Verktøylinje
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Forskrift om såvarer
-
Kapittel I. Innledende bestemmelser (§§ 1 - 6)
- § 1. Formål
- § 2. Anvendelsesområde
- § 3. Definisjoner
- § 3a. Registrering av virksomheter
- § 4. Såvareforretninger mv.
- § 5. Leierenserier
- § 6. Vedlegg
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Del dokument
Forskrift om såvarer
Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdepartementet (nå Landbruks- og matdepartementet) 13. september 1999 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 7, § 8, § 9 første ledd, § 10 annet ledd, § 11, § 12, § 15, § 18, § 33 første ledd jf. § 36 annet ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790.
Tilføyd hjemmel: Delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. III (direktiv 66/401/EØF (endret ved direktiv 2007/72/EF), direktiv 66/402/EØF, beslutning 80/755/EØF, direktiv 2006/55/EF, direktiv 75/502/EØF, direktiv 86/109/EØF, direktiv 87/309/EØF, direktiv 2002/53/EF, direktiv 2002/54/EF, direktiv 2002/55/EF, direktiv 2002/57/EF, direktiv 2002/68/EF, direktiv 2003/45/EF, direktiv 2003/61/EF, direktiv 2004/55/EF, direktiv 2004/117/EF, beslutning 2004/266/EØF, beslutning 2004/842/EF, forordning (EF) nr. 217/2006, direktiv 2006/124/EF, beslutning 2007/66/EF, direktiv 2007/72/EF, direktiv 2008/62/EF, direktiv 2008/83/EF, direktiv 2008/124/EF, beslutning 2008/462/EF, direktiv 2009/74/EF, direktiv 2009/145/EF, beslutning 2010/468/EU (endret ved beslutning 2011/43/EU), beslutning 2010/680/EU, beslutning 2010/667/EU, beslutning 2011/180/EU, beslutning 2013/404/EU, direktiv 2012/37/EU, direktiv 2013/45/EU, direktiv 2012/1/EU, direktiv 2010/60/EU, beslutning 2009/109/EF (endret ved beslutning 2014/362/EF), direktiv (EU) 2015/1955, direktiv (EU) 2016/11, direktiv (EU) 2016/317, beslutning (EU) 2016/320, beslutning (EU) 2016/2241, beslutning (EU) 2016/2242, direktiv (EU) 2016/2109, beslutning (EU) 2017/1197, direktiv (EU) 2018/1027, direktiv (EU) 2018/1028), beslutning (EU) 2018/1519, beslutning (EU) 2019/160, direktiv (EU) 2019/990, direktiv (EU) 2020/432, beslutning (EU) 2020/1106, beslutning (EU) 2020/1401, direktiv (EU) 2021/415, direktiv (EU) 2021/971 og direktiv (EU) 2021/1927 og vedlegg II kap. XII (forordning (EU) 2021/1189.
Endret ved forskrifter 18 des 2002 nr. 1787, 20 nov 2003 nr. 1378, 9 jan 2004 nr. 137, 26 mai 2004 nr. 788, 1 nov 2004 nr. 1412, 16 juni 2005 nr. 593, 15 mars 2006 nr. 308, 21 des 2006 nr. 1569, 6 juli 2007 nr. 951, 2 okt 2007 nr. 1105, 24 juni 2008 nr. 644, 4 nov 2008 nr. 1191, 6 april 2009 nr. 397, 23 juni 2009 nr. 829, 19 feb 2010 nr. 292, 30 april 2010 nr. 635, 10 juni 2010 nr. 794, 31 mai 2011 nr. 567, 11 juli 2011 nr. 771, 16 mai 2013 nr. 529, 4 juli 2013 nr. 865, 6 mars 2014 nr. 253, 25 mars 2014 nr. 344, 22 sep 2014 nr. 1223, 5 jan 2015 nr. 6, 6 april 2016 nr. 356, 23 des 2016 nr. 1881, 28 mars 2017 nr. 392, 15 nov 2017 nr. 1784, 26 juni 2020 nr. 1447 (i kraft 1 juli 2020), 26 juni 2020 nr. 1448 (i kraft 1 juli 2020), 12 april 2022 nr. 747, 20 des 2022 nr. 2540 (i kraft 1 jan 2023).
Rettelser: 16.03.2004 (§ 24 annet ledd, § 3 litra n), 30.03.2005 (vedlegg tilføyd), 01.01.2014 (EØS-henvisningsfeltet), 08.04.2014 (EØS-henvisningsfeltet), 18.03.2015 (EØS-henvisningsfeltet), 13.06.2017 (EØS-henvisningsfeltet), 01.01.2018 (EØS-henvisningsfeltet), 11.02.2019 (EØS-henvisningsfeltet), 18.06.2019 (EØS-henvisningsfeltet), 06.07.2020 (Vedlegg A5 punkt 2), 07.07.2020 (Vedlegg A5 punkt 2), 16.12.2020 (EØS-henvisningsfeltet), 23.03.2021 (EØS-henvisningsfeltet), 13.07.2021 (EØS-henvisningsfeltet), 09.08.2021 (EØS-henvisningsfeltet), 10.02.2022 (struktur), 02.05.2022 (EØS-henvisningsfeltet), 26.09.2022 (EØS-henvisningsfeltet), 28.10.2022 (EØS-henvisningsfeltet).
Kapittel I. Innledende bestemmelser
§ 1.Formål
Formålet med denne forskriften er å sikre produksjon og omsetning av såvare med best mulig helse og kvalitet.
Forskriften skal videre bidra til in-situ bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser.
§ 2.Anvendelsesområde
Denne forskriften gjelder krav til såvarer av arter oppført i vedlegg A1 som er beregnet til yrkesmessig bruk, med unntak av såvarer til produksjon til prydformål. Kravene er ikke til hinder for ikke-kommersiell utveksling av såvarer.
Bestemmelsen i første ledd gjelder med følgende unntak:
§ 3.Definisjoner
I denne forskriften betyr:
Såvare, som blir avlet under offentlig kontroll, og som på grunnlag av resultater etter denne kontrollen og utsædens klasse, blir klassifisert i henhold til fastsatte kvalitetskrav.
Såvare som skal brukes til videre avl av sertifisert såvare.
Såvare inndelt etter definerte krav til oppformering og kvalitet. En klasse kan inndeles videre i generasjoner. Generasjonsbetegnelsen er i denne forskriften angitt som et tall bak klassebetegnelsen. For angivelse av klasser av såvare, se vedlegg A9.
En mengde såvare av rimelig ensartet kvalitet med følgende maksimalvekt:
Vekten av et parti skal ikke overstiges med mer enn 5 %. Alle partier skal ha eget partinummer.
Som unntak fra første ledd, første strekpunkt, kan maksimalvekt for såvarepartier av grasarter være 25 tonn dersom såvareforretningen har fått tillatelse til dette av Mattilsynet. Vilkår for slik tillatelse følger av vedlegg C3.
En person/institusjon som avler såvarer på kontrakt med en såvareforretning.
Gårder for avl av klasse prebasis.
Kontroll av kontraktarealene hos kontraktavlerne i veksttida.
Kontroll av såvarepartiene som blir foretatt på Mattilsynets kontrollfelt i veksttida for å undersøke sortsekthet, sortsrenhet og smitte av frøoverførte sjukdommer.
Kontroll av ferdig rensede såvarepartier som blir foretatt i laboratorier autorisert av Mattilsynet.
Systematiske tiltak som virksomheten iverksetter, utøver og vedlikeholder for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift overholdes.
Avl med sikte på omsetning, inntransport, rensing, beising, pakking, merking m.m.
Rensing, beising eller annen behandling av såvare på oppdrag fra eier av såvaren.
Besittelse med tanke på salg, utbud for salg, distribusjon, samt selve salget og enhver form for overdragelse med eller uten vederlag. Levering av en såvare til produksjon av visse landbruksråvarer til industriell bruk, eller oppformering av en såvare til samme formål, der produksjonen skjer som en tjenesteytelse, regnes ikke som omsetning forutsatt at dyrkeren ikke får eiendomsrett til verken den mottatte såvaren eller det høstede produktet (lukket system).
Perioden 1. oktober – 30. september påfølgende år.
Såvare som brukes til vedlikehold av en sort.
En mekanisk blanding av sertifisert frø av en hunnkomponent, med sertifisert frø av en eller flere hannkomponenter.
Den hannsterile komponenten i den sammensatte sorten (morlinje).
De(n) komponent(er) i den sammensatte sorten som avgir pollen (farlinje).
Behandling av såvare med et plantevernmiddel for å bekjempe eller beskytte mot planteskadegjørere.
En samling av populasjoner av en art som er naturlig tilpasset miljøforholdene i regionen der de vokser.
Tap av genetisk mangfold mellom og innenfor sorter/populasjoner av en art over tid, eller reduksjon av det genetiske mangfoldet innenfor en art som følge av miljøforandringer eller menneskelig aktivitet.
En landsort/sort som er naturlig tilpasset til lokale eller regionale forhold og som er truet av genetisk erosjon.
Bevaring av genetisk materiale i dets naturlige omgivelser og, for kulturplanter, i jordbrukslandskapet hvor de har utviklet sine bestemte egenskaper.
En virksomhet med en samling av frø eller formeringsmateriale for langtidsbevaring som er tilgjengelig gjennom distribusjon i mindre mengder til foredling, forskning, undervisning og oppformering.
En grønnsakssort utviklet for dyrking under særlige klimatiske, jordbunnsmessige eller dyrkingstekniske forhold.
En frøblanding med ulike arter produsert for revegeteringsformål, og sammensatt slik at den kan bidra til å bevare plantegenetiske ressurser i naturmiljøer. Blandingen inneholder minst en av artene som står oppført i vedlegg A1, Jordbruksvekster, punkt II Fôrvekster og gras til grøntanlegg, nr. 1 til 3.
Et område med en vegetasjonstype av særlig interesse for bevaring av plantegenetiske ressurser og som er utpekt i henhold til nasjonale bestemmelser.
Virksomhet som importerer, produserer eller pakker om såvarer med sikte på omsetning.
Økologisk heterogent materiale slik dette er definert i forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter, akvakulturprodukter, næringsmidler og fôr § 2, jf. forordning (EU) 2018/848 artikkel 3 nr. 18.
§ 3a.Registrering av virksomheter
Den som vil drive følgende virksomhet skal registrere virksomheten hos Mattilsynet før oppstart:
Registreringen skal gjøres på den måten Mattilsynet bestemmer.
Virksomheten skal ha en kontaktperson med fysisk kontorsted i Norge som skal fungere som kontaktpunkt for Mattilsynet. Kontaktpersonen skal være ansatt i virksomheten eller innehaver av enkeltpersonsforetaket, og skal ha tilstrekkelig faglig kompetanse.
Endringer i registrerte opplysninger, herunder opplysninger om opphør av virksomheten, skal registreres senest fire uker etter at endringene har funnet sted.
§ 4.Såvareforretninger mv.
Bare såvareforretninger kan innføre, eksportere, omsette og produsere såvarer.
Uten hensyn til bestemmelsene i første ledd kan en person eller virksomhet som er gitt tillatelse etter § 21a og vedlegg A12, innføre, eksportere, omsette og produsere såvare av den respektive, ikke endelig godkjente sorten.
Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke for forretninger (detaljister) som utelukkende kjøper og omsetter videre såvare som er ferdigpakket her i landet eller som er innført ferdig pakket av en såvareforretning.
Såvareforretninger og andre personer eller virksomheter som nevnt i første og annet ledd, skal føre statistikk, sammenstille oversikter, gjøre prøveuttak og avgi de rapporter som Mattilsynet krever.
Såvareforretninger skal innen 15. februar hvert år sende oversikt over omsatt mengde såvarer av bevaringsverdige sorter, tradisjonssorter av grønnsaker og naturfrøblandinger foregående året.
§ 5.Leierenserier
Virksomheten skal føre en journal over de partiene som renses med oppgave over eier, art, sort, kvantum råvare og kvantum ferdig renset vare.
Ved sesongens slutt skal det hvert år innen 1. juli sendes en oppgave til Landbruksdirektoratet over antall tonn såvarer fordelt på de enkelte artene som er renset i sesongen.
§ 6.Vedlegg
Vedleggene til denne forskriften gjelder som en del av forskriften.
🔗Del paragrafKapittel II. Kontroll med avlen
§ 7.Krav til utsæd
Ved produksjon av såvarer skal kravene i vedlegg A5 være oppfylt.
§ 8.Krav til avlssted
Avl av såvare kan bare foregå på grunnlag av en skriftlig kontrakt mellom en såvareforretning og den enkelte kontraktavler og i henhold til dyrkingsreglene i vedlegg A5. Ved produksjon av såvare av bevaringsverdige sorter gjelder samme dyrkingsregler som for klasse sertifisert med unntak av reglene i vedlegg A5, pkt. 2 og 7.
Krav til gårder som skal drive avl av klasse prebasis fremgår av vedlegg A11.
På areal der det er påvist floghavre kan det ikke avles såkorn eller såfrø av oljevekster, bladfaks, engsvingel, strandsvingel, raigras eller raisvingel i funnåret. Før det igjen kan avles såvare av de nevnte arter må det i to sesonger etter hverandre ha vært dyrket bygg eller vårhvete på arealet og vekstkontroll må være gjennomført i begge sesonger etter reglene i § 10 uten at det er påvist floghavre. Med areal menes her området nærmere enn 100 meter fra stedet der floghavren er funnet. Hvis deler av området er naturlig avgrenset av vei, skog, bekk, eiendomsgrense eller lignende, regnes områdene utenfor avgrensningen ikke som en del av arealet.
Mattilsynet skal gis uhindret adgang til alle arealer kontraktavleren driver, innbefattet arealer utenom kontrakt. Dette gjelder også maskiner, rom og anlegg som kontraktavleren benytter til lagring og behandling av såvarer.
§ 9.Melding om avl
Såvareforretninger og andre personer eller virksomheter med tillatelse til omsetning etter § 4 annet ledd, skal gi skriftlig melding til Mattilsynet om utsædspartier til kontrolldyrking og arealer til vekstkontroll etter reglene i vedlegg A6.
For sorter som ikke er registrert på norsk sortsliste, er forretningen ansvarlig for å fremskaffe en sortsbeskrivelse som Mattilsynet kan godkjenne.
Såvareforretninger skal innen 1. mars gi melding om størrelse og lokalitet på planlagt areal for produksjon av såvarer av naturfrøblandinger, bevaringsverdige sorter og tradisjonssorter av grønnsaker, for de to sistnevnte skal det også opplyses om sort. Mattilsynet kan tildele kvoter for såvareproduksjon av bevaringsverdige sorter, tradisjonssorter av grønnsaker og naturfrøblandinger.
§ 10.Vekstkontroll
Det skal gjennomføres vekstkontroll av såvarearealer for sertifisert produksjon i veksttida etter reglene i vedlegg A7. For artene bladfaks, engsvingel, strandsvingel, raigras og raisvingel skal det gjennomføres egen floghavrekontroll i gjenleggsåret. Ved såkorndyrking skal alt kornareal som en kontraktavler driver, også kornareal som dyrkes utenom kontrakt, kontrolleres for floghavre. Dette gjelder ikke for arealer som avleren dyrker utenom kontrakt, og der vedkommende benytter separat skurtresker, korntørke og -lager. Det er i slike tilfeller en forutsetning at arealet utenom kontrakt og korntørka og -lageret som skal benyttes til avlingene fra dette arealet, er angitt i eiendomsspesifikasjonen.
Mattilsynet skal utføre kontroll som nevnt i første ledd av såvarearealer til avl av såvare av klassene prebasis og basis. Mattilsynet kan likevel fastsette en tidsavgrenset forsøksperiode der virksomhetene, på samme vilkår som nevnt i tredje ledd, skal sørge for at det utføres kontroll av såvarearealer av disse klassene.
Virksomhetene skal sørge for at det utføres kontroll som nevnt i første ledd av såvarearealer til avl av såvare av klasse sertifisert. Kontrollen skal utføres av personer som er autorisert av Mattilsynet etter § 10a.
Ved produksjon av innsamlede naturfrøblandinger skal Mattilsynet utføre kontroll på innsamlingsstedet i løpet av vekstsesongen.
Ved avl av såvare av bevaringsverdige sorter og oppformerte naturfrøblandinger skal såvarevirksomhetene sørge for at kontraktarealene blir kontrollert for floghavre i henhold til bestemmelsene om floghavre i første ledd annet punktum og vedlegg A7.
§ 10a.Autorisasjon som vekstkontrollør
Den som autoriseres som vekstkontrollør må være fylt 18 år. Søkeren må ha landbruksfaglig kompetanse og må ha bestått offentlige kurs for vekstkontrollører.
Vekstkontrolløren må ikke ha personlig interesse i utfallet av kontrollen eller oppnå personlige fordeler i forbindelse med gjennomføringen av kontrollen. Det forhold at vekstkontrolløren er ansatt av såvareforretningen som har kontrakt om avl av arealene som er gjenstand for kontroll, er ikke tilstrekkelig til at det foreligger omstendigheter som nevnt i første punktum. Personer som er ansatt hos eller har et forhold til kontraktavleren som nevnt i forvaltningsloven § 6 første ledd b) eller c) kan ikke utføre vekstkontroll av kontraktavlerens arealer.
Vekstkontrollører skal følge reglene om gjennomføring av vekstkontroll. Mattilsynet kan stille ytterligere vilkår for autorisasjonen.
Autorisasjonen kan trekkes tilbake ved overtredelse av bestemmelsene i første, annet eller tredje ledd.
Kapittel III. Kvalitetskontroll og sertifisering
§ 11.Kontrolldyrking
Mattilsynet skal kontrolldyrke de såvarepartiene som nyttes i avlen etter reglene i vedlegg A7 for å kontrollere at partiene oppfyller vilkårene for godkjenning.
Såvarepartier til produksjon av klasse handelsfrø, klasse standard, bevaringsverdige sorter, tradisjonssorter av grønnsaker og naturfrøblandinger er unntatt fra kravet om kontrolldyrking.
§ 12.Forhåndssertifisering
Når vekstkontrollen og kontrolldyrkingen er gjennomført, underretter Mattilsynet innmelderen skriftlig om resultatet av kontrollen. Dersom kravene er oppfylt, gis det en foreløpig godkjenning av avlingen på arealet i riktig klasse.
Hvis avlingen ikke kan godkjennes, skal det gis skriftlig melding om årsaken(e) til avgjørelsen.
§ 13.Kvalitetskrav
Følgende kvalitetskrav skal være oppfylt ved produksjonen:
Mattilsynet kan tillate omsetning av såvarer av klassene prebasis og basis selv om kravet til spireevne ikke er oppfylt. Dette gjelder dersom såvaren skal brukes til videre oppformering og såvareforretningen opplyser om konstatert spireevne ved omsetning.
