Til hovedinnhold

Regionalt miljøtilskudd i jordbruket (RMP) – forvaltningsansvar og saksbehandling

6. Vedtak og utbetaling

Det er kommunen som behandler søknadene og fatter vedtak om tilskudd etter de regionale forskriftene. 

Søker får tilskuddet utbetalt til konto innen fredag 12. mars 2021 (hvis saken er attestert tidsnok av saksbehandler).  

Låsing av tilskudd 

Tilskuddssatsene må låses av statsforvalteren innen 5. februar 2021, men det kan kjøres flere simuleringer frem til denne datoen. Simuleringen tar med alle søknader som har status «under behandling» og «godkjent». Søknader som ikke er godkjent før låsing av satser kan likevel bli med på hovedutbetalingen. Fristen for attestering er 19. februar 2021. Det er ikke nødvendig at fylket sender beskjed til Landbruksdirektoratet om at satsene er låst.  

Utbetaling og tilskuddsbrev 

Landbruksdirektoratet utbetaler tilskuddene. Landbruksdirektoratet starter det tekniske arbeidet med hovedutbetalingen 25. februar 2021. Alle søkere vil få pengene på konto innen fredag 12. mars 2021. Søkerne får tilskuddsbrevet sitt i tidsrommet mellom 26. februar og 12. mars (eksakt dato varierer mellom fylkene).  

Det vil ikke bli sendt ut tilskuddsbrev på papir. I samsvar med forvaltningsforskriften §8 sendes vedtaksbrevet til søkers innboks «Min meldingsboks» i Altinn, med 1. og 2. gangs varsling som SMS og/eller e-post. Søkerne mottar tilskuddsbrevet noen dager før utbetalingsdato. Tilskuddsbrevet ligger også tilgjengelig i eStil-RMP under hver enkelt søknad. 

Husk at vedtak om avslag, avvisning og klagebehandling må sendes ut i særskilt brev av hver enkelt kommune. 

Kontonummer 

Søker må oppgi kontonummer. I det elektroniske søknadsskjemaet er dette forhåndsutfylt med kontonummeret som er registrert i Lreg-tjenester (Landbruksdirektoratets kontonummerregister). Det er det samme som brukes ved søknad om produksjonstilskudd. Dersom søker ikke har søkt produksjonstilskudd, eller ønsker å endre kontonummeret som tilskuddet skal utbetales til, må søker endre kontonummer. Dette gjøres fortrinnsvis av søkerne selv via elektronisk tjeneste i Altinn (Registrering av kontonummer for utbetaling av tilskudd og erstatning fra Landbruksdirektoratet, LDIR-056). I Altinn kan søker også til enhver tid se hvilket kontonummer som er registrert for utbetaling av RMP- og produksjonstilskudd. For hver endring av kontonummer vil søker få kvittering i malingsboksen i Altinn i tillegg til at det logges sentralt hos Landbruksdirektoratet.  

Papirskjema for endring av kontonummer er fjernet fra Landbruksdirektoratets nettsider. Så lenge kommunen har tilgang til å endre kontonummer via Lreg-tjenester må saksbehandler sørge for dokumentasjon av at det er rett person som opplyser om kontonummeret.  

Merk! Det er ikke mulig for søker eller saksbehandler å endre kontonummer direkte i eStil-RMP. 

Beitelag kan også endre kontonummer i Altinn. Dersom det skal gjøres manuelt er det statsforvalteren og ikke kommunen som har tilgang til å gjøre dette i LREG-tjenester. Husk at laget må være registrert i LREG (Landbruksregisteret).  

Endring av kontonummer kan gjøres til og med 25. februar 2021.  

Utbetaling etter hoved utbetaling 

Etter hovedutbetalingen vil utbetalinger bli anvist av Landbruksdirektoratet hver mandag fram til og med juni, deretter annenhver uke. Utbetaling til mottakers konto skjer påfølgende onsdag. Se også kapittel «9. Klage og omgjøring av vedtak» under mellomoverskriften «Hvordan klagebehandling og omgjøring gjøres i eStil-RMP.» 

Tilbakebetaling og renter, krav mv. 

Tilbakebetaling 

Ifølge de regionale forskriftene er det hjemmel til å kreve tilbakebetalt tilskudd som er blitt avkortet eller urettmessig utbetalt: 

«Tilbakebetaling og renter mv.  

Dersom foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget, kan det feilutbetalte beløpet kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetaling. Tilsvarende gjelder differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkortning etter [§ XX Avkortning av tilskudd]».  

Tilskudd som er utbetalt i strid med vilkårene i forskriften kan kreves tilbake. Feilutbetaling som skyldes andre grunner, for eksempel feil utregning hos forvaltningen, kan også kreves tilbakebetalt. Det er den delen av tilskuddsutbetalingen som foretaket ikke er berettiget som skal kreves tilbake. Dette kan omfatte hele eller deler av det utbetalte tilskuddet.  

De regionale forskriftene gir hjemmel til å kreve tilbake beløp som er vedtatt å avkorte. Det vil være aktuelt i tilfeller der vedtak om avkortning fattes etter at tilskuddet er utbetalt.  

Tilbakebetalingskravet som rettes mot foretaket kan dermed både omfatte det tilskuddet foretaket ikke oppfylte vilkårene for å motta og den avkortning som besluttes.  

Merk! Når det er vedtatt å foreta en tilbakebetaling gir bestemmelsen to alternative oppgjørsformer: Beløpet kan kreves tilbake, eller det kan motregnes i senere utbetaling av regionalt miljøtilskudd. Hovedregelen er at det sendes ut en faktura fra eStil-RMP som foretaket skal betale. Dersom denne ikke er betalt ved neste utbetaling av regionalt miljøtilskudd til foretaket, vil beløpet bli motregnet i dette tilskuddet.  

Forvaltningen har et ansvar for å sørge for at bruk av statens midler skjer i tråd med lover og forskrifter, herunder de regionale forskriftene. Dette omfatter å ha rutiner som sikrer tilbakebetaling der det blir betalt ut for mye tilskudd (jf. reglement for økonomistyring i staten (2003) med endringer senest 23. september 2019, kapittel 6.3.5). Hovedregelen er derfor at feilutbetalinger skal kreves tilbake.  

At feilutbetalt beløp «kan» kreves tilbake innebærer likevel at det må foretas en konkret vurdering av om det er rimelig å kreve beløpet tilbake i den enkelte sak. Det må vurderes om det skal fremmes et krav om tilbakebetaling og hvor mye som skal kreves tilbake. I den konkrete vurderingen må forvaltningen ta stilling til om det foreligger adgang til å endre eller omgjøre utbetalingsvedtaket etter forvaltningslovens §§ 34 eller 35.  

Der søker har vært i aktsom god tro om feilutbetalingen, kan det i enkelte tilfeller være grunnlag for ikke å kreve tilbakebetaling. Dette gjelder både feilutbetaling som følge av opplysninger søker har oppgitt i aktsom god tro eller feil fra forvaltningen hvor søker ikke hadde grunn til å reagere på feilutbetalingen. Søkere av regionalt miljøtilskudd er selvstendig næringsdrivende, og er dermed underlagt en streng aktsomhetsnorm. Det kreves av søkerne at de har full kjennskap til egen drift og at de søker i tråd med gjeldende regler for tildeling av tilskudd. I praksis vil dette medføre at det er få tilfeller hvor søker kan høres med å ha vært i aktsom god tro.  

Der foretaket har vært i aktsom god tro om feilutbetalingen må statens interesse av korrekt bruk av statlige midler avveies mot hensynet til den private part ved vurderingen av spørsmålet om et krav om tilbakebetaling skal fremsettes. Momenter som taler mot å kreve tilbakebetaling kan være at foretaket har innrettet seg på at betalingen er endelig og at det har gått lang tid siden utbetalingen. Det kan også være et relevant moment om foretaket har søkt veiledning hos forvaltningen og hvor god denne har vært, eller om feilen på annen måte skyldes forvaltningen. 

Renter 

I de regionale forskriftene står det:  

«For tilbakebetalingskrav kan det kreves renter når kravet ikke innfris ved forfall. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Størrelsen på renten følger rentesatsen fastsatt med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.».  

Det kan kreves renter for krav som ikke innfris ved forfall. Dette gjelder for alle krav om tilbakebetaling.  

Der det er konstatert at foretaket har utvist grov uaktsomhet eller forsett kan det kreves renter fra tidspunktet for utbetalingen av den tilskuddssummen som kreves tilbake. Det må avgjøres om foretaket har forårsaket feilutbetalingen ved å opptre grovt uaktsom eller forsettlig. Foretaket kan ha forårsaket feilutbetalingen ved å gi feilopplysninger, ved tilbakehold av informasjon eller ved å ha unnlatt å gi beskjed der det er mottatt en feilutbetaling. Ved vurderingen av aktsomhet skal det tas utgangspunkt i hva man vanligvis kan forvente av et foretak i samme situasjon. Det må skilles mellom simpel og grov uaktsomhet. Grov uaktsomhet forutsetter et markert avvik mellom forventet atferd og faktisk atferd. At det er handlet fortsettlig, innebærer at søker med viten og vilje har forårsaket feilutbetalingen av tilskudd.  

Bestemmelsen skal fungere som et insentiv til foretak om å melde fra om mottak av uberettiget tilskuddsbeløp. Regelen har også til hensikt å forhindre at feilutbetalinger skjer ved at risikoen for å bli ilagt renter skal skjerpe søkerens aktsomhet ved utfylling og innlevering av søknad om tilskudd.  

Hovedregelen ved grov uaktsomhet eller forsett er at det skal beregnes renter fra tidspunktet feilutbetalingen ble gjort, og et annet resultat må begrunnes. Det kan være urimelig at parten belastes for en unødig lang saksbehandlingstid dersom dette skyldes forvaltningen selv. I noen tilfeller kan det derfor være rimelig å dele renteperioden slik at forsinkelsesrenter kreves i perioden fra utbetalingen skjedde til forvaltningen ble oppmerksom på feilutbetalingen eller det ble truffet vedtak i første instans, og beregne avsavnsrente (for eksempel lik ordinær innskuddsrente) fra det tidspunktet og frem til betaling skjer. 

Motregning av andre krav 

I RMP-forskriftene står det:  

«Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket».  

Bestemmelsen gir hjemmel til å motregne andre krav mot foretaket etablert i medhold av for eksempel av omsetningsloven (lov 10. juli 1936 nr. 6) § 9, jordlova §§ 9-12 og 20, og husdyrkonsesjonsloven (lov 16. januar 2004 nr. 5) § 7.  

Motregning iverksettes ved at forvalter av særregelverket henvender seg til landbruksforvaltningen og begjærer motregning. En del av tilskuddet går da ikke til utbetaling til foretaket, men overføres til forvalter av særregelverket til dekning av dennes krav mot foretaket.  

Motregning av andre eksterne krav1  

Det kan også foretas motregning av andre krav i utbetaling av regionalt miljøtilskudd. Slik motregning er ikke regulert i RMP-forskriftene, men følger av særlige hjemler for motregning og utlegg i andre lover.  

Det gjelder følgende krav 

  • Skatte- og avgiftskrav jf. skattebetalingsloven (lov 17. juni 2005 nr. 67) § 13-1  
  • Forfalt bidrag jf. bidragsinnkrevingsloven (lov 29. april 2005 nr. 20) § 14 andre ledd.  
  • Gebyrer og bøter etter vegtrafikklovgivningen, jf. vegtrafikkloven (lov 18. juni 1965 nr. 4) § 38 andre ledd  
  • Eiendomsskatt jf. eiendomsskatteloven (lov 6. juni 1975 nr. 29) § 27  
  • Vann- og avløpsgebyr jf. lov om kommunale vass- og avløpsanlegg (lov 16. mars 2012 nr. 12) § 6  
  • Krav på avgift eller gebyr jf. brann- og eksplosjonsvernloven (lov 14. juni 2002 nr. 20) § 28  
  • Avfallsgebyr jf. forurensningsloven (lov 13. mars 1981 nr. 6) § 34  
  • Statens Innkrevingssentral kan motregne ubetalte krav jf. SI-loven (lov 11. januar 2013 nr. 3) § 4  

Det kan også tas utlegg i tilskuddet. Den som har et pengekrav mot en annen, kan begjære utlegg for kravet, jf. tvangsfullbyrdelsesloven (lov 26. juni 1992 nr. 86) kapittel 7. Ved hver søknadsomgang kan namsmyndighetene sende utlegg som er tatt i søknader om regionalt miljøtilskudd, til Landbruksdirektoratet.  

Motregning av eksterne krav utføres av Landbruksdirektoratet. Landbruksforvaltningen er forpliktet til å effektuere disse kravene, så langt miljøtilskuddet dekker kravet. En del av tilskuddet går da ikke til utbetaling til foretaket, men overføres til forvalter av særregelverket til dekning av forvalteren sitt krav mot foretaket.  

Merk! eStil-RMP effektuerer kravene, og det vil vises for søker på tilskuddsbrevet hvor mye, og til hvem, det er trukket. 

Avslag og avvisning 

Dersom vilkår for at det skal utbetales tilskudd ikke er til stede, avslår kommunen søknaden. Det vil si at der saksbehandler ikke har godkjent noen av de omsøkte tiltakene, skal søknaden ikke godkjennes og attesteres, men avslås. Et unntak fra dette er hvis søknaden allerede har gått til utbetaling og vedtaket blir omgjort i ettertid. Se informasjon om dette i kapittel "9. Klage og omgjøring av vedtak” under mellomoverskriften “Omgjøring”.  Det at det utbetales 0 kroner betyr ikke nødvendigvis at søknaden skal avslås eller avvises, se eksempel 2 nedenfor.  

