§ 1.Formål

Formålet med forskriften er å gi økonomisk erstatning for å redusere belastningen ved ulike bekjempelsestiltak mot planteskadegjørere, dyresykdommer og smittestoffer.

§ 2.Virkeområde

Ved pålegg som gjelder husdyr kommer forskriften til anvendelse på eier av husdyr, bygningsmasse og eiendom som har rett til erstatning etter matloven § 22 første og andre ledd, og matloven § 31 jf. forskriften § 7 – § 10.

Ved pålegg som gjelder egenproduserte planter og plantedeler kommer forskriften til anvendelse på virksomhet som er berettiget produksjonstilskudd etter forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket § 2 og § 4 eller virksomhet som skal levere årsoppgave etter lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) § 15-4, jf. § 2-1.

Ved pålegg som gjelder skog kommer forskriften til anvendelse på virksomhet som er berettiget tilskudd etter forskrift 4. februar 2004 nr. 447 om miljøtiltak mv. i skogbruket.

§ 3.Generelle vilkår

Det er et vilkår for rett til erstatning etter denne forskriften at eieren eller annen som har ansvar for dyrene, plantene mv., ikke selv forsettlig eller grovt uaktsomt har forvoldt sykdommen, utlegget eller tapet. Varslingsplikt jf. matloven § 6 og vedtak gitt i eller i medhold av matloven må være fulgt.

For erstatning etter matloven § 22 tredje ledd og § 31 er det et vilkår at tapet ikke kan dekkes gjennom en allment tilgjengelig forsikringsordning, eller at søkeren ikke faktisk får dekket tapet gjennom forsikring eller på annen måte.

§ 4.Fradrag i erstatningen, minsteutbetaling og egenandel

Dersom oppgjør for slakteverdi, ullverdi og pristilskudd eller lignende utbetales, skal dette trekkes fra ved erstatningsberegningen.

Sparte kostnader som følge av pålegget, skal trekkes fra ved erstatningsberegningen.

Beregnet erstatning mindre enn 1 000 kroner blir ikke utbetalt.

For utmålt erstatning etter § 7 andre ledd skal den erstatningsberettigede dekke en egenandel på 20 % etter fradrag som nevnt i første ledd. For utmålt erstatning etter § 7 tredje ledd skal den erstatningsberettigede dekke en egenandel på 60 %.

For utmålt erstatning etter § 8 skal den erstatningsberettigede dekke en egenandel på 10 %.

§ 5.Erstatning etter offentlige pålegg

Eier har rett til erstatning for husdyr som avlives etter pålegg jf. matloven § 23, dør før slikt pålegg blir gitt eller dør som følge av pålagt behandling.

Virksomhet har rett til erstatning ved pålegg om destruksjon av egenproduserte planter eller plantedeler gitt med hjemmel i forskrift 1. desember 2000 nr. 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere § 6 og § 40.

Når slike pålegg er gitt omfatter retten til erstatning også utgifter til gjennomføring av pålagte tiltak for å fjerne mulige smittestoffer.

§ 6.Utmåling av erstatning

Småfe, fjørfe, storfe og gris erstattes etter standardiserte satser jf. § 17–§ 20. Andre kategorier innen de enkelte husdyrslag som nevnt i første punktum, og andre husdyrslag, erstattes etter verdien i Norge på påleggstidspunktet.

Egenproduserte planter og plantedeler erstattes etter verdien på påleggstidspunktet.

Hus, husinnredning, fôr, gjødsel, redskaper, maskiner, annet materiell og inventar som er pålagt destruert erstattes med verdien på påleggstidspunktet. Det skal gjøres fradrag for slit, elde og standardheving.

Eget arbeid erstattes etter l.tr. 48 i statens regulativ.

Nødvendige utgifter til gjennomføring av pålagte tiltak dekkes etter dokumentasjon.

§ 7.Erstatning etter frivillig nedslakting av småfebesetninger

Virksomhet som får vedtak om restriksjoner mot sending av småfebesetning på fellesbeite på grunn av skrapesyke eller CAE/mædi-/visnaviruset, har rett til erstatning dersom det velger å slakte ned hele besetningen innen 6 måneder etter at slike restriksjoner er vedtatt. Det er et vilkår for rett til erstatning etter denne paragrafen at saneringstiltak fastsatt av Mattilsynet er gjennomført.

Småfe erstattes etter standardiserte satser fastsatt i § 17.

Materiellkostnader ved pålagt sanering beregnes etter reglene i § 6 tredje og femte ledd.