EØS-avtalen vedlegg I kapittel III del 2 nr. 45 (forordning (EF) nr. 217/2006) om gjennomføringsbestemmelser til Rådets direktiv 66/401/EØF, direktiv 66/402/EØF, direktiv 2002/54/EF, direktiv 2002/55/EF og direktiv 2002/57/EF for så vidt gjelder medlemsstatenes bemyndigelse til å gi midlertidig tillatelse til omsetning av frø som ikke oppfyller kravene til minimum spireevne, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og EØS-avtalen for øvrig.
§ 14.Prøvetaking og analyse
Prøvetaking av såvarepartiene for laboratoriekontroll og for kontrolldyrking skal foretas av Mattilsynet eller av prøvetaker autorisert av Mattilsynet. Tilsvarende gjelder ved prøvetaking av såvarepartier for laboratoriekontroll av bevaringsverdige sorter, tradisjonssorter av grønnsaker og naturfrøblandinger. Prøvetakingen skal foretas i henhold til International Seed Testing Association (ISTA) sine metoder for prøvetaking.
Analyser av såvarepartier som skal være grunnlag for sertifisering av partiene, skal utføres av et offentlig laboratorium eller laboratorium autorisert av Mattilsynet. Tilsvarende gjelder ved analyse av såvarepartier av bevaringsverdige sorter, tradisjonssorter av grønnsaker og naturfrøblandinger. Laboratoriet skal være akkreditert av ISTA.
Etter avsluttet sesong offentliggjør Mattilsynet en oversikt over resultatene av den sertifiserte avlen.
§ 15.Sertifisering
Mattilsynet sertifiserer såvaren på grunnlag av resultatene fra vekstkontrollen, kontrolldyrkingen og laboratorieanalysen og etter kvalitetskravene i vedlegg A9. For at Mattilsynet skal kunne sertifisere såvaren, må såvaren være av en sort som er opptatt på norsk offisiell sortsliste, på EUs felles sortsliste eller det er en såvare av en sort som det er gitt tillatelse til omsetning av, jf. § 21a.
Uten hensyn til første ledd kan såvare bestemt for eksport til et land utenfor EØS-området godkjennes dersom den sorten det gjelder er tillatt brukt i innførselslandet.
Dersom vekstkontrollen av en såvareavling er gjennomført i strid med reglene i § 10a, kan såvarepartiene fra avlingen ikke sertifiseres.
§ 16.Opplysning om kontrollresultat
Mot kjøpsdokumentasjon har enhver kjøper av sertifisert såvare rett til å få opplysninger fra såvareforretningen eller Mattilsynet om kontrollresultatene for det aktuelle såvarepartiet.
Kapittel IV. Merking
§ 17.Offisiell merking
Ved omsetning skal pakninger eller partier være offisielt merket i henhold til kravene i
Offisielt merkede og forseglede pakninger med såvarer av klasse sertifisert og handelsfrø av fôrvekster og gras til grøntanlegg, og klasse sertifisert av beter, som oppdeles i EØS-småpakninger som angitt i vedlegg A10, kan omsettes uten offisiell merking og forsegling.
Offisielt merkede og forseglede pakninger av grønnsaksfrø av klasse sertifisert kan oppdeles og omsettes som småpakning som angitt i vedlegg A10 tabell 1, uten offisiell merking og forsegling.
Såvarer av bevaringsverdige sorter, naturfrøblandinger, tradisjonssorter av grønnsaker, grønnsaksfrø av klasse standard og grønnsaksfrø av ikke endelig godkjent sort, er unntatt fra kravet om offisiell merking.
Såvareforretninger skal føre journal over produserte partier, hvor også partivekt, partinummer og løpenummer skal inngå. Hver pakning i partiet skal ha unikt løpenummer, og nummereringen skal starte med 001. Forretninger som veier ut og omsetter småpakninger, skal føre journal over antallet pakninger som produseres og partinummer for de frøpartiene som inngår.
Den offisielle merkingen skal godkjennes av Mattilsynet, og kan påføres pakningen som klistrelapp, påsydd merkelapp eller ved trykking rett på pakningen.
§ 18.Varedeklarasjon (leverandøretikett)
Ved omsetning skal hver pakning ha en varedeklarasjon på norsk, enten som en etikett eller trykt eller påstemplet utenpå pakningen. Dersom pakningen er gjennomsiktig, kan varedeklarasjonen legges inne i pakningen.
Varedeklarasjonen skal oppfylle kravene i
§ 19.Annullering og ny merking
Dersom resultatet av kontrollen under § 14 viser at såvarepartiet ikke tilfredsstiller kvalitetskravene i § 13 skal merkingen fjernes.
Et såkornparti som ikke tilfredsstiller kvalitetskravene i vedlegg B1, del 1, kan godkjennes for eksport, dersom det tilfredsstiller kvalitetskravene i vedlegg B1, del 2. Partiet skal påføres ny, ajourført merking.
🔗Del paragraf§ 20.Særlig merking
Alle dokumenter og etiketter som følger såvarer av genmodifiserte sorter, skal være merket «Genmodifisert».
Såvarer som er godkjent etter § 15, 2. ledd skal være merket henholdsvis «Såkorn for eksport», «Jordbruksfrø for eksport» eller «Grønnsaksfrø for eksport».
Såvarer som omsettes til vitenskapelig formål eller til foredlingsformål, skal ha særlig merking som oppfyller kravene i
Foredlermateriale som skal brukes til utsæd for avl av klasse prebasis, skal ha særlig merking som oppfyller kravene i
Kapittel V. Omsetning
§ 21.Vilkår for omsetning
Såvarer kan bare omsettes dersom følgende krav er oppfylt:
Bevaringsverdige sorter kan bare omsettes i sitt opprinnelsesområde.
Såvarer av tradisjonssorter av grønnsaker kan bare omsettes i pakninger med maksimal nettovekt som angitt i vedlegg A10 tabell 2.
Såvare kan omsettes til andre land i EØS-området for endelig sertifisering, hvis den etter vekstkontrollen og kontrolldyrkingen oppfyller betingelsene for å kunne bli sertifisert. Varen skal følges av et offisielt dokument som beskrevet i vedlegg A8.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke for:
§ 21a.Omsetning av ikke endelig godkjente sorter
Mattilsynet kan etter reglene i vedlegg A12 tillate omsetning av såvare av en sort som det, jf. forskrift 1. oktober 1999 nr. 1069 om prøving og godkjenning av plantesorter, er søkt om opptak for på norsk offisiell sortsliste. For sorter av grønnsaker kan tillatelse også gis dersom sorten er søkt tatt opp på offisiell sortsliste i et annet land i EØS-området.
Tillatelse til omsetning kan gis for inntil ett år, men kan forlenges med inntil ett år av gangen. For sorter av grønnsaker kan forlenget tillatelse gis inntil to ganger.
En tillatelse jf. første ledd opphører dersom søknaden om opptak på sortslisten trekkes tilbake, blir avslått eller sorten tas opp på den offisielle sortslisten.
Mattilsynet kan trekke tilbake tillatelsen eller fastsette særlige vilkår for sorten eller avlingen dersom:
§ 21b.(Opphevet)
§ 21c.Omsetning av naturfrøblandinger
Mattilsynet kan tillate omsetning av naturfrøblandinger i deres opprinnelsesområder dersom vilkårene i vedlegg C4 er oppfylt. Opprinnelsesområdet skal fastsettes i tillatelsen.
Søknaden om tillatelse skal inneholde:
§ 21d.Lukkede systemer
I et lukket system skal det foreligge en skriftlig avtale mellom den som leverer og den som mottar en såvare. Av avtalen skal det gå fram hvilke standarder og betingelser som er satt for den leverte såvaren. Videre skal det gå fram at mottakeren av såvaren ikke får eiendomsrett til verken såvaren eller det høstede produktet. Leverandøren av såvaren skal sende en kopi av avtalen unntatt det som gjelder de økonomiske forholdene, til Mattilsynet.
Såvaren skal ikke inneholde Avena fatua (floghavre), Avena sterilis og norskproduserte såvarer skal heller ikke inneholde Echinochloa crus-galli (hønsehirse).
Såvaren skal prøvetas og være analysert minimum for innhold av nevnte ugras. Prøvetakingen skal utføres av en prøvetaker autorisert av Mattilsynet. Laboratoriet skal være akkreditert av International Seed Testing Association (ISTA).
§ 22.Omsetningssesong
Et såkornparti kan omsettes inntil utløpet av den sesongen som analysen ble utført.
Et parti såvare av grønnsaker, fôrvekster, gras til grøntanlegg, beter, olje- og fiberplanter kan omsettes inntil utløpet av sesongen etter den sesongen som analysen ble utført.
Et parti såvare eller en del av dette, kan omsettes utover de periodene som er nevnt i første og andre ledd dersom ny analyse viser at partiet fortsatt tilfredsstiller kravet til spireevne. Prøvetaking av partiet for å undersøke spireevnen på nytt og for å foreta nødvendig tilleggsmerking skal foretas av Mattilsynet eller av person som er autorisert av Mattilsynet.
Et parti såvare kan tilleggsmerkes med sikte på forlenget godkjenning før utløpet av den sesongen da forseglingen har funnet sted, dersom Mattilsynet finner at nytt analyseresultat, jf. tredje ledd, fortsatt vil være et uttrykk for partiets kvalitet på omsetningstidspunktet.
