Forskrift om rammer for vannforvaltningen

DatoFOR-2006-12-15-1446
DepartementEnergidepartementet, Klima- og miljødepartementet
PublisertI 2006 hefte 15 (Vedlegg)
Ikrafttredelse01.01.2007
Sist endretFOR-2024-02-14-277
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1981-03-13-6-§9, LOV-2000-11-24-82-§9, LOV-2000-11-24-82-§65, LOV-2008-06-27-71-§3-6, LOV-2008-06-27-71-§8-1, LOV-2008-06-27-71-§9-7, LOV-2009-06-19-100-§26a
Kunngjort19.12.2006
Rettet01.11.2021 (tegnsetting i lister tilpasset universell utforming)
KorttittelVannforskriften

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 15. desember 2006 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9, plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 § 6, § 19-1 og § 19-2 og lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) § 9 og § 65. Fremmet av Miljøverndepartementet.
Tilføyd hjemmel: Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 3-6 andre ledd, § 8-1 andre ledd og § 9-7 andre ledd. Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 26a.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XX nr. 13ca (direktiv 2000/60/EF endret ved vedtak 2455/2001/EF, direktiv 2013/39/EU, direktiv 2014/101/EU), nr. 13caa (direktiv 2006/118/EF), nr. 13cab (vedtak 2008/915/EF, beslutning 2013/480/EU), (beslutning (EU) 2018/229), nr. 13cad (direktiv 2008/105/EF) og nr. 13cae (direktiv 2009/90/EF).
Endret ved forskrifter 23 des 2009 nr. 1814, 31 aug 2010 nr. 1220, 24 mai 2011 nr. 546, 27 mars 2012 nr. 321, 24 okt 2012 nr. 1013, 15 mars 2013 nr. 284, 19 des 2013 nr. 1757, 25 juni 2015 nr. 805, 28 juni 2018 nr. 1082, 20 des 2018 nr. 2231, 12 des 2019 nr. 1760 (i kraft 1 jan 2020), 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021), 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024), 25 jan 2024 nr. 131 (i kraft 1 feb 2024), 14 feb 2024 nr. 277.
Rettelser: 21.01.2010 (§ 18), 01.02.2010 (§ 28 annet ledd tilbakeført), 15.04.2015 (EØS-henvisningsfeltet), 18.09.2015 (§ 4, § 5 og § 8), 14.01.2019 (Vedlegg I), 20.10.2021 (§ 25 og § 29, skrivefeil), 01.11.2021 (tegnsetting i lister tilpasset universell utforming).


Kapitteloversikt:

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

§ 1.Formål

Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene.

Forskriften skal sikre at godkjente vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer revurderes og oppdateres hvert sjette år.

0Endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

§ 2.Vedlegg

Vedleggene til forskriften gjelder som en del av forskriften.

§ 3.Definisjoner

I denne forskrift menes med

a.Vannforekomst: En avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for eksempel innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller deler av disse, eller en avgrenset mengde grunnvann innenfor en eller flere akviferer.
b.Overflatevann: Kystvann, brakkvann og ferskvann, unntatt grunnvann.
c.Grunnvann: Vann under jordens overflate i den mettede sonen i grunnen.
d.Akvifer: En eller flere geologiske formasjoner med tilstrekkelig porøsitet og permeabilitet til at en betydelig mengde grunnvann kan strømme gjennom eller utvinnes.
e.Brakkvann: Vann i nærheten av elvemunninger der ferskvann og saltholdig sjøvann blandes slik at vannet blir noe saltholdig, men for øvrig bærer vesentlig preg av ferskvannstilførselen.
f.Kystvann: Saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinjen og inntil land eller ytre grense for brakkvann, samt ut til den ytre grensen for territorialfarvannet med hensyn til kjemisk tilstand.
g.Sterkt modifisert vannforekomst: En forekomst av overflatevann som på grunn av fysiske endringer som følge av menneskelig virksomhet i vesentlig grad har endret karakter, og som er utpekt som sterkt modifisert i medhold av § 5.
h.Kunstig vannforekomst: En forekomst av overflatevann som er skapt ved menneskelig virksomhet.
i.Drikkevann: Vann som er definert som drikkevann i forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften).
j.Økologisk tilstand: Uttrykk for tilstanden når det gjelder sammensetning og virkemåte for økosystemet i en forekomst av overflatevann, basert på klassifiseringen i vedlegg V.
k.Økologisk potensial: Uttrykk for mulig økologisk tilstand i en sterkt modifisert eller kunstig forekomst av overflatevann, basert på klassifiseringen i vedlegg V.
l.Kjemisk tilstand: Uttrykk for den kjemiske tilstanden i en forekomst av overflatevann eller grunnvann, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V og med miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII A og B.
m.Kvantitativ tilstand: Uttrykk for i hvilken grad en forekomst av grunnvann er påvirket av direkte eller indirekte uttak.
n.Prioriterte stoffer: Miljøgifter som er identifisert som prioriterte av EU på listen i vedlegg VIII A.
o.Prioriterte farlige stoffer: Miljøgifter som er identifisert som prioriterte farlige av EU på listen i vedlegg VIII A.
p.Nedbørfelt: Landareal med avrenning til ett bestemt utløpspunkt i elv, innsjø, fjord eller i hav.
q.Vannregion: Ett eller flere tilstøtende nedbørfelt med tilhørende grunnvann og kystvann som til sammen utgjør en hensiktsmessig forvaltningsenhet slik det framgår av § 20.
r.Vannområde: Avgrenset del av en vannregion som består av ett enkelt, deler av eller flere nedbørfelt med tilhørende grunnvann og eventuelt kystvann, jf. § 23.
s.Beskyttet område: Områder som er angitt som beskyttet i samsvar med § 16 og vedlegg IV og som inngår i registeret opprettet i henhold til § 16.
t.Hydromorfologiske egenskaper: Vannmengde og variasjon i vannføring og vannstand, samt bunnforhold og vannforekomstens fysiske beskaffenhet.
u.Vannregionmyndighet: Koordinerende myndighet utpekt som ansvarlig for en eller flere vannregioner slik det fremgår av § 20.
v.Terskelverdi: En på forhånd fastsatt verdi for konsentrasjon i grunnvannsforekomster av stoffer angitt i vedlegg IX som ved målt overskridelse innebærer at grunnvannsforekomsten ikke har god kjemisk tilstand, jf. vedlegg V 2.3.2.
w.Vendepunktverdi: En på forhånd fastsatt verdi for konsentrasjon i grunnvannsforekomster av stoffer angitt i vedlegg IX som ved målt overskridelse innebærer at det skal vurderes om grunnvannsforekomsten står i fare for å miste god kjemisk tilstand, jf. vedlegg V 2.4.4.
x.Matriks: Ferskvann, kystvann, sediment eller organismer.
y.Planperiode: Periode på seks år som vannforvaltningsplan gjelder for. Første planperiode er 1. januar 2016–31. desember 2021, andre planperiode er 1. januar 2022–31. desember 2027, tredje planperiode er 1. januar 2028–31. desember 2033. Planperiodene fortsetter deretter på samme vis hvert sjette år.
z.Vann-Nett: Database som inneholder informasjon om vannforekomstene.
æ.Vannregionspesifikke stoffer: stoffer, utover de prioriterte stoffer, som er påvist tilført vannforekomstene i betydelige mengder.
0Endret ved forskrifter 23 des 2009 nr. 1814 (i kraft 1 jan 2010), 31 aug 2010 nr. 1220, 27 mars 2012 nr. 321, 25 juni 2015 nr. 805, 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

Kapittel 2. Miljømål

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

§ 4.Miljømål for overflatevann

Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V og miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII. Stoff nr. 34 til og med stoff nr. 45 i vedlegg VIII del A inngår i vurdering av kjemisk tilstand fra og med 22. desember 2018.

Miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at overskridelser av miljøkvalitetsstandardene skyldes langtransporterte forurensninger.

0Endret ved forskrifter 27 mars 2012 nr. 321, 25 juni 2015 nr. 805, 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

§ 5.Miljømål for kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster

Tilstanden i kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster skal beskyttes mot forringelse og forbedres med sikte på at vannforekomstene skal ha minst godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V og miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII. Stoff nr. 34 til og med stoff nr. 45 i vedlegg VIII del A inngår i vurdering av kjemisk tilstand fra og med 22. desember 2018.

Miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at overskridelser av miljøkvalitetsstandardene skyldes langtransporterte forurensninger.

En forekomst av overflatevann kan utpekes som kunstig eller sterkt modifisert dersom de endringer i vannforekomstens hydromorfologiske egenskaper som er nødvendige for å oppnå god økologisk tilstand, ville ha vesentlige negative innvirkninger på

a.miljøet generelt,
b.skipsfart, havneanlegg eller rekreasjon,
c.aktiviteter som krever magasinering, overføring og fraføring av vann, for eksempel drikkevannsforsyning, elektrisitetsproduksjon eller vanning,
d.flomvern, drenering, eller
e.annen tilsvarende viktig bærekraftig virksomhet, og
desamfunnsnyttige formålene den kunstige eller sterkt modifiserte vannforekomsten tjener, på grunn av manglende teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessig store kostnader, ikke med rimelighet kan oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre.

En slik utpeking, og begrunnelsen for den, skal fremgå av vannforvaltningsplanen, og revurderes hvert sjette år.

0Endret ved forskrifter 27 mars 2012 nr. 321, 25 juni 2015 nr. 805, 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

§ 6.Miljømål for grunnvann

Tilstanden i grunnvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes og balansen mellom uttak og nydannelse sikres med sikte på at vannforekomstene minst skal ha god kjemisk og kvantitativ tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V, jf. terskel- og vendepunktverdiene gitt i vedlegg IX.

0Endret ved forskrifter 31 aug 2010 nr. 1220, 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

§ 7.Miljømål for beskyttede områder

Beskyttede områder som inngår i registeret i henhold til § 16 skal oppfylle miljømålene i § 4–§ 6 og eventuelle miljømål som følger av grunnlaget for beskyttelse.

0Endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

§ 8.Frister for å nå miljømålene

Miljømålene i § 4–§ 7 skal i utgangspunktet nås innen utgangen av den til enhver tid gjeldende planperiode.

Hvis vesentlige kostnader eller andre tungtveiende hensyn vanskeliggjør oppfyllelse av miljømålene innen fristen i første ledd, kan det besluttes at fristen for å nå miljømålene utsettes til neste planperiode.

God kjemisk tilstand for stoff nr. 2, 5, 15, 20, 22, 23 og 28 i vedlegg VIII del A skal oppnås innen 22. desember 2021. Stoff nr. 34 til og med stoff nr. 45 i vedlegg VIII del A inngår i vurdering av kjemisk tilstand fra og med 22. desember 2018, og god kjemisk tilstand for disse stoffene skal oppnås innen 22. desember 2027.

0Endret ved forskrifter 25 juni 2015 nr. 805, 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

§ 9.Utsatte frister for å nå miljømålene

Fristene i § 8 første og annet ledd kan forlenges med inntil 6 år for å sikre en gradvis måloppnåelse, forutsatt at det ikke forekommer ytterligere forringelse av tilstanden i den berørte vannforekomsten og minst ett av følgende forhold gjør seg gjeldende:

a.forbedringene kan av tekniske årsaker ikke gjennomføres innen fristen,
b.det ville være uforholdsmessig kostnadskrevende å gjennomføre forbedringen innen fristen, eller
c.det foreligger slike naturforhold at en forbedring av vannforekomsten innen fristen ikke lar seg gjennomføre.

Ytterligere fristforlengelse ut over det som følger av første ledd, kan bare gis dersom det foreligger slike naturforhold at miljømålene i § 4–§ 7 ikke kan oppfylles innenfor denne perioden.

Fastsettelsen av utsatte frister og begrunnelsen for det, samt et sammendrag av tiltak som er nødvendig for å gradvis bringe miljøtilstanden i overensstemmelse med miljømålet innen den forlengede fristen, årsaken til at tiltakene er vesentlig forsinket, og en forventet tidsplan for gjennomføring av tiltak, skal fremgå av vannforvaltningsplanen. Ved oppdateringen av vannforvaltningsplanen skal en revurdering av gjennomføringen av tiltakene og en oppsummering av eventuelle nye tiltak inkluderes i planen.

0Endret ved forskrifter 23 des 2009 nr. 1814 (i kraft 1 jan 2010), 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

§ 10.Mindre strenge miljømål

Når en vannforekomst er så påvirket av menneskelig virksomhet at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målene i § 4–§ 7, kan det fastsettes mindre strenge miljømål dersom følgende vilkår er oppfylt:

a.de miljømessige og samfunnsøkonomiske behov som denne menneskelige virksomheten tjener, ikke uten uforholdsmessige kostnader kan oppfylles på andre måter som er miljømessig vesentlig gunstigere,
b.det sikres en best mulig økologisk og kjemisk tilstand for overflatevann og minst mulig avvik fra god kvantitativ tilstand for grunnvann gitt påvirkningene som er til stede, og som ikke med rimelighet kan unngås sett hen til typen av menneskelig virksomhet eller forurensning, og
c.det ikke forekommer ytterligere forringelse av tilstanden i den berørte vannforekomsten.

Fastsettelsen av mindre strenge miljømål og begrunnelsen for den skal fremgå av vannforvaltningsplanen, og skal revurderes hvert sjette år.

0Endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

§ 11.Midlertidig forringelse som følge av uforutsette omstendigheter

Midlertidig forringelse av tilstanden i en vannforekomst er ikke i strid med miljømålene i § 4–§ 7, dersom forringelsen skyldes ekstraordinære eller uforutsette naturlige omstendigheter, slik som ekstrem flom og langvarig tørke, eller ulykke som ikke med rimelighet kunne forutses, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

a.alle praktisk gjennomførbare tiltak treffes for å forhindre ytterligere forringelse av tilstanden og for å unngå forringelse av tilstanden i andre vannforekomster enn de som er berørt,
b.vannforvaltningsplanen må redegjøre for de forhold som gjør at omstendighetene er ekstraordinære eller at de ikke med rimelighet kunne forutses,
c.tiltakene som skal treffes i slike tilfeller skal inngå i tiltaksprogrammet, og skal ikke begrense mulighetene for å gjenopprette tilstanden så snart den uforutsette situasjonen er over, og
d.tilstanden i vannforekomsten vurderes årlig med sikte på å vurdere alle praktisk gjennomførbare tiltak for å gjenopprette tilstanden i vannforekomsten så raskt som mulig.

Ved oppdatering av vannforvaltningsplanen skal det tas inn en beskrivelse av virkningene av de uforutsette omstendighetene på vannforekomsten og de tiltak som er gjennomført eller planlagt gjennomført.

0Endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

§ 12.Ny aktivitet eller nye inngrep

Ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst kan gjennomføres selv om dette medfører at miljømålene i § 4–§ 7 ikke nås eller at tilstanden forringes, dersom dette skyldes:

a.nye endringer i de fysiske egenskapene til en overflatevannforekomst eller endret nivå i en grunnvannsforekomst, eller
b.ny bærekraftig aktivitet som medfører forringelse i miljøtilstanden i en vannforekomst fra svært god tilstand til god tilstand.

I tillegg må følgende vilkår være oppfylt:

a.alle praktisk gjennomførbare tiltak settes inn for å begrense negativ utvikling i vannforekomstens tilstand,
b.samfunnsnytten av de nye inngrepene eller aktivitetene skal være større enn tapet av miljøkvalitet, og
c.hensikten med de nye inngrepene eller aktivitetene kan på grunn av manglende teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessig store kostnader, ikke med rimelighet oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre.

Der ny aktivitet eller nye inngrep er gjennomført i planperioden, skal begrunnelsen for dette gjengis i oppdatert vannforvaltningsplan. Dersom det er gitt tillatelse til nye aktiviteter eller nye inngrep, skal dette også fremgå av vannforvaltningsplanen.

0Endret ved forskrifter 23 des 2009 nr. 1814 (i kraft 1 jan 2010), 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

§ 13.Forholdet til andre miljøbestemmelser

Hvis det i eller i medhold av annet regelverk er fastsatt strengere krav, utslippsgrenser, utfasingsmål, mål for beskyttelse eller lignende, enn det som følger av denne forskriften, skal den strengeste bestemmelsen legges til grunn.

0Endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

§ 14.Vann-Nett

Miljømålene i gjeldende plan, i tillegg til andre relevante data om vannforekomstene, skal fremgå av Vann-Nett. Vann-Nett skal understøtte deltakelse og informasjon til offentligheten. Miljødirektoratet har ansvaret for Vann-Nett.

0Endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

Kapittel 3. Kunnskapsgrunnlaget

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

§ 15.Karakterisering, vurdering av miljøpåvirkning og økonomisk analyse

Følgende analyse og vurdering skal revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år, og foreligge senest to år før påfølgende planperiode:

a.vannforekomstenes egenskaper skal være beskrevet i samsvar med vedlegg II,
b.miljøeffekten av menneskeskapt påvirkning for vannforekomstene skal være vurdert, og
c.en økonomisk analyse av vannbruk skal være utarbeidet i samsvar med vedlegg III.

Statsforvalteren som miljøfaglig ansvarlig og rådgiver har ansvaret for å oppdatere kunnskapsgrunnlaget i Vann-Nett, i samråd med berørte sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner.

0Endret ved forskrifter 23 des 2009 nr. 1814 (i kraft 1 jan 2010), 24 mai 2011 nr. 546, 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019), 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021).

§ 16.Register over beskyttede områder

Miljødirektoratet skal sørge for løpende oppdatering av registeret over beskyttede områder i Vann-Nett, i samsvar med vedlegg IV. Registeret skal inneholde alle overflatevannforekomster og grunnvannsforekomster som har status som beskyttet etter sektorlovverk.

Ansvarlig sektormyndighet skal angi områdene som skal inn i registeret.

0Endret ved forskrifter 23 des 2009 nr. 1814 (i kraft 1 jan 2010), 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

§ 17.Vann som brukes til uttak av drikkevann

Alle vannforekomster som brukes til uttak av drikkevann og hvor uttaket er mer enn 10 m​3 vann per dag i gjennomsnitt eller forsyner flere enn 50 personer, skal identifiseres og registreres i samsvar med vedlegg IV. Dette gjelder også vannforekomster som er planlagt for slik bruk i fremtiden.

Forekomster av overflatevann utpekt som drikkevannskilder og som gir mer enn 100 m​3 per dag i gjennomsnitt, skal overvåkes i samsvar med vedlegg V.

Vannforekomster identifisert som drikkevannskilder etter denne bestemmelsen skal oppfylle miljømålene i § 4–§ 7 og kravene til råvann for drikkevann i annet regelverk, slik at omfanget av rensing ved produksjon av drikkevann reduseres.

0Endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

§ 18.Overvåkningsprogram

Det skal være etablert tilstrekkelige regionale programmer for å sikre en helhetlig overvåkning av tilstanden i vannregionene. Disse skal revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år, i samsvar med kravene i vedlegg V. Overvåkningsprogrammene skal:

a.For overflatevann omfatte økologisk og kjemisk tilstand og økologisk potensial, og i tillegg vannføring og/eller vannstand, i den grad det er relevant for økologisk og kjemisk tilstand og økologisk potensial.
b.For grunnvann omfatte kjemisk og kvantitativ tilstand.
c.For beskyttede områder suppleres med krav fra regelverket som hvert enkelt område er opprettet i henhold til.

Statsforvalteren som miljøfaglig ansvarlig og rådgiver har ansvaret for å koordinere overvåkning og for registrering av overvåkingsdata i Vann-Nett, i samråd med berørte sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner.

0Endret ved forskrifter 23 des 2009 nr. 1814 (i kraft 1 jan 2010), 24 okt 2012 nr. 1013, 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019), 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021).

Kapittel 4. Organisering av arbeidet

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

§ 19.

(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 23 des 2009 nr. 1814 (i kraft 1 jan 2010).

§ 20.Vannregioner og vannregionmyndigheter

Landet er delt inn i vannregioner med avrenning til norsk kyst eller med avrenning til Sverige eller Finland, jf. nærmere angivelse i vedlegg I.

Landets vannregioner administreres av de fylkeskommuner som er utpekt som vannregionmyndigheter med ansvar for de vannregioner eller deler av internasjonale vannregioner som ligger i Norge, jf. nærmere angivelse i vedlegg I.

0Endret ved forskrifter 23 des 2009 nr. 1814 (i kraft 1 jan 2010), 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

§ 21.Vannregionmyndighetens ansvar

Vannregionmyndigheten skal koordinere arbeidet med å revurdere og om nødvendig oppdatere gjeldende vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram i samsvar med nasjonale føringer. Vannregionmyndigheten skal gjennomføre oppgavene som følger av denne forskriften i henhold til tidsfristene som er angitt. Dette innebærer blant annet å legge til rette for arbeidet som skal utføres, følge opp myndigheter som har oppgaver i henhold til forskriften, gjennomføre egne oppgaver og samordne de ulike bidragene. Dette skal skje i nært samarbeid med vannregionutvalget.

0Endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

§ 22.Vannregionutvalg og statlige myndigheter

Vannregionmyndigheten skal innenfor den enkelte vannregion opprette et vannregionutvalg under ledelse av vannregionmyndigheten. Vannregionutvalget skal være sammensatt av representanter for vannregionmyndigheten og øvrige fylkeskommuner, statsforvaltere og andre berørte sektormyndigheter og kommuner. Representanter for berørte rettighetshavere og private og allmenne brukerinteresser skal være nært knyttet til vannregionutvalget gjennom en referansegruppe.

Statlige organer og kommuner har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres ansvarsområde, jf. plan- og bygningsloven § 8-3. Statlige myndigheter har et særlig ansvar for å påse at oppdatering som angår eget ansvarsområde ligger innenfor nasjonale føringer før og etter høring. Uenigheter kan gjengis i utkast til oppdatert plan og avklares eventuelt med endelig virkning i forbindelse med departementets godkjenning etter § 29.

0Endret ved forskrifter 23 des 2009 nr. 1814 (i kraft 1 jan 2010), 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019), 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021).

§ 23.Organisering av arbeidet i vannregionen

Vannregionmyndigheten kan i samarbeid med vannregionutvalget der det er hensiktsmessig, dele hele eller deler av vannregionen i vannområder. Ved inndeling i vannområder skal det tas utgangspunkt i de naturgitte forhold, som hele eller deler av nedbørfelt, fjorder og kystområder. I tillegg skal det legges vekt på eksisterende samarbeidsformer mellom kommuner, regionale myndigheter og andre interesser, forventede utfordringer og allerede igangsatte tiltak.

Arbeidet som utføres i et vannområde fastsatt i henhold til første ledd, herunder bidrag til å karakterisere vannforekomster og vurdere tiltak, skal gjennomføres med sikte på å kunne inngå i arbeidet på vannregionnivå i henhold til denne forskriften.

Vannregionmyndigheten gir i nødvendig utstrekning rammer og veiledning for organisering og gjennomføring av arbeidet i vannområdet, og legger til rette for at dette skjer på en faglig forsvarlig måte og innenfor fastsatte frister.

Forslag til inndeling i vannområder skal inngå som en del av planprogrammet for oppdateringen av vannforvaltningsplanen.

0Endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

§ 24.Miljømålsfastsettelse

Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget revurdere og om nødvendig oppdatere miljømålene for den enkelte vannforekomst.

Miljømålene skal være i samsvar med bestemmelsene i denne forskriften og i overensstemmelse med nasjonale føringer og statlige planretningslinjer gitt i medhold av plan- og bygningslovens § 6-2. Oppdateringen skal ta utgangspunkt i gjeldende vannforvaltningsplan og oppdaterte karakteriseringer og analyser, jf. § 15 og tiltaksvurderinger, jf. § 25.

0Endret ved forskrifter 23 des 2009 nr. 1814 (i kraft 1 jan 2010), 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

Kapittel 5. Innholdet i vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

§ 25.Tiltaksprogram

Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget revurdere og om nødvendig oppdatere tiltaksprogrammet for den enkelte vannregion hvert sjette år. Tiltaksprogrammet skal være sektorovergripende og skal bygge på gjennomførte analyser og vurderinger. Tiltaksprogrammet skal være i overensstemmelse med nasjonale føringer og statlige planretningslinjer gitt i medhold av plan- og bygningsloven § 6-2.

Tiltaksprogrammet skal oppsummere alle relevante tiltak for å oppfylle miljømålene, og som er fastsatt i eller i medhold av gjennomføring av relevant EØS-regelverk i norsk rett, eller i medhold av gjeldende norske lover og forskrifter, som angitt i vedlegg VI del A om grunnleggende tiltak.

Tiltaksprogrammet skal dessuten omfatte alle relevante typer av tiltak som i tillegg foreslås for å oppfylle miljømålene, herunder virkemidler angitt i vedlegg VI del B om supplerende tiltak.

Tiltaksprogrammet skal blant annet omfatte:

a.tiltak til beskyttelse og forbedring av tilstanden i vannforekomstene,
b.tiltak som skal bidra til en effektiv og bærekraftig vannforvaltning, der det tas hensyn til analysen som er gjennomført i samsvar med § 15,
c.tiltak for å ivareta behov for og krav til drikkevann og annen vannforsyning, beskytte drikkevannskilder og redusere behovet for vannbehandling til drikkevannsformål,
d.tiltak for å sikre gradvis reduksjon og om relevant opphør av utslipp og annen tilførsel av prioriterte stoffer,
e.kontroll med uttak av ferskvann og grunnvann og magasinering av overflatevann,
f.kontroll med, forebygging av, og om relevant, forbud mot utslipp fra punktkilder og diffuse kilder som kan forårsake forurensning i vann,
g.tiltak for å sikre at de hydromorfologiske forholdene oppfyller miljømålene,
h.tiltak for å sikre at terskelverdier for grunnvannsforekomster ikke er overskredet, samt forebyggende tiltak for å snu vesentlige og vedvarende økende trender ved en eventuell overskredet vendepunktverdi, jf. vedlegg V 2.4.4. Naturlig forekommende høye konsentrasjoner eller midlertidige endringer i konsentrasjoner medfører ikke krav til særskilte tiltak.

Det skal foreligge overslag over kostnadene ved og angivelse av det rettslige grunnlaget for å gjennomføre de tiltak som inngår i tiltaksprogrammet.

Vedtak om gjennomføring av enkelttiltak som inngår i tiltaksprogrammet treffes av ansvarlig myndighet etter relevant lovgivning.

Dersom resultatet av overvåkning eller andre data indikerer at det fastsatte miljømål i en vannforekomst ikke vil bli oppnådd, skal årsaken til dette søkes klarlagt og nye tiltak vurderes.

Tiltakene skal være operative senest tre år etter at tiltaksprogrammet er fastsatt.

0Endret ved forskrifter 23 des 2009 nr. 1814 (i kraft 1 jan 2010), 31 aug 2010 nr. 1220, 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019), 12 des 2019 nr. 1760 (i kraft 1 jan 2020).

§ 26.Vannforvaltningsplan

Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget utarbeide utkast til oppdatert vannforvaltningsplan for den enkelte vannregion.

Vannforvaltningsplanen skal revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år i samsvar med vedlegg VII og skal blant annet:

a.angi miljømål for vannforekomstene,
b.sammenfatte karakteristika i vannregionen,
c.gi en analyse av menneskeskapte påvirkninger i vannregionen,
d.gi en oversikt over beskyttede områder,
e.gjøre rede for overvåkning og resultatene av denne,
f.sammenfatte tiltaksprogrammet.

Vannforvaltningsplanen kan suppleres med mer detaljerte planer utarbeidet for deler av vannregionen, sektorer, påvirkningstyper, vanntyper eller vannforekomster.

Vannregionmyndigheten skal arbeide for at det oppnås enighet om utkast til vannforvaltningsplan i vannregionutvalget. Vannregionmyndigheten eller medlemmene i vannregionutvalget kan kreve at eventuell uenighet blir gjengitt i planen. Ved behov kan spørsmål også kreves avklart på sentralt nivå.

Departementene kan gi nærmere retningslinjer, herunder nasjonale føringer, om utforming av vannforvaltningsplaner.

0Endret ved forskrifter 23 des 2009 nr. 1814 (i kraft 1 jan 2010), 24 mai 2011 nr. 546, 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

§ 27.Offentlig deltakelse og informasjon

Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget tilrettelegge for at alle interesserte gis anledning til å delta aktivt i gjennomføringen av denne forskriften og særlig ved oppdatering av vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer. På forespørsel skal det i samsvar med miljøinformasjonsloven gis tilgang til bakgrunnsdokumenter og opplysninger som er brukt ved utarbeidelsen av vannforvaltningsplaner.

0Endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

§ 28.Høring

Vannregionmyndigheten skal sørge for at:

a.planprogram for utarbeidelse av vannforvaltningsplan og foreløpig oversikt over hovedutfordringer i vannregionen sendes på offentlig høring senest tre år før ny planperiode begynner.
b.utkast til oppdatert vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram sendes på offentlig høring senest 18 måneder før ny planperiode begynner.

Høringsperiodene skal være minst seks måneder.

0Endret ved forskrifter 23 des 2009 nr. 1814 (i kraft 1 jan 2010), 24 mai 2011 nr. 546, 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019), 25 jan 2024 nr. 131 (i kraft 1 feb 2024).

§ 29.Vedtak og godkjenning av oppdaterte vannforvaltningsplaner

Oppdatert vannforvaltningsplan skal vedtas som regional plan etter plan- og bygningsloven § 8-4.

Vannregionmyndigheten oversender utkastet til oppdatert vannforvaltningsplan for vannregionen til berørte fylkeskommuner. Planen vedtas i fylkestingene i de berørte områder innen påfølgende planperiode begynner.

Vedtatt oppdatert vannforvaltningsplan oversendes til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet skal i samråd med NVE og andre berørte direktorater sikre at nasjonale føringer innenfor det enkelte direktorats ansvarsområde er fulgt opp, og at forskriftens krav er fulgt.

Miljødirektoratet skal sende sin tilråding til oppdatert plan til Klima- og miljødepartementet. Eventuell uenighet mellom direktoratene skal gjengis i tilrådingen, og vil bli avklart i forbindelse med departementets godkjenning.

Oppdatert vannforvaltningsplan skal legges fram for Klima- og miljødepartementet som godkjenner planen i samråd med Energidepartementet, jf. plan- og bygningsloven § 8-1 andre ledd. I forbindelse med godkjenningen kan Klima- og miljødepartementet fastsette slike endringer i planen som finnes påkrevd ut fra hensynet til rikspolitiske interesser.

Godkjente vannforvaltningsplaner skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen, jf. plan- og bygningslovens § 8-2.

0Endret ved forskrifter 23 des 2009 nr. 1814 (i kraft 1 jan 2010), 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019). 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024), 25 jan 2024 nr. 131 (i kraft 1 feb 2024).

Kapittel 6. Internasjonale vannregioner

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

§ 30.Internasjonale vannregioner innenfor EØS-området

Når et nedbørfelt strekker seg inn på en annen EØS-stats territorium, skal den aktuelle vannregionen defineres som en internasjonal vannregion. Vannregionmyndigheten skal samarbeide med den ansvarlige myndigheten i den tilgrensende EØS-staten med sikte på å etablere felles løsninger, slik at ønsket miljøtilstand kan oppnås for hele nedbørfeltet.

Vannregionmyndigheten skal sørge for å utveksle relevant informasjon med den ansvarlige myndigheten i den tilgrensende EØS-staten. Tiltaksprogrammer og vannforvaltningsplaner for det berørte nedbørfeltet skal være koordinert med de tilgrensende EØS-statene.

Reglene om offentlig informasjon og høring gjelder i denne forbindelse tilsvarende overfor den ansvarlige myndigheten i den tilgrensende EØS-staten.

0Endret ved forskrifter 23 des 2009 nr. 1814 (i kraft 1 jan 2010), 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 31).

§ 31.Internasjonalt samarbeid utenfor EØS-området

Når et nedbørfelt strekker seg utenfor EØS-området, skal det tas initiativ til internasjonalt samarbeid med sikte på å oppnå ønsket miljøtilstand for hele nedbørfeltet.

0Endret ved forskrifter 23 des 2009 nr. 1814 (i kraft 1 jan 2010), 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 32).

Kapittel 7. Avsluttende bestemmelser

0Tilføyd ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

§ 32.Rapportering

Klima- og miljødepartementet kan pålegge vannregionmyndigheten å fremskaffe de opplysninger som departementet trenger for å oppfylle rapporteringsforpliktelser i henhold til direktiv 2000/60/EF.

Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner skal fremskaffe informasjon som er nødvendig for vannregionmyndighetens rapportering til Klima- og miljødepartementet etter første ledd

0Tilføyd ved forskrift 23 des 2009 nr. 1814 (i kraft 1 jan 2010), endret ved forskrifter 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 32a).

§ 33.Endring av forskriften

Forskriften kan endres av Klima- og miljødepartementet og Energidepartementet.

Vedlegg Va, VIII og IX kan endres av Miljødirektoratet.

0Endret ved forskrifter 23 des 2009 nr. 1814 (i kraft 1 jan 2010), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 25 juni 2015 nr. 805, 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019), 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024), 25 jan 2024 nr. 131 (i kraft 1 feb 2024).

§ 33a.Unntak

Forskriften gjelder ikke for tiltak som kan unntas etter EØS-avtalen artikkel 123.

0Tilføyd ved forskrift 14 feb 2024 nr. 277.

§ 34.Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2007.

Vedlegg I. Vannregioner og vannregionmyndigheter

Tabell 1. Vannregionmyndigheter og avgrensing og beskrivelse av vannregionene
VannregionmyndighetVannregionerBeskrivelse
1Østfold fylkeskommuneGlomma vannregion– Glomma er en internasjonal vannregion som omfatter Østfold, Akershus, Oslo, største delen av Innlandet, og deler av Trøndelag.
– Østfold-Haldenvassdraget, Glomma med Gudbrandsdalslågen, Vansjø/Hobølvassdraget, Enningdalsvassdraget, og vassdragene som drenerer til Indre Oslofjord og deler av Breiangen, med berørte kyst- og fjordområder.
– Mindre deler av vannregionen ligger i Sverige, og er underlagt svensk myndighet.
Västerhavet vannregion (norsk del)– Västerhavet er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter Trysilelva med Femunden, og ellers områder som drenerer til Sverige.
2Buskerud fylkeskommuneVest-Viken vannregion– Vest-Viken omfatter Buskerud, deler av Akershus, Innlandet, Vestfold og største delen av Telemark.
– Hele Drammensvassdraget med Etna/Dokka, Begna, Hallingdal og Eggedøla-Simoa, Drammensfjorden, Numedalslågen, Skiensvassdraget, og Kragerøvassdraget, med berørte kyst- og fjordområder.
3Agder fylkeskommuneAgder vannregion– Omfatter største delen av Agder fylke.
– Mindre deler av fylkene Vestfold og Telemark og Rogaland drenerer også til denne vannregionen.
– Fra Gjerstadelva og Nidelva til og med Sira, med berørte kyst- og fjordområder.
4Rogaland fylkeskommuneRogaland vannregion– Omfatter største delen av Rogaland fylke.
– Mindre deler av fylkene Vestfold og Telemark, Agder og Vestland drenerer også til denne vannregionen.
– Fra Bjerkreimvassdraget til og med Karmøy, med berørte kyst- og fjordområder.
5Vestland fylkeskommuneVestland vannregion– Omfatter største delen av Vestland fylke.
– Mindre deler av fylkene Innlandet, Viken, Vestfold og Telemark og Møre og Romsdal drenerer også til denne vannregionen. – Fra Etnevassdraget til og med Sildegapet og Hornindalsvassdraget, med berørte kyst- og fjordområder.
6Møre og Romsdal fylkeskommuneMøre og Romsdal vannregion– Omfatter største delen av Møre og Romsdal fylke.
– Mindre deler av fylkene Vestland, Innlandet og Trøndelag drenerer også til denne vannregionen.
– Fra Vannylven til og med Trondheimsleia, med berørte kyst- og fjordområder.
7Trøndelag fylkeskommuneTrøndelag vannregion– Omfatter største delen av Trøndelag fylke.
– Mindre deler av fylkene Møre og Romsdal, Innlandet og Nordland drenerer også til denne vannregionen.
– Fra Hitra til og med Vikna, inkludert vassdragene som drenerer til Trondheimsfjorden, med berørte kyst- og fjordområder.
– Dette er en internasjonal vannregion fordi enkelte deler av vannregionen ligger i Sverige, og er underlagt svensk myndighet.
Bottenhavet vannregion (norsk del)– Bottenhavet er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter områder som drenerer til Sverige.
8Nordland fylkeskommuneNordland og Jan Mayen vannregion– Omfatter største delen av Nordland fylke.
– Mindre deler av fylkene Trøndelag og Troms drenerer også til denne vannregionen.
– Fra Åbjøra til og med Andøya med berørte kyst- og fjordområder.
– Statsforvalteren i Nordland har det administrative ansvaret for Jan Mayen.
– Dette er en internasjonal vannregion fordi enkelte deler av vannregionen ligger i Sverige, og er underlagt svensk myndighet.
Bottenviken vannregion (norsk del)– Bottenviken er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter områder som drenerer til Sverige.
9Troms fylkeskommuneTroms vannregion– Troms er en internasjonal vannregion som omfatter største delen av Troms fylke. Mindre deler av fylkene Nordland og Finnmark drenerer også til denne vannregionen.
– Fra Harstad-Salangen til Nordreisa-Kvænangen, med berørte kyst- og fjordområder.
– Mindre deler av vannregionen ligger i Sverige og Finland, og er underlagt svensk og finsk myndighet.
Tornionjoki/Torneälven vannregion (norsk del)– Tornionjoki/Torneälven er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter mindre områder som drenerer til Sverige og Finland.
10Finnmark fylkeskommuneFinnmark vannregion– Finnmark er en internasjonal vannregion som omfatter: største delen av Finnmark fylke, og mindre deler av Troms som drenerer til denne vannregionen.
– Fra Alta-Loppa-Stjernøya til Varangerhalvøya, med berørte kyst- og fjordområder. Med unntak av områder som inngår i Tana, Neiden og Pasvik vannregion.
– Dessuten de deler av Alta-Kautokeinovassdraget som ligger i Finland, og som er underlagt finsk myndighet.
Tana, Neiden og Pasvik (norsk del)– Dette er en internasjonal vannregion som omfatter norske deler av vassdragene Tana, Neiden med Munkelva, Pasvik og Grense Jakobselv, med berørte kyst- og fjordområder.
– Dessuten finske deler av vassdragene Tana, Neiden med Munkelva og Pasvik, som er underlagt finsk myndighet.
Kemijoki vannregion (norsk del)– Kemijoki er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter mindre områder som drenerer til Finland.

Norgeskart med oversikt over vannregioner. Figur
Figur 1

Norgeskart med oversikt over vannregionmyndigheter. Figur
Figur 2

0Vedlegg I endret ved forskrifter 23 des 2009 nr. 1814 (i kraft 1 jan 2010), 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019), 12 des 2019 nr. 1760 (i kraft 1 jan 2020), 25 jan 2024 nr. 131 (i kraft 1 feb 2024).