§ 8.Erstatning for tap i en pålagt oppholdsperiode

Virksomhet som har fått pålegg om avliving av husdyr med hjemmel i matloven § 23 eller som frivillig har slaktet ned dyr, og som har fått pålagt en oppholdsperiode med hjemmel i matloven § 23, kan få erstatning for tapte produksjonstilskudd i oppholdsperioden. Det er et vilkår for erstatning etter denne paragraf at søker etablerer tilsvarende drift etter oppholdsperioden. Det kan gis erstatning fra og med 12 måneder og inntil tre år etter at pålegg om oppholdsperiode ble gitt. Det gis ikke erstatning for tapt tilskudd etter at virksomheten har startet opp drift etter en oppholdsperiode.

Erstatning beregnes på grunnlag av de satser for tilskudd til husdyr, tilskudd til dyr på beite, tilskudd til dyr på utmarksbeite, arealtilskudd og kulturlandskapstilskudd som gjelder på påleggstidspunktet.

§ 9.Erstatning ved flytterestriksjoner på bier

Virksomhet som driver med honningproduksjon og som har fått vedtak om flytterestriksjoner på produksjonskuber, har rett til erstatning når dette fører til svikt i honningproduksjon.

Erstatningen er produksjonssvikt i kg per bikube multiplisert med antall erstatningsberettigede kuber multiplisert med fastsatt sats for honning i kr/kg, jf. forskrift 15. september 2015 nr. 1054 om satser for og beregning av erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon § 13.

Produksjonssvikten beregnes som virksomhetens dokumenterte gjennomsnittsproduksjon i kg per bikube siste tre år, fratrukket skadeårets dokumenterte produksjon i kg per bikube.

§ 10.Erstatning for nedfôringskostnader mv. som følge av radioaktivitet

Virksomhet som eier besetning hvor nedfôring er pålagt før slakting, på grunn av radioaktivitet i storfe og småfe, har rett til erstatning for økte utgifter som følge av den pålagte nedfôringen etter standardiserte satser, jf. § 21.

Dyr som dør eller må nødslaktes under pålagt nedfôring erstattes etter standardiserte satser, jf. § 17 og § 19. Veterinær eller kommune må skriftlig bekrefte at dyret har dødd eller er nødslaktet i nedfôringsperioden.

Dersom slakt ikke blir godkjent til menneskemat, gis det erstatning for dyret etter standardiserte satser, jf. § 17 og § 19.

Det er et vilkår for rett til erstatning at virksomheten har fulgt en godkjent nedfôringsplan og har meldt dyrene inn til slakting senest en uke etter at nedfôringsperioden er slutt. Nedfôringsplan og startdato for nedfôring må være godkjent av kommunen før nedfôring iverksettes.

§ 11.Søknad

Søknad om erstatning etter § 5 – § 10 skal sendes statsforvalteren, på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. Nødvendig dokumentasjon skal vedlegges søknaden. Obligatoriske vedlegg er:

Søknadsfristen er 6 måneder etter at pålagte tiltak er gjennomført og godkjent av Mattilsynet. Det kan fattes vedtak om delutbetaling etter dokumenterte utgifter eller tap.

§ 12.Vedtak, klage og dispensasjon

Statsforvalteren fatter vedtak om erstatning etter denne forskriften.

Vedtak fattet av statsforvalteren kan påklages til Landbruksdirektoratet etter bestemmelsene i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. IV. Vedtak fattet av Landbruksdirektoratet kan påklages til Landbruks- og matdepartementet.

Landbruksdirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra § 11 andre ledd.

§ 13.Opplysningsplikt og kontroll

Statsforvalteren og Landbruksdirektoratet kan kreve de opplysninger og den dokumentasjon, herunder regnskapsmateriale, forretningspapirer og lignende dokumenter, som er nødvendig for å behandle søknader, utøve kontroll og forvalte ordningene på en tilfredsstillende måte.

Kommunen, statsforvalteren og Landbruksdirektoratet fører kontroll med at utbetalinger etter forskriften er riktige og at forskriftens bestemmelser blir overholdt, og kan herunder foreta stedlig kontroll hos den som søker erstatning. Virksomheten plikter å yte bistand ved slik kontroll.

§ 14.Avkortning, tilbakebetaling og motregning

Oppfyller den erstatningsberettigede ikke vilkårene som forutsatt ved innvilgning av erstatningen, herunder plikten til å gjennomføre offentlig pålegg, eller dersom den erstatningsberettigede uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for urettmessig erstatningsutbetaling, kan erstatningen avkortes og utbetalt erstatning kreves tilbakebetalt.

Kravet kan motregnes i andre offentlige tilskudd og erstatninger mottakeren får i sin landbruksvirksomhet.

Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av den urettmessige erstatningen.

§ 15.Definisjoner

I forskriften her gjelder følgende definisjoner:

§ 16.Fraktkostnader

Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting av dyr benyttet eller tiltenkt benyttet i egen avl, erstattes frakt av nye dyr tilbake til eiendommen etter følgende satser:

Småfe: 80 kroner per dyr.

Storfe: 130 kroner per kalv, 460 kroner per voksne dyr.