§ 23.Forsegling
Ved omsetning skal hver pakning være forsvarlig forseglet. Forseglingen skal være slik at den ødelegges når pakningen åpnes, eller at det synes på den offisielle merkingen.
Kapittel VI. Innførsel
§ 24.Innførsel av såvare
Såvare kan innføres dersom:
§ 25.Særlige innførselsbestemmelser
Mattilsynet kan tillate innførsel av et parti såvare som ikke tilfredsstiller kravene under § 24 pkt. a-c dersom:
Utenom registrerte såvareforretninger kan enhver, etter særskilt tillatelse fra Mattilsynet, innføre grønnsaksfrø uten mengdebegrensning til eget bruk.
Kapittel VII. Internkontroll
§ 26.Plikt til internkontroll
Virksomheter som omfattes av denne forskriften skal innføre og utøve internkontroll. Den ansvarlige for virksomheten skal sørge for at plikten til internkontroll overholdes.
🔗Del paragraf§ 27.Innholdet i internkontrollen
Internkontroll innebærer at virksomheten skal:
Punkt a-d skal dokumenteres skriftlig i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for Mattilsynet.
Mattilsynet kan gi pålegg om iverksetting av tiltak om ytterligere dokumentasjon dersom internkontrollen er utilstrekkelig for overholdelse av såvareregelverket.
Kapittel VIII. Særlige bestemmelser
§ 28.Frø med narkotiske stoffer
Det er forbudt å innføre eller omsette frø dersom frøet inneholder narkotiske stoffer, eller stammer fra plante som inneholder narkotiske stoffer.
§ 29.Frø av genmodifiserte planter
Innførsel og omsetning av frø av genmodifiserte planter, er kun tillatt dersom de er godkjent i Norge etter genteknologiloven.
§ 30.Sorts- og artsblandinger
Sertifisert såkorn av forskjellige sorter av samme art kan blandes og omsettes som «sortsblanding».
Sertifisert såkorn av forskjellige arter kan blandes og omsettes som «artsblanding».
Såvarer av forskjellige arter og sorter av fôrvekster (jf. vedlegg A1 punkt II), med unntak av gras som bare er godkjent for grøntanlegg, kan blandes og omsettes for dyrking til fôrformål. En slik såvare kan også blandes med såvarer av forskjellige arter og sorter av korn (jf. vedlegg A1 punkt I), olje- og fiberplanter (jf. vedlegg A1 punkt IV) og grønnsaker (jf. vedlegg A1 punkt V). Det er en forutsetning at såvarene som inngår i blandingene, tilfredsstiller kvalitetskravene i denne forskriften.
Såvarer av forskjellige arter og sorter av fôrvekster (jf. vedlegg A1 punkt II) kan blandes med såvarer av andre arter og sorter enn fôrvekster dersom blandingen skal omsettes til andre formål enn dyrking av fôr. Blandingen kan også inneholde arter som ikke er omfattet av vedlegg A1. Det er en forutsetning at såvarer av artene oppført i vedlegg A1 som inngår i slike blandinger, tilfredsstiller kvalitetskravene i denne forskriften.
Såvarer av forskjellige sorter av samme art grønnsaker (jf. vedlegg A1 romertall V) av klasse standard, kan omsettes som «sortsblanding» i småpakninger som angitt i vedlegg A 10 tabell 1.
Bevaringsverdige sorter som fyller vilkårene for omsetning, jf. § 21, kan inngå i blandingene som følger av første til femte ledd og i naturfrøblandinger.
§ 30a.Sammensatte sorter
En sammensatt sort skal være blandet i et bestemt forhold fastsatt av sortseier. Den sammensatte sorten skal være registrert hos Mattilsynet.
For sammensatte sorter av olje- og fiberplanter skal hann- og hunnkomponentene være beiset med beisemiddel med forskjellig farge.
§ 31.Blanding av såvarepartier fra forskjellige kontraktavlere
Når forhåndssertifiseringen, jf. § 12, er mottatt, kan såvareforretningen blande såvarepartier av samme klasse fra forskjellige kontraktavlere.
🔗Del paragraf§ 32.(Opphevet)
§ 33.(Opphevet)
§ 34.(Opphevet)
§ 35.Beiset såvare
Beiset såvare kan bare omsettes eller importeres dersom det er brukt et beisemiddel som er godkjent i henhold til forskrift om plantevernmidler.
Etikettene og dokumentene som følger beiset såvare skal være i henhold til forordning (EF) nr. 1107/2009, artikkel 49 nr. 4, jf. forskrift om plantevernmidler § 3.
Beisemiddelet skal være jevnt fordelt i partiet.
Det er forbudt å omsette eller importere beisete såvarer i porsjonspakninger til hobbybruk. Som porsjonspakninger til hobbybruk regnes frøposer med en nettovekt på maksimalt 100 gram av storfrøede arter som erter, vikker og bønner og 30 gram av andre arter.
§ 36.OECD-systemet
Såvare kan sertifiseres og merkes etter de reglene som er fastsatt av OECD for sertifisering av såvare som omsettes internasjonalt, jf. vedlegg A2, dersom den aktuelle sorten er opptatt på den offisielle OECD-sortslisten, og dersom partiet tilfredsstiller de kravene som OECD har fastsatt.
Ved sertifisering etter de reglene som er nevnt i første ledd, utsteder Mattilsynet sertifikat og merkelapper.
Kapittel IX. Avsluttende bestemmelser
§ 37.Kontrollmyndighet
Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne forskriften. Mattilsynet har rett til å ta ut prøver av all såvare som omfattes av forskriften. Ved all etterkontroll, herunder også kontroll av såvare som er pakket, merket og klar for omsetning, benyttes toleranseverdier iht. vedlegg A4.
§ 38.Dispensasjon
Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.
§ 39.Straff
Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbar i henhold til matloven § 28.
§ 39a.Overgangsbestemmelse
Vedtak om autorisasjon som er fattet før ikrafttredelsen av § 10a skal fortsatt gjelde med mindre de er i strid med bestemmelsen.
§ 40.Ikrafttreden
Denne forskriften trer i kraft straks.
Samtidig oppheves forskrift av 23. desember 1993 nr. 1418 om såkorn, forskrift av 23. desember 1993 nr. 1417 om jordbruksfrø og forskrift av 23. desember 1993 nr. 1419 om hagebruksfrø.
Vedlegg til forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer
A Generelle vedlegg og vedlegg som gjelder for alle såvaregrupper
A1 – Arter (§ 2)
Jordbruksvekster
I. Kornarter
II. Fôrvekster og gras til grøntanlegg
III. Beter
IV. Olje- og fiberplanter
Hagebruksvekster
V. Grønnsaker1
Cepa-gruppe (kepaløk)
Aggregatum-gruppe (sjalottløk)
Alle sorter
Alle sorter
Alle sorter
Alle sorter
Alle sorter
Alle sorter
A2 – Merking og sertifisering i henhold til OECD-systemet (§ 36)
1. Opplysninger på OECD-sertifikatet
2. Opplysninger på OECD-merkelappen
3. Merkelappens farge
A3 (Opphevet)
A4 – Toleranseverdier ved etterkontroll av deklarerte verdier (§ 37)
Toleranseverdier for renfrø, frø av andre plantearter og spireevne.
Renfrø
Ved etterkontroll må resultatene for renfrø ikke underskride den tidligere analyseverdi med mer enn oppgitt toleranseverdi.
Spireevne
Ved etterkontroll må resultatene for spireevne ikke underskride den tidligere analyseverdi med mer enn oppgitt toleranseverdi.
Frø av andre plantearter
Ved etterkontroll må resultatene for frø av andre plantearter ikke overskride den tidligere analyseverdi med mer enn oppgitt toleranseverdi.
A5 – Dyrkingsregler (§ 7, § 8)
1. Lokalisering av avlen
For å unngå kryssingsfare ved avl av såvarer, kan Mattilsynet bestemme hvilket distrikt de enkelte sortene skal kontraktavles.
Avl av såvare av bevaringsverdige sorter skal bare foregå i sortens definerte opprinnelsesområde. Mattilsynet kan tillate avl av såvare i andre områder dersom det ikke kan oppnås såvare av tilstrekkelig kvalitet i sortens opprinnelsesområde.
2. Krav til utsæd
Laveste godkjente klasse for utsæd av såkorn unntatt rug, er klasse sertifisert 1. generasjon.
Laveste godkjente klasse for utsæd av rug, fôrvekster og gras til grøntanlegg, beter, olje- og fiberplanter og grønnsaker, er basis. Unntatt er de arter hvor det er tillatt å avle to generasjoner av klasse sertifisert frø (C1 og C2). Her er laveste godkjente klasse for utsæd, klasse sertifisert 1. generasjon.
Det stilles ikke krav til utsædsklasse ved produksjon av grønnsaksfrø klasse standard.
Avl av såvarer av bevaringsverdige sorter skal skje på grunnlag av utsæd som er produsert i henhold til en nærmere definert praksis for vedlikehold av sorten. Ved avl av såvarer av bevaringsverdige sorter av grønnsaker godkjent for omsetning av såvarer i kategori b, jf. forskrift om prøving og godkjenning av plantesorter § 4 fjerde ledd og tradisjonssorter av grønnsaker, er det ikke særskilte krav til utsæden.
Ved avl av hybridsorter av rug, klasse basis, skal hansteriliteten hos hunkomponenten være 98 %. Ved avl av hybridsorter av bygg produsert ved hjelp av cytoplasmatisk hansterilitet teknikk (CMS-hybrider), skal hansteriliteten hos hunkomponenten være minst 99,7 % for klasse basis og 99,5 % for klasse sertifisert. Ved avl av CMS-hybrider av hvete, spelt og durumhvete, skal hansteriliteten hos hunkomponenten være minst 99,7 % for klasse basis og 99 % for klasse sertifisert. Kravene kontrolleres ved kontrolldyrkingen.
For hybridsorter av bygg, hvete, spelt og durumhvete produsert ved hjelp av CMS-hybrider, kan avlen av såvarer klasse sertifisert skje i en blanding bestående av en hansteril hunkomponent og en hankomponent som gjenoppretter fertiliteten.
Ved avl av hybridsorter, unntatt for rug og CMS-hybrider av bygg, hvete, spelt og durumhvete, gjelder følgende krav dersom utsæden produseres ved bruk av kjemisk hybridiseringsmiddel:
3. Kontraktavlerens generelle plikter
Kontraktarealene skal være på jord som er skikket for avlen, og kontraktavleren skal ta nødvendige forholdsregler slik at varen ikke forurenses. Avlingen skal holdes så rein for ugras som mulig. Store forekomster av ugras eller andre forhold som vanskeliggjør kontrollen, kan føre til at avlingen vrakes eller nedklassifiseres. For løk skal spesielt ugras av Allium og Narcissus fjernes.
Alle maskiner og redskaper, samt transportutstyr, tørke og lager skal rengjøres før bruk. Ved såkorndyrking skal skurtreskeren bare brukes på arealer som er underlagt vekstkontroll.
Ved såkorndyrking og avl av storfrøede grasarter (engsvingel, bladfaks, strandsvingel, raigras og raisvingel) skal kontraktavleren sørge for at kontraktarealene blir nøye kontrollert for floghavre minst en gang i veksttida. Kontrollen skal foregå etter skyting og helst før vekstkontrollen. Avleren skal fylle ut en tilsendt egenerklæring om resultatet av denne kontrollen. Denne leveres forretningen som har kontrakten.
Kontraktavleren skal levere eiendomsspesifikasjon og kart med nødvendige opplysninger om arealer og tidligere plantevekst til såvareforretningen de har kontrakt med. Ved såkorndyrking skal kontraktavleren levere eiendomsspesifikasjon for alt areal vedkommende driver, også arealer utenom kontrakt. Ved frøavl av storfrøede grasarter skal kontraktavleren levere eiendomsspesifikasjon og kartskisse også i gjenleggsåret.
Kontraktavleren eller en stedfortreder bør være til stede ved vekstkontrollen for å påvise kontraktarealene og eventuelle andre arealer. Avleren må ikke høste avlingen før vekstkontrollen er utført.
Ved såkorndyrking og avl av storfrøede grasarter skal avleren levere en eiendomsspesifikasjon og en kartskisse over driftsenheten basert på økonomisk kartverk med nødvendige opplysninger om arealer og tidligere plantevekst. Mattilsynet kan kreve det samme ved avl av hagebruksfrø. Ved frøavl av andre jordbruksfrø enn storfrøede grasarter, er det tilstrekkelig at det leveres eiendomsspesifikasjon og kartskisse i første høsteår. Ved vekstkontrollen er det ønskelig at avleren selv eller en stedfortreder er til stede og påviser kontraktarealene og eventuelle andre arealer. Avleren må ikke høste avlingen før vekstkontrollen er utført.
Grønnsaksfrø
Ved dyrking av vekster basert på utvelgelse av morplanter (for eksempel løk og kål) under andre vekstvilkår enn der sorten er basisfrøavlet, må det utvises spesiell varsomhet ved uttak av morplanter, slik at det ikke gjøres endringer i sortstypiske egenskaper. Morplanteutvelgelsen kan foregå både i felt og på lager der hele partiet fra avlsfeltet er lagret.
For løk og kål gjelder følgende:
En løksort skal ikke frøavles på mindre enn 1000 løk og en kålsort skal ikke frøavles på mindre enn 50 hoder. Disse settes så tett og i en slik formasjon at en er sikret tilfredsstillende kryssbefruktning.
4. Tidligere plantevekst – såkorn
Klasse P (prebasis):
Klasse P må ikke avles på jord der det de siste to år har vært avlet annen sort av samme art. Vår- og høstformer regnes som samme art.
Klasse B (basis) og C1 (sertifisert 1. generasjon):
Klasse B og C1 må ikke avles på jord der det året før har vært avlet annen sort av samme art. Mattilsynet kan utvide dette kravet til to år for sorter som er vanskelige å skille ved vekstkontrollen.
Klasse C2 (sertifisert 2. generasjon) og D:
Klasse C2 og D kan avles på jord der det året før har vært dyrket annen sort av samme art. For sorter som er vanskelige å skille ved vekstkontrollen, kan Mattilsynet kreve at sortene ikke avles på jord der det året før har vært avlet annen sort av samme art.
5. Tidligere plantevekst – fôrvekster, olje- og fibervekster
Frø må ikke avles på jord der det har vært avlet annen sort av samme art de siste:
6. Antall sorter av samme art
En kontraktavler kan bare avle én sort av samme art i en vekstsesong.
Bestemmelsen i første ledd gjelder med følgende unntak:
7. Avl av korn utenom kontrakt og annen frøavl
Dersom det avles korn på arealer utenom kontrakt, skal det brukes sertifisert såkorn på dette arealet.
Det er ikke tillatt for en kontraktavler med annen avl av jord- og grønnsaksfrø enn den avl som er beregnet på sertifisering.
8. Avstandsisolering
Såkorn- og frøarealer skal ha en klar avgrensing slik at de er beskyttet mot innblanding og innkryssing.
Minimumskrav for avstandsisolering til annen sort av samme art:
Uten bruk av hansterilitet: 600 m
Kortere avstand kan godkjennes dersom skog, terreng eller andre forhold gjør det lite sannsynlig at kryssbestøvning av betydning kan foregå.
A6 – Melding om avlen (§ 9)
1. Innmelding av utsædspartier
Forretningen skal innen følgende frister sende en liste til Mattilsynet over hvilke utsædspartier de vil bruke:
2. Innmelding av kontraktarealer
Ved endelig innmelding av kontraktarealer skal forretningen oppgi følgende:
For innmelding av kontraktarealer gjelder følgende frister:
3. Innmelding og godkjenning av nye kontraktavlere og nye arealer hos etablerte kontraktavlere
Forretningene skal innen 15. april sende melding til Mattilsynet om nye kontraktavlere. Ved såkorndyrking og ved dyrking av storfrøede grasarter skal også nye arealer hos etablerte kontraktavlere meldes inn innen 15. april.
Innmeldingen skal inneholde:
Hos nye kontraktavlere skal det i tillegg til vekstkontrollen, utføres en egen floghavrekontroll på alle arealer vedkommende driver, også arealer utenom kontrakt. Det samme gjelder nye arealer hos etablerte kontraktavlere.
A7 – Regler for gjennomføring av vekstkontroll (§ 10) og kontrolldyrking (§ 11)
1. Vekstkontroll
Formålet med vekstkontrollen er å klarlegge om avlingen kan bli skikket som såvare. Alle arealer som er innmeldt til kontraktavl, blir kontrollert i veksttida i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser.
Tidspunkt for kontrollen:
Vekstkontrollen skal utføres på et tidspunkt der det er mulig å foreta kontroll av sortens ekthet, renhet og av sjukdomssituasjonen, for korn og gras i tidsrommet mellom skyting og modning. Vekstkontrollen bør avvikles så tidlig at det blir mulig å gjennomføre en annengangskontroll der dette er nødvendig.
Belgvekster og olje- og fiberplanter skal kontrolleres under blomstring. For hybridsorter av raps skal det gjennomføres tre vekstkontroller, én før blomstring, én ved begynnende blomstring, og én ved avsluttende blomstring. For arter, der det gunstigste tidspunkt for å kontrollere sortsekthet er for tidlig for å få en tilfredsstillende kontroll for floghavre, skal en særskilt floghavrekontroll utføres senere.
Ved frøavl av kål og andre flerårige vekster, skal det foretas minst en kontroll i hver dyrkingssesong.
Rotvekster skal kontrolleres minst to ganger i frøavlsåret. Besiktigelse av arealene for å vurdere feltenes tilstand etter overvintring foretas så snart forholdene tillater det. Under blomstring foretas en ny kontroll.
Floghavrekontrollen som skal gjennomføres i gjenleggsåret av de storfrøede grasartene bladfaks, engsvingel, strandsvingel, raigras og raisvingel, skal utføres på et tidspunkt da det har vært mulighet for utvikling av floghavre.
Været under vekstkontrollen:
Vekstkontrollen bør ikke utføres under værforhold som gjør observasjonene usikre. Er forholdene likevel vanskelige, skal dette noteres på vekstkontrollskjemaet.
Gjennomføring av vekstkontrollen:
Mattilsynet autoriserer vekstkontrollørene før de starter kontrollen. Kontrollørene skal påse at dyrkingsreglene er fulgt. Dersom arealet er delt opp i delareal på grunn av forskjellig forgrøde, noteres dette. Videre skal kontrollen undersøke og gi melding på standardisert vekstkontrollskjema om:
Det skal kontrolleres at grensebeltene er tilstrekkelig brede der dette er påkrevet.
Kontrollørene skal kontrollere arealet systematisk i teiger tilpasset terrenget. Det skal også tas hensyn til legde og eventuelt andre forhold som gjør oversikten mindre. Hele kontraktarealet skal kontrolleres.
