§ 1.Formål

Formålet med forskrifta er å sikre eit berekraftig skogbruk som bidreg til å ta vare på og utvikle kvalitetar i området knytte til friluftsliv, naturmiljø, landskap og kulturminne.

§ 2.Verkeområde

Forskrifta gjeld for Marka. Marka omfattar desse områda: Kjekstadmarka, Vardåsmarka, Vestmarka, Krokskogen, Bærumsmarka, Nordmarka, Lillomarka, Romeriksåsene, Gjelleråsmarka, Østmarka og Sørmarka, i samsvar med grenser fastsett i lov 5. juni 2009 nr. 35 (markaloven) § 2 første ledd.

§ 3.Hogst og storleik på hogstflater

Hogstar skal tilpassast landskapet, og hogstføringa må bidra til rimeleg sikring av kantar på hogstflatene.

Hogstflater i Gjelleråsmarka, Østmarka, Sørmarka, andre skogområde i kommunane Oslo, Asker og Bærum og skogområda i Nittedal kommune vest for riksvei 4, skal ikkje vere større enn 30 dekar. Hogstflater i andre område av Marka skal ikkje vere større enn 50 dekar. Ved utviding av eksisterande flater skal summen av nye og eldre flater ikkje vere større enn høvesvis 30 og 50 dekar.

Areal der heile eller store delar av tresjiktet er hogd, samt ungskog med gjennomsnittleg høgde under 2 meter, skal reknast som ei flate dersom arealet er større enn 2 dekar.

Kommunen kan dispensere frå første til tredje ledd dersom særlege grunnar ligg føre. Som særlege grunnar blir mellom anna rekna fare for insekt- eller soppangrep og anna skade på skog.

§ 4.Metodar for forynging og etablering av ny skog

Val av metodar for forynging skal gjerast etter ei samla vurdering av økologiske, miljømessige og driftsøkonomiske tilhøve. Frøtre- eller skjermstillingshogst, småflatehogst, kanthogst eller gjennomhogst skal brukast i område der ein kan oppnå stabilitet for tre som står att og der vilkåra for naturleg forynging er gode nok.

Stigar, løyper, setervollar og anna innmarksareal knytte til plassar i Marka skal ikkje plantast til.

Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal det takast omsyn til kulturminne, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 4.

Bruk av mekaniserte metodar for markriving som lager samanhengande striper eller plogforer er ikkje tillate utan etter særskilt løyve frå kommunen.

§ 5.Plantevernmiddel

Bruk av plantevernmiddel er ikkje lovleg i Marka.

På sterkt grasbunde mark og urterik mark kan kommunen likevel etter søknad gi løyve til bruk av plantevernmiddel. Bruk av plantevernmiddel krev i tillegg løyve etter forskrift 6. mai 2015 nr. 455 om plantevernmidler.

§ 6.Terrengtransport

Ved transport utanfor permanente skogsvegar skal det leggjast vekt på å unngå skadar i terrenget som er skjemmande og som kan føre til erosjon og avrenning.

Stigar, løyper og hestevegar av kulturhistorisk interesse skal ikkje brukast som køyretrasé for terrenggåande maskiner der det er praktisk mogleg å unngå det. Unnateke er stigar og løyper som er lagde i køyretrasear opparbeidde for maskinell skogsdrift.

Køyreskadar etter skogbrukstiltak må utbetrast snarast råd etter avslutta drift, slik at det ikkje oppstår unødig hindring for ferdsel i stigar, løyper og andre ferdselsårer som er i vanleg bruk, eller oppstår nye bekkeløp.

Mindre inngrep i terrenget, til dømes fjerning av stubbar, enkeltståande større steinar eller mindre sprengingsarbeid i fjell for å leggje til rette for terrengtransport, er tillatne.

Ein må vere ekstra varsam ved stigar og ferdselsårer av kulturhistorisk interesse.

§ 7.Søknadsplikt

Planlagd hogst må godkjennast av kommunen. Søknad om godkjenning skal sendast på elektronisk skjema fastsett av Landbruksdirektoratet.

Dersom hogsten kan føre med seg vesentleg ulempe for friluftsliv, naturmiljø, landskap eller kulturminne, jf. formålet i § 1, kan kommunen nekte hogst, eller gi pålegg om korleis hogsten skal gjennomførast. Ved vurderinga av kva som er vesentleg ulempe skal kommunen byggje på ei samla vurdering der det mellom anna skal leggjast vekt på storleiken på arealet, tida det vil ta å reparere skaden og kor viktig området er for friluftslivet.

Dersom hogsten ikkje er gjennomført innan 2 år etter at samtykke til hogsten er gitt, fell godkjenninga bort.

§ 8.Landbruksvegar

Planar om bygging av nye, permanente skogsvegar eller ombygging av eksisterande skogsvegar skal behandlast etter forskrift 28. mai 2015 nr. 550 om planlegging og godkjenning av landbruksveier.

Ved søknader om bygging av landbruksvegar i Marka skal naturvern- og friluftslivsorganisasjonar få høve til å uttale seg før vedtak blir fatta.

§ 9.Tilsyn

Kommunen skal føre tilsyn med at føresegnene i forskrifta og vedtak fatta i medhald av desse, blir følgde.

§ 10.Klage

Vedtak kommunen gjer etter denne forskrifta kan bli klaga over til Statsforvaltaren i Oslo og Viken. Klagen skal sendast til vedkomande kommune.

Kommunar som ikkje ligg i fylka Oslo og Viken sender kopi av klagesaka til den Statsforvaltaren dei høyrer til. Statsforvaltaren får då høve til å uttale seg før klagesaka blir endeleg behandla av Statsforvaltaren i Oslo og Viken.

§ 11.Straff og tvangsmulkt

Den som forsettleg eller aktlaust bryt føresegnene i denne forskrifta, eller vedtak fatta i medhald av forskrifta, kan straffast med bøter eller fengsel i inntil eitt år, jf. skogbrukslova (lov 27. mai 2005 nr. 31) § 22. Straff kan berre nyttast når brotet er vesentleg.

For å sikre at føresegnene i forskrifta blir etterlevde, og pålegg gitt med heimel i forskrifta blir gjennomførte, kan kommunen påleggje skogeigar tvangsmulkt, jf. skogbrukslova § 23.

§ 12.Iverksetjing mv.

Denne forskrifta tek til å gjelde 1. januar 2022.

Frå same dato blir forskrift 2. april 1993 nr. 268 om skogbehandling og skogsdrift for skogsområder i Oslo og nærliggende kommuner (Marka), Røyken, Lier, Hole, Ringerike, Jevnaker, Lunner, Asker, Bærum, Oslo, Nittedal, Nannestad, Gjerdrum, Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk, Ski og Oppegård kommuner, Akershus, Buskerud og Oppland oppheva.

Forskrifta gjeld for søknader som kommunen mottek etter datoen for iverksetjing.