Eksempel 1 

Søker har søkt om tilskudd til to tiltak. Ved kontroll finner saksbehandler at ingen av tiltakene er gjennomført (alle godkjentverdier er null). Søknaden avslås. 

Eksempel 2 

Søker har søkt om tilskudd til to tiltak. Ved kontroll finner saksbehandler at det ene tiltaket er gjennomført, men det andre ikke. Hvis saksbehandler i den konkrete saken vurderer at resterende tilskudd skal avkortes 100 prosent, blir utbetalingsbeløpet 0 kroner. Søknaden godkjennes med 0 kroner i utbetaling, og attesteres. Det genereres automatisk tilskuddsbrev, og saksbehandler trenger altså ikke å skrive eget brev.   

Hvis vilkår for at søknaden skal behandles ikke er til stede (for eksempel ved brudd på grunnvilkårene) avviser kommunen søknaden.  

Begge tilfeller er vedtak som skal begrunnes, jf. forvaltningsloven §§ 24 og 25. Kravet til hvor omfattende begrunnelsen skal være, varierer fra sak til sak. Hvis en søknad delvis avslås ved at kommunen justerer ned verdier som foretaket har lagt inn, begrunnes dette i feltet «Merknad til tiltak …». Merknaden kommer med i tilskuddsbrevet.  

Merk!  

Det blir ikke generert et eget brev i eStil-RMP ved avslag/avvisning. Kommunen må derfor skrive eget vedtaksbrev. Kommunen sender brevet så raskt som mulig. Det er ikke nødvendig å vente til etter hovedutbetalingen. Dersom et slikt vedtak blir påklaget, og klagen tatt til følge, er det mulig å gjenåpne søknaden på ethvert tidspunkt, før eller etter hovedutbetalingen. 

Avkortning 

I de regionale forskriftene står det:  

«Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har 

  1. drevet eller driver sin virksomhet i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet, eller 
  2. gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, 

kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. 

Tilskuddet kan også avkortes dersom foretaket 

  1. har oversittet de frister som kommunen, fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre sine kontrolloppgaver i medhold av [§ opplysningsplikt og kontroll], 
  2. har brutt bestemmelser i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging, eller 
  3. ikke har ført journal over plantevernmidler som foretaket har benyttet på arealene det søkes tilskudd for. Journalen skal inneholde opplysninger om navn på plantevernmiddelet som brukes, tidspunkt for behandling og dosen som er brukt, samt området og veksten som plantevernmiddelet ble brukt på. Tilskuddet kan også avkortes dersom foretaket ikke kan fremlegge slike journaler for de siste tre årene.» 

Avkortning innebærer at man gjør en reduksjon i tilskuddet som foretaket i utgangspunktet oppfylte vilkårene for å motta. Krav om tilbakebetaling fordi søker ikke oppfyller vilkårene for å motta regionalt miljøtilskudd, er ikke en avkortning. Reduksjon i utbetalingen på grunn av for sent innlevering av søknad, som beskrevet i de regionale forskriftene, regnes ikke som avkortning.  

Det klare utgangspunktet er at tilskuddet skal avkortes dersom de øvrige vilkårene for å avkorte er oppfylt, men saksbehandler må alltid vurdere hva som er rimelig og forholdsmessig i hvert enkelt tilfelle, jf. ordlyden «kan». Selv om bestemmelsen åpner for at det etter en vurdering velges å ikke avkorte, skal avkortning alltid vurderes. 

Merk!  

Avkortning må gjøres på grunnlag av endelige tilskuddssatser, men foreløpige beregninger skal gjøres under saksbehandlingen med de foreløpige satsene. Begrunnelse for avkortning må skrives inn i eStil-RMP, og kommer med på tilskuddsbrevet. Når søknadene skal attesteres, må saksbehandler søke opp de som har avkortning, og sjekke at avkortingsbeløpet er riktig med de nye satsene.  

Avkortning og regelverksbrudd 

Bestemmelsen om «Avkortning ved regelverksbrudd» i RMP-forskriftene åpner for at det, dersom nærmere vilkår er oppfylt, kan avkortes i tilskuddet til et foretak som har brutt annet regelverk for jordbruksvirksomhet.  

Bestemmelsen har som formål å hindre at ulovlig virksomhet støttes, selv om regelverksbruddet ikke skjer på tilskuddsmyndighetenes ansvarsområde. Bestemmelsen er viktig for å sikre at samfunnets fellesmidler forvaltes på en forsvarlig måte.  

Særlig om dyrevelferdsaker 

Merk at saker om brudd på dyrevelferdsregelverket, fra og med søknadsomgangen 2020 skal vurderes opp mot grunnvilkåret «vanlig jordbruksproduksjon» i de regionale forskriftene § 3. Avkortingsbestemmelsen skal ikke brukes i disse tilfellene. For nærmere retningslinjer for vurdering ved brudd på dyrevelferdsregelverket se rundskriv 2020-7 «Kommentarer til reglene om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket», kap. 2.3.2.2.  

Vilkårene for å fatte vedtak om avkortning  

Det er tre vilkår som må være oppfylt før forvaltningen har hjemmel til å fatte vedtak om avkortning:  

1. Foretaket må drive eller ha drevet virksomheten i strid med «annet regelverk for jordbruksvirksomhet» 

Det er kun overtredelse av regelverk som har tilknytning til foretakets jordbruksvirksomhet produsentens som kan føre til avkortning i utbetalingen. Som hovedregel vil dette omfatte regelverk innenfor Landbruks- og matdepartementets myndighetsområde. Også regelverk underlagt andre departement vil kunne være relevant, typisk kulturminneloven, miljø- og forurensningsregelverk mm. Det avgjørende er at utøvelse av jordbruksdrift er det karakteristiske for regelverksbruddet. Slik unngår man at generelle regler som også gjelder for virksomheten, uforholdsmessig benyttes som grunnlag for avkortning. Som eksempel vil ikke brudd på veitrafikkloven kunne gi grunnlag for avkortning. 

2. Det må være fattet vedtak om regelverksbrudd  

Det neste vilkåret er at det må være konstatert et brudd på annet regelverk for jordbruksvirksomhet. Dette følger av ordlyden «driver eller har drevet sin virksomhet i strid» med annet regelverk for jordbruksvirksomhet. Der det foreligger brudd på regelverk underlagt andre forvaltningsorganers ansvarsområde, vil det være den særlovsmyndigheten som har ansvaret for tolkningen av regelverket som er brutt. Det avgjørende vil være om ansvarlig myndighet har konstatert regelverksbruddet i form av et vedtak. Dersom man er i tvil om det har skjedd et regelverksbrudd, bør man ta kontakt med særlovsmyndigheten for å få klarhet i dette.  

3. Foretaket må ha handlet «uaktsomt eller forsettlig»  

Foretaket må videre ha handlet «uaktsomt eller forsettlig» ved overtredelsen av den aktuelle særregelen. Dette innebærer at forvaltningen må vurdere om søker handlet minst «simpelt uaktsomt» før forvaltningen har adgang til å fatte vedtak om avkortning ved brudd på annet regelverk. Skyldvurderingen må også komme klart fram av begrunnelsen i vedtaket.  

  • Skyldvurderingen. Utgangspunktet for vurderingen er at søkere av regionalt miljøtilskudd som selvstendig næringsdrivende er underlagt et strengt aktsomhetskrav, og det forventes at søkere kjenner til relevante regelverk for jordbruksvirksomhet.  
  • Simpel uaktsomhet. Simpel uaktsomhet foreligger når søker burde forstått at den aktuelle handlingen innebar en overtredelse av den aktuelle særregelen.  
  • Grov uaktsomhet. Grov uaktsomhet foreligger når søker måtte forstå at den aktuelle handlingen innebar en overtredelse av den aktuelle særregelen.  
  • Forsett. Forsett foreligger når søker med viten og vilje utførte den aktuelle handlingen, selv om han/hun visste at dette innebar en overtredelse av den aktuelle særregelen.  

Hva skjer hvis vedtaket mangler en vurdering av skyld? 

Hvis forvaltningen fatter vedtak om avkortning uten å ha vurdert og konkludert på om skyldvilkåret er oppfylt i vedtaket, kan dette anses som en rettsanvendelsesfeil. Slike feil kan føre til at vedtaket anses som ugyldig, og at vedtaket må omgjøres eller oppheves etter forvaltningslovens regler.  

Avkortningens størrelse  

Dersom disse tre vilkårene er oppfylt, kan forvaltningen avkorte «hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket». Med begrepet «det samlede tilskuddet» menes utbetaling av regionalt miljøtilskudd for alle miljøtiltak. Det kan dermed avkortes i alt miljøtilskudd «som tilfaller foretaket». Om og hvor mye som skal avkortes må vurderes konkret i den enkelte sak. 

Relevante momenter ved vurderingen av avkortningens størrelse er blant annet  

  • graden av skyld  
  • overtredelsens størrelse eller alvorlighet  
  • overtredelsens varighet  

Forvaltningen må foreta en konkret helhetsvurdering av hvor mye som er rimelig å avkorte i den aktuelle saken, der det må legges vekt på forholdsmessigheten mellom berettiget tilskudd og avkortningens eventuelle størrelse. Videre er det relevant å vurdere hvor nært knyttet regelbruddet er til formålet med tilskuddet. For eksempel hvis overtredelsen gjelder brudd på forurensingsloven, og foretaket har fått utbetalt tilskudd til ingen jordarbeiding. Da kan det være riktig å avkorte mer enn hvis tilskuddet gjelder skjøtsel av kulturminner og regelverksbruddet gjelder forurensingsloven, fordi tilskuddet og regelverksbruddet har en svakere sammenheng.  