Vedlegg II. Karakterisering, identifisering av påvirkninger og vurdering av miljøvirkninger

0Endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

1. Overflatevann

1.1 Karakterisering av typer av forekomster av overflatevann

Beliggenheten og grensene til forekomster av overflatevann skal identifiseres og det skal foretas en første karakterisering av alle slike forekomster i samsvar med metodikken nedenfor. Forekomster av overflatevann kan grupperes sammen med henblikk på denne første karakteriseringen.

i.Forekomster av overflatevann innen vannregionen skal plasseres i en av følgende kategorier av overflatevann: Elv, innsjøer, brakkvann eller kystvann, eller som kunstige vannforekomster eller sterkt modifiserte vannforekomster.
ii.For hver kategori av overflatevann skal de relevante forekomster av overflatevann innen vannregionen inndeles etter type.
iii.Overflatevannforekomstene innen hver vannregion inndeles i typer ved hjelp av verdiene for de obligatoriske faktorene og for de valgfrie faktorer, eller kombinasjoner av faktorer, som kreves for å sikre at typespesifikke biologiske referanseforhold kan utledes med pålitelighet.
iv.For kunstige og sterkt modifiserte forekomster av overflatevann skal inndelingen foretas i samsvar med faktorene til den kategorien av overflatevann som ligner mest på den aktuelle sterkt modifiserte eller kunstige vannforekomsten.
v.Økoregioner og den geografiske fordelingen til vanntypene skal foreligge i Vann-Nett som kart (i et GIS-format).
0Endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).
1.1.1 Elver

KarakteriseringFysiske og kjemiske faktorer som bestemmer egenskapene til elva eller delen av elva og dermed biologisk populasjonsstruktur og -sammensetning
Obligatoriske faktorerhøyde
breddegrad
lengdegrad
geologi
størrelse
Valgfrie faktoreroppstrømsareal
strømningsenergi (funksjon av strømning og helning)
gjennomsnittlig vannbredde
gjennomsnittlig vanndybde
gjennomsnittlig helningsgrad (fallhøyde)
hovedelvebunnens form og profil
middelvannføring
dalform
partikulær stofftransport
syrenøytraliserende kapasitet (anc)
gjennomsnittlig sammensetning av bunnsubstratet
klorid
vanntemperatur
variasjon i lufttemperatur
gjennomsnittlig lufttemperatur
nedbør
1.1.2 Innsjøer

KarakteriseringFysiske og kjemiske faktorer som bestemmer egenskapene til innsjøen og dermed biologisk populasjonsstruktur og -sammensetning
Obligatoriske faktorerhøyde
breddegrad
lengdegrad
dybde
geologi
størrelse
Valgfrie faktorergjennomsnittlig vanndybde
innsjøens form
oppholdstid
vanntemperatur (jf. elver)
gjennomsnittlig lufttemperatur
variasjon i lufttemperatur
sirkulasjonsegenskaper (f.eks. monomiktisk, dimiktisk, polymiktisk)
syrenøytraliserende kapasitet (ANC)
bakgrunnstilstand for næringsstoffer (naturtilstand)
gjennomsnittlig sammensetning av bunnsubstratet
variasjon i vannstandsnivå
1.1.3 Brakkvann

KarakteriseringFysiske og kjemiske faktorer som bestemmer egenskapene til brakkvann og dermed biologisk populasjonsstruktur og -sammensetning
Obligatoriske faktorerbreddegrad
lengdegrad
tidevannsforskjell
saltholdighet
Valgfrie faktorerdybde
strømningshastighet
bølgeeksponering
oppholdstid
gjennomsnittlig vanntemperatur
blandingsegenskaper
turbiditet
gjennomsnittlig sammensetning av bunnsubstratet
form
variasjon i vanntemperatur
1.1.4 Kystvann

KarakteriseringFysiske og kjemiske faktorer som bestemmer egenskapene til kystvannet og dermed biologisk populasjonsstruktur og -sammensetning
Obligatoriske faktorerbreddegrad
lengdegrad
tidevannsforskjell
saltholdighet
Valgfrie faktorerstrømningshastighet
bølgeeksponering
gjennomsnittlig vanntemperatur
sirkulasjonsegenskaper
turbiditet
oppholdstid (i innestengte bukter)
gjennomsnittlig sammensetning av bunnsubstratet
variasjon i vanntemperatur
dyp

1.2 Fastsettelse av typespesifikke referanseforhold for typer av overflatevannforekomster

i.For hver type overflatevannforekomst som beskrives i samsvar med nr. 1.1, skal det fastsettes typespesifikke hydromorfologiske og fysisk-kjemiske vilkår som representerer verdiene for de hydromorfologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementene angitt i nr. 1.1 i vedlegg V for typen overflatevannforekomst ved svært god økologisk tilstand som definert i den relevante tabellen i nr. 1.2 i vedlegg V. Det fastsettes typespesifikke biologiske referanseforhold som representerer verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt i nr. 1.1 i vedlegg V for typen overflatevannforekomst med svært god økologisk tilstand som definert i den relevante tabellen i nr. 1.2 i vedlegg V.
ii.Ved anvendelse av framgangsmåten fastsatt i dette nummer på sterkt modifiserte eller kunstige overflatevannforekomster skal henvisninger til svært god økologisk tilstand leses som henvisninger til maksimalt økologisk potensial som definert i tabell 1.2.5 i vedlegg V. Verdiene for maksimalt økologisk potensial for en vannforekomst skal revideres hvert sjette år.
iii.Typespesifikke vilkår for formålene i nr. i) og ii) og typespesifikke biologiske referanseforhold kan bygge på målte verdier, eller på modellering, eller kan utledes ved en kombinasjon av disse metodene. Dersom det ikke er mulig å bruke disse metodene, kan det utvises skjønn for å fastsette slike vilkår. Ved definisjon av svært god økologisk tilstand med hensyn til konsentrasjoner av bestemte syntetiske forurensende stoffer er deteksjonsgrensene de som kan oppnås ved hjelp av tilgjengelig teknikk på tidspunktet for fastsettelse av typespesifikke vilkår.
iv.For typespesifikke biologiske referanseforhold som baserer seg på måleverdier, skal det utvikles et referansenettverk for hver type overflatevannforekomst. Nettverket skal inneholde tilstrekkelig mange referansesteder med svært god tilstand til å gi tilstrekkelig høy grad av pålitelighet for verdiene for referanseforholdene, gitt variasjonen i verdiene til kvalitetselementene som tilsvarer svært god økologisk tilstand for typen overflatevannforekomst og modelleringsteknikkene som anvendes i henhold til nr. v).
v.Modellbaserte typespesifikke biologiske referanseforhold kan utledes ved hjelp av prognosemodeller eller metoder som baserer seg på historiske data. Metodene skal benytte historiske, paleontologiske og andre tilgjengelige data, og skal gi tilstrekkelig pålitelighet for verdiene for referanseforholdene til å sikre at referanseforholdene som utledes, er konsistente og gyldige for hver type overflatevannforekomst.
vi.Dersom det ikke er mulig å fastsette pålitelige typespesifikke referanseforhold for et kvalitetselement i en type overflatevannforekomst på grunn av høy grad av naturlig variasjon i elementet, og dette ikke bare skyldes årstidsvariasjon, kan elementet utelates fra vurderingen av økologisk tilstand for typen overflatevannforekomst. Ved slike omstendigheter skal årsaken til utelatelsen angis i forvaltningsplanen for vannregionen.
0Endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

1.3 Identifisere belastninger

Opplysninger om type og omfang av vesentlige menneskeskapte belastninger som forekomster av overflatevann i hver vannregion kan bli utsatt for skal samles inn og registreres og oppbevares i Vann-Nett. Dette gjelder særlig følgende opplysninger:

Vurdering og identifikasjon av betydelige punktkildeforurensning fra tettbebyggelse-, industri- og landbruksanlegg og andre anlegg og virksomheter, basert bl.a. på opplysninger innsamlet i henhold til

i.forskrift om begrensning av forurensning kapittel 15 B om rensing av avløpsvatn, vedleggets artikkel 15 og 17,
ii.forskrift om begrensning av forurensning § 36-9 og § 36-13.

Vurdering og identifikasjon av vesentlig forurensning fra diffuse kilder fra tettbebyggelse-, industri- og landbruksanlegg og andre anlegg og virksomheter, basert bl.a. på opplysninger innsamlet i henhold til

i.forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav del III,
ii.forskrift om gjødselplanlegging,
iii.forskrift om plantevernmidler,
iv.forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter.

Vurdering og identifikasjon av betydelige uttak av vann til tettbebyggelse-, industri- og landbruksformål og andre formål, herunder årstidsvariasjoner og samlet årlig etterspørsel, og tap av vann i distribusjonssystemer.

Vurdering og identifikasjon av virkningen av betydelig regulering av vannføring, herunder overføring og omledning av vann, på strømningsforhold og vannbalanse.

Identifikasjon av betydelige morfologiske endringer i vannforekomster.

Vurdering og identifikasjon av andre vesentlige menneskeskapte påvirkninger på tilstanden for overflatevann.

Vurdering av arealbruksmønstre, herunder identifikasjon av viktigste tettbebyggelse-, industri- og landbruksarealer samt eventuelt fiskeri- og skogsområder.

0Endret ved forskrifter 27 mars 2012 nr. 321, 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

1.4. Vurdering av miljøeffekten av påvirkninger

Det skal vurderes hvor påvirkelig overflatevannforekomstenes tilstand er for belastningene nevnt ovenfor.

Opplysningene innsamlet i tråd med beskrivelsen ovenfor og eventuelle andre opplysninger skal brukes, herunder eksisterende miljøovervåkningsdata, til å vurdere sannsynligheten for at forekomster av overflatevann innen vannregionen ikke vil oppfylle miljømålene. Det kan brukes modelleringsteknikker til hjelp ved vurderingen.

Vannforekomster som vurderes til ikke å kunne nå miljømålene, skal eventuelt karakteriseres ytterligere for å optimalisere utformingen av overvåkningsprogram og tiltaksprogram.

0Endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

2. Grunnvann

2.1 Første karakterisering

Det skal foretas en første karakterisering av alle grunnvannsforekomster for å vurdere bruken og i hvilken grad de er i risikosonen for ikke å kunne nå miljømålene for hver grunnvannsforekomst. Grunnvannsforekomster kan grupperes sammen med henblikk på den første karakteriseringen. I denne analysen kan det benyttes eksisterende hydrologiske, geologiske og pedologiske data samt data om arealbruk, utslipp, uttak m.m., men følgende skal identifiseres:

-grunnvannsforekomsten(e)s beliggenhet og grenser,
-belastningen som grunnvannsforekomsten(e) kan bli utsatt for, herunder
-diffuse forurensningskilder,
-punktkilder for forurensning,
-uttak,
-kunstig infiltrasjon,
-karakteristikk av de overliggende lagene i nedbørfeltet som grunnvannet får vann fra,
-grunnvannsforekomster som økosystemer i overflatevann, eller terrestriske økosystemer, er direkte avhengig av.

2.2 Ytterligere karakterisering

Etter denne første karakteriseringen skal det foretas en ytterligere karakterisering av grunnvannsforekomster eller grupper av grunnvannsforekomster som anses å være utsatt, slik at det kan foretas en mer presis vurdering av risikoens betydning og bestemmes hvilke tiltak som må tas med i tiltaksprogrammet. Denne beskrivelsen skal dermed omfatte relevante opplysninger om virkningen av menneskelig virksomhet og eventuelt opplysninger om

-grunnvannsforekomstens geologiske egenskaper, herunder utbredelsen og typen av geologiske enheter,
-grunnvannsforekomstens hydrogeologiske egenskaper, herunder hydraulisk ledningsevne, porøsitet og type av grunnvannsforekomst,
-karakteristikk av overliggende avsetninger og jordsmonn i nedbørfeltet som grunnvannsforekomsten mates fra, herunder tykkelse, porøsitet, hydraulisk ledningsevne og absorberende egenskaper ved avsetninger og jordsmonn,
-stratigrafisk karakteristikk (lagdelingsegenskaper) av grunnvannet i grunnvannsforekomsten,
-en oversikt over tilknyttede overflatesystemer, herunder terrestriske økosystemer og forekomster av overflatevann som grunnvannsforekomsten er dynamisk forbundet med,
-overslag over retninger og mengden av vannutveksling mellom grunnvannsforekomsten og tilknyttede overflatesystemer,
-tilstrekkelige data til å beregne langsiktige gjennomsnittlig årlig nydannelse av grunnvann,
-beskrivelse av grunnvannets kjemiske sammensetning, herunder angivelse av bidrag fra menneskelig virksomhet. Det kan brukes typologi for grunnvannskarakterisering når naturlig bakgrunnsnivå for disse grunnvannsforekomstene bestemmes.

2.3 Vurdering av virkningene av menneskelig virksomhet på grunnvannet

For grunnvannsforekomster som krysser grensen mellom to eller flere land, eller som på grunnlag av den første karakteriseringen i henhold til nr. 2.1 anses for å stå i fare for ikke å kunne nå miljømålene fastsatt for hver vannforekomst skal følgende opplysninger, der det er relevant, innsamles og oppbevares for hver grunnvannsforekomst:

a.beliggenheten til de steder i grunnvannsforekomsten som brukes til uttak av vann, unntatt
-steder for uttak av vann som gir under 10 m​3 i gjennomsnitt per dag,
-steder for uttak av drikkevann som gir under 10 m​3 i gjennomsnitt per dag eller forsyner færre enn 50 personer,
b.gjennomsnittlig uttak per år fra slike steder,
c.den kjemiske sammensetningen av vann som tas ut av grunnvannsforekomsten,
d.lokalisering av steder i grunnvannsforekomsten hvor det slippes ut vann,
e.utslippsmengden ved disse stedene,
f.den kjemiske sammensetningen i utslipp til grunnvannsforekomsten, og
g.arealbruk i nedbørfeltet eller -feltene som grunnvannsforekomsten mates fra, herunder forurensende stoffer og menneskeskapte endringer i selvmatingsegenskapene, slik som endring i tilførslene av regnvann og avrenning som følge av tette dekker, kunstig infiltrasjon, oppdemming eller drenering.

2.4 Vurdering av virkningene av endringer i grunnvannsstand

Det kan fastsettes lavere miljømål for enkelte grunnvannsforekomster ut fra en vurdering av vannforekomstens innvirkning på

i.overflatevann og tilhørende terrestriske økosystemer,
ii.vannregulering, flomvern og drenering,
iii.menneskeskapt utvikling.

2.5 Vurdering av virkningene av forurensning på grunnvannskvaliteten

Det kan for grunnvannsforekomster fastsettes mindre strenge miljømål, jf. § 10, dersom karakteriseringen viser at grunnvannet som følge av menneskelig virksomhet er så forurenset at det ikke er gjennomførbart eller uforholdsmessig dyrt å oppnå god kjemisk tilstand i grunnvannet.

0Vedlegg II endret ved forskrift 27 mars 2012 nr. 321.

Vedlegg III. Økonomisk analyse

Den økonomiske analysen skal bygge på solid dokumentasjon med nødvendige opplysninger. Hensyn skal tas til kostnadene forbundet med innsamling av relevante data slik at det kan foretas:

a.relevante beregninger som er nødvendige for å ta hensyn til prinsippet om kostnadsdekning for vanntjenester, idet det tas hensyn til langsiktige prognoser for tilbud og etterspørsel etter vann i vannregionen og, om nødvendig
-overslag over mengde, pris og kostnader forbundet med vanntjenester, og
-overslag over relevante investeringer fremover,
b.vurdering av den mest kostnadseffektive kombinasjonen av tiltak med hensyn til vannbruk som skal inngå i tiltaksprogrammet på grunnlag av overslag over potensielle kostnader ved slike tiltak.
0Endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

Vedlegg IV. Beskyttede områder

1. Registeret over beskyttede områder som kreves i henhold til § 16, skal omfatte følgende typer områder som har status som beskyttet etter sektorlovverk:
i.områder utpekt eller tiltenkt for uttak av drikkevann i samsvar med § 17,
ii.områder utpekt til beskyttelse av økonomisk betydelige akvatiske arter,
iii.vannforekomster utpekt til rekreasjonsformål,
iv.områder følsomme for næringsstoffer, herunder områder utpekt som sårbare soner i henhold til forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 24 og områder utpekt som følsomme områder i henhold til forskrift om begrensning av forurensning kapittel 11 om generelle bestemmelser om avløp, og
v.områder utpekt til beskyttelse av naturtyper som består av eller er i vann eller arter som lever i vann, der opprettholdelse eller forbedring av vannets tilstand er viktig for å beskytte habitatet eller arten.
2. Sammendraget av registeret, som kreves som en del av vannforvaltningsplanen for vannregionen, skal omfatte kart som viser beliggenheten til hvert beskyttet område og en beskrivelse av de bestemmelser eller vedtak som ligger til grunn for beskyttelsen av området.
0Endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

Vedlegg V. Klassifisering og overvåking

1. Overflatevann

1.1 Kvalitetselementer for klassifisering av økologisk tilstand

Kvalitets-elementerElverInnsjøerBrakkvannKystvann
Biologiske elementerSammensetning og mengde av vannplanterSammensetning, mengde og biomasse av planteplankton


Sammensetning og mengde av andre vannplanter
Sammensetning, mengde og biomasse av planteplankton


Sammensetning og mengde av andre vannplanter
Sammensetning, mengde og biomasse av planteplankton


Sammensetning og mengde av andre vannplanter
Sammensetning og mengde av bunnlevende virvelløse dyrSammensetning og mengde av bunnlevende virvelløse dyrSammensetning og mengde av bunnlevende virvelløse dyrSammensetning og mengde av bunnlevende virvelløse dyr
Sammensetning, mengde og aldersstruktur for fiskefaunaSammensetning, mengde og aldersstruktur for fiskefaunaSammensetning, mengde og aldersstruktur for fiskefauna
Hydro-morfologiske elementer som støtter de biologiske elementeneHydrologisk system
– Vannføringens størrelse og variasjon
– Forbindelse til grunnvannsforekomster
Hydrologisk system
– Vannføringens størrelse og variasjon
– Oppholdstid
– Forbindelse til grunnvannsforekomster
Tidevannssystem
– Tidevannsforskjell
– Ferskvannsgjennom-strømming
– Bølgeeksponering
Tidevannssystem
– Tidevannsforskjell
– Dominerende strømretning
– Bølgeeksponering
Elvas kontinuitet
Morfologiske forhold
– Variasjon i elvas dybde og bredde
– Elvebunnens struktur og substrat
– Elvebreddens struktur
Morfologiske forhold
– Variasjon i innsjøens dybde
– Mengde og struktur for innsjøbunnens substrat
– Innsjøbreddens struktur
Morfologiske forhold:
– Dybdevariasjon
– Mengde og struktur for bunnens substrat
– Tidevannssonens struktur
Morfologiske forhold:
– Dybdevariasjon
– Mengde og struktur for kystbunnens substrat
– Tidevannssonens struktur
Kjemiske og fysisk-kjemiske elementer som støtter de biologiske elementeneGenerelt
– Temperaturforhold
– Oksygenforhold
– Ledningsevne
– Forsuringstilstand
– Næringsstofforhold
Generelt
– Siktedyp
– Temperaturforhold
– Oksygenforhold
– Ledningsevne
– Forsuringstilstand
– Næringsstofforhold
Generelt
– Siktedyp
– Temperaturforhold
– Oksygenforhold
– Saltholdighet
– Næringsstofforhold
Generelt
– Siktedyp
– Temperaturforhold
– Oksygenforhold
– Saltholdighet
– Næringsstofforhold
Spesifikke forurensende stoffer
– Forurensning fra alle prioriterte stoffer som er påvist tilført i vannforekomsten
– Forurensning fra andre stoffer som er påvist tilført vannforekomsten i betydelige mengder
Spesifikke forurensende stoffer
– Forurensning fra alle prioriterte stoffer som er påvist tilført vannforekomsten
– Forurensning fra andre stoffer som er påvist tilført vannforekomsten i betydelige mengder
Spesifikke forurensende stoffer
– Forurensning fra alle prioriterte stoffer som er påvist tilført vannforekomsten
– Forurensning fra andre stoffer som er påvist tilført vannforekomsten i betydelige mengder
Spesifikke forurensende stoffer
– Forurensning fra alle prioriterte stoffer som er påvist tilført vannforekomsten
– Forurensning fra andre stoffer som er påvist tilført vannforekomsten i betydelige mengder

Kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster: For kunstige og sterkt modifiserte forekomster av overflatevann anvendes de samme kvalitetselementene som for den av de fire naturlige kategorier av overflatevann som ligner mest på den aktuelle sterkt modifiserte eller kunstige vannforekomsten.

0Endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

1.2 Normative definisjoner for klassifisering av økologisk tilstand

Tabell 1.2 Generell definisjon for elver, innsjøer, brakkvann og kystvann

I det følgende gis det en generell definisjon av økologisk kvalitet. For klassifiseringsformål er verdiene for kvalitetselementene for økologisk tilstand for hver kategori overflatevann angitt i tabell 1.2.1 til 1.2.4 nedenfor.

ElementSvært god tilstandGod tilstandModerat tilstand
GenereltDet er ingen, eller bare ubetydelige, menneskeskapte endringer i verdiene for fysisk-kjemiske og hydromorfologiske kvalitetselementer for den aktuelle typen overflatevannforekomst i forhold til dem som normalt forbindes med denne typen under uberørte forhold.

Verdiene for biologiske kvalitetselementer i overflatevannforekomsten tilsvarer dem som normalt forbindes med denne typen under uberørte forhold, og viser ingen, eller ubetydelige, tegn på endring.

Det dreier seg om typespesifikke forhold og samfunn.
Verdiene for biologiske kvalitetselementer for den aktuelle typen overflatevannforekomst viser nivåer som er svakt endret som følge av menneskelig virksomhet, men avviker bare litt fra dem som normalt forbindes med denne typen overflatevannforekomst under uberørte forhold.Verdiene for biologiske kvalitetselementer for den aktuelle typen overflatevannforekomst avviker moderat fra dem som normalt forbindes med denne typen overflatevannforekomst under uberørte forhold. Verdiene viser moderate tegn på endring som følge av menneskelig virksomhet og er vesentlig mer endret enn under forholdene for god tilstand.

Vann som har dårligere tilstand enn moderat, klassifiseres som dårlig eller svært dårlig.

Vann som viser tegn på omfattende endringer av verdiene for biologiske kvalitetselementer for den aktuelle typen overflatevannforekomst, og der relevante biologiske samfunn avviker vesentlig fra det som normalt forbindes med typen overflatevannforekomst under uberørte forhold, klassifiseres som dårlig.

Vann som viser tegn på alvorlige endringer av verdiene for biologiske kvalitetselementer for den aktuelle typen overflatevannforekomst, og der store deler av relevante biologiske samfunn som normalt forbindes med typen overflatevannforekomst under uberørte forhold, er fraværende, klassifiseres som svært dårlig.

1.2.1 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i elver

Biologiske kvalitetselementer

ElementSvært god tilstandGod tilstandModerat tilstand
Makrofytter og bunnvegetasjonDen taksonomiske sammensetningen tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold.

Det er ingen påviselige endringer i gjennomsnittsmengden av makrofytter og bunnvegetasjon.
Det er små endringer i sammensetningen og mengde av makrofytter og bunnvegetasjon sammenlignet med typespesifikke samfunn. Disse endringene innebærer ikke økt vekst av bunnvegetasjon eller høyere former for planteliv som medfører uønskede forstyrrelser i balansen mellom organismene i vannforekomsten eller i den fysisk-kjemiske kvaliteten til vannet eller sedimentet.

Bunnvegetasjonssamfunnet er ikke negativt påvirket av bakterieansamlinger og -belegg som følge av menneskelig virksomhet.
Sammensetningen av makrofytt- og bunnvegetasjonstaksa avviker moderat fra de typespesifikke samfunnene, og er vesentlig mer forstyrret enn for god tilstand.

Moderate endringer i gjennomsnittsmengder for makrofytter og bunnvegetasjon er tydelige.

Bunnvegetasjonssamfunnet kan være forstyrret og i enkelte områder fortrengt av bakterieansamlinger og -belegg som følge av menneskelig virksomhet.
Bunnlevende virvelløse dyrDen taksonomiske sammensetningen og utbredelsen tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold.

Forholdet mellom følsomme og tolerante taksa viser ingen tegn på endring sammenlignet med uberørte forhold.

Mangfoldet av virvelløse taksa viser ingen tegn på endring i forhold til uberørte forhold.
Det er små endringer i sammensetningen og utbredelsen av virvelløse taksa sammenlignet med typespesifikke samfunn.

Forholdet mellom følsomme og tolerante taksa viser små tegn på endring sammenlignet med uberørte forhold.

Mangfoldet av virvelløse taksa viser små tegn på endring i forhold til typespesifikke nivåer.
Sammensetningen og utbredelsen av virvelløse taksa avviker moderat fra de typespesifikke samfunnene.

Viktige taksonomiske grupper i det typespesifikke samfunnet er fraværende.

Forholdet mellom følsomme og tolerante taksa, samt mangfoldet av virvelløse taksa, er vesentlig lavere enn de typespesifikke nivåene og vesentlig lavere enn for god tilstand.
FiskefaunaArtssammensetningen og -mengdene tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold.

Alle typespesifikke arter som er følsomme for forstyrrelser, er til stede.

Fiskesamfunnenes aldersstruktur viser lite tegn til menneskeskapt forstyrrelse, og det er ingen tegn på svikt i forplantning eller utvikling hos noen arter.
Det er små endringer i artssammensetningen og -mengdene sammenlignet med typespesifikke samfunn som kan tilskrives menneskelig påvirkning på fysisk-kjemiske eller hydromorfologiske kvalitetselementer.

Fiskesamfunnenes aldersstruktur viser tegn på forstyrrelser som kan tilskrives menneskelig påvirkning på fysisk-kjemiske eller hydromorfologiske kvalitetselementer, og som i noen få tilfeller er tegn på svikt i forplantning eller utvikling hos enkelte arter, i den grad at enkelte aldersgrupper kan mangle.
Sammensetning og mengde av fiskearter avviker moderat fra de typespesifikke samfunnene som følge av menneskelig påvirkning på fysisk-kjemiske eller hydromorfologiske kvalitetselementer.

Fiskesamfunnenes aldersstruktur viser vesentlige tegn på menneskeskapt forstyrrelse, i den grad at en moderat andel av typespesifikke arter mangler eller forekommer i svært liten mengde.

Hydromorfologiske kvalitetselementer

ElementSvært god tilstandGod tilstandModerat tilstand
Hydrologisk systemVannføringens størrelse og variasjon og den resulterende forbindelsen til grunnvann tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forholdForhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.
Elvas kontinuitetElvas kontinuitet forstyrres ikke av menneskelig virksomhet og muliggjør uforstyrret vandring av akvatiske organismer og sedimenttransport.Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.
Morfologiske forholdKanalmønstre, bredde- og dybdevariasjoner, strømningshastigheter, substratforhold og breddesonens struktur og tilstand tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold.Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.

Fysisk-kjemiske kvalitetselementer​1

ElementSvært god tilstandGod tilstandModerat tilstand
Generelle forholdVerdiene for de fysisk-kjemiske elementene tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold

Næringsstoffkonsentrasjonene er innenfor et område som normalt forbindes med uberørte forhold.

Verdiene for saltholdighet, pH, oksygenbalanse, syrenøytraliserende kapasitet og temperatur viser ikke tegn på menneskeskapte forstyrrelser, og er innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold.
Temperatur, oksygenkonsentrasjon, pH, syrenøytraliserende kapasitet og ledningsevne (ioneinnhold) når ikke nivåer som er utenfor intervallet som er fastsatt for å sikre at det typespesifikke økosystemet fungerer, og for at verdiene ovenfor for biologiske kvalitetselementer oppnås.

Næringsstoffkonsentrasjonene overstiger ikke nivåene fastsatt for å sikre at økosystemet fungerer, og for at verdiene angitt ovenfor for biologiske kvalitetselementer oppnås.
Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.
Spesifikke syntetiske forurensende stofferKonsentrasjoner nær null og i det minste under påvisningsgrensene for de mest avanserte analyseteknikkene som er i alminnelig bruk.Konsentrasjoner som ikke overstiger standardene fastsatt etter framgangsmåten i nr. 1.2.6, med forbehold for forskrift om plantevernmidler og forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter.Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.
Spesifikke ikke-syntetiske forurensende stofferKonsentrasjoner innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold (bakgrunnsnivå = bgl).Konsentrasjoner som ikke overstiger standardene fastsatt etter framgangsmåten i nr. 1.2.6,​2 med forbehold for forskrift om plantevernmidler og forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter.Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.
1Følgende forkortelser benyttes: bgl = bakgrunnsnivå, EQS = miljøkvalitetsstandard.
2Anvendelse av standarder utledet av denne protokollen skal ikke kreve reduksjon av konsentrasjonen av forurensende stoffer under bakgrunnsnivåene (EQS > bgl).
0Endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).
1.2.2 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i innsjøer

Biologiske kvalitetselementer

ElementSvært god tilstandGod tilstandModerat tilstand
PlanteplanktonDen taksonomiske sammensetningen av planteplankton tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold.

Gjennomsnittlig planteplanktonbiomasse er fullstendig i samsvar med de typespesifikke fysisk-kjemiske forhold og er ikke slik at den i vesentlig omfang kan endre de typespesifikke siktedypsforhold.

Planktonoppblomstring forekommer med en frekvens og intensitet som tilsvarer de typespesifikke fysisk-kjemiske forhold.
Det er små endringer i sammensetningen og mengde av planteplankton-taksa sammenlignet med typespesifikke samfunn. Disse endringene innebærer ikke økt algevekst som medfører uønskede forstyrrelser i balansen mellom organismene i vannforekomsten eller i den fysisk-kjemiske kvaliteten til vannet eller sedimentet.

En liten økning i frekvensen eller intensiteten til typespesifikke planktonoppblomstringer kan forekomme.
Sammensetningen og mengde av planktontaksa avviker moderat fra de typespesifikke samfunnene.

Biomassen er moderat forstyrret og kan være slik at den framkaller vesentlige uønskede forstyrrelser i verdiene til andre biologiske kvalitetselementer og i den fysisk-kjemiske kvaliteten til vannet eller sedimentet.

En moderat økning i frekvensen og intensiteten til planktonoppblomstringene kan forekomme. Vedvarende oppblomstringer kan forekomme i sommermånedene.
Makrofytter og bunnvegetasjonDen taksonomiske sammensetningen tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold.

Det er ingen påviselige endringer i gjennomsnittsmengder av makrofytter og bunnvegetasjon.
Det er små endringer i sammensetning og mengder av makrofytt- og bunnvegetasjonstaksa sammenlignet med typespesifikke samfunn. Disse endringene innebærer ikke økt vekst av bunnvegetasjon eller høyere former for planteliv som medfører uønskede forstyrrelser i balansen mellom organismene i vannforekomsten eller i den fysisk-kjemiske kvaliteten til vannet.

Bunnvegetasjonssamfunnet er ikke negativt påvirket av bakterieansamlinger og -belegg som følge av menneskelig virksomhet.
Sammensetningen av makrofytt- og bunnvegetasjonstaksa avviker moderat fra de typespesifikke samfunnene, og er vesentlig mer forstyrret enn for god tilstand.

Moderate endringer i gjennomsnittsmengden til makrofytter og bunnvegetasjon er tydelige.

Bunnvegetasjonssamfunnet kan være forstyrret og i enkelte områder fortrengt av bakterieansamlinger og -belegg som følge av menneskelig virksomhet.
Bunnlevende virvelløse dyrDen taksonomiske sammensetning og mengder tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold.

Forholdet mellom følsomme og tolerante taksa viser ingen tegn på endring sammenlignet med uberørte forhold.

Mangfoldet av virvelløse taksa viser ingen tegn på endring i forhold til uberørte nivåer.
Det er små endringer i sammensetning og mengder av virvelløse taksa sammenlignet med typespesifikke samfunn.

Forholdet mellom følsomme og tolerante taksa viser små tegn på endring sammenlignet med uberørte forhold.

Mangfoldet av virvelløse taksa viser små tegn på endring i forhold til typespesifikke nivåer.
Sammensetning og mengder av virvelløse taksa avviker moderat fra de typespesifikke samfunnene.

Viktige taksonomiske grupper i det typespesifikke samfunnet er fraværende.

Forholdet mellom taksa som er følsomme for forstyrrelser, og taksa som ikke er det, samt mangfoldet, er vesentlig lavere enn de typespesifikke nivåene og betydelig lavere enn for god tilstand.
FiskefaunaArtssammensetning og -mengder tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold.

Alle typespesifikke arter som er følsomme for forstyrrelser, er til stede.

Fiskesamfunnenes aldersstruktur viser knapt tegn på menneskeskapt forstyrrelse, og det er ingen tegn på svikt i forplantning eller utvikling hos noen arter.
Det er små endringer i artssammensetning og -mengder sammenlignet med typespesifikke samfunn som kan tilskrives menneskelig påvirkning på fysisk-kjemiske eller hydromorfologiske kvalitetselementer.

Fiskesamfunnenes aldersstruktur viser tegn på forstyrrelser som kan tilskrives menneskelig påvirkning på fysisk-kjemiske eller hydromorfologiske kvalitetselementer, og som i noen få tilfeller er tegn på svikt i forplantning eller utvikling hos enkelte arter, i den grad at enkelte aldersgrupper kan mangle.
Sammensetning og mengder av fiskearter avviker moderat fra de typespesifikke samfunnene som følge av menneskelig påvirkning på fysisk-kjemiske eller hydromorfologiske kvalitetselementer.

Fiskesamfunnenes aldersstruktur viser vesentlige tegn på forstyrrelse som følge av menneskelig påvirkning på fysisk-kjemiske eller hydromorfologiske kvalitetselementer, i den grad at en moderat andel av typespesifikke arter mangler eller forekommer i svært liten mengde.

Hydromorfologiske kvalitetselementer

ElementSvært god tilstandGod tilstandModerat tilstand
Hydrologisk systemVannføringens størrelse og variasjon, vannstand, oppholdstid og den resulterende forbindelsen til grunnvann tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forholdForhold som sikrer at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor blir oppnåddForhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.
Morfologiske forholdVariasjon i innsjødyp, mengde og struktur av substrat, samt breddesonens struktur og tilstand tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold.Forhold som sikrer at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor blir oppnåddForhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.

Fysisk-kjemiske kvalitetselementer​1

ElementSvært god tilstandGod tilstandModerat tilstand
Generelle forholdVerdiene for de fysisk-kjemiske elementene tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold

Næringsstoffkonsentrasjonene er innenfor et område som normalt forbindes med uberørte forhold.

Verdiene for saltholdighet, pH, oksygenforhold, syrenøytraliserende kapasitet og temperatur viser ikke tegn på menneskeskapte forstyrrelser, og er innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold.
Verdiene for temperatur, oksygenforhold, pH, syrenøytraliserende kapasitet, siktedyp og ledningsevne (ioneinnhold) når ikke nivåer som er utenfor intervallet som er fastsatt for å sikre at det typespesifikke økosystemet fungerer, og at verdiene ovenfor for biologiske kvalitetselementer oppnås.

Konsentrasjonene av næringsstoffer overstiger ikke nivåene fastsatt for å sikre at økosystemet fungerer, og at verdiene angitt ovenfor for biologiske kvalitetselementer oppnås.
Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.
Spesifikke syntetiske forurensende stofferKonsentrasjoner nær null og i det minste under påvisningsgrensene for de mest avanserte analyseteknikkene som er i alminnelig bruk.Konsentrasjoner som ikke overstiger standardene fastsatt etter framgangsmåten i nr. 1.2.6, med forbehold for forskrift om plantevernmidler og forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter. (EQS)Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.
Spesifikke ikke-syntetiske forurensende stofferKonsentrasjoner innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold (bakgrunnsnivå = bgl).Konsentrasjoner som ikke overstiger standardene fastsatt etter framgangsmåten i nr. 1.2.6,​2 med forbehold for forskrift om plantevernmidler og forskrift om godkjenning av biocider og biocodprodukter. (EQS)Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.
1Følgende forkortelser benyttes: bgl = bakgrunnsnivå, EQS = miljøkvalitetsstandard.
2Anvendelse av standarder utledet av denne protokollen skal ikke kreve reduksjon av konsentrasjonen av forurensende stoffer under bakgrunnsnivåene (EQS > bgl).
0Endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).
1.2.3 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i brakkvann

Biologiske kvalitetselementer

ElementSvært god tilstandGod tilstandModerat tilstand
PlanteplanktonSammensetning og mengder av planteplankton-taksa tilsvarer uberørte forhold.

Gjennomsnittlig planteplanktonbiomasse tilsvarer de typespesifikke fysisk-kjemiske forhold og er ikke slik at den i vesentlig omfang kan endre de typespesifikke siktedypsforhold.

Planktonoppblomstring forekommer med en frekvens og intensitet som tilsvarer de typespesifikke fysisk-kjemiske forhold.
Sammensetning og mengder av planteplankton-taksa viser små tegn på forstyrrelse.

Det er små endringer i biomasse sammenlignet med typespesifikke forhold. Disse endringene innebærer ikke økt algevekst som medfører uønskede forstyrrelser i balansen mellom organismene i vannforekomsten eller i den fysisk-kjemiske kvaliteten til vannet.

En liten økning i frekvensen eller intensiteten til typespesifikke planktonoppblomstringer kan forekomme.
Sammensetningen og mengder av planteplankton-taksa avviker moderat fra de typespesifikke samfunnene.

Biomassen er moderat forstyrret og kan være slik at den framkaller vesentlige uønskede forstyrrelser i verdiene til andre biologiske kvalitetselementer og i den fysisk-kjemiske kvaliteten til vannet eller sedimentet.

En moderat økning i frekvensen og intensiteten til planktonoppblomstringene kan forekomme. Vedvarende oppblomstringer kan forekomme i sommermånedene.
MakroalgerSammensetningen av makroalgetaksa tilsvarer uberørte forhold.

Det er ingen påviselige endringer i makroalgemengdene som følge av menneskelig virksomhet.
Det er små endringer i sammensetning og mengder av makroalgetaksa sammenlignet med typespesifikke samfunn. Disse endringene innebærer ikke økt vekst av bunnvegetasjon eller høyere former for planteliv som medfører uønskede forstyrrelser i balansen mellom organismene i vannforekomsten eller i den fysisk-kjemiske kvaliteten til vannet.Sammensetningen av makroalgetaksa avviker moderat fra de typespesifikke samfunnene, og er vesentlig mer forstyrret enn for god tilstand.

Moderate endringer i gjennomsnittsmengdene av makroalger er tydelige og kan føre til uønskede forstyrrelser i balansen mellom organismene i vannet.
AngiospermerDen taksonomiske sammensetningen tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold.

Det er ingen påviselige endringer i gjennomsnittsmengdene av angiospermer som følge av menneskelig virksomhet.
Det er små endringer i sammensetningen av angiospermtaksa sammenlignet med typespesifikke samfunn.

Mengdene av angiospermer viser små tegn på forstyrrelse.
Sammensetningen av angiospermer avviker moderat fra de typespesifikke samfunnene, og er vesentlig mer forstyrret enn for god tilstand.

Det er moderate endringer i mengdene av angiospermtaksa.
Bunnlevende virvelløse dyrMangfold og mengder for virvelløse taksa er innenfor det området som normalt forbindes med uberørte forhold.

Alle taksa som er følsomme for forstyrrelser og forbindes med uberørte forhold, er til stede.
Mangfold og mengder for virvelløse taksa er like utenfor det området som normalt forbindes med typespesifikke forhold.

De fleste følsomme taksa fra typespesifikke samfunn er til stede.
Mangfold og mengder for virvelløse taksa er moderat utenfor det området som normalt forbindes med typespesifikke forhold.

Taksa som indikerer forurensning, er til stede.

Mange av de følsomme artene fra typespesifikke samfunn er fraværende.
FiskefaunaArtssammensetningen og -mengdene tilsvarer uberørte forhold.Det er små endringer i sammensetningen og mengdene av arter som er følsomme for forstyrrelser, sammenlignet med typespesifikke forhold som kan tilskrives menneskelig påvirkning på fysisk-kjemiske eller hydromorfologiske kvalitetselementer.En moderat andel av typespesifikke arter som er følsomme for forstyrrelser, er fraværende som følge av menneskelig påvirkning på fysisk-kjemiske eller hydromorfologiske kvalitetselementer.

Hydromorfologiske kvalitetselementer

ElementSvært god tilstandGod tilstandModerat tilstand
TidevannssystemFerskvannsgjennomstrømningen tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forholdForhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnåsForhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.
Morfologiske forholdDybdevariasjoner, substratforhold og tidevannssonenes struktur og tilstand tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold.Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnåsForhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.

Fysisk-kjemiske kvalitetselementer​1

ElementSvært god tilstandGod tilstandModerat tilstand
Generelle forholdVerdiene for de fysisk-kjemiske elementene tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold.

Næringsstoffkonsentrasjonene er innenfor et område som normalt forbindes med uberørte forhold.

Temperatur, oksygenforhold og siktedyp viser ikke tegn på menneskeskapte forstyrrelser, og er innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold.
Verdiene for temperatur, oksygenforhold og siktedyp når ikke nivåer som er utenfor intervallet som er fastsatt for å sikre at det typespesifikke økosystemet fungerer, og sikrer at verdiene ovenfor for biologiske kvalitetselementer oppnås.

Næringsstoffkonsentrasjonene overstiger ikke nivåene fastsatt for å sikre at økosystemet fungerer, og sikrer at verdiene angitt ovenfor for biologiske kvalitetselementer oppnås.
Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.
Spesifikke syntetiske forurensende stofferKonsentrasjoner nær null og i det minste under påvisningsgrensene for de mest avanserte analyseteknikkene som er i alminnelig bruk.Konsentrasjoner som ikke overstiger standardene fastsatt etter framgangsmåten i nr. 1.2.6, med forbehold for forskrift om plantevernmidler og forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter. (EQS)Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.
Spesifikke ikke-syntetiske forurensende stofferKonsentrasjoner innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold (bakgrunnsnivå = bgl).Konsentrasjoner som ikke overstiger standardene fastsatt etter framgangsmåten i nr. 1.2.60​2 med forbehold for forskrift om plantevernmidler og forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter (EQS)Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.
1Følgende forkortelser benyttes: bgl = bakgrunnsnivå, EQS = miljøkvalitetsstandard.
2Anvendelse av standarder utledet av denne protokollen skal ikke kreve reduksjon av konsentrasjonen av forurensende stoffer under bakgrunnsnivåene (EQS > bgl).
0Endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).
1.2.4 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i kystvann

Biologiske kvalitetselementer

ElementSvært god tilstandGod tilstandModerat tilstand
PlanteplanktonSammensetningen av planteplanktontaksa tilsvarer uberørte forhold.

Gjennomsnittlig planteplanktonbiomasse er fullstendig i samsvar med de typespesifikke fysisk-kjemiske forhold og er ikke slik at den i betydelig omfang kan endre de typespesifikke siktedypsforhold.

Planktonoppblomstring forekommer med en frekvens og intensitet som tilsvarer de typespesifikke fysisk-kjemiske forhold.
Sammensetning og mengde av planteplanktontaksa viser små tegn på forstyrrelser.

Disse endringene indikerer ikke akselerert algevekst som medfører uønskede forstyrrelser i balansen mellom organismene i vannforekomsten eller vannkvaliteten.

En liten økning i frekvensen og intensiteten til typespesifikke planktonoppblomstringer kan forekomme.
Sammensetningen og mengdene av planktontaksa viser tegn på moderat forstyrrelse.

Algebiomassen er betydelig utenfor det området som forbindes med typespesifikke forhold og kan være slik at den påvirker andre biologiske kvalitetselementer.

En moderat økning i frekvensen og intensiteten til planktonoppblomstringene kan forekomme i sommermånedene.
Makroalger og angiospermerAlle makroalge- og angiospermtaksa som forbindes med uberørte forhold, er til stede.

Makroalgenes dekningsgrad og angiospermenes mengder tilsvarer uberørte forhold.
De fleste makroalge- og angiospermtaksa som er følsomme for forstyrrelser og forbindes med uberørte forhold, er til stede.

Dekningsgraden for makroalger og mengden av angiospermer viser små tegn til forstyrrelser.
Et moderat antall makroalge- og angiospermtaksa som er følsomme for forstyrrelser og forbindes med uberørte forhold, er fraværende.

Makroalgenes dekningsgrad og angiospermenes mengder er moderat forstyrret og kan føre til uønskede forstyrrelser i balansen mellom organismene i vannforekomsten.
Bunnlevende virvelløse dyrMangfold og mengder for virvelløse taksa er innenfor det området som normalt forbindes med uberørte forhold.

Alle taksa som er følsomme for forstyrrelser og forbindes med uberørte forhold, er til stede.
Mangfold og mengder for virvelløse taksa er like utenfor det området som normalt forbindes med typespesifikke forhold.

De fleste følsomme taksa fra typespesifikke samfunn er til stede.
Mangfold og mengder for virvelløse taksa er moderat utenfor det området som normalt forbindes med typespesifikke forhold. Taksa som indikerer forurensning, er til stede. Mange av de følsomme artene fra typespesifikke samfunn er fraværende.

Hydromorfologiske kvalitetselementer

ElementSvært god tilstandGod tilstandModerat tilstand
TidevannssystemFerskvannsgjennomstrømningen og de dominerende strømmenes retning og hastighet tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forholdForhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnåsForhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås
Morfologiske forholdDybdevariasjoner, substratforhold og tidevannssonenes struktur og tilstand tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold.Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnåsForhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås

Fysisk-kjemiske kvalitetselementer​1

ElementSvært god tilstandGod tilstandModerat tilstand
Generelle forholdVerdiene for de fysisk-kjemiske elementene tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold.

Konsentrasjonen av næringsstoff er innenfor et område som normalt forbindes med uberørte forhold.

Temperatur, oksygenkonsentrasjon og siktedyp viser ikke tegn på menneskeskapte forstyrrelser, og er innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold.
Temperatur, oksygenkonsentrasjon og siktedyp når ikke nivåer som er utenfor intervallet som er fastsatt for å sikre at det typespesifikke økosystemet fungerer, og betyr at verdiene ovenfor for biologiske kvalitetselementer kan oppnås.

Konsentrasjonen av næringsstoff overstiger ikke nivåene fastsatt for å sikre at økosystemet fungerer, og betyr at verdiene angitt ovenfor for biologiske kvalitetselementer kan oppnås.
Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.
Spesifikke syntetiske forurensende stofferKonsentrasjoner nær null og i det minste under påvisningsgrensene for de mest avanserte analyseteknikkene som er i alminnelig bruk.Konsentrasjoner som ikke overstiger standardene fastsatt etter framgangsmåten i nr. 1.2.6, med forbehold for forskrift om plantevernmidler og forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter. (EQS)Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås
Spesifikke ikke-syntetiske forurensende 1stofferKonsentrasjoner innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold (bakgrunnsnivå = bgl).Konsentrasjoner som ikke overstiger standardene fastsatt etter framgangsmåten i nr. 1.2.6,​2 med forbehold for forskrift om plantevernmidler og forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter. (EQS)Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås
1Følgende forkortelser benyttes: bgl = bakgrunnsnivå, EQS = miljøkvalitetsstandard.
2Anvendelse av standarder utledet av denne protokollen skal ikke kreve reduksjon av konsentrasjonen av forurensende stoffer under bakgrunnsnivåene (EQS > bgl).
0Endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).
1.2.5 Definisjoner for maksimalt, godt og moderat økologisk potensial for sterkt modifiserte eller kunstige vannforekomster

ElementMaksimalt økologisk potensialGodt økologisk potensialModerat økologisk potensial
Biologiske kvalitets-elementerVerdiene for de relevante biologiske kvalitetselementene gjenspeiler i størst mulig grad dem som forbindes med den nærmest sammenlignbare typen overflatevannforekomst, gitt de fysiske forholdene som følger av egenskapene til den aktuelle kunstige eller sterkt modifiserte vannforekomsten.Det er små endringer i verdiene for relevante biologiske kvalitetselementer sammenlignet med verdiene funnet ved maksimalt økologisk potensial.Det er moderate endringer i verdiene for relevante biologiske kvalitetselementer sammenlignet med verdiene funnet ved maksimalt økologisk potensial.

Disse verdiene er vesentlig mer endret enn for god kvalitet.
Hydromorfo-logiske elementerDe hydromorfologiske forholdene er slik at de eneste virkningene på overflatevannforekomsten er de som følger av egenskapene til den kunstige eller sterkt modifiserte vannforekomsten etter at alle mottiltak er truffet for å sikre best mulig tilnærming til naturlige vandrings- og spredningsforhold (økologisk kontinuum), særlig med hensyn til vandring hos dyr og egnede gyte- og oppvekstområder.Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås
Fysisk-kjemiske elementer
Generelle forholdDe fysisk-kjemiske elementene tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig de uberørte forhold som forbindes med den typen overflatevannforekomst som er mest sammenlignbar med den aktuelle kunstige eller sterkt modifiserte vannforekomsten.

Næringsstoffkonsentrasjonene er innenfor et område som normalt forbindes med uberørte forhold.

Temperatur, oksygenforhold og siktedyp viser ikke tegn på menneskeskapte forstyrrelser, og er innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold.
Verdiene for fysisk-kjemiske elementer er innenfor området fastsatt for å sikre at økosystemet fungerer, og betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.

Temperatur og pH når ikke nivåer som er utenfor intervallet som er fastsatt for å sikre at økosystemet fungerer, og betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.

Næringsstoffkonsentrasjonene overstiger ikke nivåene fastsatt for å sikre at økosystemet fungerer, og betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.
Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.
Spesifikke syntetiske forurensende stofferKonsentrasjoner nær null og i det minste under påvisningsgrensene for de mest avanserte analyseteknikkene som er i alminnelig bruk.Konsentrasjoner som ikke overstiger standardene fastsatt etter framgangsmåten i nr. 1.2.6, med forbehold for forskrift om plantevernmidler og forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter. (EQS)Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.
Spesifikke ikke-syntetiske forurensende stofferKonsentrasjoner innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold i den nærmeste sammenlignbare overflatevannforekomsten til den kunstige eller stekt modifiserte vannforekomsten (bakgrunnsnivå = bgl).Konsentrasjoner som ikke overstiger standardene fastsatt etter framgangsmåten i nr. 1.2.6,​1 med forbehold for forskrift om plantevernmidler og forskrift om godkjenning av biocider og biocidforskrifter. (EQS)Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.
0Endret ved forskrift 23 des 2009 nr. 1814 (i kraft 1 jan 2010).
1Anvendelse av standarder utledet av denne protokollen skal ikke kreve reduksjon av konsentrasjonen av forurensende stoffer under bakgrunnsnivåene (EQS > bgl).
1.2.6 Framgangsmåte for fastsettelse av kjemiske miljøkvalitetsstandarder

Miljøkvalitetsstandarder for miljøgifter som omfattes av vedlegg VIII skal beskytte akvatisk biologisk materiale. Det kan fastsettes standarder for vann, sedimenter og/eller biologisk materiale.

Om mulig skal både akutte og kroniske data innhentes for de taksa nevnt nedenfor som er relevante for den aktuelle typen vannforekomst, og for eventuelle andre akvatiske taksa som det finnes data for. «Grunnsettet» av taksa omfatter

-alger og/eller makrofytter,
-dafnier eller representative organismer for saltvann,
-fisk.
0Endret ved forskrift 27 mars 2012 nr. 321.

1.3 Overvåkning av økologisk og kjemisk tilstand i overflatevann

Overvåkingsnettverket for overflatevann skal opprettes i samsvar med kravene i § 18. Overvåkingsnettverket skal utformes slik at det gir en sammenhengende og omfattende oversikt over den økologiske og kjemiske tilstanden i hver vannregion, og skal gjøre det mulig å klassifisere vannforekomster i fem klasser etter de normative definisjonene i nr. 1.2. Det skal utarbeides ett eller flere kart som viser overvåkningsnettverket for overflatevann i vannforvaltningsplanen for vannregionen.

På grunnlag av karakteriseringen og vurderinger av miljøvirkninger utført i samsvar med § 15 og vedlegg II skal det i hver planperiode som vannforvaltningsplanen for vannregionen gjelder for, utarbeides et program for basisovervåkning og et program for tiltaksorientert overvåking. Det kan i enkelte tilfeller også være behov for å utarbeide problemkartleggingsprogrammer.

Parametere som er betegnende for tilstanden for hvert relevant kvalitetselement skal overvåkes. Ved valg av parametere for biologiske kvalitetselementer skal man identifisere det hensiktsmessige taksonomiske nivå som er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig pålitelighet og presisjon i klassifiseringen av kvalitetselementene. Planen skal inneholde beregninger over pålitelighetsnivået og presisjonen til resultatene i overvåkningsprogrammet.

0Endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).
1.3.1 Utforming av basisovervåking

Mål

Det skal utarbeides basisovervåkingsprogrammer som skal gi opplysninger for å

-supplere og validere framgangsmåten for vurderinger av miljøvirkninger beskrevet i vedlegg II,
-effektivt og virkningsfullt utforme framtidige overvåkningsprogrammer,
-vurdere langsiktige endringer i de naturlige forholdene,
-vurdere langsiktige endringer som følge av omfattende menneskelig virksomhet

Resultatene av denne overvåkningen skal sammen med vurdering av påvirkninger som beskrevet i vedlegg II, brukes til å fastsette krav til overvåkningsprogrammene i eksisterende og framtidige vannforvaltningsplaner for vannregionen.

Valg av overvåkningslokaliteter

Basisovervåkingen skal utføres på et tilstrekkelig antall forekomster av overflatevann til at det kan foretas en vurdering av overflatevannets samlede tilstand i hver vannregion. Ved valg av disse vannforekomstene skal det, om hensiktsmessig, sørges for at overvåkningen utføres på steder

-der vannføringen er betydelig innen vannregionen som helhet, herunder punkter på store elver der vannregionen er over 2.500 km​2 ,
-der vannvolumet er betydelig innen vannregionen, herunder store innsjøer og magasiner,
-der betydelige vannforekomster krysser et lands grense, og

på andre steder der det er nødvendig for å vurdere belastningen fra forurensende stoffer som overføres over landenes grenser, og som overføres til det marine miljø.

Valg av kvalitetselementer

Basisovervåkingen skal utføres for hver overvåkningslokalitet i et tidsrom på ett år i løpet av vannforvaltningsplanens gyldighetsperiode for vannregionen for

-parametere som er indikatorer for alle biologiske kvalitetselementer,
-parametere som er indikatorer for alle hydromorfologiske kvalitetselementer,
-parametere som er indikatorer for alle fysisk-kjemiske kvalitetselementer,
-forurensende stoffer på listen over prioriterte stoffer som slippes ut i vannregionen eller vannområdet, og
-andre forurensende stoffer som slippes ut i betydelige mengder i vannregionen eller vannområdet,

med mindre den tidligere basisovervåkingen har vist at den berørte vannforekomsten har nådd god tilstand, og undersøkelsen av virkninger av menneskelig virksomhet i henhold til vedlegg II ikke viser tegn på at vannforekomsten er endret. I slike tilfeller skal basisovervåkingen utføres én gang for hver tredje forvaltningsplan for vannregionen.

0Endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).
1.3.2 Utforming av tiltaksorientert overvåking

Tiltaksorientert overvåking skal utføres med sikte på å

-fastslå tilstanden til vannforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene, og
-vurdere eventuelle endringer i tilstanden til slike vannforekomster som følge av tiltaksprogrammer.

Programmet kan endres i løpet av gyldighetstiden for en vannforvaltningsplan for vannregionen på grunnlag av opplysninger innsamlet i henhold til kravene i vedlegg II eller dette vedlegg, særlig for å muliggjøre en reduksjon i frekvensen dersom virkningen ikke er vesentlig eller den relevante belastningen er fjernet.

Valg av overvåkningslokaliteter

Tiltaksorientert overvåking skal utføres på alle vannforekomster som på grunnlag av virkningsvurderingen i henhold til vedlegg II eller basisovervåkingen anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene, og for vannforekomster som det slippes ut prioriterte stoffer i. Det skal velges overvåkningslokaliteter som angitt i regelverket som fastsetter den relevante miljøkvalitetsnorm. I alle andre tilfeller, herunder i forbindelse med prioriterte stoffer når det ikke er gitt spesifikk veiledning i regelverket, skal overvåkningslokalitetene velges som følger:

-for vannforekomster som er i fare som følge av betydelige punktkildebelastninger, skal det være tilstrekkelig mange overvåkningspunkter innen hver vannforekomst til at omfang og konsekvenser av punktkildebelastningene kan vurderes. Dersom en vannforekomst er utsatt for en rekke punktkildebelastninger, kan overvåkningspunktene velges slik at omfang og konsekvenser av belastningene kan vurderes i sin helhet,
-for vannforekomster som er i fare som følge av betydelige diffuse kildebelastninger, skal det være tilstrekkelig mange overvåkningspunkter innen et utvalg av vannforekomstene til at omfang og konsekvenser av de diffuse kildebelastningene kan vurderes. Valget av vannforekomster skal være slik at de er representative for de relative risikoene for forekomster av diffuse kildebelastninger, og for de relative risikoene for at god tilstand ikke oppnås for overflatevann,
-for vannforekomster som er i fare som følge av betydelige hydromorfologiske belastninger, skal det være tilstrekkelig mange overvåkningspunkter innen et utvalg av vannforekomstene til at omfang og konsekvenser av de hydromorfologiske kildebelastningene kan vurderes. Valget av vannforekomster skal være slik at de er karakteristiske for den samlede virkningen av hydromorfologiske belastninger som alle vannforekomstene er utsatt for.

Valg av kvalitetselementer

For å vurdere omfanget av belastningen som vannforekomstene er utsatt for, skal man overvåke kvalitetselementer som er karakteristiske for belastningene som vannforekomsten(e) er utsatt for. For å vurdere virkningene skal man etter relevans overvåke

-parametere som er karakteristiske for det eller de biologiske kvalitetselementene som er mest følsomme for de belastningene vannforekomstene er utsatt for,
-alle prioriterte stoffer som slippes ut, og alle andre forurensende stoffer som slippes ut i betydelige mengder,
-parametere som er karakteristiske for det hydromorfologiske kvalitetselementet som er mest følsomt for den identifiserte belastningen.
0Endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).
1.3.3 Utforming av problemkartlegging

Mål

Problemkartleggingen skal utføres

-dersom årsaken til eventuelle overskridelser er ukjent,
-dersom basisovervåkingen tyder på at miljømålene som er fastsatt for en vannforekomst ikke vil bli oppfylt, og tiltaksorientert overvåking ikke allerede er etablert med sikte på å finne årsakene til at vannforekomsten(e) ikke oppfyller miljømålene, eller
-for å fastslå omfanget og konsekvensene av forurensningsuhell,

og skal danne grunnlag for å utarbeide et tiltaksprogram med sikte på å nå miljømålene og for de spesifikke tiltak som er nødvendige for å avhjelpe virkningene av et forurensningsuhell.

1.3.4 Overvåkningsfrekvens

For tidsrommet for basisovervåking gjelder frekvensene for overvåkningsparametere som indikerer de fysisk-kjemiske kvalitetselementene angitt nedenfor, med mindre større intervaller er berettiget ut fra tekniske kunnskaper og ekspertvurderinger. For biologiske eller hydromorfologiske kvalitetselementer skal overvåkningen utføres minst én gang i løpet av basisovervåkingsperioden.

Redusert overvåkingsfrekvens for allestedsnærværende stoffer (stoff nr. 5, 21, 28, 30, 35, 37, 43 og 44 i vedlegg VIII del A tillates, så lenge overvåkningen er representativ og overvåkingsdataene har høy oppløsning og viser stabile nivåer over tid.

For tiltaksorientert overvåking skal overvåkningsfrekvensen som er nødvendig for hver parameter, fastsettes på en slik måte at det framkommer tilstrekkelige data til en pålitelig vurdering av tilstanden til det relevante kvalitetselement. Som retningslinje bør overvåkningen finne sted med intervaller som ikke overstiger dem som er angitt i tabellen nedenfor, med mindre større intervaller er berettiget ut fra tekniske kunnskaper og ekspertvurderinger.

Frekvensene skal velges slik at det oppnås et akseptabelt pålitelighets- og presisjonsnivå. Forvaltningsplanen for vannregionen skal inneholde prognoser over pålitelighets- og presisjonsnivået som er oppnådd med overvåkningssystemet.

Ved valg av overvåkningsfrekvenser skal det tas hensyn til variasjonen i parametere som følger av både naturlige og menneskeskapte forhold. Tidspunktene for overvåkningen skal velges slik at årstidsvariasjonens virkninger på resultatene minimeres og det sikres at resultatene gjenspeiler endringer i vannforekomstene som følge av menneskeskapte belastninger. Ytterligere overvåkning til forskjellige årstider skal utføres ved behov for å nå dette målet.

KvalitetselementElverInnsjøerBrakkvannKystvann
Biologisk
Planteplankton6 måneder6 måneder6 måneder6 måneder
Annen akvatisk flora3 år3 år3 år3 år
Makroinvertebrater3 år3 år3 år3 år
Fisk3 år3 år3 år
Hydromorfologisk
Kontinuitet6 år
Hydrologikontinuerlig1 måned
Morfologi6 år6 år6 år6 år
Fysisk-kjemisk
Temperaturforhold3 måneder3 måneder3 måneder3 måneder
Oksygenforhold3 måneder3 måneder3 måneder3 måneder
Saltholdighet/ledningsevne3 måneder3 måneder3 måneder
Næringsstofftilstand3 måneder3 måneder3 måneder3 måneder
Forsuringstilstand3 måneder3 måneder
Vannregionspesifikke stoffer3 måneder3 måneder3 måneder3 måneder
Prioriterte stoffer, prioritert farlige stoffer og andre EU-utvalgte stoffer i vannsøylen1 måned1 måned1 måned1 måned
Miljøgifter som fremgår av vedlegg VIII i sediment​*6 år6 år6 år6 år
Miljøgifter som fremgår av vedlegg VIII i organismer1 år1 år1 år1 år
*Gjennomføres oftere i områder hvor sedimentasjonshastigheten tilsier hyppigere prøvetaking.
0Endret ved forskrifter 27 mars 2012 nr. 321, 25 juni 2015 nr. 805, 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).
1.3.5 Ytterligere overvåkningskrav for beskyttede områder

Overvåkningsprogrammene som kreves ovenfor, suppleres for å oppfylle følgende krav:

Uttakssteder for drikkevann

Forekomster av overflatevann utpekt som drikkevannskilder jf. § 17, som gir mer enn 100 m​3 per dag i gjennomsnitt, utpekes som overvåkningslokaliteter og underkastes den ytterligere overvåkning som er nødvendig for å oppfylle kravene i § 17. Slike vannforekomster skal overvåkes for alle prioriterte stoffer som slippes ut, og alle andre stoffer som slippes ut i betydelige mengder, som kan påvirke vannforekomstens tilstand og kontrolleres i henhold til drikkevanndirektivet. Overvåkningen skal utføres etter følgende frekvenser:

Befolkning forsyntFrekvens
< 10.0004 per år
10.000 til 30.0008 per år
> 30.00012 per år

Habitat- og artsvernområder

Vannforekomster som utgjør slike områder, skal tas med i programmet for tiltaksovervåking nevnt ovenfor dersom de på grunnlag av virkningsvurderingen og basisovervåkingen anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene. Overvåkningen skal utføres for å vurdere omfang og virkninger av alle relevante belastninger på disse vannforekomstene og, om nødvendig, vurdere endringer i tilstanden til slike vannforekomster som følge av tiltaksprogrammene. Overvåkningen skal fortsette til områdene oppfyller vannrelaterte krav i regelverket som de er utpekt i henhold til, samt miljømålene for vannforekomsten.

0Endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).
1.3.6 Standarder for overvåkning av kvalitetselementer

Metodene som benyttes til overvåkning av typeparametere, skal være i samsvar med de til enhver tid gjeldene internasjonale standardene eller andre nasjonale standarder som vil sikre framskaffelse av data av tilsvarende vitenskapelig kvalitet og sammenlignbarhet.

Ved prøvetaking av fysisk-kjemisk, hydromorfologiske biologiske kvalitetselementer skal det brukes relevante CEN/ISO-standarder og NS-standarder.

1.4 Klassifisering og presentasjon av økologisk tilstand

1.4.1 Biologiske overvåkningsresultaters sammenlignbarhet
i.Det skal opprettes klassifiseringssystemer med sikte på å vurdere verdiene for biologiske kvalitetselementer angitt for hver kategori av overflatevann eller for sterkt modifiserte og kunstige vannforekomster. Ved anvendelse av framgangsmåten beskrevet nedenfor for sterkt modifiserte eller kunstige vannforekomster skal henvisninger til økologisk tilstand leses som henvisninger til økologisk potensial. Disse systemene kan benytte særlige arter eller grupper av arter som er representative for kvalitetselementet som helhet.
ii.For at klassifiseringssystemene skal være sammenlignbare, skal resultatene av systemene som anvendes, uttrykkes som økologiske kvalitetskvotienter med henblikk på klassifisering av økologisk tilstand. Disse kvotientene representerer forholdet mellom verdiene for de biologiske parametrene observert for en gitt overflatevannforekomst og verdiene for disse parametrene under referanseforholdene som gjelder for vannforekomsten. Kvotienten uttrykkes som en tallverdi mellom null og én, idet svært god økologisk tilstand har verdier nær én og dårlig økologisk tilstand har verdier nær null.
iii.For klassifiseringssystemer for hver kategori av vannforekomster skal skalaen for økologisk kvalitetskvotient deles inn i fem klasser fra svært god til svært dårlig økologisk tilstand, som definert i nr. 1.2, idet det defineres tallverdier for hver grense mellom klassene. Verdien for grensen mellom svært god og god tilstand og verdien for grensen mellom god og moderat tilstand fastsettes etter en felles interkalibreringsmetode. Interkalibreringen skal sikre at disse klassegrensene fastsettes i samsvar med de normative definisjonene i nr. 1.2 og er sammenlignbare mellom landene.
0Endret ved forskrifter 23 des 2009 nr. 1814 (i kraft 1 jan 2010), 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).
1.4.2 Presentasjon av overvåkingsresultater og klassifisering av økologisk tilstand og økologisk potensial
i.Vurderingen av tilstanden til en overflatevannforekomst bestemmes ved den laveste verdien, for biologiske og fysisk-kjemiske overvåkingsresultater for relevante kvalitetselementer klassifisert i samsvar med første kolonne i tabellen gjengitt nedenfor. Det skal utarbeides et kart for hver vannregion som illustrerer klassifiseringen av økologisk tilstand for hver vannforekomst, fargekodet i samsvar med annen kolonne i tabellen gjengitt nedenfor for å vise vannforekomstens klassifisering for økologiske tilstand.
Klassifisering av økologisk tilstandFargekode
Svært godBlå
GodGrønn
ModeratGul
DårligOransje
Svært dårligRød
ii.Vurderingen av tilstanden til sterkt modifiserte eller kunstige vannforekomster bestemmes ved den laveste verdien, for de biologiske og fysisk-kjemiske overvåkingsresultatene for relevante kvalitetselementer klassifisert i samsvar med første kolonne i tabellen nedenfor. Det skal utarbeides et kart for hver vannregion som illustrerer klassifiseringen av økologisk potensial for hver vannforekomst, fargekodet i samsvar med annen kolonne i tabellen gjengitt nedenfor for kunstige vannforekomster og med tredje kolonne for sterkt modifiserte vannforekomster.
Klassifisering av økologisk potensialFargekode
Kunstige vannforekomsterSterkt modifiserte vannforekomster
Godt eller høyereLike brede grønne og lysegrå striperLike brede grønne og mørkegrå striper
ModeratLike brede gule og lysegrå striperLike brede gule og mørkegrå striper
DårligLike brede oransje og lysegrå striperLike brede oransje og mørkegrå striper
Svært dårligLike brede røde og lysegrå striperLike brede røde og mørkegrå striper
iii.Det skal dessuten angis med en svart prikk på kartet vannforekomster hvis manglende oppnåelse av god tilstand eller godt økologisk potensial skyldes manglende overholdelse av en eller flere miljøkvalitetsstandarder som er fastsatt for vannforekomsten med hensyn til spesifikke syntetiske eller ikke-syntetiske forurensende stoffer etter nasjonalt klassifiseringssystem.
0Tilføyd ved forskrift 23 des 2009 nr. 1814 (i kraft 1 jan 2010), endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).
1.4.3. Presentasjon av overvåkingsresultater og klassifisering av kjemisk tilstand

Dersom en vannforekomst oppfyller alle miljøkvalitetsstandardene fastsatt i vedlegg VIII, skal det registreres at den har god kjemisk tilstand. I motsatt tilfelle skal det registreres at den ikke har god kjemisk tilstand.

Det skal utarbeides et kart for hver vannregion som illustrerer den kjemiske tilstanden til hver vannforekomst, fargekodet i samsvar med annen kolonne i tabellen gjengitt nedenfor for å vise vannforekomstens klassifisering for kjemisk tilstand.

Klassifisering for kjemisk tilstandFargekode
GodBlå
Ikke godRød
0Tilføyd ved forskrift 23 des 2009 nr. 1814 (i kraft 1 jan 2010), endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

2. Grunnvann

2.1 Grunnvannets kvantitative tilstand

2.1.1 Parameter for klassifisering av kvantitativ tilstand

Grunnvannsstand

2.1.2 Definisjon av kvantitativ tilstand

ElementerGod tilstand
GrunnvannsstandGrunnvannsstanden i grunnvannsforekomsten er slik at det langsiktig gjennomsnittlige uttaket ikke overstiger den tilgjengelige grunnvannsressursen

Grunnvannsstanden er dermed ikke utsatt for menneskeskapte endringer som ville medføre
– at miljømålene ikke nås for tilknyttede overflatevann,
– vesentlig forringelse av vannets tilstand,
– vesentlig skade på terrestriske systemer som er direkte avhengige av grunnvannsforekomsten,

og endringer i strømningsretningen som følge av nivåendringer kan forekomme midlertidig, eller kontinuerlig i et romlig avgrenset område, men slike endringer medfører ikke at saltvann eller annet trenger inn, og er ikke tegn på vedvarende og klart identifisert menneskeskapt påvirkning som kan medføre slike inntrengninger.

2.2 Overvåkning av grunnvannets kvantitative tilstand

2.2.1 Overvåkningsnettverk for grunnvannsstand

Et overvåkingsnettverk for grunnvann skal opprettes i samsvar med kravene i § 18. Overvåkningsnettverket skal utformes slik at det gir pålitelig vurdering av alle grunnvannsforekomsters eller grupper av grunnvannsforekomsters kvantitative tilstand, herunder vurdering av tilgjengelige grunnvannsressurser. Det skal utarbeides et kart som viser grunnvannsovervåkningsnettverket i vannforvaltningsplanen for vannregionen.

0Endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).
2.2.2. Overvåkningslokalitetenes tetthet

Nettverket skal omfatte tilstrekkelig representative overvåkningslokaliteter til at grunnvannsstanden kan vurderes i hver grunnvannsforekomst eller gruppe av grunnvannsforekomster, idet det tas hensyn til kortsiktige og langsiktige variasjoner i nydannelse av grunnvann; det skal særlig sikres

-for grunnvannsforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene, at overvåkningslokalitetene ligger tilstrekkelig tett til at virkningene av uttak og utslipp på grunnvannsstanden kan vurderes,
-for grunnvannsforekomster der grunnvann strømmer over en lands grenser, at det er tilstrekkelig mange overvåkningslokaliteter til at grunnvannets strømningsretning og vannføring over landets grense kan vurderes.
0Endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).
2.2.3 Overvåkningsfrekvens

Observasjonsfrekvensen skal være tilstrekkelig høy til å muliggjøre vurdering av hver grunnvannsforekomsts eller gruppe av grunnvannsforekomsters kvantitative tilstand, idet det tas hensyn til kortsiktige og langsiktige variasjoner i gjenoppbygging. Det skal særlig sikres

-for grunnvannsforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene, at det måles tilstrekkelig ofte til at virkningene av uttak og utslipp på grunnvannsstanden kan vurderes,
-for grunnvannsforekomster der grunnvann strømmer over et lands grenser, at det måles tilstrekkelig ofte til at grunnvannets strømningsretning og vannføring over landets grense kan vurderes.
2.2.4 Tolkning og presentasjon av grunnvannets kvantitative tilstand

Resultatene fra overvåkningsnettverket for en grunnvannsforekomst eller gruppe av grunnvannsforekomster skal brukes til å vurdere vannforekomsten(e)s kvantitative tilstand. Det skal utarbeides et kart over vurderingen av grunnvannets kvantitative tilstand etter følgende fargekoding:

God:grønn
Dårlig:rød
0Endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

2.3 Grunnvannets kjemiske tilstand

2.3.1 Parametere for bestemmelse av grunnvannets kjemiske tilstand

Ledningsevne

Konsentrasjon av forurensende stoffer – relevante stoffer bestemmes av belastningen på hver enkelt grunnvannsforekomst, jf. 2.4.2 4. avsnitt, og er ikke begrenset til stoffer/parametere angitt i vedlegg IX eller kvalitetsstandarder nevnt i pkt. 2.3.2.

0Endret ved forskrift 31 aug 2010 nr. 1220.
2.3.2 Definisjon av god kjemisk tilstand for grunnvann

ElementerGod tilstand
GenereltDen kjemiske sammensetningen til grunnvannsforekomsten er slik at konsentrasjonene av forurensende stoffer
– som angitt nedenfor ikke viser påvirkninger av inntrengning av saltvann eller annet,
– ikke overstiger terskelverdier gitt i vedlegg IX, eller kvalitetsstandarder som gjelder i henhold til annet relevant regelverk,
– ikke vil medføre at miljømålene ikke nås for tilknyttede overflatevann, eller innebærer annen vesentlig forringelse av slike vannforekomsters økologiske eller kjemiske kvalitet eller vesentlig skade på terrestriske systemer som er direkte avhengige av grunnvannsforekomsten.
LedningsevneEndringer i ledningsevne er ikke tegn på at saltvann eller annet trenger inn i grunnvannsforekomsten.
0Endret ved forskrift 31 aug 2010 nr. 1220.

2.4 Overvåkning av grunnvannets kjemiske tilstand

2.4.1. Overvåkingsnettverk for grunnvann

Et overvåkingsnettverk for grunnvann skal opprettes i samsvar med kravene i § 18. Overvåkningsnettverket skal utformes slik at det gir en sammenhengende og omfattende oversikt over grunnvannets kjemiske tilstand innen hver vannregion, og slik at vesentlige og vedvarende økende trender når det gjelder forurensninger blir oppdaget.

På grunnlag av karakteriseringen og vurderinger av miljøvirkninger utført i samsvar med § 15 og vedlegg II skal det for hvert tidsrom som en forvaltningsplan for vannregionen gjelder for, utarbeides et basisovervåkingsprogram. Resultatene av dette programmet skal brukes til å utarbeide et tiltaksorientert overvåkingsprogram som anvendes for resten av planens periode.

Det skal angis prognoser over påliteligheten og presisjonen til resultatene av overvåkningsprogrammene i planen.

0Endret ved forskrifter 31 aug 2010 nr. 1220, 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).
2.4.2 Basisovervåking

Mål

Basisovervåkingen skal utføres for å

-supplere og validere fremgangsmåten for vurderinger av miljøvirkninger
-gi informasjon til bruk i vurderingen av langsiktige trender som følge av endringer i naturlige forhold eller menneskelig virksomhet.

Valg av overvåkningslokaliteter

Det skal velges tilstrekkelig mange overvåkningslokaliteter for hver av følgende:

-grunnvannsforekomster som på grunnlag av karakteriseringen foretatt i henhold til vedlegg II anses å være truet,
-grunnvannsforekomster som krysser en EØS-stats grenser.

Valg av parametere

Følgende grunnleggende parametere skal overvåkes i alle valgte grunnvannsforekomster:

-oksygeninnhold,
-pH-verdi,
-ledningsevne,
-relevante parametere fra vedlegg IX.

Grunnvannsforekomster som i henhold til vedlegg II anses å stå i fare for ikke å oppnå god tilstand, skal også overvåkes for de parametrene som viser tegn på de aktuelle belastningene.

Grunnvannsforekomster som krysser grenser, skal også overvåkes for parametere som er relevante for beskyttelse av alle bruksformål forbundet med grunnvannsstrømmen.

0Endret ved forskrift 31 aug 2010 nr. 1220.
2.4.3 Tiltaksovervåking

Mål

Tiltaksovervåking skal utføres i periodene mellom basisovervåkingsprogrammene for å fastslå

-den kjemiske tilstanden til alle grunnvannsforekomster eller grupper av grunnvannsforekomster som anses for å være truet,
-tilstedeværelsen av en eventuell vesentlig og vedvarende økende trend i konsentrasjonen av et forurensende stoff.

Valg av overvåkningslokaliteter

Tiltaksovervåking skal utføres for alle grunnvannsforekomster eller grupper av grunnvannsforekomster som på grunnlag av en vurdering av effekten av påvirkninger utført i henhold til vedlegg II, og som ved basisovervåkingen anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene. For valg av parametere jf. 2.4.2 ovenfor. Valget av overvåkningslokaliteter skal også gjenspeile en vurdering av hvor representative overvåkningsdataene fra stedet er for kvaliteten til den aktuelle grunnvannsforekomsten eller gruppen av grunnvannsforekomster.

Overvåkningsfrekvens

Tiltaksovervåking skal utføres for tidsrommene mellom basisovervåkingsprogrammene med en frekvens som er tilstrekkelig til å oppdage virkningene av relevante belastninger, men minst én gang i året.

0Endret ved forskrifter 31 aug 2010 nr. 1220, 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).
2.4.4 Identifikasjon av trender for konsentrasjoner av forurensende stoffer

Ved overskridelse av en eller flere vendepunktverdier gitt i vedlegg IX skal det i hvert tilfelle vurderes om det samtidig foreligger vesentlige og vedvarende økende trender i konsentrasjoner av forurensende stoffer. Dersom slike trender foreligger skal det vurderes nærmere om det er behov for tiltak eller ytterligere undersøkelser. Det skal brukes data fra basis- og tiltaksovervåking til å identifisere vesentlige og vedvarende økende trender i konsentrasjoner av forurensende stoffer, og til å snu slike trender. Påvisninger av trend skal gjøres for en grunnvannsforekomst eller, når relevant, grupper av grunnvannsforekomster, og det skal framgå hvilke år eller hvilken periode som benyttes ved slike påvisninger. Når det lykkes å snu en trend skal dette dokumenteres statistisk og påliteligheten skal angis.

0Endret ved forskrifter 31 aug 2010 nr. 1220, 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).
2.4.5 Tolkning og presentasjon av grunnvannets kjemiske tilstand

Ved vurderingen av tilstand samles resultater fra individuelle overvåkningslokaliteter innen en grunnvannsforekomst for grunnvannsforekomsten som helhet. God tilstand for en grunnvannsforekomst forutsetter følgende for kjemiske parametere som det er fastsatt miljøkvalitetsnormer for:

-gjennomsnittsverdien av overvåkningsresultatene ved hvert punkt i grunnvannsforekomsten eller gruppen av grunnvannsforekomster skal beregnes, og
-disse gjennomsnittsverdiene skal brukes til å påvise samsvar med god kjemisk tilstand for grunnvann.

Det skal utarbeides et kart som viser grunnvannets kjemiske tilstand med følgende fargekoder:

God:grønn
Dårlig:rød

Det skal dessuten angis med en svart prikk på kartet hvilke grunnvannsforekomster som har en vesentlig og vedvarende økende trend i konsentrasjonen av forurensende stoffer som følge av menneskelig virksomhet. Dersom trenden snus, markeres det med en blå prikk på kartet.

Kartene skal inngå i forvaltningsplanen for vannregionen.

0Endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

Vedlegg Va. Klassifisering – interkalibrerte grenseverdier for fastsettelse av miljøtilstand

0Vedlegg Va tilføyd ved forskrift 27 mars 2012 nr. 321, endret ved forskrifter 25 juni 2015 nr. 805, 28 juni 2018 nr. 1082.

1. Vannkategori elv

Beskrivelse av elvetyper som er interkalibrert:

TypeElvekarakteristikaNedbørfelt (km​2 )Klimasone (h.o.h.)Alkalinitet (meq/l)Organisk materiale (mg Pt/l)
R107
(R-N1)
Liten, lavland, moderat kalkrik, klar10–100 km​2<200 m0,2–1<30
R106
(R-N3)
Liten og middels stor, lavland, kalkfattig, humøs10–1000 km​2<200 m<0,2>30
R107
(R-N4)
Mellomstor, lavland, moderat kalkrik, klar100–1000 km​2<200 m0,2–1<30
R205
(R-N5)
Liten, skog, kalkfattig, klar10–100 km​2200–800<0,2<30
R206
(R-N9)
Liten og middels stor, skog, kalkfattig, humøs100–1000 km​2200–800<0,2>30

1.1 Biologisk kvalitetselement: Bunnfauna (virvelløse dyr)

Resultater:

-Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.

Følgende resultater gjelder for alle elvetyper beskrevet ovenfor:

Interkalibrert nasjonalt
klassifiseringssystem
Økologisk kvalitetskvotient (EQR)
Grense mellom svært god og god tilstandGrense mellom god og moderat tilstand
ASPT-indeks – Average Score per Taxon (metode følsom for organisk belastning og generell degradering for alle elvetyper)0,990,87
AcidIndex2 (Modified Raddum index2) (metode følsom for forsuring for klare og kalkfattige elvetyper)0,6750,515

1.2 Biologisk kvalitetselement: Vannplanter (Makrovegetasjon og påvekstalger)

Sub-biologisk kvalitetselement: Påvekstalger

Resultater:

-Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.
TypeInterkalibrert nasjonalt klassifiseringssystemØkologisk kvalitetskvotient (EQR)
Grense mellom svært god og god tilstandGrense mellom god og moderat tilstand
Alle elvetyper ovenforPeriphytonindeks for trofisk tilstand (PIT)0,99
(Ca ≤ 1 mg/L)
0,95
(Ca >1 mg/L)
0,83
R106,
R206 (R-N3, R-N9)
Trophic index Tic0,8890,610

2. Vannkategori innsjø

Beskrivelse av innsjøtyper som er interkalibrert:

TypeKarakteristikaKlimasone (m.o.h.)Middeldyp (m)Alkalinitet (meq/l)Organisk materiale (mg Pt/l)
L107
(L-N1)
Lavland, grunn, moderat kalkrik, klar<2003–150,2–1<30
L101a–d,
L102a–d,
L104,
L105a
(L-N2a)
Lavland, grunn, kalkfattig, klar<2003–15<0,2<30
L105b
(L-N2b)
Lavland, dyp, kalkfattig, klar<200>15<0,2<30
L106
(L-N3a)
Lavland, grunn, kalkfattig, humøs<2003–15<0,230–90
L201a–d,
L202a–d,
L204, L205
(L-N5)
Skog, grunn, kalkfattig, klar200–8003–15<0,2<30
L203a–d,
L206
(L-N6a)
Skog, grunn, kalkfattig, humøs200–8003–15<0,230–90
L108
(L-N8a)
Lavland, grunn, moderat kalkrik, humøs<2003–150,2–130–90

2.1 Biologisk kvalitetselement: Planteplankton

Resultater:

-Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som konsentrasjon av klorofyll a og som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.
Interkalibrert nasjonalt
klassifiseringssystem
Økologisk kvalitetskvotient (EQR)
Grense mellom svært god og god tilstandGrense mellom god og moderat tilstand
Fytoplanktonbasert metode for klassifisering av økologiske tilstand innsjøer0,800,60

2.2 Biologisk kvalitetselement: Vannplanter

Sub-biologisk kvalitetselement: Makrovegetasjon

Beskrivelse av innsjøtyper som er interkalibrert:

TypeKarakteristikaAlkalinitet (meq/l)Organisk materiale (mgPt/l)
L104, L105a–b
(L-N-M 101)
Kalkfattig, klar0,05–0,2<30
L106
(L-N-M 102)
Kalkfattig, humøs0,05–0,2>30
L107
(L-N-M 201)
Moderat kalkrik, klar0,2–1,0<30
L208
(L-N-M 202)
Moderat kalkrik, humøs0,2–1,0>30

Resultater:

-Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.

