§ 1.Formål

Formålet med råvareprisutjevningen er å kompensere for prisforskjeller på jordbruksråvarer mellom Norge og utlandet, slik at næringsmiddelindustrien i Norge kan produsere og omsette industrielt bearbeidede jordbruksvarer basert på norskproduserte jordbruksråvarer.

§ 2.Vilkår for prisnedskrivingstilskudd

Foretak som produserer industrielt bearbeidede jordbruksvarer (ferdigvare) som omfattes av vedlegg 2 og som inneholder norskproduserte jordbruksråvarer som omfattes av vedlegg 1 kan gis prisnedskrivningstilskudd dersom ferdigvaren omsettes i innenlandsk eller utenlandsk dagligvaremarked eller i spesialmarked.

Dersom ferdigvaren videreselges som innsatsfaktor i annen ferdigvare, gis tilskuddet til det foretaket som først anvender råvaren.

Som dagligvaremarked etter første ledd regnes marked for salg til detaljister, grossister, storhusholdningskunder, skoler, institusjoner o.l.

Som spesialmarked etter første ledd regnes Svalbard, Jan Mayen, oljeinnretninger på norsk sokkel, internasjonale transitthaller på flyplasser, NATO-representasjoner, NATO-styrker på øvelse i Norge, ambassader/utenlandske representasjoner samt proviantering av skip i utenriksfart, unntatt norske fartøy registrert som fiskebåter og Sjøforsvarets fartøyer.

Det gis ikke tilskudd dersom ferdigvaren omsettes som dyrefôr.

§ 3.Tilskuddsgrunnlag og -satser

Tilskudd etter denne forskriften beregnes på grunnlag av de omsatte ferdigvarenes forbruk av tilskuddsberettigede jordbruksråvarer i henhold til resepter som nevnt i § 4, og etter de satser som fremgår av vedlegg 1. Landbruksdirektoratet avgjør hvilke kvaliteter som omfattes av hver enkelt jordbruksråvare nevnt i vedlegg 1.

I tilskuddsberegningen benyttes de satser som gjelder på det tidspunktet foretaket gir fra seg besittelsen av ferdigvaren.

§ 4.Resepter

Før det kan søkes om tilskudd skal foretakets resepter på ferdigvarer være godkjent av Landbruksdirektoratet. Reseptene skal angi forbruk av jordbruksråvarer og andre ingredienser i ferdigvaren. Forbruket skal oppgis som kilogram innsatt råvare pr. 100 kilogram produsert ferdigvare. Prosessrelatert svinn, målt som samlet vekttap fra råvarer og ingredienser ved fremstilling av 100 kilogram produsert ferdigvare, skal også oppgis.

Landbruksdirektoratet kan godkjenne bruk av standardresepter.

Landbruksdirektoratet kan kreve at det uten vederlag fremlegges vareprøver i forbindelse med godkjenning av resepter og standardresepter.

Landbruksdirektoratet kan fastsette maksimumsgrenser for tilskuddsberettiget innhold av jordbruksråvarer i reseptene og maksimumsgrenser for svinn.

§ 5.Søknad

For å oppnå rett til tilskudd må foretaket sende søknad til Landbruksdirektoratet. Søknaden må fremmes innen utgangen av kalendermåneden etter det tidspunktet som danner grunnlag for satsberegningen etter § 3 annet ledd. Det kan etter begrunnet søknad innrømmes forlenget søknadsfrist. Slik søknad skal være sendt Landbruksdirektoratet innen utløpet av den ordinære søknadsfristen.

Landbruksdirektoratet kan fastsette krav til søknadens innhold og form.

§ 6.Opplysningsplikt og kontroll

Søkere av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som Landbruksdirektoratet finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen. Landbruksdirektoratet kan i denne forbindelse kreve prognoser over forventet omsetning i dagligvaremarked og spesialmarked. Prognosene skal være basert på de til enhver tid mest oppdaterte data som foretaket er i besittelse av.

Krav til prognose og dokumentasjon fastsettes av Landbruksdirektoratet.

Landbruksdirektoratet fører tilsyn med at utbetalinger av tilskudd er riktig. Landbruksdirektoratet har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet, og kan utføre nødvendig kontroll av råvarer, ferdigvarer og produksjon. Landbruksdirektoratet kan kreve at opplysningene bekreftes av revisor.

Landbruksdirektoratet kan foreta stedlig kontroll hos tilskuddsmottaker.

§ 7.Retting av feilutbetalinger

Landbruksdirektoratet kan rette feil i utbetalt tilskudd, enten ved etterbetaling eller ved krav om tilbakebetaling fra tilskuddsmottaker. Etterbetaling foretas likevel ikke dersom feilutbetalingen skyldes tilskuddsmottaker.

§ 8.Tilbakeholdelse og avkorting

Dersom foretaket handler eller har handlet i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er det ved overtredelsen av disse bestemmelsene utvist uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes.

§ 9.Innkreving av tilbakebetalingsbeløp eller avkortingsbeløp mv.

Differansen mellom utbetalt beløp og berettiget tilskudd som følger av vedtak om tilbakebetaling etter § 7 eller avkortning etter § 8, kan kreves tilbakebetalt fra foretaket eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger.

Der foretaket ikke var i aktsom god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra det tidspunkt tilbakebetalingskravet er kommet frem til foretaket. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunkt for utbetaling av det urettmessige tilskuddet. Rentefoten skal settes lik den rentefot som til enhver tid er fastsatt av Finansdepartementet i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling § 3.

§ 10.Utestenging

Dersom foretaket grovt uaktsomt eller forsettlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften, kan foretaket utestenges fra ordningen i inntil tre år regnet fra vedtakstidspunktet.

§ 11.Forvaltningsmyndighet

Landbruksdirektoratet forvalter tilskuddsordningen etter bestemmelsene i denne forskriften.

§ 12.Dispensasjon

Landbruksdirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra denne forskriften.

§ 13.Klage

Enkeltvedtak fattet i medhold av denne forskriften kan påklages til Landbruks- og matdepartementet etter lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kapittel VI.

§ 14.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2010. Fra samme tidspunkt gjøres følgende endringer: