Til hovedinnhold

Regionalt miljøtilskudd i jordbruket (RMP) – forvaltningsansvar og saksbehandling

3. Om saksbehandlingssystemet

Vi viser til nasjonal instruks for regionale miljøtilskudd i jordbruket og oversikt over tiltak som jordbruksforetak kan søke RMP- tilskudd for, fra og med søknadsomgangen 2020. I dette kapittelet beskriver vi hvordan alle gamle og nye tiltak er lagt inn i fagsystemet eStil-RMP og hvilke praktiske konsekvenser dette vil ha for forvaltningen. 

Generelle endringer 

Import-funksjonen i RMP-kart er aktivert fra og med søknadsomgangen 2020 blir det igjen mulig for søker og/eller saksbehandler å importere karttegninger fra tidligere år. I 2020 blir kun tegninger fra søknadsomgangen 2019 tilgjengelig for import. 

RMP-tiltak i eStil-RMP 

Under finner du oversikt over hvordan utvalgte RMP-tiltak er lagt inn i fagsystemet eStil-RMP. 

 Fra og med søknadsomgangen 2019 

§ 4 Drift av bratt areal 

Tiltaket er delt opp i to tiltak 

  • drift av bratt areal 
  • drift av bratt fruktareal 

§ 9 Skjøtsel av [åkerholmer og gårdsdammer] 

Tiltaket er delt opp i to tiltak 

  • skjøtsel av åkerholmer 
  • skjøtsel av gårdsdammer 

§ 10 Slått av [slåttemyr og slåttemark] 

Tiltaket er delt opp i to tiltak 

  • slått av slåttemark 
  • slått av slåttemyr 

§ 19 Drift av seter og § 20 Besøksseter 

  • under «Foreløpig sats enhet» legger man inn sats per seter 

§ 23 Skjøtsel av [steingjerder, bakkemurer, trerekker og alléer] 

Tiltaket er delt opp i to tiltak 

  • skjøtsel av steingjerder 
  • skjøtsel av bakkemurer 
  • skjøtsel av trerekker 
  • skjøtsel av alléer 

§ 27 Ingen jordarbeiding om høsten 

Tiltaket vises i eStil-RMP med 8 tiltaksklasser 

  • erosjonsklasse 1, prioriterte områder 
  • erosjonsklasse 2, prioriterte områder 
  • erosjonsklasse 3, prioriterte områder 
  • erosjonsklasse 4, prioriterte områder 
  • erosjonsklasse 1, andre områder 
  • erosjonsklasse 2, andre områder 
  • erosjonsklasse 3, andre områder 
  • erosjonsklasse 4, andre områder 

Det omsøkte arealet fordeles automatisk på tiltaksklassene, det vil si at søker ikke lenger trenger å velge mellom prioriterte og andre områder. 

Alle tiltak under miljøtema «Avrenning» 

«Prioriterte områder» og «Andre områder» er lagt inn i eStil-RMP som tiltaksklasser for alle avrenningstiltak. I praksis betyr det at søker ikke trenger å velge mellom prioriterte og andre områder når han/hun skal tegne tiltak. De omsøkte arealene fordeles automatisk på prioriterte og andre områder i kartløsningen. 

§ 33 Grasdekte vannveier og grasstriper i åker 

Tiltaket er delt opp i fire tiltak med to tiltaksklasser hver (prioritert område og andre områder) 

  • grasdekte vannveier i åker, potet/ 
  • grasdekte vannveier i åker, korn 
  • grasstriper i åker, potet/grønnsaker 
  • grasstriper i åker, korn 

§ 34 Grasdekt kantsone i åker 

Tiltaket er delt opp i to tiltak med to tiltaksklasser hver (prioritert område og andre områder) 

  • grasdekt kantsone i åker, potet/grønnsaker 
  • grasdekt kantsone i åker, korn 

Fra og med søknadsomgangen 2020 

§ 6 Beiting av verdifulle jordbrukslandskap i innmark 

I tillegg til tiltaket «Beiting av verdifulle jordbrukslandskap i innmark» er det lagt inn to «nye» tiltak: 

  • Beiting av verdifulle jordbrukslandskap i innmark, dyr 
  • Beiting av verdifulle jordbrukslandskap i innmark, dekar 

Se mer informasjon om dette lenger fram i dette kapittel, under mellomoverskriften "Beiting av verdifulle jordbrukslandskap i innmark og beiting av kystlynghei” 