Ved såkorndyrking skal også kornarealer som en kontraktavleren driver utenom kontrakt, kontrolleres for floghavre og det skal noteres hva slags såkorn som er brukt.
Dersom det blir klart at avlingen ikke anbefales godkjent som såvare i noen klasse, skal årsaken føres opp på vekstkontrollskjemaet.
Funn av annen sort eller avvikende type:
Dersom man ved vekstkontrollen er i tvil om det er innblandinger av annen sort eller finner avvikende typer i slike mengder at det kan være spørsmål om å vrake eller nedklassifisere partiet, skal Mattilsynet varsles så snart som mulig. Ved avtale om luking skal det utføres ny kontroll.
Funn av annen art:
Innblanding av annen art anslås i antall pr. dekar. Dersom deler av varen med liten innblanding kan holdes for seg, noteres dette. Avtale om luking bør gjøres der dette er praktisk mulig, og skal i så fall noteres på vekstkontrollskjemaet.
For innblanding av fremmed art er det laboratorieanalysen av den ferdig rensede såvaren som avgjør klassifiseringen av partiet.
Funn av naken sot i såkornarealer:
Dersom vekstkontrollen finner naken sot i en slik mengde at det kan være snakk om å nedklassifisere eller vrake partiet, skal antall planter av naken sot telles opp, og antallet planter med sot pr. dekar noteres.
Funn av floghavre:
Under vekstkontrollen skal det ikke tas bredere teiger enn at det er mulig å se eventuelle floghavreplanter. Det skal kontrolleres ekstra nøye for floghavre på og rundt tidligere funnsteder.
Dersom kontrolløren finner floghavre, skal funnstedet merkes og beskrives slik at det lett kan finnes igjen. Brukeren skal varsles og bør om mulig være tilstede ved uttak av planteprøve. Dersom brukeren ikke er tilstede, skal funnet bevitnes av to personer. Prøven sendes dit Mattilsynet måtte bestemme, og som Mattilsynet har gitt myndighet til å avgjøre om prøven er floghavre eller ikke. Øvrige floghavreplanter skal lukes og brennes.
Floghavre skal ikke være påvist ved kontroll i veksttida for alle kornartene, oljevekster, engsvingel, strandsvingel, raigras, bladfaks og raisvingel.
2. Kontrolldyrking
Formålet med kontrolldyrkingen er å bestemme sortsekthet, sortsrenhet og angrep av frøoverførte sjukdommer. Hvis det er tvil om sortsektheten etter at kontrolldyrkingen er gjennomført, kan Mattilsynet undersøke denne ved bruk av internasjonalt anerkjente og reproduserbare biokjemiske eller molekylære teknikker i samsvar med gjeldende internasjonale standarder.
For jordbruksvekster skal Mattilsynet så ut prøver til kontrolldyrking av alle utsædspartier som blir benyttet i kontraktavlen. Dette gjelder også komponentene av klasse basis brukt som utsæd til produksjon av såvarer av klasse sertifisert av hybridsorter av rug og CMS-hybrider, som skal undersøkes for sortsekthet og renhet, inkludert hansterilitet. Mattilsynet kan også om det synes hensiktsmessig, kontrolldyrke utsædspartier av grønnsaker. Som en stikkprøvekontroll kan det sås ut prøver av andre partier av sertifiserte såvarer.
Resultatet fra vekstkontrollen og kontrolldyrkingen skal meddeles innmelderne innen 15. august for høstkorn og 15. september for vårkorn, andre jordbruksvekster og grønnsaker. Ved særlige forhold kan Mattilsynet forlenge disse fristene.
A8 – Offisielt dokument ved omsetning (import/eksport) av ikke endelig sertifisert såvare til offisiell sertifisering i et annet land i EØS-området (§ 21)
Opplysninger i dokumentet
A9 – Klasser av såvare (§ 3 c)
Klasser felles for såvarer av alle vekstgrupper:
Klasse prebasis, (P):
Såvare av renlinjesorter eller krysninger (hybrider) som under ansvar av sortseieren eller sortseierens representant er avlet på foredlermateriale eller på klasse prebasis, og som tilfredsstiller de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse prebasis.
Klasse basis, (B):
Såvare av renlinjesorter eller krysninger (hybrider) som er avlet på klasse prebasis levert av sortseieren eller sortseierens representant, eller på foredlermateriale som tilfredsstiller kravene til klasse prebasis og som er avlet etter sortseierens samtykke. Såvaren skal tilfredsstille de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse basis.
Klasser i tillegg for såkorn:
Klasse sertifisert – 1. generasjon av bygg, havre, hvete, rughvete og spelt, (C1):
Såkorn som er avlet på klasse basis eller prebasis, og som tilfredsstiller de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse sertifisert – 1. generasjon.
Klasse sertifisert – 2. generasjon av bygg, havre, hvete, rughvete og spelt, (C2):
Såkorn som er avlet på klasse sertifisert 1. generasjon, på klasse basis eller prebasis, og som tilfredsstiller de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse sertifisert – 2. generasjon.
Klasse sertifisert av rug og mais, (C):
Såkorn som er avlet på klasse basis eller prebasis, og som tilfredsstiller de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse sertifisert.
Klasse D av bygg, havre, hvete, rughvete og spelt, (D):
Såkorn som er avlet på klasse sertifisert 1. generasjon, klasse basis eller prebasis, og som tilfredsstiller de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse D.
Klasse D av rug, (D):
Såkorn som er avlet på klasse basis eller prebasis, og som tilfredsstiller de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse D.
Klasser i tillegg for jordbruksfrø:
Klasse basis av hybrider av olje- og fiberplanter, (B):
Såvare som er avlet på klasse prebasis eller på foredlermateriale, som er avlet etter sortseierens samtykke, og som er bestemt for produksjon av hybridfrø. Såvaren skal tilfredsstille de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse basis av hybrider.
Klasse sertifisert av jordbruksfrø (unntatt åkerert, bønnevikke, lin og soya), (C):
Jordbruksfrø av renlinjesorter eller krysninger (hybrider) (unntatt åkerert, bønnevikke, lin og soya) som er avlet på klasse prebasis dersom sortseieren krever det eller er avlet på klasse basis og som tilfredsstiller de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse sertifisert.
Klasse sertifisert – 1. generasjon av åkerert, bønnevikke, lin og soya, (C1):
Jordbruksfrø av åkerert, bønnevikke, lin og soya som er avlet på klasse prebasis dersom sortseieren krever det eller er avlet på klasse basis og som tilfredsstiller de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse sertifisert.
Klasse sertifisert – 2. generasjon av åkerert, bønnevikke, lin og soya, (C2):
Jordbruksfrø av åkerert, bønnevikke, lin og soya som er avlet på klasse sertifisert – 1. generasjon og som tilfredsstiller de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse sertifisert.
Klasse handelsfrø av esparsett, jordkløver, tunrapp, kvitsennep, sareptasennep og svartsennep:
Jordbruksfrø som tilfredsstiller de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse handelsfrø.
Klasser i tillegg for grønnsaksfrø:
Klasse sertifisert, (C):
Grønnsaksfrø som er avlet på klasse prebasis dersom sortseieren krever det eller er avlet på klasse basis og som tilfredsstiller de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse sertifisert.
Frø av bevaringsverdige sorter av grønnsaker som er avlet på utsæd produsert i henhold til en nærmere definert praksis for vedlikehold av sorten og som tilfredsstiller kvalitetskravene til klasse sertifisert.
Klasse standard, (St):
Grønnsaksfrø som tilfredsstiller de kvalitetskravene som er fastsatt for klasse standard.
A10 – Krav til småpakninger
Småpakninger – jordbruksfrø:
En pakning med frøblanding av arter oppført i vedlegg A1 romertall II, til annet enn jordbruksformål, av klasse sertifisert eller handelsfrø, med en nettovekt på maksimalt 2 kg. (F.eks. plenfrø).
En pakning med renfrø av arter oppført i vedlegg A1 romertall II, av klasse sertifisert eller handelsfrø, eller en blanding av slikt frø unntatt hvis pakningen er en EØS-småpakning A, med en nettovekt på maksimalt 10 kg.
En pakning med frø av beter jf. vedlegg A1 romertall III, av klasse sertifisert med:
De oppgitte vektgrensene for pakninger gjelder rent frø. Vekten av granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre faste tilsetningsstoffer regnes ikke med.
Småpakninger – grønnsaksfrø
Tabell 1. En pakning med grønnsaksfrø av klasse standard eller sertifisert med følgende maksimale nettovekt:
Tabell 2: En pakning med grønnsaksfrø av en tradisjonssort med følgende maksimale nettovekt:
De oppgitte vektgrensene for pakninger gjelder rent frø. Vekten av granulerte pesticider, pilleringsmidler eller andre faste tilsetningsstoffer regnes ikke med.
A11 – Krav til avlsgårder (§ 8)
1. Krav til faglig leder
Den faglige lederen skal ha god kjennskap til og relevant praksis i produksjon av prebasisvare.
2. Krav til oversikt over partier og generasjoner
Gården skal til en hver tid ha oppdaterte oversikter over såvarepartienes opprinnelse (utsædsparti), dyrkingssted og dyrkingsår, slik at historien til de enkelte partiene kan etterspores.
3. Krav til høstemaskiner som kan rengjøres fullstendig mellom hver sort
Høstemaskiner (skurtreskere og annet utstyr) som brukes på flere sorter av samme art, skal være konstruert slik at de kan rengjøres fullstendig med trykkluft eller lignende for å sikre at det ikke forekommer innblandinger. De samme kravene gjelder for renseutstyr.
