Verktøylinje
Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord
- § 1. Formål
- § 2. Definisjoner
- § 3. Vilkår
- § 4. Beregning av tilskudd
- § 5. Søknad og utbetaling
- § 6. Prioritering av søknader
- § 7. Uttalelser
- § 8. Opplysningsplikt og kontroll
- § 9. Retting av feilutbetalinger
- § 10. Avkorting
- § 11. Innkreving av tilbakebetalings- eller avkortingsbeløp mv.
- § 12. Administrasjon og klage
- § 13. Ikrafttredelse
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Del dokument
Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 25. juni 2013 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18 og § 3.
Endret ved forskrifter 3 sep 2014 nr. 1144, 18 des 2015 nr. 1746, 29 juni 2017 nr. 1061, 26 okt 2018 nr. 1622, 19 des 2018 nr. 2164, 21 des 2020 nr. 3044 (i kraft 1 jan 2021), 20 juni 2022 nr. 1101, 4 juli 2023 nr. 1231.
§ 1.Formål
Formålet med forskriften er å øke kvaliteten på tidligere grøftet jordbruksjord ved å gi tilskudd til drenering av dårlig drenert jord med potensial for økt jordbruksproduksjon, samt å redusere faren for erosjon og overflateavrenning av næringsstoffer til vassdrag.
🔗Del paragraf§ 2.Definisjoner
I denne forskrift menes med:
Tiltak for å fjerne overflødig vann fra et areal ved å lede bort overflatevann eller vann i jordprofilet.
Anlegging av åpne grøfter eller lukka drensledninger for oppsamling og bortledning av vann.
Drenering med en bestemt intensitet (avstand mellom grøftene) som dekker et gitt areal, tilstrekkelig til å sikre en tilfredsstillende dreneringstilstand på arealet.
Overflateforming der et system av åpne grøfter med møneformete teiger mellom sikrer overflateavrenning på arealet.
Omsnuing av jordprofilet på myrarealer, slik at torvjord legges under og et lag av undergrunnsjord legges på toppen. Omgraving skal drenere arealet og bedre bæreevnen.
🔗Del paragraf§ 3.Vilkår
Tilskudd etter denne forskriften kan gis til eier av eller foretak som leier tidligere grøftet jordbruksareal og som drenerer dette arealet. For planerte arealer kan det gis tilskudd til arealer som ikke tidligere er grøftet.
Søker må ha plan for dreneringen med kart, beskrivelse av tiltaket og den miljømessige virkningen av dette.
Tilskudd kan ikke gis der tiltaket medfører vesentlig skade for annen eiendom og naturmangfold, vesentlig fare for flom og vannforurensning eller fare for skade på automatisk fredede kulturminner. Tilskudd kan heller ikke gis der tiltaket er påbegynt før tilskudd er innvilget.
§ 4.Beregning av tilskudd
Tilskudd til drenering av jordbruksjord, avgrenset til systematisk grøfting, profilering og omgraving, utgjør 4 000 kroner per dekar. Ved annen grøfting kan det gis 61 kroner per løpemeter grøft begrenset oppad til 4 000 kroner per dekar.
§ 5.Søknad og utbetaling
Søknad om tilskudd skal sendes kommunen der arealet som skal dreneres ligger, innen den fristen kommunen bestemmer.
Søknadsskjema fastsatt av Landbruksdirektoratet skal benyttes, vedlagt plan for dreneringen med kart, beskrivelse av tiltaket og den miljømessige virkningen av dette.
Innvilget tilskudd utbetales etter at tilskuddsmottaker har dokumentert at tiltaket er gjennomført. Tiltaket må gjennomføres innen tre år fra søknad ble innvilget. Kommunen skal etter søknad forlenge gjennomføringsfristen med ett år dersom søknaden skyldes tørke i vekstsesongen 2018.
§ 6.Prioritering av søknader
Tiltak der dreneringen både gir økt jordbruksproduksjon og reduserer faren for vannforurensing skal prioriteres.
🔗Del paragraf§ 7.Uttalelser
Kulturminnemyndighet (kulturminneforvaltingen i fylkeskommunen og Sametinget) skal uttale seg når tiltaket kan berøre interesser innenfor deres fagområder.
🔗Del paragraf§ 8.Opplysningsplikt og kontroll
Søkere av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som kommunen og statsforvalteren finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen.
Kommunen og statsforvalteren fører tilsyn med at utbetalinger av tilskudd er riktig og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Det kan kreves at opplysningene bekreftes av revisor.
Kommunen og statsforvalteren kan foreta stedlig kontroll hos foretaket.
§ 9.Retting av feilutbetalinger
Kommunen og statsforvalteren kan rette feil i utbetalt tilskudd, enten ved etterbetaling eller krav om tilbakebetaling av tilskudd fra mottaker.
§ 10.Avkorting
Hele eller deler av tilskuddet kan avkortes dersom foretaket
§ 11.Innkreving av tilbakebetalings- eller avkortingsbeløp mv.
Differansen mellom utbetalt beløp og berettiget tilskudd som følge av vedtak om tilbakebetaling etter § 9 eller avkorting etter § 10, kan kreves tilbakebetalt fra foretaket eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger.
Krav fra offentlig myndighet som utspringer av regelverk for jordbruksvirksomhet kan motregnes i tilskuddsutbetalinger til foretaket.
Der foretaket ikke var i aktsom god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra det tidspunkt tilbakebetalingskravet er kommet fram til foretaket. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Rentefoten skal settes lik den rentefot som til enhver tid er fastsatt av Finansdepartementet i medhold av § 3 i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.
🔗Del paragraf§ 12.Administrasjon og klage
Vedtak om tilskudd fattes av kommunen.
Kommunens vedtak kan påklages til statsforvalteren etter lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker kapittel VI. Klagen skal sendes kommunen.
§ 13.Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft straks.
🔗Del paragraf