Naturulykke: Flom i vassdrag og villbekker

Flomskader som følge av en naturulykke kan skyldes enten flom i vassdrag eller villbekker.

Flom i vassdrag

Flom kan ha flere betydninger. Det trenger ikke beskrive en naturulykke, men kan rett og slett bety stor vannføring uten at vassdraget går over sine bredder. Skal du søke erstatning for en flomskade etter en naturulykke, må skaden skyldes at vassdraget har gått over sine bredder, typisk pga. ekstraordinære mengder nedbør eller sterk snøsmelting.

Flom kan generelt inndeles i to typer:

  1. Oversvømmelse fra vassdrag som gjør skade på jordbruksjord, tomter, veier, bruer o.l.
  2. Utgraving/erosjon av elvekanter som fører til skade på elveforbygging,skred eller dannelse av nye elveløp som gjør skade på arealer.
     

Det er en nødvendig forutsetning at vannføringen er uvanlig stor, for at en flom skal kunne betegnes som  naturulykke. Årvisse vårflommer er eksempel på flom som ikke utgjør en naturulykke.
 
Situasjoner der en masse tilstopper vassdraget og fører til at det går over sine bredder kan kan også regnes som flom. For eksempel kan dette være at is- eller skredmasser har ”proppet” vassdraget.
 
Ved flom er det karakteristisk at vannet er eller har vært i bevegelse. Vann som bare samler seg i fordypninger i terrenget etter nedbør, gir ikke en flomsituasjon.

Villbekker

Villbekker karakteriseres av at vannet ikke kommer fra et vassdrag. Vannet skyldes derimot ekstraordinære mengder nedbør for stedet, eventuelt i kombinasjon med sterk snøsmelting, som danner nye bekker i skrånende terreng. Som hovedregel må nedbørsmengdene med god margin overstige høyeste gjennomsnittlige årsnormal. For at skader som skyldes villbekker skal erstattes som naturskader må skadene være ekstraordinære, sett i forhold til avrennings skader ellers. Opplysninger om nedbørsforholdene må legges ved i søknaden. Skyldes skaden hovedsakelig stor avrenning fordi nedbøren faller på mark dekket av is eller større snømengder, må spørsmålet om det er en naturulykke vurderes konkret.
 
Overflateavrenning utover dette, anses ikke å falle inn under begrepet villbekk. Slikt skyldes ofte manglende grøfting, drenering, feil arrondering, utilstrekkelige systemer for avledning av vann, barfrost o.l.

Unntak - utenfor flombegrepet

Det finnes en rekke situasjoner der det ikke er stor vannføring som er årsaken til at vannstanden stiger. Feil dimensjonering av rør, bekkelukkinger, fangrister og gjennomføringer i vei, samt for dårlig vedlikehold og opprenskning er typiske eksempler på menneskelige feil som kan forårsake oversvømmelser. Slike tilfeller dekkes ikke av flombegrepet.
 
Det finnes også naturlige fenomen som faller utenom flombegrepet og dermed unntas dekningen. Kjøving er et vinterfenomen der vannet i vassdraget fryser og tetter elveprofilet. Da kan ikke lenger vannet følge elveprofilet, men oversvømmer og islegger tilliggende områder.
 
Skader ved "isgang" er unntatt fra naturulykkebegrepet i loven. Dersom isgangen fører til at vannstanden stiger fordi det dannes en "ispropp" og dette fører til flom, vil skaden likevel kunne dekkes som naturulykke.
 
Det kan tenkes situasjoner der vassdraget dokumentert har gått over sine bredder oppstrøms en kulvert. Dersom kulverten ikke er primærårsak til oversvømmelsen oppstrøms, kan flomdefinisjonen likevel være innfridd, dette må bero på en konkret vurdering.
 
Dersom en flomsituasjon ville ha oppstått uavhengig av de innsnevringer nevnt i avsnittet over, aksepteres dette som flomskade. Tilsvarende vil en akutt gjentetting med masse/objekter ført med flomvannet, også kunne føre til at skadene anses å skylde flom.

Eksempler på skader som faller utenfor flombegrepet:

  • Rene nedbørsskader
  • Vann samler seg i groper/forsenkninger
  • Isgang
  • Vann fra kulverter (bekker i rør) der kulverten er hovedårsak til skaden
  • Vann fra stikkrenner/veigrøfter
  • Kjøving (dvs. gjenfrysing av elve- og bekkeleie over tid)