Verdensarvområdene
Verdensarven er den kultur- og naturarven som anses som å ha unik, universell verdi sett fra et historisk, kunstnerisk, vitenskapelig eller estetisk synspunkt. Stedene på verdensarvlisten er valgt ut fordi de har en spesiell kulturell eller naturhistorisk betydning for menneskeheten.
UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv (the World Heritage List) er en liste over kultur- og naturarv av fremstående universell verdi. Listen inneholder om lag 1 000 steder, både kultursteder og naturområder, i over 167 land.
Lista over verdens kultur- og naturarv, verdensarvlista, er konvensjonens viktigste verktøy. Verdensarvkonvensjonen definerer kategorier for hva som kan regnes som verdens kultur- og naturarv (verdensarvverdiene) og på hvilken måte verdenssamfunnet skal gå fram for å sikre denne arven. Verdensarvverdiene er definert gjennom ti kriterier.
Norge har i dag åtte områder på UNESCOS liste over verdensarv. Av disse åtte er det spesielt to områder hvor jordbruket spiller en vesentlig rolle. Dette er Vegaøyan på Helgelandskysten og Vestnorsk fjordlandskap Geirangerfjorden og Nærøyfjorden. Begge områdene har betydelige verdier knyttet til jordbrukets kulturlandskap, og hvor verdiene i stor grad vil bli svekket hvis det aktive jordbruket avtar eller opphører. Norge har forpliktet seg internasjonalt til å ta vare på disse verdiene.
Vegaøyan på Helgelandskysten
Vegaøyan ligger på Helgelandskysten i Nordland. Vegaøyan er et åpnet kulturlandskap med mer enn 6 500 øyer, holmer og skjær. I området har det vært drevet fiske og fangst de siste 10 000 årene. De store strandflatene med sitt rike dyre- og planteliv ga unike muligheter for bosetting. Etter hvert som de første øyene ble bosatt formet det karakteristiske landskapet seg i samspill med fiskerbonden og en ugjestmild men rik natur.
Ærfugldriften ble drevet av kvinner, og innskrivingen på verdensarvlista må regnes som en hyllest til deres innsats. Bønder fra Vega og nabokommunene fører i dag et økende antall sau og storfe på beite i verdensarvområdet. På enkelte av værene drives det også slått. Gjengroing på grunn av manglende beite og slått har vært hovedutfordringen. Aktivitet må gjenskapes og opprettholdes for å sikre verdiene på øyene. Vegaøyan ble skrevet inn på Unescos verdensarvliste i 2004.
Mer informasjon om Vegaøyan verdensarvområde finner du på nettsiden til verdensarvsenteret.
Vestnorsk fjordlandskap
Verdensarven Vestnorsk fjordlandskap omfatter Geirangerfjorden i Møre og Romsdal og Nærøyfjorden i Vestland. De to spektakulære fjordområdene ligger 120 km fra hverandre og er geologisk sett eksempler på klassiske fjordlandskap. De viser hvordan landskapet har utviklet seg fra den siste istida fram til i dag. Begge områdene er eksempler på unge, aktive isbrelandskap.
Langs fjordene og opp på fjellhyllene er det flere små fjordgårder. I flere av fjelldalene og skogsliene er det gamle sætre. I dag er få av disse i drift, men fremdeles er gode beiter på stølene. Gårdene ligger på steder som gir vern for snø- og steinras. Bosettingene viser at det har vært drevet et nøysomt jordbruk tilpasset en farefull, men samtidig rik natur. Den kulturelle dimensjonen ved stølene og de gamle fjordgardene utfyller og øker den samlede verdien av verdensarvområdet.
Vestnorsk fjordlandskap kom inn på Unescos verdensarvliste i 2005.
Mer informasjon om området finner du på nettsiden til Vestnorsk fjordlandskap.
Brosjyre om Vestnorsk fjordlandskap
Tilskuddsordninger
Det settes av årlig midler over jordbruksavtalen til en egen satsing for verdensarvområdene Vegaøyan på Helgelandskysten og Vestnorsk fjordlandskap, med Geirangerfjorden og Nærøyfjorden. For å styrke landbruket i disse to områdene er det en egen tilskuddsordning. Formålet med tilskuddene er å sikre fortsatt drift og skjøtsel av områdene. I 2021 var det satt av 7,5 millioner kroner over jordbruksavtalen til disse to områdene. Midlene skal ses i sammenheng med midler fra Miljøforvaltningen.
Det er utarbeidet områdeplaner og tiltaksplaner og tilskudd skal tildeles i henhold til planene for området. I 2020 overtok kommunen ansvaret for tilskuddsordningen.
Det er kommunen som lyser ut midlene.
Les mer om hvordan du kan søke midler til tiltak i verdensarvområder.
Hvem har ansvar
Verdensarvsatsingen har som mål å verne om verdens kultur- og naturarv. Norge har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på verdiene i disse områdene. Det er Klima- og miljødepartementet som koordinerer det nasjonale arbeidet.
Jordbrukssektoren har et eget ansvar for å ivareta miljøhensyn og har ulike virkemidler som skal redusere miljøbelastninger og fremme miljøgoder. Internasjonale forpliktelser, FNs bærekraftsmål og nasjonale miljømål gir føringer for de mål som landbruket setter for kulturlandskapsarbeidet.
Landbruksdirektoratet har koordineringsansvar for forvaltningen av tilskuddsordningen.
Det er kommunen som er vedtaksmyndighet for tilskudd til tiltak i verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap.
Klima- og miljødepartementets midler til verdensarvområdene er ikke inkludert i ordningen. Midlene skal ses i sammenheng med miljøforvaltningens virkemidler.