Avkortning ved manglende/mangelfull gjødslingsplan og journal over plantevernmidler 

Foretaket skal ha gjødslingsplan og journal over plantevernmidler som foretaket har benyttet på arealene det søkes tilskudd for. Journal over plantevernmidler skal inneholde opplysninger om navn på plantevernmiddelet som brukes, tidspunkt for behandling og dosen som er brukt, samt området og veksten som plantevernmiddelet ble brukt på.  

Tilskuddet kan også avkortes dersom foretaket ikke kan fremlegge gjødslingsplan og/eller journal over plantevernmidler for de siste tre årene, med mindre det er gitt dispensasjon fra forskrift om gjødslingsplanlegging eller at foretaket ikke bruker plantevernmidler. 

Normer for avkortning ved manglende/mangelfull gjødslingsplan og journal over plantevernmidler 

Det følger av RMP-forskriftene at tilskudd kan avkortes hvis foretaket har manglende eller mangelfull gjødslingsplan eller journal over plantevernmidler. Det er lagt opp til at kommunen skal bruke skjønn ved fastsetting av avkortingsbeløpet. Dette for å oppnå en balanse mellom hvor alvorlig regelverksbruddet er, og hvor stor reduksjon tilskuddsutbetalingen blir. Selv om kommunen skal bruke skjønn, er det viktig at like tilfeller behandles likt. Derfor er det gitt retningslinjer for størrelsen på avkortningen.  

Fordi RMP-tilskudd er et miljøtilskudd, skal brudd på dokumentasjonskravet medføre sterkere reaksjon enn det som er fastsatt i forbindelse med produksjonstilskudd. Brudd på disse bestemmelsene bør derfor avkortes med høyere prosentsats i miljøtilskuddet enn for produksjonstilskudd.  

For RMP skal det avkortes inntil 100 prosent av tilskuddet dersom gjødslingsplan eller journal over plantevernmidler mangler i sin helhet, eller inntil 50 prosent for mangelfull gjødslingsplan eller journal over plantevernmidler.  

Størrelsen på avkortningen for manglende eller mangelfull gjødslingsplan og/eller journal over plantevernmidler bør ses i sammenheng med hvor relevant disse er for tilskuddsordningene foretaket har søkt på. Gjødslingsplan er for eksempel grunnleggende for formålet med tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel, mens den må anses som mindre viktig for tilskudd til drift av seter. Resultatet kan da være at det avkortes 100 prosent i tilskuddet for miljøvennlig spredning, men at det ikke avkortes i tilskuddet for drift av seter. Det må uansett gjøres en konkret vurdering.   

Vurdering av om en gjødslingsplan er manglende eller mangelfull  

Gjødslingsplanen er definert i forskrift om gjødslingsplanlegging § 3. Dersom gjødslingsplan er underkjent i PT gjelder dette også i RMP.  

Kontroll av gjødslingsplan kan avdekke større eller mindre avvik fra bestemmelsene. Hvorvidt brudd på enkeltbestemmelser skal medføre at gjødslingsplan kjennes ugyldig eller mangelfull, må bero på en helhetsbetraktning. Ved gjennomgang av gjødslingsplan kan det derfor være nyttig å ta i betraktning følgende momenter.  

God planlegging forutsetter både kunnskap og evne til å omsette det i en praktisk plan.  

Følgende forhold må inngå i planen for at foretaket kan sies å ha en fullstendig gjødslingsplan  

  • oversikt over beholdningen av husdyrgjødsel og annen organisk gjødsel, der det er aktuelt, og hvordan dette skal fordeles (jf. § 3, 4. ledd)  
  • oversikt over skiftene (jf. § 3 2. ledd, og 5. ledd)  
  • jordprøver på de enkelte skifter (jf. § 3 3. ledd og 5. ledd bokstav b)  
  • årets vekst, forventet avling og årets gjødslingsbehov (jf. § 3 5. ledd bokstav d, e, f)  

Dersom noen av disse mangler i sin helhet bør gjødslingsplanen underkjennes. Hvis deler av gjødselen eller skiftene ikke er gjort rede for, eller at jordprøvene er for gamle for deler av arealet, kan det tale for en forholdsmessig avkortning. Deretter må man vurdere om opplysninger i gjødslingsplanen er logiske og konsekvente. For foretak med husdyr bør man for eksempel foreta en separat vurdering av samsvar mellom dyretall og hvor mye husdyrgjødsel som fremgår i planen, og av samsvar mellom denne totalbeholdningen og hvor mye som blir fordelt på arealene.  