4. Krav til separate tørke- og lagringsenheter
Tørke- og lageranlegget skal være utformet slik at hvert enkelt parti kan holdes atskilt fra de andre.
A12 – Vilkår for omsetning av såvare som er søkt opptatt på nasjonal sortsliste (§ 21a)
1. Generelt
Tillatelse til omsetning av ennå ikke godkjent sort kan gis dersom formålet med omsetningen er å skaffe ytterligere opplysninger om praktisk dyrking eller bruk av sorten gjennom forsøk og analyser.
2. Søknad
Søknad kan fremmes av den person eller virksomhet, eller representant for disse, som har fremmet søknad om oppføring av sorten på nasjonal sortsliste.
Søknad skal fremmes på særskilt skjema hvor det også skal gis opplysninger om formål, sortsbeskrivelse, planlagte forsøk mv.
3. Mengde
Mengden frø som tillates omsatt er begrenset av følgende prosentandel av den totale frømengde av respektive art som brukes årlig i den eller de EØS-land frøet av sorten er bestemt til:
Dersom denne mengden ikke er tilstrekkelig til å så 100 daa pr. medlemsstat som frøet er bestemt til, kan det gis tillatelse for en mengde som er nødvendig for et areal på 100 daa.
4. Kvalitetskrav
Følgende kvalitetskrav skal være oppfylt:
B Vedlegg om såkorn
B1 – Krav til kvalitet (§ 13, § 19)
Del 1 – Norske kvalitetskrav
Kravene kontrolleres ved laboratorieanalysen.
1. Renhet
2. Spiring
3. Antall kjerner av andre kornarter, andre plantearter enn korn og ugrasfrø pr. kg
maks. 3 kjerner av andre arter enn korn
maks. 2 kjerner av Elymus repens (kveke)
maks. 2 kjerner av Raphanus raphanistrum (åkerreddik/villreddik)
maks. 2 kjerner av Agrostemma githago (klinte)
maks. 5 kjerner av andre arter enn korn
maks. 2 kjerner av Elymus repens (kveke)
maks. 5 kjerner av andre arter enn korn
maks. 2 kjerner av Elymus repens (kveke)
4. Antall frø av Avena fatua (floghavre), Avena sterilis, Echinochloa crus-galli (hønsehirse) og Lolium temulentum (svimling) pr. kg
5. Vanninnhold
6. Sjukdommer
Sjukdommer som begrenser såkornets bruksverdi må begrenses maksimalt.
Innhold av mjøldrøye pr. kg
C, C1, C2 og D
maks. 6
C
maks. 8
7. Sortsblandinger
I sortsblandinger skal de enkelte sortene inngå i blandingen etter oppgitt mengdeforhold.
Del 2 – Minimumskrav for kvalitet (må tilfredsstilles ved eksport)
Minimumskravene for kvalitet gjelder uten spillerom for analyseresultatene.
Kravene kontrolleres ved laboratorieanalysen.
1. Renhet
C1, C2
98,0
2. Spireevne
3. Antall kjerner av andre kornarter, og antall frø av andre plantearter enn korn
maks. 1 kjerne av annen kornart*
maks. 3 frø av andre plantearter enn korn
maks. 1 kjerner av Raphanus raphanistrum (åkerreddik/villreddik)
maks. 1 kjerner av Agrostemma githago (klinte)
maks. 7 kjerner av annen kornart
maks. 7 frø av andre planter enn korn
maks. 3 kjerner av Raphanus raphanistrum (åkerreddik/villreddik)
maks. 3 kjerner av Agrostemma githago (klinte)
4. Antall frø av Avena fatua (floghavre), Avena sterilis og Lolium temulentum (svimling) pr. kg
5. Vanninnhold
6. Sjukdommer
Sjukdommer som begrenser såkornets bruksverdi må begrenses maksimalt.
Innhold av mjøldrøye pr. 500 g
C, C1 og C2
maks. 3
C
1 maks. 4*
7. Sortsblandinger
I sortsblandinger skal de enkelte sortene inngå i blandingen etter oppgitt mengdeforhold.
Del 3 – Kvalitetskrav ved vekstkontroll og kontrolldyrking
Kravene gjelder for alt såkorn både under del 1 og del 2
– Vedlikeholder
– Gjenopprettende linje
– CMS-hunkomponenten
– Vedlikeholder
– Gjenopprettende linje
– CMS-hunkomponenten
Foredlermateriale som brukes til utsæd for avl av klasse prebasis skal tilfredsstille kravet for klasse prebasis mht. annen sort.
For hybridsorter skal sortsrenheten være minimum 90 %. For CMS-hybrider av bygg, hvete, spelt og durumhvete er kravet til sortsrenhet minimum 85 %. Urenheter av annet enn den gjenopprettende linjen, skal ikke overstige 2 %. Kravene skal kontrolleres ved kontrolldyrkingen med et passende antall prøver.
B2 – Krav til merking
Del 1 – Krav til offisiell merking jf. § 17
a. Pakninger med såkorn – alle arter og klasser:
Merknader:
Dersom såvareforretningen har digital løsning som støtter sporing og oppfølging av nye spireanalyser, er dette tilstrekkelig dokumentasjon.
b. Pakninger med såkorn av ikke endelig godkjent sort:
Merknader:
c. Partier med ikke endelig sertifisert såkorn
Del 2 – Merkingens farge og størrelse jf. § 17
Del 3 – Særlig merking jf. § 20
a. Varedeklarasjon på pakninger med såkorn til vitenskapelig formål eller foredlingsformål:
Leverandør skal ha med følgende opplysninger i merkingen:
b. Varedeklarasjon på pakninger med foredlermateriale av såkorn:
Foredlermateriale som skal brukes til avl av prebasiskorn merkes «Foredlermateriale til formering».
Del 4 – Krav til varedeklarasjon (leverandøretikett) jf. § 18
a. Pakninger med såkorn – alle arter og klasser:
Merknader:
B3 – (Opphevet)
C Vedlegg om såvarer av fôrvekster, gras til grøntanlegg, bete, olje- og fiberplanter
C1 – Krav til kvalitet (§ 13)
Kravene i del I til III kontrolleres ved laboratorieanalysen.
I Fôrvekster og gras til grøntanlegg
A. Klasse sertifisert
Minstekravene til sortsrenhet kontrolleres i hovedsak ved den offisielle vekstkontrollen etter reglene for avlskontroll og godkjenning.
Tabell 1a. Klasse sertifisert frø av grasarter. Krav til spireevne, renhet, innhold av frø av andre arter, prøvestørrelse til bestemmelse av frø av andre arter, samt minste prøvestørrelse til analyse av et frøparti.
For å lese tabellen i pdf, se her:
Merknader til kravene for klasse sertifisert grasfrø:
spire
evne
(Alle
friske, uspirte frø
regnes som
spirte.)
innhold
av harde
frø
(merk-
nad a)
renhet
frø av andre arter,
% av vekt
antall i analyseprøven
str. til
best. av
antall frø
av andre
arter
prøvestr.
til analyse
av et
frøparti
ant.
vekt
enkelt
art
spp.
(steinkløver)
(merknad e)
(floghavre),
Avena sterilis
unntatt R.
acetosella
(småsyre) og
R.maritimus
(fjøre-
høymole)
(merknad f)
chloa
crus-galli
(hønse-
hirse)
(Strekbelg)
(Tiriltunge)
(Kvitlupin)g, h
(Lupin)g, h
(Sneglebelg)
(Blåluserne)
(Mellomluserne)
(Esparsett)
Frø-400
Frø-400
(Åkerert)
(Alexandriner-
kløver)
(Alsikekløver)
(Blodkløver)
(Rødkløver)
(Kvitkløver)
(Perserkløver)
(Jordkløver)
(Bønnevikke)
(Vikke)
(Kålrot)
(Honningurt)
(Fôrreddik)
Merknader til kravene for klasse sertifisert frø av belgvekster og andre arter av fôrvekster:
For frø av strekbelg, tiriltunge, luserne og kløver regnes ikke forekomst av ett frø av Cuscuta spp. som urenhet dersom en ny prøve på dobbel mengde av det som er oppgitt i kolonne 12 finnes fri for Cuscuta spp.
Undersøkelse for frø av Cuscuta spp. i frøpartier av lupiner, åkerert, vikker, fôrmargkål og fôrreddik er ikke nødvendig med mindre det er grunn til å anta at kravet ikke er tilfredsstilt.
For frø av lupiner, strekbelg, vikker og åkerert er ikke en slik undersøkelse nødvendig med mindre det er grunn til å anta at kravet ikke er tilfredsstilt.
B. Klasse prebasis og basis
De kravene som er stilt til klasse sertifisert jordbruksfrø gjelder også for klassene prebasis og basis. Merknadene under I, A 3, punkt c, d, f, og g gjelder imidlertid ikke for klasse basis. For klasse basis gjelder heller ikke kravet i tab. 1a og 1b, kol. 7.
For klassene prebasis og basis gjelder ikke bestemmelsene under I, A 3, punkt b og i om at prøven skal anses fri for frø av sniketråd dersom en fornyet prøve er fri.
Følgende krav gjelder for klassene prebasis og basis:
Tabell 2. Klassene prebasis og basis
Høyeste tillatte antall frø pr. prøve av Rumex (syre), Elymus repens (kveke) og Alopecurus myosuroides (åkerreverumpe). (Prøvestørrelse i gram iht. kolonne 12 i tab. 1a og 1b.)
