3. Forankring og organisering av arbeidet
Det bør bli opna for brei deltaking og politiske diskusjonar om prioriteringane knytt til jordvern. Arbeidet med strategien vil gi kommunen auka kunnskap om verdien av jordbruksområda, og dermed styrke kunnskapsgrunnlaget for politiske og administrative avgjerder. Arbeidet med strategien skal også skapa føreseielegheit for forvaltninga, eigarar og utbyggare og vere ein reiskap for å synleggjera jordbruksverdiane.
3.1 Politisk forankring og mål for arbeidet
Ein føresetnad for å lykkast med strategiarbeidet er at kommunen har ei klar oppfatning om kvifor ein slik jordvernsstrategi skal bli utarbeidd. For legitimiteten i strategien i framtidig planarbeid er det viktig at arbeidet med strategien blir forankra politisk. Ei slik forankring kan til dømes skje som ein del av vedtak av kommunal planstrategi eller som eit eige politisk vedtak i utval eller i kommunestyret.
Eit politisk vedtak kan til dømes fastsette hovudmål og delmål for arbeidet med strategien:
- Skaffe og samanlikna oversikt over jordbruksareala til kommunen
- Skaffe og samanlikna ei oversikt over historisk omdisponering i kommunen
- Auke kunnskapen og gi auka eigarskap til jordvern i kommunen
- Fastsette mål og tiltak for utviklinga i kommunen
3.2 Organisering av arbeidet
Ein føresetnad for vellykka implementering av jordvernsstrategien i dei andre planverka til kommunen er som nemnt ei solid politisk forankring. Korleis arbeidet blir organisert har difor mykje å seie for kva betydning strategien får for å vareta jordvernet i kommunen:
- Det skal ligge eit politisk vedtak om oppstart av strategiarbeidet.
- Viktige milepålar i arbeidet bør vere gjenstand for politisk behandling. Under dette til dømes ved fastsetting av prosessplan, etter gjennomført kartleggingsarbeid av status for jordbruksareala og ved fastsetting av mål og tiltak.
Arbeidet kan bli organisert med ein prosjekteigar, ei arbeidsgruppe, ei styringsgruppe og ei referansegruppe:
- Prosjekteigar: Kommunestyret bør vedta strategien og stå som eigar av han.
- Styringsgruppa: Styringsgruppa kan bestå av eit politisk utval eller av medlemmer av til dømes planutval og næringsutval. Det viktigaste er at den politiske forankringa blir sikra. Styringsgruppa skal bli halde orientert gjennom prosessen og gi retning for framdrifta til prosjektet. Ho skal bli involvert ved viktige avgjerdspunkt og ta vedtak ved milepålar. Dette kan til dømes vere ved fastsetting av prosessplan, fastsetting av mål og delmål, og til slutt tiltak før endeleg vedtak av strategien.
- Arbeidsgruppa: Gruppa bør vere samansett av representantar med både planfagleg og landbruksfagleg bakgrunn. Dette sikrar den faglege kompetansen i arbeidet.
- Ressursgruppa: For at arbeidsgruppa skal kunne jobba målretta og effektivt er det viktig at ho ikkje blir for stor. Vidare kompetanse, breidd og involvering i strategiarbeidet kan bli sikra gjennom ei ressursgruppe. Ressursgruppa bør vere breitt samansett, med representantar frå regional forvaltning og næringsorganisasjonane. Kommunen må vurdere om det er formålstenleg at andre organisasjonar eller ressurspersonar og ressursmiljø blir trekt inn her.
For å sikra brei medverknad bør strategien bli sendt ut på høyring lokalt og regionalt. Dette vil gjere strategien betre kjent for innbyggarane, jordbruksnæringa og næringslivet til kommunen elles. Ei høyring kan også bidra til at det blir tilført viktig kunnskap til arbeidet med strategien. Det er viktig at statsforvaltaren og fylkeskommunen får høve til å uttala seg til strategien utover arbeidet i ei eventuell ressursgruppe. Som ein del av arbeidet med strategien kan kommunen også arrangere folkemøte. Dette er ei moglegheit for å få inn gode innspel, i tillegg til at det kan bidra til å løfte jordvernet i kommunen.