Følgende resultater gjelder for alle innsjøtyper beskrevet ovenfor:

Interkalibrert norsk klassifiseringssystemØkologisk kvalitetskvotient (EQR)
Grense mellom svært god og god tilstandGrense mellom god og moderat tilstand
Trofisk makrofyttindeks
(TIc-indeks)
0,980,87
0,960,87
0,950,75
0,990,77

2.3 Biologisk kvalitetselement: Bunnfauna (virvelløse dyr)

Beskrivelse av innsjøtyper som er interkalibrert:

TypeKarakteristikaHøyde(moh)AlkalitetFarge
L104,
L105a–b
(L-N-BF1 (forsuring i innsjøer))
Lavland/skog, kalkfattig, klar<8000,05–0,2<30

Resultater:

-Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.
Interkalibrert norsk klassifiseringssystemØkologisk kvalitetskvotient (EQR)
Grense mellom svært god og god tilstandGrense mellom god og moderat tilstand
MultiClear: Multimetric Invertebrate Index for Clear Lakes0,950,74

2.4 Biologisk kvalitetselement: Fisk

Beskrivelse av innsjøtyper som er interkalibrert:

TypeKarakteristikaInnsjøareal
(km​2 )
Alkalinitet (meq/l)Organisk materiale (mg Pt/l)
L101a–d,
L102a–d,
L104,
L105a–b,
L107,
L109,
L201a–d,
L202a–d,
L204, L205,
L207
(L-N-F1)
Dimiktisk klarvannssjø<40<0,2<30
L103a–d,
L106,
L108,
L110,
L203a–d,
L206,
L208
(L-N-F2)
Dimiktisk humussjø<5<0,230–90

Resultater:

-Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.
Interkalibrert nasjonalt klassifiseringssystemØkologisk kvalitetskvotient (EQR)
Grense mellom svært god og god tilstandGrense mellom god og moderat tilstand
EindexW30,750,56
AindexW50,740,55

3. Vannkategori store elver

Beskrivelse av store elvetyper som er interkalibrert:

TypeKarakteristikaNedbørfeltareal (km​2 )Alkalinitet (meq/l)
R104,
R105,
R106
(R-L1)
Store, kalkfattige elver>10  000<0,50
R107,
R108
(R-L2)
Store, middels kalkrike elver>10 000>0,50

3.1 Biologisk kvalitetselement: Bunnfauna (virvelløse dyr)

Resultater:

-Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.
Interkalibrert norsk klassifiseringssystemTypeØkologisk kvalitetskvotient (EQR)
Grense mellom svært god og god tilstandGrense mellom god og moderat tilstand
ASPT-indeks – Average Score per Taxon (metode følsom for organisk belastning og generell degradering for alle elvetyper)R104, R105, R106,
R107, R108
(R-L1, R-L2)
0,990,87

4. Vannkategori kystvann

Beskrivelse av kystvannstyper som er interkalibrert:

TypeKarakteristikaSaltholdighet (psu)
Tidevannsforskjell (m) Dyp (m)
Strømhastighet (knop)
Eksponering
Blanding
Oppholdstid
Undertype for makroalger i tidevannssonen
M1 og 2, H 1 og 2 og G1 og 2
(NEA 1/26 B21)
Åpent, eksponert eller beskyttet, euhalint>30
Middels 1–5
<30
Middels 1–3
Eksponert eller beskyttet
Full blanding
Dager
Undertype for planteplankton
M1 og 2, H 1 og 2 og G1 og 2
(NEA 1/26a)
Åpen eksponert til moderat eksponert grunn>30
Middels 1-5
<30
Middels 1-3
Eksponert eller beskyttet
Full blanding
Dager
Undertype for planteplankton, fastsittende alger og bunnfauna
M1 og 2, H 1 og 2 og G1 og 2
(NEA 1/26)
Åpent, eksponert eller beskyttet, euhalint>30
Middels 1–5
<30
Middels 1-3
Eksponert eller beskyttet
Full blanding
Dager
M3, H3 og G(3) (NEA7)Dyp fjord>30
Middels 1–5
>30
Lav <1
Beskyttet
Full blanding
Dager
S2 (NEA 8a)Indre Skagerrak, polyhalint,
moderat eksponert, grunn
Polyhalint 25–30
Tidevann <1
>30
Lav <1
Moderat eksponert
Full blanding
Dager til uker
S3 (NEA9)Dyp fjord med terskel i munningen og liten utskifting av bunnvannetPolyhalint 25-30
Mikrotidevann <1
>30
Lav <1
Beskyttet
Delvis stratifisert
Uker
S1 (NEA10)Skagerrak, eksponert, dypPolyhalin 25–30
Liten <1
>30
Lav <1
Eksponert
Delvis stratifisert
Dager

4.1 Biologisk kvalitetselement: Bunnfauna (virvelløse dyr)

Resultater:

-Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.
-Resultatene gjelder for bløtbunnshabitater (mudder-/sandhabitater under tidevannssonen).
Interkalibrert norsk klassifiseringssystemTypeØkologisk kvalitetskvotient (EQR)
Grense mellom svært god og god tilstandGrense mellom god og moderat tilstand
NQINEA8a//9/100,820,63
NQINEA1/26
NEA7
0,720,63

4.2 Biologisk kvalitetselement: Planteplankton

Resultater:

-Parameterverdiene uttrykkes i μg/l som 90-percentilverdien beregnet over den definerte vekstsesongen i en seksårsperiode. Resultatene relaterer seg til geografiske områder innenfor kystvanntypene som beskrevet i den tekniske rapporten.
TypeKlorofyll a (μg/l,90-persentil)Økologisk kvalitetskvotient
Grense mellom svært god og god tilstandGrense mellom god og moderat tilstandGrense mellom svært god og god tilstandGrense mellom god og moderat tilstand
NEA1/26a2,505,000,670,33
NEA93,926,900,760,43
NEA103,535,260,730,49
NEA 8a3,955,530,790,57

4.3 Biologisk kvalitetselement: Fastsittende alger (makroalger)

Resultater:

-Økologiske kvalitetsratioer for interkalibrerte parametre som indikerer artssammensetning på hardbunn.
-Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, er angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.
MetodeØkologisk kvalitetskvotient (EQR)
Grense mellom svært god og god tilstandGrense mellom god og moderat tilstand
Type NEA1//26 B21 intertidal macroalgea
RSLA – Rocky Shore Reduced Species List0,800,60
Type NEA7 intertidal makroalgea
RSLA – Rocky Shore Reduced Species List with Abundance0,800,60
Type NEA8a/9/10 subtidal makroalgea
MSMDI – Multi Species Maximum Depth Index0,800,60

Vedlegg VI. Liste over tiltak som skal tas med i tiltaksprogrammene

0Vedlegg VI endret ved forskrift 12 des 2019 nr. 1760 (i kraft 1 jan 2020).

A. Grunnleggende tiltak

Tiltak hjemlet i følgende gjennomføring av relevant EØS-regelverk i norsk rett skal inngå i tiltaksprogrammene i henhold til § 25 andre ledd:

i.Forskrift om vannforsyning og drikkevann,
ii.forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer,
iii.forskrift om konsekvensutredninger,
iv.forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav, herunder del III,
v.forskrift om begrensning av forurensning del 4, kapittel 11–14,
vi.forskrift om plantevernmidler,
vii.forskrift om gjødslingsplanlegging,
viii.forskrift om begrensning av forurensning kapittel 36,

Tiltaksprogrammet skal videre omfatte alle relevante tiltak som er fastsatt i eller i medhold av gjeldende norske lover eller forskrifter.

B. Supplerende tiltak

Tiltak som i henhold til § 25 tredje ledd skal inngå i tiltaksprogrammet dersom det er nødvendig for å nå miljømålene;

i.juridiske virkemidler,
ii.administrative virkemidler,
iii.økonomiske virkemidler og skatte- og avgiftsregler,
iv.fremforhandlede miljøavtaler,
v.regulering av utslipp,
vi.retningslinjer for god praksis,
vii.gjenoppretting og restaurering av våtmarksområder,
viii.regulering av vannuttak,
ix.tiltak for å styre etterspørselen, herunder å fremme landbruksproduksjon basert på vekster med lavt vannbehov i områder rammet av tørke,
x.tiltak for effektiv vannbruk og gjenbruk, blant annet å fremme teknologi for effektiv vannbruk i industri og vannbesparende teknikker for jordbruksvanning,
xi.bygge- og anleggsprosjekter,
xii.avsaltingsanlegg,
xiii.restaureringsprosjekter,
xiv.kunstig infiltrasjon for å fylle opp grunnvannsmagasiner,
xv.utdanningsprosjekter,
xvi.forsknings-, utviklings- og demonstrasjonsprosjekter, og
xvii.wandre relevante tiltak.

Vedlegg VII. Krav til vannforvaltningsplaner

0Endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

A. Forvaltningsplanene for vannregionene skal omfatte følgende elementer:

1. En generell karakterisering av egenskapene til vannregionen som påkrevd i henhold til § 15 og vedlegg II. Denne skal omfatte
1.1 for overflatevann:
-kartlegging av vannforekomstenes beliggenhet og grenser,
-kartlegging av økoregioner og typer forekomster av overflatevann innen vannregionen,
-identifikasjon av referanseforhold for de ulike vanntypene for overflatevann
1.2 for grunnvann:
-kartlegging av grunnvannsforekomstenes beliggenhet og grenser,
2. et sammendrag av vesentlige belastninger og virkninger av menneskelig virksomhet på tilstand i overflatevann og grunnvann, herunder
-vurdering av punktkildeforurensning,
-vurdering av forurensning fra diffuse kilder, herunder et sammendrag av arealbruken,
-vurdering av belastninger på vannets kvantitative tilstand, herunder uttak,
-analyse av andre virkninger av menneskelig virksomhet på vannets tilstand,
3. identifikasjon og kartlegging av beskyttede områder som påkrevd i henhold til § 16 og vedlegg IV,
4. et kart over de overvåkningsnett som er opprettet for formålene i § 18 (og vedlegg V), og en presentasjon i kartform av resultatene av overvåkningsprogrammene utført i henhold til nevnte bestemmelser av tilstand i
4.1 overflatevann (økologisk og kjemisk),
4.2 grunnvann (kjemisk og kvantitativt),
4.3 beskyttede områder,
5. en liste over miljømål fastsatt for overflatevann, grunnvann og beskyttede områder, herunder særlig identifikasjon av tilfeller der § 9–§ 12 er anvendt, samt tilhørende opplysninger som påkrevd i disse bestemmelsene,
6. et sammendrag av den økonomiske analysen av vannbruken som påkrevd i henhold til § 15 og vedlegg III,
7. et sammendrag av tiltaksprogrammet eller -programmene utarbeidet i henhold til § 25, herunder måten miljømålene fastsatt i henhold til § 4 er ment å skulle nås:
7.1 et sammendrag av tiltakene som kreves for å gjennomføre regelverket i EØS-området for beskyttelse av vann,
7.2 en rapport om praktiske skritt og tiltak truffet for å anvende prinsippet om dekning av kostnadene ved vannbruk
7.3 et sammendrag av tiltak truffet for å oppfylle kravene til drikkevann i § 17,
7.4 et sammendrag av kontrolltiltakene for uttak og magasinering av vann, jf. § 25 bokstav e.,
7.5 et sammendrag av kontrolltiltak vedtatt for punktkildeutslipp og annen virksomhet som påvirker vannets tilstand, i samsvar med § 25 bokstav f.,
7.6 identifikasjon av tilfeller der det er gitt tillatelse til direkte utslipp til grunnvann,
7.7 et sammendrag av tiltak truffet med sikte på opphør av utslipp og utfasing av prioriterte stoffer, jf. § 25 bokstav d.,
7.8 et sammendrag av tiltak truffet for å forebygge eller redusere virkningen av forurensningsuhell,
7.9 et sammendrag av tiltak som er truffet dersom overvåking eller andre data tyder på at tiltaksprogrammet ikke er tilstrekkelig for å nå miljømålene i vannforekomsten, jf. § 25,
7.10 nærmere opplysninger om supplerende tiltak som anses nødvendige for å nå de fastsatte miljømålene,
7.11 nærmere opplysninger om tiltak som er truffet for å unngå økning i forurensningen av marine farvann i samsvar med § 25,
8. et register over eventuelle mer detaljerte programmer og forvaltningsplaner for vannregionen som omhandler særskilte vannområder, sektorer, spørsmål eller vanntyper, sammen med sammendrag av deres innhold,
9. et sammendrag av offentlig informasjons- og høringstiltak som er truffet, resultatene av dem og endringer i planen som følge av dem,
10. en liste over ansvarlige myndigheter i vannregionen,
11. kontaktpunkter og framgangsmåter som gir adgang til bakgrunnsdokumentasjonen og -informasjonen omtalt i § 27 og § 28, og særlig nærmere opplysninger om kontrolltiltakene vedtatt i henhold til § 25 bokstav f) og g) og de faktiske overvåkningsdataene samlet inn i henhold til § 18 og vedlegg V.
12. For alle typer register- og kartdata som kreves i vannforvaltningsplanen kan det vises til Vann-Nett.
0Endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

B. En oppdatering av vannforvaltningsplanen skal i tillegg inneholde

1. et sammendrag av eventuelle endringer eller ajourføringer siden offentliggjøringen av forrige versjon av forvaltningsplanen, herunder et sammendrag av endringer av miljømål i samsvar med § 9 – § 12,
2. en vurdering av framgangen som er gjort i retning av å nå miljømålene, herunder presentasjon i kartform av overvåkningsresultatene som dekker perioden siden forrige plan og en forklaring på eventuelle miljømål som ikke er nådd,
3. et sammendrag av, og en forklaring på eventuelle tiltak i den tidligere versjonen av forvaltningsplanen som ikke er iverksatt,
4. et sammendrag av eventuelle ytterligere midlertidige tiltak som er truffet i henhold til § 25 på grunn av vansker med å nå miljømålene etter offentliggjøringen av forrige versjon av vannforvaltningsplanen.
0Endret ved forskrifter 27 mars 2012 nr. 321, 20 des 2018 nr. 2231 (i kraft 1 jan 2019).

Vedlegg VIII. Miljøkvalitetsstandarder for miljøgifter i vannforekomster

0Vedlegg VIII endret ved forskrifter 27 mars 2012 nr. 321, 25 juni 2015 nr. 805.

A. Miljøkvalitetsstandarder for prioriterte stoffer og prioritert farlige stoffer i ferskvann og kystvann

Miljøkvalitetsstandarder i vann er angitt i µg/l

Nr.Navn på substansCAS-nr.​1Årlig gjennomsnitt​2 for ferskvann​3Årlig gjennomsnitt​2 for kystvannMaksimal verdi​4 for ferskvann​3Maksimal verdi​4 for kystvann
(1)Alaklor15972-60-80,30,30,70,7
(2)Antracen​A120-12-70,10,10,10,1
(3)Atrazin1912-24-90,60,62,02,0
(4)Benzen71-43-21085050
(5)Bromerte difenyletere​A​532534-81-90,140,014
(6)Kadmium og kadmium-forbindelser​A​6 (avhengig av vannets hardhet)7440-43-9≤ 0,08 (klasse 1)
0,08 (klasse 2)
0,09 (klasse 3)
0,15 (klasse 4) 0,25 (klasse 5)
0,2≤ 0,45 (klasse 1)
0,45 (klasse 2)
0,6 (klasse 3)
0,9 (klasse 4) 1,5 (klasse 5)
≤ 0,45 (klasse 1)
0,45 (klasse 2)
0,6 (klasse 3)
0,9 (klasse 4) 1,5 (klasse 5)
(7)Kortkjedete klorparafiner (C10-13)​A​785535-84-80,40,41,41,4
(8)Klorfenvinfos470-90-60,10,10,30,3
(9)Klorpyrifos2921-88-20,030,030,10,1
(10)1,2-Dikloretan107-06-21010Ikke oppgittIkke oppgitt
(11)Diklorometan75-09-22020Ikke oppgittIkke oppgitt
(12)Di(2-etylheksyl)ftalat (DEHP)​A117-81-71,31,3Ikke oppgittIkke oppgitt
(13)Diuron330-54-10,20,21,81,8
(14)Endosulfan​A115-29-70,0050,00050,010,004
(15)Fluoranten206-44-00,00630,00630,120,12
(16)Heksaklorbenzen​A118-74-10,050,05
(17)Heksaklorbutadien​A87-68-30,60,6
(18)Heksaklor-sykloheksan​A608-73-10,020,0020,040,02
(19)Isoproturon34123-59-60,30,31,01,0
(20)Bly og blyforbindelser7439-92-11,2​81,31414
(21)Kvikksølv og kvikksølv forbindelser​A7439-97-60,070,07
(22)Naftalen91-20-322130130
(23)Nikkel og nikkelforbindelser7440-02-04​88,63434
(24)Nonylfenoler (4-nonylfenol)​A​9104-40-50,30,32,02,0
(25)Oktylfenol 4-(1,1,3,3-tetrametylbutyl)fenol​10140-66-90,10,01Ikke oppgittIkke oppgitt
(26)Pentaklorbenzen​A608-93-50,0070,0007Ikke oppgittIkke oppgitt
(27)Pentaklorfenol87-86-50,40,41,01,0
(28)Polyaromatiske hydrokarboner (PAH)​A​11Ikke relevantIkke oppgittIkke oppgittIkke oppgittIkke oppgitt
Benzo(a)pyren50-32-81,7x10​-41,7x10​-40,270,027
Benzo(b)fluoranten205-99-2Se fotnote 11Se fotnote 110,0170,017
Benzo(k)fluoranten207-08-9Se fotnote 11Se fotnote 110,0170,017
Benzo(g,h,i)perylen191-24-2Se fotnote 11Se fotnote 118,2x10​-38,2x10​-4
Indeno((1,2,3-cd)pyren193-39-5Se fotnote 11Se fotnote 11Ikke oppgittIkke oppgitt
(29)Simazin122-34-91,01,04,04,0
(30)Tributyltinn forbindelser (tributyltinn kation)​A36643-28-40,00020,00020,00150,0015
(31)Triklorobenzener12002-48-10,40,4Ikke oppgittIkke oppgitt
(32)Triklormetan (Kloroform)67-66-32,52,5Ikke oppgittIkke oppgitt
(33)Trifluralin​A1582-09-80,030,03Ikke oppgittIkke oppgitt
(34)​12Dicofol​A115-32-21,3 x 10​-33,2 x 10​-5Ikke oppgitt​13Ikke oppgitt​13
(35)​12Perfluoroktylsulfonat og dets derivater (PFOS)​A1763-23-16,5 x 10​-41,3 x 10​-4367,2
(36)​12Quinoxyfen​A124495-18-70,150,0152,70,54
(37)​12Dioksin og dioksinlignende forbindelser​ASe fotnote ​14Ikke oppgittIkke oppgitt
(38)​12Aklonifen74070-46-50,120,0120,120,012
(39)​12Bifenox42576-02-30,0120,00120,040,004
(40)​12Cybutryne28159-98-00,00250,00250,0160,016
(41)​12Cypermetrin​1552315-07-88 x 10​-58 x 10​-66 x 10​-46 x 10​-5
(42)​12Diklorvos62-73-76 x 10​-46 x 10​-57 x 10​-47 x 10​-5
(43)​12Heksabromsyklododdekan (HBCDD)​ASe fotnote ​160,00160,00080,50,05
(44)​12Heptaklor og heptaklorepoksid​A76-44-8/1024-57-32 x 10​-71 x 10​-83 x 10​-43 x 10​-5
(45)​12Terbutryn886-50-00,0650,00650,340,034
1CAS- Chemical Abstracs service.
2Den gjennomsnittlige årlige verdien. Hvis ikke annet er oppgitt svarer denne verdien til totalkonsentrasjonen av alle isomere.
3Ferskvann innbefatter elver, innsjøer og sterkt modifiserte ferskvannsforekomster.
4Den maksimalt tillatte verdien. Der hvor denne verdien ikke er oppgitt er den gjennomsnittlige årlige verdien ansett til også å beskytte mot kortvarige utslipp av forbindelsen.
5I gruppen av bromerte flammehemmere kalt polybromerte difenyletere inngår kongener med numrene 28, 47, 99, 100, 153 og 154. Kun Tetra, Penta, Hexa og Heptabromdifenyleter er inkludert som prioritert farlige stoffer (henholdsvis CAS-nr 40088-47-9, 32534-81-9, 36483-60-0, 68928-80-3).
6For kadmium og kadmiumforbindelser er miljøkvalitetsstandardene avhengig av vannets hardhet. Miljøkvalitetsstandardene er derfor delt inn i fem klasser (klasse 1: < 40 mg CaCO3 /l, klasse 2: 40 til < 50 mg CaCO3 /l, klasse 3: 50 til < 100 mg CaCO3 /l, klasse 4: 100 til < 200 mg CaCO3 /l og klasse 5: ≥ 200 mg CaCO3 /l).
7Det er ikke gitt noen standard på hvilke av stoffene i denne gruppen det skal analyseres på. Det er det er derfor opp til laboratoriene å velge ut hvilke av klorparafinene som skal analyseres.
8Miljøkvalitetsstandarden gjelder den biotilgjengelige konsentrasjonen av stoffet.
9Nonylfenol (CAS 25154-52-3) inkludert isomerene 4-nonylfenol (CAS 104-40-5) og 4-nonylfenol (forgrenet) (CAS 84852-15-3).
10Octylfenol (CAS 1806-26-4) inkludert isomer 4-(1,1',3,3'-tetrametylbutyl)-fenol (CAS 140-66-9).
11For Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) refererer miljøkvalitetsstandardene for årlig gjennomsnitt til konsentrasjonen av benzo(a)pyren. Benzo(a)pyren kan betraktes som en markør for de andre PAH-ene, og det er kun benzo(a)pyren som må overvåkes for å sammenligne med årlig gjennomsnitt.
12Disse stoffene trer i kraft som prioriterte stoffer ved utgangen av 2018, og skal frem til den tid ikke telle med i evalueringen av kjemisk tilstand.
13Utilstrekkelig datagrunnlag for å kunne sette maksimal verdi.
14Dette omfatter følgende stoffer: 7 polyklorerte dibenzo-p-dioksiner (PCDD-er): 2,3,7,8-T4CDD (CAS 1746-01-6), 1,2,3,7,8-P5CDD (CAS 40321-76-4), 1,2,3,4,7,8-H6CDD (CAS 39227-28-6), 1,2,3,6,7,8-H6CDD (CAS 57653-85-7), 1,2,3,7,8,9-H6CDD (CAS 19408-74-3), 1,2,3,4,6,7,8-H7CDD (CAS 35822-46-9), 1,2,3,4,6,7,8,9-O8CDD (CAS 3268-87-9) 10 polyklorerte dibenzofuraner (PCDFs): 2,3,7,8-T4CDF (CAS 51207-31-9), 1,2,3,7,8-P5CDF (CAS 57117-41-6), 2,3,4,7,8-P5CDF (CAS 57117-31-4), 1,2,3,4,7,8-H6CDF (CAS 70648-26-9), 1,2,3,6,7,8-H6CDF (CAS 57117-44-9), 1,2,3,7,8,9-H6CDF (CAS 72918-21-9), 2,3,4,6,7,8-H6CDF (CAS 60851-34-5), 1,2,3,4,6,7,8-H7CDF (CAS 67562-39-4), 1,2,3,4,7,8,9-H7CDF (CAS 55673-89-7), 1,2,3,4,6,7,8,9-O8CDF (CAS 39001-02-0) 12 dioksin-lignende polyklorerte bifenyler (PCB-DL): 3,3',4,4'-T4CB (PCB 77, CAS 32598-13-3), 3,3',4',5-T4CB (PCB 81, CAS 70362-50-4), 2,3,3',4,4'-P5CB (PCB 105, CAS 32598-14-4), 2,3,4,4',5-P5CB (PCB 114, CAS 74472-37-0), 2,3',4,4',5-P5CB (PCB 118, CAS 31508-00-6), 2,3',4,4',5'-P5CB (PCB 123, CAS 65510-44-3), 3,3',4,4',5-P5CB (PCB 126, CAS 57465-28-8), 2,3,3',4,4',5-H6CB (PCB 156, CAS 38380-08-4), 2,3,3',4,4',5'-H6CB (PCB 157, CAS 69782-90-7), 2,3',4,4',5,5'-H6CB (PCB 167, CAS 52663-72-6), 3,3',4,4',5,5'-H6CB (PCB 169, CAS 32774-16-6), 2,3,3',4,4',5,5'-H7CB (PCB 189, CAS 39635-31-9).
15CAS 52315-07-8 omfatter en blanding av isomerer av cypermethrin; alpha-cypermethrin (CAS 67375-30-8), beta-cypermethrin (CAS 65731-84-2), theta-cypermethrin (CAS 71697-59-1) og zeta-cypermethrin (52315-07-8).
16Dette omfatter 1,3,5,7,9,11-Heksabromcyclododekan (CAS 25637-99-4), 1,2,5,6,9,10-Heksabromcyclododekan (CAS 3194-55-6), α-Heksabromcyclododekan (CAS 134237-50-6), β-Heksabromcyclododekan (CAS 134237-51-7) og γ-Heksabromcyclododekan (CAS 134237-52-8).
A Prioritert farlige stoffer

