Det europeiske frihandelsforbund, EFTA, ble
opprettet i 1960 for å fremme frihandel og økonomisk
samarbeid mellom medlemslandene. EFTA består i dag av Norge,
Island, Liechtenstein og Sveits.
Hovedformålet med EFTAs frihandelsavtaler
er å stimulere til økt samhandel og økonomisk
samarbeid mellom partene. Frihandelsavtalen med Tunisia er et instrument
for å støtte den demokratiske og økonomiske
utviklingen i landet og regionen for øvrig. Samtidig gir
avtalen en mulighet til å bidra til utviklingen av et frihandelsområde
som omfatter Europa og middelhavsområdet på bakgrunn
av samarbeidet mellom EU og middelshavslandene innenfor rammen av
Barcelona-prosessen. Avtalen regulerer handelen mellom den enkelte
EFTA-stat og Tunisia. De tilsvarende forbindelser mellom EFTA-statene
er regulert av EFTA-konvensjonen.
Et bærende prinsipp i EFTA-statenes
tredjelandspolitikk har vært parallellitet med EU. Bakgrunnen
for dette prinsippet er å sikre EFTA-eksportører
tilsvarende handelsbetingelser i tredjelandsmarkeder som EU-eksportører.
Det har likeledes vært en målsetting å formulere
avtalen slik at forholdene ligger til rette for et fremtidig felles
frihandelsområde rundt Middelhavet. Tunisia inngikk en
assosieringsavtale med EU som trådte i kraft i mars 1998,
og som innebærer tollnedtrapping på industriprodukter
over en periode på 12 år fra ikrafttredelsen.
Tunisia er medlem av WTO, men Norge har ingen andre
handelsavtaler med landet.
Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Tunisia er
bygget over samme lest som EFTAs frihandelsavtaler med de øvrige
land i regionen. Avtalen inneholder bestemmelser som bygger på den
senere tids utvikling i det internasjonale handelsregimet. Avtalen
omfatter med få unntak handel med industrivarer, bearbeidede landbruksvarer,
fisk og andre marine produkter. Eventuelle handelshindringer som
kvantitative restriksjoner skal avvikles fra avtalens ikrafttredelse.
Tollsatser må avvikles etter en fastlagt tidsplan. Avtalen
er asymmetrisk, noe som innebærer at Tunisia gis lengre
tid enn EFTA-statene til å trappe ned sine tollsatser.
Videre inneholder avtalen basisbestemmelser for investeringer, inkludert
kapitalbevegelser, offentlige anskaffelser, immaterielle rettigheter,
og en utviklingsklausul på tjenester.
Avtalen fastslår at partene har til
hensikt på et senere tidspunkt å utvide avtalen
med hensyn til investeringer og handel med tjenester. Hver av EFTA-statene
har dessuten forhandlet frem en bilateral landbruksprotokoll med
Tunisia. I fortalen og den innledende formålsartikkelen
fastslås de grunnprinsipper som avtalen bygger på,
herunder markedsøkonomi og respekt for demokratiske verdier
og menneskerettighetene.
Frihandelsavtalen og den bilaterale landbruksprotokollen
vil bli notifisert samtidig til Verdens handelsorganisasjon WTO
for å tilfredsstille kravet i GATT-avtalens artikkel XXIV
om at et frihandelsområde skal omfatte hoveddelen av samhandelen.
I et vedlegg til avtalen gis Norge rett, ved
ratifikasjon, til å unnta Svalbard fra avtalens geografiske
virkeområde, med unntak av de bestemmelser som gjelder handelen
med varer. Norge vil benytte seg av denne retten.
Frihandelsavtalen og den bilaterale landbruksprotokollen
ble undertegnet på EFTAs ministermøte i Genève
17. desember 2004.
Frihandelsavtalen, dens vedlegg I, V og VI og
den bilaterale landbruksprotokollen følger som vedlegg
til proposisjonen i engelsk originalversjon med uoffisiell oversettelse
til norsk. Vedleggene ellers og protokollene til frihandelsavtalen
og den bilaterale landbruksprotokollen følger som utrykte
vedlegg til proposisjonen. Disse vedleggene finnes også elektronisk
på http: //odin.dep.no/ud/norsk/publ/stprp.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Christiansen, Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen, fra Kristelig Folkeparti, Sigmund Kroslid og Lars Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, er positiv til en frihandelsavtale mellom EFTA og Tunisia og slutter seg til det fremforhandlede avtaleutkast. Komiteen har merket seg at man har til hensikt på et senere tidspunkt å utvide avtalen til å omfatte investeringer og handel med tjenester.
Når det gjelder frihandelsavtaler generelt, har komiteen merket seg statsminister Bondeviks uttalelse på en pressekonferanse 15. april i år om at Regjeringen vil satse sterkere på frihandelsavtaler gjennom EFTA. Komiteen deler dette synspunktet og mener det vil være viktig for norsk næringsliv å søke å etablere flere frihandelsavtaler med relevante handelspartnere.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i ratifikasjon av en frihandelsavtale mellom statene i Det europeiske frihandelsforbund og Republikken Tunisia og en tilknyttet landbruksprotokoll mellom Kongeriket Norge og Republikken Tunisia, begge av 17. desember 2004.
Oslo, i utenrikskomiteen, den 25. mai 2005
Thorbjørn Jagland
leder |
Morten Høglund
ordfører |