Verktøylinje
Lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Svine- og fjørfeproduksjonsloven
- § 1. Formål
- § 2. Konsesjonsplikt
- § 3. Andre forhold som utløser konsesjonsplikt
- § 4. Vilkår for å få konsesjon
- § 5. Bortfall av konsesjon
- § 6. Opplysningsplikt og kontroll
- § 7. Pålegg og tvangsmulkt
- § 8. Gjennomføring av vedtak
- § 9. Tilbaketrekking av konsesjon
- § 10. Standardisert erstatning
- § 11. Straff
- § 12. Ikrafttredelse
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Del dokument
Lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen
Jf. tidligere lov 13 juni 1975 nr. 46.
Kort om loven
Sist endret 23.07.2023
Svine- og fjørfeproduksjonsloven er en norsk lov om adgangen til å produsere større mengder svin og fjørfe. Loven har regler om vilkår for å få konsesjon, kontroll av produksjonen og konsekvenser ved brudd på loven. Uten konsesjon er det forbudt å produsere større antall svin eller fjørfe enn det regjeringen har bestemt.
Bakgrunnen for loven var den industrielle utviklingen av husdyrproduksjon, og en bekymring for at dette ville skade norsk jordbruk ved at produksjonen ble samlet på få enheter. Gjennom å regulere hvor mye hver virksomhet kunne produsere, tok man sikte på å fordele produksjonen over hele landets jordbruk.
Les hele artikkelen.
§ 1.Formål
Lovens formål er å legge til rette for spredning av svine- og fjørfeproduksjonen på flere enheter ved å regulere produksjonsomfanget hos den enkelte produsent.
🔗Del paragraf§ 2.Konsesjonsplikt
Uten konsesjon fra departementet kan ingen produsere et større antall svin eller fjørfe enn Kongen har bestemt. Departementet kan gi forskrift om konsesjonspliktens virkeområde, omfang, søknadsprosess og saksbehandling.
Konsesjoner er tilknyttet en fysisk eller juridisk person og et bestemt gårds- og bruksnummer. Departementet kan i særlige tilfeller samtykke i at konsesjonen flyttes til et annet gårds- og bruksnummer.
🔗Del paragraf§ 3.Andre forhold som utløser konsesjonsplikt
Dersom to eller flere konsesjonsregulerte produksjoner har felles eierinteresser, inntrer konsesjonsplikt dersom det samlede produksjonsomfang overstiger grensen for konsesjonsfri drift. Det samme gjelder dersom to eller flere samarbeider om konsesjonsregulert produksjon i en slik grad at de må anses å ha økonomiske interesser i samme produksjon.
Dersom den samlede produksjonen på samme eiendom overskrider grensen for konsesjonsfri drift, inntrer konsesjonsplikt.
Departementet kan gi nærmere bestemmelser om konsesjonsplikten etter første ledd.
🔗Del paragraf§ 4.Vilkår for å få konsesjon
Konsesjon kan gis dersom søkeren overtar eller leier anlegg med konsesjonsregulert produksjon, eller etablerer purkering. Departementet kan sette vilkår for å gi konsesjon.
Departementet kan i særlige tilfeller gi konsesjon selv om vilkårene i første ledd ikke er oppfylt.
Søknad om konsesjon kan avslås dersom søkeren grovt eller gjentatte ganger har overtrådt bestemmelser i denne loven eller vedtak gjort i medhold av loven.
🔗Del paragraf§ 5.Bortfall av konsesjon
Dersom det de ti siste årene ikke har vært ervervsmessig produksjon av svin eller fjørfe på det gårds- og bruksnummer som konsesjonen tilligger, bortfaller konsesjonen.
Ved tvil om konsesjonen er bortfalt etter første ledd kan den som vurderer å benytte konsesjonen kreve at departementet tar bindende stilling til spørsmålet. Departementets avgjørelse i slike saker regnes som enkeltvedtak.
🔗Del paragraf§ 6.Opplysningsplikt og kontroll
Etter pålegg fra departementet plikter produsenten å gi de opplysninger og dokumenter som er nødvendige for å kunne føre kontroll med at loven og vedtak gjort i medhold av den, blir overholdt. Departementet kan kreve adgang til anlegg for å føre kontroll med produksjonen.
Produksjonen anses som konsesjonspliktig dersom produsenten etter pålegg fra departementet ikke kan godtgjøre at det ikke foreligger forhold som utløser konsesjonsplikt etter § 3.
🔗Del paragraf§ 7.Pålegg og tvangsmulkt
Drives produksjon i strid med loven eller vedtak gjort i medhold av den, kan departementet gi pålegg om tiltak for å bringe den ulovlige produksjonen til opphør.
Departementet kan fastsette løpende tvangsmulkt for hver dag som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget etter første ledd, inntil pålegget er oppfylt.
Tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan frafalle påløpt tvangsmulkt.
🔗Del paragraf§ 8.Gjennomføring av vedtak
Departementet kan beslutte at vedtak gjort i medhold av loven kan gjennomføres for den ansvarliges regning.
Vedtaket er tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.
🔗Del paragraf§ 9.Tilbaketrekking av konsesjon
Ved grove eller gjentatte overtredelser av loven eller vedtak gjort i medhold av den, kan departementet helt eller delvis og varig eller midlertidig, trekke tilbake konsesjon gitt i medhold av § 2.
🔗Del paragraf§ 10.Standardisert erstatning
Ved produksjon ut over gjeldende konsesjonsgrenser eller tildelt konsesjon kan departementet pålegge den ansvarlige å betale en erstatning til Omsetningsrådets fond for omsetningsavgift for egg, fjørfekjøtt og kjøtt. Ved fastsettelsen av erstatningen skal departementet ta utgangspunkt i den fortjeneste produsenten har hatt av den ulovlige produksjonen.
Erstatningen er tvangsgrunnlag for utlegg.
🔗Del paragraf§ 11.Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, straffes med bøter.
🔗Del paragraf§ 12.Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.1 Fra samme tid oppheves lov 13. juni 1975 nr. 46 om regulering av ervervsmessig husdyrhold.