Gris: 20 kroner per smågris, 260 kroner per voksne dyr.

For fjørfe gis det ikke erstatning for frakt av dyr tilbake til eiendommen.

§ 17.Standardsatser for småfe

Følgende standardsatser gjelder for erstatning for småfe:

Lam ikke påtenkt i avl

Lam som pålegges slaktet mellom lamming og 1. september

Livdyr (sau)

Etter de første 30 dager etter siste bedekning eller inseminasjon gis det et drektighetstillegg på 560 kroner per påbegynt måned i inntil 4 måneder. Når bedekning skjer i flokk beregnes drektighetstillegget per påbegynt måned etter at væren ble sluppet inn i flokken.

Geit

Etter de første 30 dager etter siste bedekning eller inseminasjon gis det et drektighetstillegg på 270 kroner per påbegynt måned i inntil 4 måneder. Når bedekning skjer i flokk beregnes drektighetstillegget per påbegynt måned etter at bukken ble sluppet inn i flokken.

§ 18.Standardsatser for fjørfe

For verpehøne er standardsatsen 54 kroner ved innsett. Satsen økes lineært til kr 97 kroner ved 24 ukers alder og holder seg konstant fram til 32 ukers alder. Deretter reduseres standardsatsen lineært til en nullverdi ved utrangering, normalt etter 78 ukers alder.

For rugeegghøner til slaktekyllingproduksjon er standardsatsen 192 kroner ved innsett. Satsen øker lineært til 302 kroner ved 24 ukers alder og holder seg konstant fram til 32 ukers alder. Deretter reduseres standardsatsen lineært ned til en nullverdi ved utrangering, normalt etter 60 ukers alder.

For slaktekyllinger er standardsatsen 6,35 kroner ved innsett. Standardsatsen øker lineært til 31,73 kroner fram til ordinær slakteferdig alder ved dag 37.

For spesialproduksjon av slaktekyllinger er standardsatsen 6,35 kroner ved innsett. Standardsatsen øker lineært til 31,73 kroner fram til dag 37. Etter dag 37 fastsettes standardsatsen lik den forventede slakteverdien.

For kalkun er standardsatsen 31 kroner ved innsett. Satsen øker lineært til 150 kroner fram til slakteferdig alder ved 12 uker.

For industrikalkun er standardsatsen 31 kroner ved innsett. Satsen øker lineært til 346 kroner fram til slakteferdig alder ved 4 måneder.

§ 19.Standardsatser for storfe

Etter de første 30 dager etter siste bedekning eller inseminasjon gis det et drektighetstillegg på 520 kroner per påbegynt måned i inntil 8 måneder.

Etter de første 30 dager etter siste bedekning eller inseminasjon gis det et drektighetstillegg på 660 kroner per påbegynte måned i inntil 8 måneder.

Etter de første 30 dager etter siste bedekning eller inseminasjon gis det et drektighetstillegg på 910 kroner per påbegynt måned i inntil 8 måneder.

§ 20.Standardsatser for gris

Følgende standardsatser gjelder for erstatning for gris:

Smågris

SPF-besetninger får et tillegg på kr 35 pr. stk.

Slaktegris

Livdyr

Småpurkene får et tillegg på kr 185 pr. uke over 18 uker. Ubedekte ungpurker får et tillegg på kr 185 pr. uke fra 22 til 34 uker. Landsvin får et reinrasetillegg på kr 550. SPF-besetninger får et tillegg på 20 %.

Etter de første 14 dager etter siste bedekning eller inseminasjon gis det i Nord-Norge et drektighetstillegg på 1040 kroner per påbegynt 14. dag i inntil 14 uker. For resten av landet er satsen 920 kroner.

§ 21.Standardsatser for nedfôring på grunn av radioaktivitet

Satsen for nedfôring av radioaktivitet i småfe er 10 kroner per dyr per dag. Fra og med 8. nedfôringsuke er satsen 11 kroner per dyr per dag. Det gis ikke erstatning for den første uken etter at småfe er satt på nedfôring.

Satsen for nedfôring av radioaktivitet i storfe er 37 kroner per dyr per dag.

§ 22.Tapt arbeidsfortjeneste ved måling av dyr

Tapt arbeidsfortjeneste og lignende i forbindelse med ekstraordinær samling eller nødvendig transport i forbindelse med besetningsmåling kompenseres med en fast sats på 150 kroner per målt dyr.

§ 23.Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 3. juni 2016. Fra samme tid oppheves forskrift 21. juli 2004 nr. 1131 om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon.

§ 24.Overgangsbestemmelse

Denne forskrift kommer til anvendelse på vedtak om pålegg gitt 3. juni 2016 eller senere. Standardsatsene i § 18 kommer til anvendelse på vedtak om pålegg gitt 13. november 2021 eller senere.