§ 7 Beiting av verdifulle jordbrukslandskap i utmark 

Det er lagt inn 4 «nye» tiltaksklasser for tiltaket. Tiltaket vises i eStil-RMP med 6 tiltaksklasser: 

  • storfe 
  • småfe 
  • høy sats, storfe 
  • høy sats, småfe 

§ 12 Beting av kystlynghei 

Det er lagt inn to «nye» tiltak: 

  • Beiting av kystlynghei, dyr 
  • Beiting av kystlynghei, dekar 

Se mer informasjon om dette lenger fram i dette kapittel, under mellomoverskriften "Beiting av verdifulle jordbrukslandskap i innmark og beiting av kystlynghei” 

§ 19 Drift av seter § 20 Besøksseter 

I tillegg til tiltakene «Drift av seter» og «Besøksseter» er det lagt inn to «nye» tiltak: 

  • Drift av seter 2 
  • Drift av seter 3. 

Se mer informasjon om dette lenger fram i dette kapittel, under mellomoverskriften "Drift av seter” 

Beiting av verdifulle jordbrukslandskap i innmark og Beiting av kystlynghei 

I dag utmåles tilskudd for Beiting av verdifulle jordbrukslandskap i innmark og Beiting av kystlynghei ut fra antall dekar (enhet) eller antall dyr (subenhet). eStil-RMP «velger» den utmålingsenheten som gir lavest utbetaling. 

Eksempel 

Søkt om antall 

Sats 

Tilskudd 

50 dekar 

100 

5 000 kroner 

100 dyr 

100 

10 000 kroner 

 

eStil-RMP «velger» dekar som utmålingsenhet 

Eksempel 

Skjermbilde fra saksbehandlingssystem som viser utmåling av tilskuddet per dekar (enhet)

Skjermbilde fra saksbehandlingssystem som viser utmåling av tilskuddet per dekar (enhet) 

 

Utfordring:  

Dersom statsforvalteren ikke setter høy sats for den enheten som ikke skal brukes i beregning av tilskudd, får man null i beregnet tilskudd for tiltaket. 

Fra og med søknadsomgangen 2020 er det lagt inn to «nye» tiltak i eStil-RMP i tillegg til det «gamle» tiltaket Beiting av verdifulle jordbrukslandskap i innmark 

  • Beiting av verdifulle jordbrukslandskap i innmark, dekar 
  • Beiting av verdifulle jordbrukslandskap i innmark, dyr 

Søkere må fortsatt registrere både antall dekar og dyr i søknadsskjemaet, men tilskudds utmålingen vil skje på bakgrunn av den enheten som står etter komma i tiltakets navn. 

Det blir fortsatt mulig å velge det «gamle» tiltaket Beiting av verdifulle jordbrukslandskap i innmark. 

Ulempen ved å bruke de «nye» tiltakene er at det ikke blir mulig å importere tegningene for tiltaket fra 2019.  

Ulempen ved å bruke det «gamle» tiltaket er at statsforvalteren må huske å sette høy sats for den enheten som man ikke ønsker å bruke i utmåling av tilskuddet. 

Tilsvarende vil gjelde for tiltaket Beiting av kystlynghei. 

Drift av seter 

Erfaringene fra søknadsomgangen 2019 har vist at flere søkere har hatt utfordringer med å søke om tilskudd til drift av flere setre. Grunnen til det har vært at eStil-RMP kun tillater å søke om tilskudd til 1 seter per søker.  

Fra og med søknadsomgangen 2020 er det derfor lagt inn to «nye» tiltak i tillegg til tiltakene «Drift av seter» og «Besøksseter» 

  • Drift av seter 2 
  • Drift av seter 3 

Dette vil gi mulighet til å søke om tilskudd til maksimum tre setre i samme søknad. For hver seter må søkeren velge ett av tiltakene «Drift av seter», «Drift av seter 2» eller «Drift av seter 3» i RMP-kart. 

Eksempel 

En søker driver en enkeltseter og er medlem i en fellesseter. Begge setre må tegnes inn i RMP-kart. For å tegne den første (f.eks. enkeltseter) velger søkeren tiltaket «Drift av seter» fra nedtrekkslista i kart-løsningen. Deretter velger søkeren «Drift av seter 2» for å tegne inn den andre seteren (fellesseter). 

Begge tiltakene blir da hentet til søknadsskjemaet der søkeren må fylle ut antall deltakere på hver av de setra det er søkt tilskudd til. 