Tilbakehold av tilskudd 

Siden bestemmelsene gir hjemmel til å avkorte, vil forvaltningen også ha hjemmel til å fatte et mindre byrdefullt vedtak, herunder å holde tilbake hele eller deler av tilskuddet inntil det regelverksstridige forholdet er rettet. Vilkårene for å avkorte etter de regionale forskriftene må også være oppfylt ved vedtak om tilbakehold. Det må gå frem av vedtaket at vilkårene for å avkorte er vurdert. Videre skal kommunen både ta stilling til om det er hensiktsmessig å holde tilbake tilskuddet, og om det er rimelig å holde tilbake hele eller deler av tilskuddet. Kommunen må skrive denne vurderingen i vedtaket.  

Det vil aldri være aktuelt å holde tilbake tilskudd i tilfeller der Mattilsynet har fattet vedtak om brudd på dyrevelferdsregelverket. Slike saker skal vurderes etter § 3 i de regionale forskriftene, se mer informasjon om det her i dette kapittel under mellomoverskriften “Avkortning ved manglende/mangelfull gjødslingsplan og journal over plantevernmidler”. 

For saker som gjelder brudd på andre regelverk for jordbruksvirksomhet, skal avkortning benyttes i saker der regelverksbruddet er grovt. Hovedregelen er at det ved grove regelverksbrudd skal fattes vedtak om avkortning, ikke tilbakehold av tilskudd.  

I saker hvor det er uavklart om søker har brutt annet regelverk for jordbruksvirksomhet, kan det være grunnlag for å avvente vedtak om utbetaling av regionalt miljøtilskudd. Dette vil kun være aktuelt for en kortere periode for å få saken tilstrekkelig opplyst, jf. forvaltningsloven § 17. Et vedtak må likevel fattes innen rimelig tid, sett i forhold til hva saken gjelder, jf. forvaltningsloven § 11a.  

Avkortning ved feilopplysninger 

Dersom et foretak har gitt feilopplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskudd til seg selv eller andre, kan tilskuddet avkortes etter de regionale forskriftene.  

Avkortning på grunn av feilopplysning skal vurderes uavhengig av når i saksbehandlingsprosessen feilopplysningen oppdages. Saksbehandler skal vurdere avkortning på grunn av feilopplysning både for forhold oppdaget ved gjennomgang av søknaden og for forhold oppdaget ved kontroll.  

Et overordnet mål med avkortning er å sikre forsvarlig forvaltning av fellesskapets midler. Risikoen for avkortning ved feilopplysninger skal skjerpe søkerens aktsomhet ved utfylling og innlevering av søknaden. Hensikten med bestemmelsen er å bidra til at tilskuddsmottakerne opptrer innenfor det fastsatte regelverket. Avkortning har ikke til formål å straffe.  

Bestemmelsen er utformet som en «kan»-bestemmelse, men det klare utgangspunktet er at det skal avkortes dersom søker minst har vært uaktsom og har gitt feil opplysninger, og dette har gitt eller kunne ha gitt en merutbetaling. Forvaltningen plikter i alle tilfeller å vurdere avkortning. 

Følgende vilkår må være oppfylt før forvaltningen har hjemmel til å fatte vedtak om avkortning etter bestemmelsen: 

  1. Foretaket må ha gitt en «feilopplysning som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre» 

En feilopplysning foreligger når det som er ført opp i søknaden ikke er i samsvar med de faktiske forhold. Hovedregelen er at søker må føre korrekte søknadsopplysninger inn i rett felt i søknaden for å være berettiget tilskudd. Dersom søker har presisert eller forklart de reelle forhold i merknadsfeltet, må det vurderes konkret i hver enkelt sak om foretaket har gitt en feilopplysning eller ikke. Dersom opplysningene som er gitt i søknaden gjør at saksbehandler kan behandle søknaden på korrekt grunnlag, er det mye som taler for at foretaket ikke har gitt en feilopplysning som ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskudd.  

Feilopplysningen må i tillegg ha eller kunne ha gitt mer tilskudd enn foretaket er berettiget. Bestemmelsen omfatter også foretak som gjennom feilopplysning i sin søknad har bidratt til at et annet foretak har eller kunne fått en urettmessig utbetaling av tilskudd, selv om foretaket ikke selv har fordel av feilopplysningen (medvirkningsansvar).  

Bestemmelsens kjerneområde er de tilfeller hvor forvaltningen gjennom saksbehandling og kontroll oppdager feilopplysningen. Dersom foretaket selv sier fra om feilen uoppfordret, uten at forvaltningen har tatt kontakt med søker, bør ikke tilskuddet avkortes. Dersom foretaket opplyser om feilopplysningen for å unngå at den oppdages på en varslet kontroll, skal avkortning likevel vurderes.  

