Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er en tverrfaglig, felles satsing mellom Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Satsingen skal sikre verdier knyttet til landskap, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, herunder sikre langsiktig skjøtsel og drift.

Arbeidet med å velge ut områder startet tilbake i 2008. I 2021 har vi 46 områder som viser mangfoldet av norske jordbrukslandskap.  

Levende jordbruk over hele landet gir Norge verdifulle og innholdsrike kulturlandskap. De utvalgte områdene viser mangfoldet av og særpreget til ulike typer jordbrukslandskap i landet vårt. Folkene som lever her tar vare på naturmangfold, kulturhistorie og jordbruksdrift gjennom både tradisjonelle bruksmåter og vår tids bygdeliv. Støtte fra myndighetshold skal bidra til at disse verdiene blir med oss inn i framtida. Utvalgte kulturlandskap er natur, kulturarv og levebrød samla i et felles gode for samfunnet.

Et samarbeid mellom mange aktører

I denne satsingen har landbruks-, natur- og kulturminneforvaltningen gått sammen om å gi bonden og andre drivere i områdene drahjelp for å ta vare på kulturlandskapet. Satsingen er et spleiselag mellom Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Miljødirektoratet, Riksantikvaren og Landbruksdirektoratet er sekretariatet for satsingen, og Landbruksdirektoratet har koordineringsansvaret. Direktorater og regionale etater samarbeider med kommuner og grunneiere. Kommunen er vedtaksmyndighet for tilskuddsordningen.

Hva vi ønsker å oppnå

Formålet med satsningen er å sikre langsiktig forvaltning av utvalgte landskapsområder med store biologiske og kulturhistoriske verdier, som er formet av langvarig og kontinuerlig tradisjonell bruk.

Jordbrukslandskapet er skapt av mennesker i samspill med naturen. Bygninger, steingjerder, gravhauger og ferdselsveier er bygget, og slåttenger, lyngheier, beitemarker og lauvingslier er blitt til gjennom bruk av arealer gjennom lang tid, mange steder flere tusen år. Helheten av gårdstun og inn- og utmark i åpne og varierte jordbrukslandskap er resultat av den samlete aktiviteten. Disse verdiene er avhengig av fortsatt bruk, skjøtsel og vedlikehold for å opprettholdes.

Last ned norgeskart  over kulturlandskapene

Det er Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet som bestemmer hvilke områder som skal være med i satsingen.  Når det er budsjettgrunnlag for nye utvelgelser, sender Miljødirektoratet, Riksantikvaren og Landbruksdirektoratet (direktoratene) en bestilling til fylkene. Fylkene fremmer forslag om hvilke nye kulturlandskap som bør med i utvalget. Direktoratene vurderer forslagene og sender deretter en anbefaling til departementene. Forslaget fra fylkene betinger at både kommunen og grunneiere og drivere i området er positive og ønsker å være med i satsingen. Et sentralt prinsipp ved utvelgelsen av områder har vært at grunneierne i området selv skal ønske at området blir utvalgt – det skal m.a.o. være frivillig å bli et Utvalgt kulturlandskap i jordbruket.

Grunnleggende for valg av områder er at

• de i størst mulig grad har både store biologiske verdier og store kulturhistoriske verdier
• det er realistisk å få til langsiktig drift, skjøtsel og vedlikehold

Områdene er videre valgt ut fra følgende kriterier

• helhetlige landskap
• kontinuitet og tidsdybde
• representativitet eller særpreg
• formidlingsverdi

Områdene skal gi en best mulig nasjonal representativitet med hensyn til landskapstyper, driftstilpasninger og geografisk spredning. De skal også gi allmennheten kunnskap og opplevelser om vår jordbrukshistorie, være en ressurs for verdiskaping for eier/bruker og referanseområder for forvaltning og forskning knyttet til tradisjonelle jordbrukslandskap.