Tilskudd til drift av beitelag (organisert beitebruk) 

Tilskudd til drift av beitelag utmåles per dyr som er sluppet på beite. Dette er en endring fra tidligere praksis, da utmålingen ble gjort på bakgrunn av antall innsanka dyr.  

Alle beitelag skal søke elektronisk. Det er et vilkår at beitelagene har et gyldig organisasjonsnummer i Enhetsregisteret. Det er dette som brukes for å logge seg inn i skjemaet. Beitelagsmedlemmene skal også registreres med organisasjonsnummer.  

For å kunne sende inn søknad om tilskudd til drift av beitelag i eStil-RMP må laget ha minst to aktive medlemmer. Det vil si medlemmer med egne besetninger som deltar i beitelagsaktivitetene. Et medlem er ikke aktivt dersom det ikke har besetning som er med i beitelagsorganiseringen i søknadsåret. Fylkesmannen kan sette krav til høyere antall medlemmer.  

Nye erosjonskart 

Erosjonsrisikokart er et viktig verktøy for å vurdere hvilke areal som er mest erosjonsutsatte og for å velge rett tiltak på rett sted. Våren 2019 ble arbeidet med nye erosjonsrisikokart ferdigstilt.  

I jordbruksoppgjøret 2019 ble partene enige om at innføringen av de nye erosjonsrisikokartene burde utsettes til søknadsomgangen 2020. Det ble pekt på at betydelig større arealer har fått lavere erosjonsrisikoklasse samtidig som erosjon i vannførende dråg ikke inngår i kartgrunnlaget.  

Høsten 2019 har NIBIO utviklet drågkart som supplerer de nye erosjonsrisikokartene og gir et mer helhetlig bilde av erosjonsrisikoen på jordbruksarealene. Dette arbeidet var ikke ferdig før vinteren i 2020. Partene i jordbruksoppgjøret har besluttet at innføring av nye erosjonsrisikokart først innføres for søknadsomgangen/vekstsesongen 2021. Vi viser til Jordbruksforhandlingene 2020 og sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 30. april 2020.  

Naturtypekartlegging med NiN  og utvalgte naturtype etter naturmangfoldloven. 

Siden 2015 har miljøforvaltningen kartlagt naturtyper definert med Natur i Norge (NiN), og disse omtales som naturtyper etter Miljødirektoratets instruks. Tidligere naturtypekartlegging er gjort etter DN-håndbok 13 og for hver lokalitet skulle det angis en verdi på en skala med tre klasser; svært viktig, viktig og lokalt viktig.  

For de nye naturtypene etter Miljødirektorates instruks skal kartleggerne vurdere hvilken økologisk kvalitet naturtypen har. Både naturtypens tilstand og artsmangfold inngår i kvalitetsvurderingen. Metoden er laget for å synliggjøre forskjeller i økologisk kvalitet mellom ulike lokaliteter av samme naturtype. 

Det er fem klasser av lokalitetskvalitet, rangert fra høy til lav 

  • svært høy kvalitet 
  • høy kvalitet 
  • moderat kvalitet 
  • lav kvalitet 
  • svært lav kvalitet 

Slåttemark, slåttemyr og kystlynghei er utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven, og i beskrivelsen av hvilke lokaliteter som inngår i forskriften henvises det til klassifiseringen svært viktig og viktig for slåttemyr og kystlygnghei i hht DN-håndbok 13, mens for slåttemark er også og lokalt viktige lokaliteter av lauveng også inkludert. 

Kartlegging av naturtyper med NiN etter Miljødirekotratets instruks har som nevnt over ikke denne klassifiseringen. Hver lokalitet kartlagt etter denne nye instruksen har en lokalitetskvalitet, men det er per mai 2020 ikke avgjort hvilke lokalitetskvaliteter det må være for å inngå som utvalgt naturtype. 

Som en overgangsordning for søknadsomgangen 2020 anbefaler Landbruksdirektoratet at naturtyper kartlagt etter Miljødirektoratets instruks med lokalitetskvalitet, lav, moderat, høy eller svært høy gis tilskudd tilsvarende satskode for «viktig» naturtype etter DN-håndbok 13 for de tre tiltakene: 

  • 2.3.90 Slått av slåttemark 
  • 2.3.91 Slått av slåttemyr 
  • 2.3.92 Beiting av kystlynghei 

Fant du det du lette etter?