  1. Foretaket må ha handlet «uaktsomt eller forsettlig» 

Det er et vilkår for å kunne avkorte at søker har gitt en feilopplysning «uaktsomt eller forsettlig». Vilkåret om at søkeren må ha handlet «uaktsomt eller forsettlig» innebærer at det ikke kan avkortes i tilskuddet dersom søker var i aktsom god tro da feilopplysningen ble gitt. En søker er i aktsom god tro der han/hun ikke visste at opplysningen i søknaden var feil, og heller ikke burde visst at opplysningen i søknaden var feil. 

Søkere av regionalt miljøtilskudd er selvstendig næringsdrivende, og det stilles strenge krav til aktsomheten. Mottaker vil derfor sjelden være i aktsom god tro om en feilopplysning. Der foretaket selv er ansvarlig for opplysningene som gis, er det vanskelig å tenke seg at disse kan være avgitt i god tro. Det forventes for eksempel at søker har best kunnskap om hvilke arealer som foretaket selv har gjort miljøtiltak på. Som potensiell mottaker av statlige midler forventes det da at søker legger ned nødvendig arbeid i å fylle ut søknadsskjemaet korrekt slik at søknaden gjenspeiler de reelle forholdene. Dersom søker har problemer med å forstå søknadsskjemaet forventes det at søker kontakter kommunen i god tid før søknadsfristen. 

Det kan avkortes i tilskuddet når foretaket har handlet simpelt uaktsomt, grovt uaktsomt eller forsettlig. Ved simpel uaktsomhet, må det konstateres at søker burde ha forstått at han/hun ga en feilopplysning i søknaden. 

At en feilopplysning er inngitt grovt uaktsomt innebærer at søker har opptrådt særlig klanderverdig og måtte vite at opplysningen var feil. At en feilopplysning er inngitt forsettlig innebærer at søker med viten og vilje har oppgitt feil opplysning i søknaden. 

Avkortningens størrelse 

Dersom vilkårene redegjort for over er oppfylt, «kan» forvaltningen avkorte «hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket». 

Med «det samlede tilskudd» menes utbetaling av tilskudd for alle miljøtiltak som foretaket har utført. Det kan dermed avkortes i alt regionalt miljøtilskudd «som tilfaller foretaket». Om og hvor mye som skal avkortes, må vurderes konkret i den enkelte sak. 

Hovedregelen er at foretaket skal avkortes et beløp tilsvarende merutbetalingen.  

Saksbehandler må likevel alltid vurdere om det er rimelig og forholdsmessig å avkorte merutbetalingen i den enkelte sak, eller om avkortingsbeløpet bør settes høyere eller lavere.  

Eksempelvis bør avkortingsbeløpet settes høyere dersom foretaket har gitt feilopplysninger ved flere søknadsomganger. Dersom størrelsen på merutbetalingen blir uforholdsmessig høy i forhold til feilopplysningen som er gitt, kan dette tilsi at avkortningen bør settes lavere enn merutbetalingen.  

Beløpet som avkortes kan aldri være større enn foretakets tilskuddsutbetaling etter bunnfradrag i det enkelte søknadsår. 

Politianmeldelse 

Hvis søker har gitt feil opplysninger til myndighetene for å få utbetalt tilskudd foretaket ikke har krav på, kan handlingen rammes av bedrageribestemmelsene i straffeloven (lov av 20. mai 2005 nr. 28 om straff), § 371 (bedrageri) og § 372 (grovt bedrageri). Hvis ikke søker lykkes å få utbetalt tilskuddet kan handlingen likevel straffes som forsøk, jf. straffeloven § 16. Også andre straffebud vil kunne være aktuelle. Vi gjør oppmerksom på at også medvirkning fra forvaltningens side på dette området kan være straffbart, jf. straffeloven § 15.  

Kommunen og statsforvalteren skal i disse tilfellene vurdere å politianmelde foretaket.  

Landbruksdirektoratets retningslinjer for anmeldelse kan benyttes. Vurderingen av om et straffbart forhold skal anmeldes vil ikke nødvendigvis avhenge av beløpets størrelse alene. Det må i tillegg vurderes hvor grov saken er, herunder om foretaket er sterkt å klandre, og om det dreier seg om et gjentatt forhold mm. Statsforvalteren har mottatt Landbruksdirektoratets retningslinjer for anmeldelse, og har også tilgang til dokumentet på FM-nett. Kommunen kan ta kontakt med statsforvalteren for å få utlevert disse. 

Fant du det du lette etter?