Hopp til hovedinnholdet

Erosjonsrisikokart

20190525_Furer 3_Haug_Våler i Solør_Ingrid M Tenge

Erosjon fører til jordtap som igjen kan forårsake forurensing og algeoppblomstring i vassdrag. Her fra Våler i Solør. Foto: Ingrid Tenge, NIBIO

Erosjonsrisikokart er et viktig hjelpemiddel for landbruksforetak og forvaltning. Det brukes ved planlegging av tiltak mot erosjon og ved tilskuddsutmåling til erosjonsdempende tiltak. Flateerosjonskartet viser samlet risiko for erosjon på jordoverflata og jordtap gjennom drensrør. Det andre, drågerosjonskartet, viser risiko for erosjon i små dalsøkk og forsenkinger. Nye erosjonsrisikokart ble publisert i 2021. I august 2023 kom en ny versjon av kartene basert på en oppdatert og forbedret database. Erosjonsrisikokart finnes nå for alle jordsmonnkartlagte kommuner.

Flateerosjonskartet og drågerosjonskartet er grunnlaget for det nye tilskuddsklassekartet som Landbruksdirektoratet har utarbeidet til bruk i RMP.

Flateerosjonskartet

Flateerosjonskartet viser fire erosjonsrisikoklasser under forutsetning av at arealet er høstpløyd.  Jordtapet regnes ut for hver enkelt kartfigur i jordsmonnkartet. Faktaboksen til venstre viser hvilke erosjonsprosesser som er inkludert. Tabellen viser klasseinndelingen i flateerosjonskartet.

Liten erosjonsrisiko0 – 50 kg/daa/år
Middels erosjonsrisiko50 – 200 kg/daa/år
Stor erosjonsrisiko200 – 800 kg/daa/år
Svært stor erosjonsrisiko> 800 kg/daa/år
20190525_123320.jpg
Omfattende erosjon på jordbruksareal i Våler, Solør. Ekstreme nedbørsepisoder kan forårsake store jordtap. Slike hendelser kan ikke fullt ut tas høyde for i modellen. Foto: Ingrid Tenge, NIBIO

Flateerosjon beregnes med en prosessbasert modell, PESERA. Modellen er utviklet for den Europeiske Unionen og modifisert for norske forhold. PESERA-modellen har blitt kjørt for nesten alt jordsmonnkartlagt areal i hele landet med klimadata for perioden 1980 til 2010. Modellen er kalibrert mot måledata fra sju forsøksfelt. Måledata fra JOVA-programmet har også vært brukt til å vurdere resultatene.

Beregning av overflateavrenning

PESERA simulerer plantevekst og hydrologiske prosesser, og innvirkningen av disse på overflateavrenning og erosjon:

 
  • nedbør
  • snøakkumulasjon og snøsmelting
  • fordamping fra jord og planter
  • infiltrasjon og avrenning

Beregning av jordtap forårsaket av overflateavrenning

Mengden jord som løsrives beregnes ut fra mengde overflateavrenning, jordas eroderbarhet, hellingsgrad og hellingslengde. Modellen bruker gjennomsnittlig hellingsgrad per kartfigur til beregning av jordtap. Beregning av hellingslengden til en kartfigur tar med hele avstanden oppstrøms.

Nettside_Erosjonsrisikokart_Illustrasjon_To erosjonskart lagt oppå hverandre.png
De to erosjonsrisikokartene er her lagt oppå hverandre. Figurene viser erosjonsrisikoklasser basert på modellert jordtap. Linjene viser hvor i terrenget det er risiko for at det kan oppstå drågerosjon.

Jordtap gjennom drensrør

Jordsmonnkartleggingen viser at omtrent 50 % av jordbruksarealet i Norge har dreneringsbehov fra naturens side. Jordtap gjennom drensrør er derfor inkludert i flateerosjonskartet på jordtyper som er kartlagt med naturlig dreneringsbehov. Jordtap gjennom drensrør beregnes med en enkel funksjon der det inngår informasjon om årlig mengde grøfteavrenning, jordtype, hellingsgrad og jordas eroderbarhet.

Drågerosjonskartet

Drågerosjonskartet viser hvor i landskapet det kan forventes konsentrert overflateavrenning og risiko for erosjon som følge av det: drågerosjon. Modellen bruker informasjon om terreng og overflateavrenning. Kartenhetene i drågerosjonskartet er linjer. Kartet sier ingenting om mengden jordtap, bare om antatt lokalisering av drågerosjon i terrenget. Funksjonen er testet opp mot lokal kunnskap og/eller flybilder for ulike områder i Norge.

Hva er drågerosjon? 