C. Klasse handelsfrø
Såvarer av klasse handelsfrø skal være tilstrekkelig artsekte og oppfylle kvalitetskravene i vedlegg C1 punkt I bokstav A nr. 2 og 3 med følgende endringer:
II – BETE
Klassene prebasis, basis og sertifisert
Tabell 3. Klassene prebasis, basis og sertifisert frø av bete.
Krav til renhet, spireevne og vanninnhold
I tillegg gjelder for:
a. Genetisk monogermt frø
Minimum 90% av de spirte frøklyngene skal utvikle bare én kimplante.
Antall frøklynger som utvikler tre eller flere kimplanter skal ikke utgjøre mer enn 5% av de spirte frøklyngene.
b. Teknisk monogermt frø (presisjonsfrø)
Minst 70% av de spirte frøklyngene skal bare utvikle én kimplante.
Antall frøklynger som utvikler tre eller flere kimplanter skal ikke utgjøre mer enn 5% av de spirte frøklyngene.
For de sortene hvor prosentandelen av diploider er større enn 85, skal minst 58% av de spirte frøklyngene utvikle bare én kimplante. For alt annet frø skal minst 63% av de spirte frøklyngene utvikle bare én kimplante.
Antall frøklynger som utvikler tre eller flere kimplanter skal ikke utgjøre mer enn 5% av de spirte frøklyngene.
c. Monogermt frø (genetisk og teknisk)
For klasse basis skal vektprosenten av avfall ikke overstige 1,0. For klasse sertifisert skal den ikke overstige 0,5.
For pillert frø skal analysen utføres på en offisielt uttatt prøve av frøet forberedt for pillering, dvs. av det frøet som har gjennomgått en delvis avskalling, gnidning eller sliping, men som ennå ikke er pillert.
III – Olje- og fiberplanter
A. Klassene prebasis, basis og sertifisert
Følgende minimumsverdier gjelder for sortsrenhet:
Minimumskravene til sortsrenhet kontrolleres i hovedsak ved vekstkontrollen.
Følgende krav gjelder for forekomst av sjukdommer som reduserer frøets nytteverdi:
I fiberlin skal prosentandelen av antall frø som er infisert med rotbrann, ikke overstige 1.
Denne undersøkelsen skal ikke gjennomføres uten at det er grunn til å tro at kravene ikke er tilfredsstilt.
Tabell 4. Krav til spireevne, renhet og innhold av frø pr. prøve av andre arter, prøvestørrelse til bestemmelse av frø av andre arter, samt minste prøvestørrelse til analyse av et frøparti.
For å lese tabellen i pdf, se her:
Merknader til kravene for klassene prebasis, basis og sertifisert av olje- og fiberplanter:
Ett frø av Cuscuta spp. i prøvene av kålartene, karve, fiber- og oljelin, opiumsvalmue og kvitsennep regnes ikke som urenhet dersom en ny prøve finnes fri for frø av Cuscuta spp.
B. Klasse handelsfrø
Klasse handelsfrø av kvitsennep, sareptasennep og svartsennep skal være tilstrekkelig artsekte og oppfylle kvalitetskravene i vedlegg C1 III A punkt 2 og 3.
IV – Kvalitetskrav ved vekstkontroll og kontrolldyrking
Kravene gjelder for alt jordbruksfrø både under del I, II og III.
Vekstkontroll
Enkelthybrider:
Hannkomponent – 0,1%
Hunnkomponent – 0,2%
0,3% Hunnkomponent – 1,0%
Forekomsten av skadelige organismer skal være lavest mulig. For frø av soya gjelder kravet om lavest mulig forekomst av skadegjørere særlig for Pseudomonas syringae pv. glycinea, Diaporthe phaseolorum var. caulivora og var. sojae, Phialophora gregata og Phytophthora megasperma f.sp. glycinea.
Kontrolldyrking
C2 – Krav til merking
Del 1 – Krav til offisiell merking jf. § 17
a. Alle pakningsstørrelser av klasse prebasis og basis, og pakninger unntatt småpakninger av klasse sertifisert:
Merknader:
Dersom såvareforretningen har digital løsning som støtter sporing og oppfølging av nye spireanalyser er dette tilstrekkelig dokumentasjon.
b. Alle pakningsstørrelser med frøblandinger av klasse prebasis og basis, og pakninger unntatt småpakninger med frøblandinger av klasse sertifisert
Merknader:
Dersom såvareforretningen har digital løsning som støtter sporing og oppfølging av nye spireanalyser er dette tilstrekkelig dokumentasjon.
c. Pakninger, unntatt småpakninger, med handelsfrø:
Merknader:
Dersom såvareforretningen har digital løsning som støtter sporing og oppfølging av nye spireanalyser er dette tilstrekkelig dokumentasjon.
d. Partier med ikke endelig sertifisert frø:
e. Pakninger med såvarer av ikke endelig godkjent sort
Merknader:
Del 2 – Krav til varedeklarasjon (leverandøretikett) jf. § 18
a. EØS-småpakning A:
Merknader:
b-1. EØS-småpakning B – rene arter:
Merknader:
b-2. EØS-småpakning B – artsblandinger:
Merknader:
c. EØS-småpakning beter:
Merknader:
d. Alle pakningsstørrelser (inkludert frøblandinger) av klasse prebasis, basis og ikke endelig godkjent sort, og pakninger unntatt småpakninger (inkludert frøblandinger) av klasse sertifisert og handelsfrø:
Merknader:
Del 3 – Merkingens farge og størrelse jf. § 17 og § 18
Offisiell merkelapp
Varedeklarasjon
Del 4 – Særlig merking jf. § 20
a. Varedeklarasjon på pakninger med jordbruksfrø til vitenskapelig formål eller foredlingsformål:
Frø som skal brukes til vitenskapelig formål eller til foredlingsformål skal inneholde følgende opplysninger:
b. Varedeklarasjon på pakninger med foredlermateriale av jordbruksfrø:
Foredlermateriale som skal brukes til avl av klasse prebasis merkes «Foredlermateriale til formering».
C3 – Vilkår for produksjon av større partier av grasfrø (§ 3 d)
I. Søknad til Mattilsynet
Øvrige arter skal søkes om enkeltvis.
II. Dokumentasjon for homogenitet
Mattilsynet kan gi virksomheten tillatelse til, for det enkelte produksjonsanlegg, å produsere partier på opptil 25 tonn av grasarter når det kan dokumenteres at produksjonsanlegget kan produsere homogene partier. Følgende krav må være oppfylt for hver artsgruppe eller art under punkt I, nr. 3:
III. Stikkprøvebasert heterogenitetstest
C4 – Vilkår for omsetning av naturfrøblandinger (§ 21c)
1. Direkte innsamlede naturfrøblandinger:
2. Oppformerte naturfrøblandinger:
D Vedlegg om grønnsaksfrø
D1 – Krav til kvalitet (§ 13)
I – Krav til frøet
Kravene kontrolleres ved laboratorieanalysen.
- Gruppen rødbete
(Kålrot)
100 til antallsanalysen
- Gruppen blomkål
- Gruppen andre enn blomkål
(Endivie)
- Gruppen witloof (julesalat)
- Gruppen salatsikori (bredbladet eller italiensk)
- Gruppen rotsikori
For hybridsorter kan prøvens minstevekt være en fjerdedel av den fastsatte vekten, dog minst 5 gram og innholde minst 400 frø.
Ytterligere krav:
Acanthoscelides obtectus (bønnefrøbille)
Bruchus affinis Froel
Bruchus atomarius L.
Bruchus pisorum L. (ertefrøbille)
Bruchus rufimanus Boh.
II – Kvalitetskrav ved vekstkontroll
Bestanden skal være tilstrekkelig sortsekte og sortsren.
D2 – Krav til merking
Del 1 – Krav til offisiell merking jf. § 17
a. Alle pakningsstørrelser av klasse prebasis og basis, og pakninger unntatt småpakninger av klasse sertifisert:
Merknader:
Dersom såvareforretningen har digital løsning som støtter sporing og oppfølging av nye spireanalyser er dette tilstrekkelig dokumentasjon.
b. Partier med ikke endelig sertifisert frø:
Del 2 – Krav til varedeklarasjon (leverandøretikett) jf. § 18
a. Alle pakningsstørrelser av klasse prebasis og basis, og pakninger unntatt småpakninger av klasse sertifisert:
Merknader:
b. Småpakninger med grønnsaksfrø av klasse sertifisert, og alle pakningsstørrelser med grønnsaksfrø av klasse standard og tradisjonssorter:
Merknader:
c. Grønnsaksfrø av ikke endelig godkjent sort
Merknader:
Del 3 – Merkingens farge og størrelse jf. § 17 og § 18
Merknad: Kravet til minimumsstørrelse på merkingen gjelder ikke for småpakninger.
Del 4 – Særlig merking jf. § 20
a. Varedeklarasjon på pakninger med grønnsaksfrø til vitenskapelig formål eller foredlingsformål:
Frø som skal brukes til vitenskapelig formål eller til foredlingsformål skal inneholde følgende opplysninger:
b. Varedeklarasjon på pakninger med foredlermateriale av grønnsaksfrø:
Foredlermateriale som skal brukes til avl av prebasisfrø merkes «Foredlermateriale til formering».
E Varedeklarasjon for såvare av bevaringsverdige sorter og naturfrøblandinger (§ 18)
For grønnsaksfrø gjelder: «Bevaringsverdig sort – klasse sertifisert» eller «Bevaringsverdig sort – klasse standard».
Merknader: