Utredning av pristilskudd til produsenter av poteter til industri

Om rapporten

Rapportnummer	23/2024
Dato	8.3.2024
Utgiver	Landbruksdirektoratet, Avdeling handel og industri og avdeling landbruksproduksjon
Rapporten	Utredning av pristilskudd til produsenter av poteter til industri (pdf)

Sammendrag

I jordbruksoppgjøret 2023 ble det bestilt en utredning av et pristilskudd til produksjon av poteter til industri. I utredningen har vi undersøkt behovet for et pristilskudd, og sett på andre tiltak for å oppnå det samme. Vi har videre sett på ulike måter et eventuelt tilskudd kan innrettes på, og mulige virkninger av et tilskudd. Innledningsvis har vi beskrevet markeds- og produksjonsforhold for poteter, samt at vi kort har beskrevet dagens rammebetingelser både for potetprodusentene og industrien.

Produsentøkonomi

Prisen for poteter til bearbeiding har over flere år ikke hatt den samme prisøkningen som målprisen for konsumpoteter. Selv om pris alene ikke er grunnlag nok til å vurdere faktisk inntjening, har vi gjort beregninger som indikerer at dekningsbidrag I er lavere ved produksjon av industripoteter enn ved produksjon av poteter til konsum.

I forbindelse med arbeidet har vi opprettet en referansegruppe bestående av representanter for
avtalepartene, produsentene og industrien. Representanter for både produsentene og industrien har uttrykt at det er behov for et pristilskudd for å bedre produsentøkonomien. Et tilskudd kan også være med på å utjevne for ulik lønnsomhet mellom industri- og konsumpotetproduksjon. Produsentene er likevel bekymret for at industriaktører vil bruke tilskuddet som argument for å presse ned prisen på råvaren, og at man dermed ikke oppnår ønsket effekt av et pristilskudd.

Økt produksjonen

Poteter til bearbeiding utgjør i dag den største andelen av norsk potetproduksjon. Mange industriaktører kontraherer en høy andel norsk vare; og flere kontraherer 100 prosent norsk. Bearbeidingsindustrien importerer derfor kun en liten andel av totalimporten. Vi ser derfor ikke et stort potensial for økt potetproduksjon i dette markedet.

Vilkår om kontrakt

Dersom det skal innføres et pristilskudd til produksjon av industripoteter, mener vi at det bør settes vilkår om kontrakt med en industriaktør, f.eks. knyttet til et bestemt kvantum. Det vil da være mulig å begrense kvantumet det kan innvilges tilskudd til oppad til kontrahert kvantum. Potetmarkedet er uoversiktlig fordi utsortert konsumpotet kan selges fra pakkerier til bearbeiding hos industriaktører, og motsatt. Et vilkår om kontrakt med en industriaktør vil gjøre tilskuddet målrettet.

Det må vurderes om det må innføres en godkjenningsordning eller lignende for å tydeliggjøre hvilke aktører som i denne sammenhengen regnes som industriaktører.

Alternative innretninger

I rapporten har vi sett på ulike måter å innrette en eventuell tilskuddsordning. Vi har skissert tre
alternativer:

Alternativ 1

Det vil være mulig å innlemme søknad om pristilskudd i søknad om produksjonstilskudd. Dette vil være en lettvint løsning for produsentene, da de kan søke om pristilskudd for industripotet i en søknad de uansett leverer hvert år. En ulempe er at søknad om produksjonstilskudd følger kalenderåret, og vil dermed kunne inneholde solgt kvantum poteter fra to ulike avlingsår/kontraktsår. Med en slik innretning vil det dermed ikke være hensiktsmessig å begrense kvantumet det kan utbetales tilskudd til oppad til kontrahert kvantum. En ulempe for søker, er at de kun vil få utbetaling en gang i året, i februar året etter at potetene selges til industriaktør.

Når det gjelder fagsystem, vil denne løsningen kun kreve mindre endringer i et eksisterende fagsystem (eStil-PT).

Alternativ 2

En annen løsning er å la industrien formidle tilskuddet til produsentene. Fordelen med en slik løsning er at produsentene kan få utbetalt tilskudd oftere enn en gang per år; ideelt sett i sammenheng med at de får oppgjør for potetene.

Løsningen krever at industriaktørene gjør tilpasninger i sine utbetalingssystemer. Flere av industriaktørene i referansegruppen var positive til forslaget, men det er uklart om en slik tilpasning lar seg gjøre for alle industriaktører i markedet. Med valg av en slik utbetalingsløsning må det muligens etableres et helt nytt fagsystem i forvaltningen; eventuelt om det er mulig å gjøre tilpasninger i eksisterende fagsystem. Dette alternativet vil også medføre kostnader hos industrileddet.

Alternativ 3

Det vil også være mulig å legge til rette for at produsentene søker direkte til Landbruksdirektoratet. Med en slik løsning vil det være mulig å utbetale tilskudd til produsentene hyppigere enn en gang per år; alternativt utbetale i etterkant av et kontraktsår. Dette alternativet vil også gi en bedre sikkerhet for statens midler enn alternativ 2.

I likhet med alternativ 2 vil også alternativ 3 kreve tilpasninger i eksisterende fagsystem, eventuelt utvikling av et nytt fagsystem. Begge disse løsningene krever at det settes av midler til systemutvikling i kommende jordbruksoppgjør.

Flertallet i referansegruppen pekte på at alternativ 1, søknad via søknad om produksjonstilskudd, alt i alt var den beste løsningen. Representanter for produsentene trakk likevel frem at det var en ulempe dersom det ikke vil være mulig å begrense tilskuddsberettiget kvantum oppad til kontrahert kvantum.

Prosenttoll

Arbeidsgruppen har også sett på alternative tiltak som kan føre til bedre produsentøkonomi. I et møte med referansegruppen i november 2023 trakk representanter for produsentene frem prosenttoll som et alternativ til pristilskudd. I desember 2023 vedtok Stortinget å innføre prosenttoll fra 1. januar 2024. Vår vurdering er dermed at et alternativt tiltak til pristilskudd allerede er innført, og at man med dette bør kunne forvente en positiv effekt på prisen på industripoteter.