Hovedprinsippet for drågerosjon er at det oppstår graving i terreng der det er konsentrert overflateavrenning. I dråg (små dalsøkk og forsenkinger) kan det samle seg vann fra omkringliggende areal, og den konsentrerte vannstrømmen kan rive med seg jord og/eller transportere partikler som er erodert på det omkringliggende arealet. Risikoen for erosjon i selve dråget avhenger av vannmengde og jordas eroderbarhet.

Drågerosjon forekommer oftest i hellende terreng, men kan ved større avrenningsepisoder også forekomme på areal med lite helling. Ofte sedimenterer partikler transportert i dråg der terrenget flater ut.

Dette modelleres slik at alt vann fra oppstrøms areal renner nedover til det enten når en bekk eller et vann eller initierer drågerosjon. En dråglinje (lokalitet med beregnet risiko for drågerosjon) starter der vannmengden i kombinasjon med hellingsgrad går over en terskelverdi. Dråglinjen vil så følge terrenget nedover helt til det møter vann eller bekk. 

Forutsetninger og begrensninger

Hensikten med kartene er å identifisere hvor det kan være behov for erosjonsdempende tiltak. Derfor ligger disse forutsetningene til grunn:

  • Jordarbeidingspraksis er vårkorn med høstpløying
  • Det er ikke foretatt tiltak (f.eks. hydrotekniske tiltak) mot erosjon

Kartene viser en gjennomsnittssituasjon. I tillegg representerer alle modeller en forenkling av virkeligheten. Ikke alle prosesser og faktorer som virker inn på erosjonen vil være like godt representert. De underliggende dataene (jordsmonnskartet, klimadata, terrengdata) inneholder også sine begrensninger. Ved bruk av kartene i planlegging av tiltak bør en samtidig vurdere lokale forhold:

  • Om det er gjort hydrotekniske tiltak, som vei- og avskjæringsgrøfter, lukkinger, nedløpskummer og drensrør og hvordan tilstanden og dimensjoneringen på anleggene er
  • Forekomst av spesielle erosjonsproblemer som kartene ikke viser, som: dype erosjonsspor der det ikke er dråg, graving rundt innløpskummer, usikra rørutløp og andre hydrotekniske anlegg, erosjon i kjørespor, åkerkanter og plogfårer, og erosjon pga. skader etter jordpakking
  • Om avrenning fra tilgrensende areal (skog, utmark, bart fjell, m.m.) inn på jordbruksarealet blir håndtert (f.eks. vha. stikkrenner, avskjæringsgrøfter og nedløpskummer) eller ikke
  • Hvilken vekst som dyrkes på arealet og hvilken jordarbeidingsmetode som er brukt
  • Hvordan jordbruksarealet er plassert i forhold til landskapet rundt, om arealet er vassdragsnært, flomutsatt, drenerer til dråg eller ikke, og lignende.
  • Betydning av erosjonen og resulterende næringsstofftap for lokal vannkvalitet.
  • Variasjon i vær og avrenningsepisoder fra år til år, ekstreme nedbørsepisoder.
Mer informasjon om modellen, forutsetninger, begrensninger og forskjeller mellom nytt og gammelt kart finnes i informasjonsmateriell. Se lenker i venstremargen. 

 

 
Tegnforkl_Flateerosjon.PNG
Erosjonsformer som er inkludert i flateerosjonskartet:

  • Flateerosjon/ tynnsjikterosjon: Vannet fjerner jordpartikler i tynne sjikt i jordoverflata. 
  • Fureerosjon/ rilleerosjon: Vannet graver grunne furer/riller som kan fjernes ved vanlig jordarbeiding (ofte < 30 cm dype),  f.eks. i sårader, plogfårer og traktorspor.
  • Jordtap gjennom drensrør: Jordpartikler som føres med vannet gjennom jorda og inn i drensrør. 

Data som inngår i PESERA modellen:

 

  • Klimadata (nedbør, lufttemperatur) 1x1 km fra Meteorologisk Institutt, gjennomsnitt for 1980 – 2010
  • Kart over fordamping 100x100 m fra satelittdata
  • Digital terrengmodell 10x10 m fra Kartverket
  • Jorddata fra den nasjonale jordatabasen ved NIBIO

Erosjon trøgstad 112_erosjonsgrop mmennseke inni.jpg
Denne typen fureerosjon som graver så dype furer at de ikke kan fjernes med pløying, inkluderes ikke i flateerosjonskartet. Bildet er fra Trøgstad. Foto: NIBIO
Data som inngår i beregningen av drågerosjon:

  • Jordata fra den nasjonale jorddatabasen ved NIBIO
  • Mengde overflateavrenning på jordbruksareal, fra beregningene i PESERA
  • Mengde overflateavrenning fra utmarksareal = en fast verdi
  • Digital terrengmodell 3x3 m fra Kartverket
  • Digitale kart over vann, elver og bekker