Finn sone for distriktstilskudd

Distriktstilskuddet blir utbetalt etter hvor driftssenteret ligger. For at produsenten skal få utbetalt rett tilskudd, må driftssenteret til produsentens foretak være registrert på riktig eiendom og riktig bygning. Det er produsenten som har ansvar for at opplysningen om driftssenter er riktig registrert hos Landbruksdirektoratet. I Jordbruksavtale 2022-2023 er det bestemt hva som skal være registrert som driftssenter for husdyrprodusenter.

Rett driftssenter er der driftsbygningen er plassert. Har foretaket husdyrproduksjon i flere driftsbygninger, er driftssenteret den bygningen som huser den produksjonen som står for den største andelen av foretaket sin omsetning fra husdyrproduksjon på årsbasis. Det er den bygningen der dyrene hører til det meste av året, som skal være driftssenter. Dette betyr at setra ikke skal vere driftssenteret hvis foretaket bare har dyrene der om sommeren. For foretak som kun har dyr på utegang, er driftssenteret der dyra tilbys liggeplass med le.

Andre tilskudd med soneinndeling

Under er en oversikt over alle tilskuddsordninger hvor driftssenterets plassering er avgjørende for tilskuddssatsen, og hvilken soneinndeling som gjelder for tilskuddet.

Etter jordbruksoppgjøret i 2000 har det ikke vært anledning til å endre sonegrenser for distriktstilskudd melk eller kjøtt. Landbruksdirektoratet kan ikke justere sone for et foretak etter søknad.

I Jordbruksavtale 2017-2018 som Staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag ble enige om den 29. juni 2017, ble det bestemt at sonene fra 1. juli 2017 skal følge av Sonekart for distriktstilskudd melk og kjøtt. Fra samme tid ble sonene opphevet slik de er beskrevet i vedlegg 2 og 3 til tidligere jordbruksavtaler. I praksis betyr dette at sonekartet erstatter vedleggene som juridisk grunnlag for soneinnplassering. Kartet slik det viser soneinndelinga fra 1. juli 2017, uten flere justeringer, er det eneste grunnlaget for soneinnplassering av foretak som kan motta distriktstilskudd melk eller kjøtt.

Det første distriktstilskuddet for melkeproduksjon ble gitt i form av et Nord-Norge-tilskudd i 1940. I tiårene som fulgte fikk melkeprodusenter i stadig flere deler av landet rett til tilskudd, og landet ble delt i ulike tilskuddssoner. I 1980 ble «Utvalg for distriktstiltak for landbruket» oppnevnt som følge av lokal misnøye med disse sonegrensene. Utvalget hadde som mandat å gjennomgå kriteriene for fastsetting av sonegrensene for å sikre akseptable soneoverganger. Utvalget kunne også fram til 1999 ta stilling til søknader om sonejustering. Melkesonene slik de ble fastsatt av departementet sitt utvalg var fram til 30. juni 2017 samlet i vedlegg 2 til Jordbruksavtalen.

Det første distriktstilskuddet for kjøttproduksjon ble gitt i form av et Nord-Norge-tilskudd i 1973. De følgende årene fikk flere deler av landet rett til tilskudd, og landet ble delt i ulike tilskuddssoner. I 1980 ble «Utvalg for distriktstiltak for landbruket» oppnevnt som følge av lokal misnøye med disse sonegrensene. Utvalget hadde som mandat å gjennomgå kriteriene for fastsetting av sonegrensene for å sikre akseptable soneoverganger. Utvalget kunne også fram til 1999 ta stilling til søknader om sonejustering. Kjøttsonene slik de ble fastsatt av departementet sitt utvalg, var fram til 30. juni 2017 samlet i vedlegg 3 til Jordbruksavtalen.

I Sonekart for distriktstilskudd melk og kjøtt (Nibio) finner du opplysninger om

• Soner for distriktstilkudd melk, A – J
• Soner for distritstilskudd kjøtt, 1 – 5
• Landbrukseiendommer
• Driftssenter som er registrert på landbrukseiendommer

Sonekartet består av informasjon fra tre kilder:

• Matrikkelen (eiendomsregisteret) som eiendomsgrensene i kartet er hentet fra.
• Landbruksregisteret der matrikkelnummer for landbrukseiendommen og koordinater for hvor driftssenteret er registrert på eiendommen (grønn markør/rød prikk i kartet).
• NIBIOs kartbase som viser sonene for distriktstilskuddene melk og kjøtt.