B. Miljøkvalitetsstandarder for prioriterte stoffer og prioritert farlige stoffer i organismer

Miljøkvalitetsstandarder i organismer er angitt i µg/kg våtvekt

Nr.Navn på substansCAS-nr.​1Miljøkvalitetsstandard i organismer​2
(1)Antracen​A120-12-72400
(2)Bromerte difenyletere​A32534-81-90,0085
(3)Kortkjedete klorparafiner (C10-13)​A85535-84-86000
(4)Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP)​A117-81-72900
(5)Endosulfan​A115-29-7370
(6)Fluoranten206-44-030
(7)Heksaklorbenzen​A118-74-110
(8)Heksaklorbutadien​A87-68-355
(9)Heksaklor- sykloheksan​A608-73-161
(10)Kvikksølv og kvikksølvforbindelser​A7439-97-620
(11)Naftalen91-20-32400
(12)Nonylfenol (4-nonylfenol)​A104-40-53000
(13)Oktylfenol 4-(1,1,3,3-Tetrametylbutyl)fenol140-66-90,004
(14)Pentaklorbenzen​A608-93-550
(15)Pentaklorfenol87-86-5180
(16)PAH
Benzo(a)pyren50-32-85
Benzo(b)fluoranten205-99-2Se fotnote ​4.
Benzo(k)fluoranten207-08-9Se fotnote ​4.
Benzo(g,h,i)perylen191-24-2Se fotnote ​4.
Indeno((1,2,3-cd)pyren193-39-5Se fotnote ​4.
(17)Tributyltinnforbindelser (tributyltinn kation)​A36643-28-4150
(18)Triklorobenzener12002-48-1490
(19)Dicofol115-32-233
(20)Perfluoroktylsulfonat og dets derivater (PFOS)​A1763-21-19,1
(21)Dioksin og dioksinlignende forbindelser​ASe fotnote ​14 i del A i dette vedlegg.Sum av PCDD+PCDF+PVB-DL 0,0065 µg/kg TEQ​5
(22)Heksabromsyklododekan (HBCDD)​ASe fotnote ​16 i del A i dette vedlegg.167
(23)Heptaklor og heptaklorepoksid​A76-44-8/1024-57-36,7x10​-3
1CAS- Chemical Abstracs service.
2Miljøkvalitetsstandardene gjelder for fisk både i ferskvann og marine områder. Alternativ taksa eller matriks kan benyttes dersom miljøkvalitetsstandarden gir samme beskyttelsesnivå. For Fluoranten (stoff nr. 6) og PAH (stoff nr. 16) gjelder miljøkvalitetsstandarden for krepsdyr og bløtdyr. Overvåking av fluoranten og PAH i fisk er ikke hensiktsmessig for å evaluere kjemisk tilstand. For dioksiner og dioksinlignende forbindelser (stoff nr. 21) gjelder miljøkvalitetsstandarden i fisk, krepsdyr og bløtdyr.
3For Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) refererer miljøkvalitetsstandardene i organismer til konsentrasjonen av benzo(a)pyren. Benzo(a)pyren kan betraktes som en markør for de andre PAH-ene, og det er kun benzo(a)pyren som må overvåkes for å sammenligne med EQS i organismer.
4PCDD: polyklorerte dibenzo-p-dioksiner; PCDF: polyklorerte dibenzofuraner; PCB-DL: dioksinlignende polyklorerte bifenyler TEQ: toksisitetsekvivalenter i følge Verdens helseorganisasjon 2005 Toxic Equivalent Factors
A Prioritert farlige stoffer

C. Miljøkvalitetsstandarder for prioriterte stoffer og prioritert farlige stoffer i sediment

Miljøkvalitetsstandarder i sediment er angitt i mg/kg tørrstoff

Nr.Navn på substansCAS-nr.​1Miljøkvalitetsstandard i sediment (kystvann)​2Miljøkvalitetsstandard i sediment (ferskvann)​2
(1)Alaklor15972-60-80,0003
(2)Antracen​A120-12-70,0046
(3)Bromerte difenyletere​A32534-81-90,0620,31
(4)Kadmium og kadmiumforbindelser​A7440-43-92,5
(5)C 10-13 kloralkaner​A85535-84-80,8
(6)Klorfenvifos470-90-60,0005
(7)Klorpyrifos2921-88-20,0013
(8)Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP)​A117-81-710
(9)Endosulfan​A115-29-70,00007
(10)Fluoranten206-44-00,40
(11)Heksaklorbensen​A118-74-10,017
(12)Heksaklorbutadien​A87-68-30,049
(13)Heksaklor- sykloheksan​A608-73-10,0000740,00074
(14)Bly og blyforbindelser7439-92-115066
(15)Kvikksølv og kvikksølvforbindelser​A7439-97-60,52
(16)Naftalen91-20-30,027
(17)Nikkel og nikkelforbindelser7440-02-042
(18)Nonylfenol​A104-40-50,016
(19)Oktylfenol140-66-90,00030,003
(20)Pentaklorbenzen​A608-93-50,4
(21)Pentaklorfenol87-86-50,014
(22)PAH​A
Benzo(a)pyren50-32-80,18
Benzo(b)fluoranten205-99-20,14
Benzo(k)fluoranten207-08-90,14
Benzo(g,h,i)perylen191-24-20,084
Ideno(1,2,3-cd)pyren193-39-50,063
(23)Tributyltinn forbindelser (tributyltinn kation)​A36643-28-40,000002
(24)Triklorbenzener12002-48-10,0056
(25)Trifluralin​A1582-09-81,6
(26)Perfluoroktylsulfonat og dets derivater (PFOS)​A1763-23-10,000230,0023
(27)Dioksin og dioksinlignende PCB​ASe fotnote ​14 i tabell A i dette vedlegg.8,6 x 10​-7 TEQ
(28)Heksabromsyklododdekan (HBCDD)​ASe fotnote ​16 i tabell A i dette vedlegg.0,0340,17
1CAS- Chemical Abstracs service.
2Miljøkvalitetsstandarder i sediment er ikke absolutte. Ved overskridelser av miljøkvalitetsstandarder i sediment bør stedsspesifikke undersøkelser og risikovurderinger gjennomføres.
A Prioritert farlige stoffer.

D. Miljøkvalitetsstandarder for andre EU-utvalgte stoffer

1. Miljøkvalitetsstandarder for andre EU-utvalgte stoffer i vann, angitt i µg/l

Nr.Navn på substansCAS-nr.​1Årlig gjennomsnitt​2 for ferskvann​3Årlig gjennomsnitt for​2 kystvannMaksimal verdi​4 for ferskvann​3Maksimal verdi​4 for kystvann
(1)DDT totalt​5Ikke relevant0,0250,025Ikke oppgittIkke oppgitt
para-para-DDT50-29-30,010,01Ikke oppgittIkke oppgitt
(2)Aldrin309-00-2∑ = 0,01∑ = 0,005Ikke oppgittIkke oppgitt
(3)Dieldrin60-57-1∑ = 0,01∑ = 0,005Ikke oppgittIkke oppgitt
(4)Endrin72-20-8∑ = 0,01∑ = 0,005Ikke oppgittIkke oppgitt
(5)Isodrin465-73-6∑ = 0,01∑ = 0,005Ikke oppgittIkke oppgitt
(6)Karbontetraklorid56-23-51212Ikke oppgittIkke oppgitt
(7)Tetrakloretylen127-18-41010Ikke oppgittIkke oppgitt
(8)Trikloretylen79-01-61010Ikke oppgittIkke oppgitt
1CAS- Chemical Abstracs service.
2Den gjennomsnittlige årlige verdien. Hvis ikke annet er oppgitt svarer denne verdien til totalkonsentrasjonen av alle isomere.
3Ferskvann innbefatter elver, innsjøer og sterkt modifiserte ferskvannsforekomster.
4Den maksimalt tillatte verdien. Der hvor denne verdien ikke er oppgitt er den gjennomsnittlige årlige verdien ansett til også å beskytte mot kortvarige utslipp av forbindelsen.
5DDT total består av summen av isomerene 1,1,1-Trikloro-2,2 bis (p-klorofenyl) etane (CAS-nummer 50-29-3); 1,1,1-Trikloro-2 (o-klorofenyl)-2-((p-klorofenyl) etane (CAS-nummer 789-02-6); 1,1-dikloro-2,2 bis (p-klorofenyl) etylen (CAS-nummer 72-55-9); og 1,1-dikloro-2,2 bis (p-klorofenyl) etan (CAS-nummer 72-54-8).

2. Miljøkvalitetsstandarder for andre EU-utvalgte stoffer i organismer og sediment

Nr.Navn på substansCAS-nr.​1Miljøkvalitetsstandard i organismer (µg/kg våtvekt)Miljøkvalitetsstandard i sediment (mg/kg tørrvekt)
(1)DDT totalt​2Ikke relevant6090,015
para-para-DDT50-29-30,006
1CAS- Chemical Abstracs service.
2DDT total består av summen av isomerene 1,1,1-trikloro-2,2 bis (p-klorofenyl) etane (CAS-nummer 50-29-3); 1,1,1-trikloro-2 (o-klorofenyl)-2-(p-klorofenyl) etane (CAS-nummer 789-02-6); 1,1-dikloro-2,2 bis (p-klorofenyl) etylen (CAS-nummer 72-55-9); og 1,1-dikloro-2,2 bis (p-klorofenyl) etan (CAS-nummer 72-54-8).

E. Bruk av miljøkvalitetsstandarder

1. Kolonne 4 og 5 i vedlegg VIII A og D: For en gitt overflatevannforekomst betyr bruk av årlige gjennomsnittlige miljøkvalitetsstandarder, at det aritmetiske gjennomsnitt av konsentrasjoner, som er målt på forskjellige tidspunkter av året, ved hvert representativt målepunkt innenfor en vannforekomst, ikke overstiger miljøkvalitetsstandarden.

Bruk av miljøkvalitetsstandarder, beregning av aritmetisk gjennomsnitt og benyttede analytiske metoder, må være i samsvar med direktiv 2000/60/EF.

2. Kolonne 6 og 7 i vedlegg VIII A og D: For en gitt overflatevannforekomst betyr bruk av maksimal miljøkvalitetsstandard, at konsentrasjonen, som er målt ved hvert representativt målepunkt innenfor vannforekomsten, ikke er høyere enn miljøkvalitetsstandarden. I overensstemmelse med punkt 1.2.4 i vedlegg V i denne forskriften, kan medlemsstatene innføre statistiske metoder, som f.eks. percentil beregning, for å oppnå et akseptabelt konfidensnivå og en akseptabel presisjon. Hensikten med dette er å fastslå om maksimal miljøkvalitetsstandard er overholdt. Statistiske metoder skal være i samsvar med direktiv 2008/105/EF artikkel 9 (2).
3. Miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII er med unntak av kadmium, bly, kvikksølv og nikkel (herfra kalt metaller) uttrykt som samlet konsentrasjon i hele vannprøven. For metallers vedkommende gjelder miljøkvalitetsstandardene for konsentrasjonen i oppløsning, dvs. den oppløste fase av en vannprøve, som er filtrert gjennom et 0,45 μm filter eller behandlet på tilsvarende måte, eller hvor dette er angitt spesielt, den biotilgjengelige konsentrasjonen. Medlemslandene kan, når de vurderer overvåkningsresultatene i forhold til miljøkvalitetsstandardene, ta hensyn til:
a.de naturlige bakgrunnskonsentrasjoner av metaller og metallforbindelser, hvis de gjør det umulig å overholde miljøkvalitetsstandarden, og
b.vannets hardhet, pH, løst organisk karbon eller andre kvalitetsparametere, som påvirker metallers biotilgjengelighet. Den biotilgjengelige konsentrasjonen bestemmes ut fra egnede modeller for biotilgjengelighet.
4. Valg av matriks som skal overvåkes skal være hensiktsmessig, og følge til enhver tid gjeldende veiledningsmateriell.
5. I de tilfellene man velger å overvåke i organismer eller sediment, og det er identifisert fare for akutt eksponering av miljøgiften, skal det også tas vannprøver for å sammenligne med maksimal verdi.

F. Krav til analyser

Minstekrav til analyser og prøvetaking i vann, sedimenter og organismer for stoffer som fremgår av del A, B, C og D i dette vedlegg.

1. Analyser og prøvetaking skal valideres og dokumenteres i overensstemmelse med standarden EN ISO/IEC-17025.
2. Måleusikkerheten til analysen skal ikke overskride 50 % (k=2) ved verdien av den gjeldende miljøkvalitetsstandarden, og kvantifikasjonsgrensen skal være 30 % av verdien på miljøkvalitetsstandarden eller lavere.
3. Ved beregning av gjennomsnitt skal halve kvantifikasjonsgrensen benyttes som konsentrasjonsverdi dersom en eller flere av måleverdiene er under kvantifikasjonsgrensen. Dette gjelder ikke for grupper av stoffer, inkludert aktuelle nedbrytnings- og reaksjonsprodukter, hvor konsentrasjonsverdien oppgis som sum av flere stoffer. Her skal konsentrasjonsverdier av det enkelte stoffet under kvantifikasjonsgrensen bli satt til null. Dersom beste tilgjengelige teknikk er brukt, forutsatt at dette ikke medfører uforholdsmessig høye kostnader, skal måleresultatene for dette stoffet ikke brukes for å evaluere kjemisk tilstand i vannforekomsten.
4. Hvis den beregnede gjennomsnittsverdien for måling av et stoff er under kvantifikasjonsgrensen, skal målingen betegnes som under kvantifikasjonsgrensen.
5. Dersom det for et stoff ikke finnes miljøkvalitetsstandard eller analysemetode som oppfyller krav i standarden EN ISO/IEC-17025, skal laboratoriene kontrolleres med best mulig teknikk så langt dette ikke medfører uforholdsmessig høye kostnader.
6. Laboratorier skal delta i ringtester for stoffene. Disse ringtestene skal tilrettelegges av akkrediterte organisasjoner, eller internasjonalt anerkjente organisasjoner, som oppfyller kravene i ISO/IEC guide 43-1. Resultater fra slike ringtester skal evalueres på bakgrunn av poenggivningssystemer gitt i ISO/IEC guide 43-1, i ISO-1352-standarden eller i andre tilsvarende nasjonalt aksepterte standarder.
7. Laboratoriene skal analysere eksisterende referansemateriale med konsentrasjoner som er relevante for miljøkvalitetsstandarden, og som er representativt for den innsamlede prøven.

Vedlegg IX. Kjemisk tilstand for grunnvann: terskel- og vendepunktverdier

Ved bestemmelse av god kjemisk tilstand jf. vedlegg V 2.3.2 og ved identifikasjon av trender for forurensende stoffer, jf. vedlegg V 2.4.4, skal følgende terskelverdier og vendepunktverdier gjelde:

Stoffer/ParameterTerskelverdiVendepunktverdi
Nitrat, mg/l5037,5
Bekjempningsmidler, μg/l0,10,075
Sum bekjempningsmidler μg/l0,50,4
Klorid, mg/l200150
Sulfat, mg/l10075
Ammonium, mg/l N0,50,4
Arsen, μg/l107,5
Kadmium, μg/l53,75
Bly, μg/l107,5
Kvikksølv, μg/l0,50,4
Sum av Trikloreten og Tetrakloreten, μg/l107 7,5

Med bekjempningsmidler forstås plantevernmidler som definert i § 2 a) i forskrift om plantevernmidler og biocidholdige produkter som definert i § 3 e) i forskrift om godkjenning av biocider og biocidholdige produkter. Med sum bekjempningsmidler forstås summen av alle individuelle bekjempningsmidler, som påvises og kvantifiseres under overvåkingsprosedyren, herunder relevante omdannelses-, nedbrytnings- og reaksjonsprodukter.

0Vedlegg IX tilføyd ved forskrift 31 aug 2010 nr. 1220.