Om rapporten 

Rapportnummer  
Dato 17.02.2020
Utgiver Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet
Rapporten Tiltaksanalyse for å begrense utslipp av ammoniakk i Norge (PDF)

Sammendrag

Gøteborgprotokollen som trådte i kraft i 2005,omhandler utslipp av svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider (NOx), ammoniakk (NH3) og flyktige organiske forbindelser (NMVOC).Utslipp av disse gassene bidrar til sur nedbør, overgjødsling og bakkenært ozon.

Norge overskrider utslippsforpliktelsene for ammoniakk i henhold til Gøteborgprotokollen, gjeldende fra hhv. 2010 og 2020.De rapporterte ammoniakkutslippene i 2018 lå 2910 tonn over forpliktelsen om 8 prosent reduksjon innen 2020. En antatt reduksjon på 22 prosent innen 2030 vil bety at de totale utslippene må ned med over 7600 tonn sammenlignet med forventede utslipp i referansebanen.

For åfremskaffe kunnskap og vurdere tiltak for å få ammoniakkutslippenened i tråd med utslippsmålene har Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet i brev 26.10.2018 fra Landbruks-og matdepartementet og Klima-og miljødepartementet,fått oppdrag omå gjennomføre en helhetlig tiltaksanalyse for å oppnå bedre nitrogenutnyttelse og begrense ammoniakkutslipp fra jordbruket.Direktoratene er bedt om å gjennomgå gjennomførbarhet og resultatutsikter for eksisterende tiltak og å utrede ytterligere tiltak som vil være nødvendig for å få ned utslippene i tråd med forpliktelsene.

Utslippene av ammoniakk (NH3) er for 2018 beregnet til 34 800 tonn. Jordbruk er den dominerende utslippskilden, og sto for 95 prosent av de totale utslippene av NH3i 2018. De totale utslippene fra jordbrukssektoren har vært relativt stabilesiden 1990,men de økte med 3,7 prosent i 2018, og ligger nå 3,3 prosent over 1990 års nivå. En grunn til økningen i 2018 stor økning i ammoniakkbehandling av halmtil fôr på grunn av tørken.Ifølge Norges offisielle framskrivninger (NB2020) vil norske ammoniakkutslipp ligge på omtrent 34 300 tonn i 2020 og 34 000 tonn i 2030.

Nitrogen(N)er avgjørende for å kunne oppnå høye avlinger, samtidig som nitrogentap er årsak til helse-og miljøproblemer av ulik art. Optimal N-forvaltning krever derfor en helhetlig tilnærming til størst mulig nytte for samfunnet og minst mulig ulempe for miljøet.

Det meste av nitrogenet i husdyrgjødsla forekommer i form av flyktige forbindelser, særlig gjelder det ammoniakk, og det er derfor risiko for at besparelse som oppnås i et ledd av kjeden lett kan gå tapt seinere. Det er derfor viktig å se påalle ledd i nitrogenkjeden når tiltak skal vurderes.

Husdyrgjødsel står for om lag 77 prosent av de totale ammoniakkutslippene. Storfestår for mesteparten av utslippet, der melkekyr står for omtrent halvparten alene. Gris og sau bidrar også betydelig. Tiltak for å få ned ammoniakkutslippene må særlig gjelde husdyrgjødsel fra storféog gris.

Mengde og sammensetning av råprotein i fôret er av betydning for hvor myenitrogensom skilles uti gjødsel og urin. Tilpasning av råproteininnholdet i fôrdietten til husdyrene er derfor det første og mest effektive tiltaket for å begrense ammoniakkutslippene.Det er anslått at det årlig kan spares inn 810 tonn ammoniakk og 28 tonn lystgass ved forbedringer i fôringa til mjølkeku og redusert framfôringstid for kviger og slakteokser.80 prosent av denne innsparingen vil gjelde mjølkeku.Mulighetenfor å ta ut en slik innsparing vil være gjennom å tilpasse proteinfôringa med kraftfôr til mjølkeku ut fra hva dyra får i seg medgrovfôret. Analyser av næringsverdien av grovfôret er sentralt i denne sammenhengen. Til svin og fjørfe nyttes i stor grad standardisert fôring der det antas å være små muligheter for utslippsreduksjoner ved å tilpasse fôringa.

Beiting anses effektivt for å få ned ammoniakkutslippene,fordi gjødsel som havner på beite forårsaker mindre utslipp og fordi en mindre andel av gjødsla gir opphav til utslipp fra husdyrrom, lager og spredning. Økt fôropptak av mjølkekupå beite kan redusere utslippene med opptil 800 tonnammoniakk. Økt tidsbruk og mangel på arealer med beite av god kvalitet,er imidlertid vesentlige barrierer.

I husdyrrom vil utslippene være avhengig av hva slags dyr som er opphav til gjødsla, hvor mye av gjødsla som kommer i kontakt med luft og hvor lenge gjødsla blir værende i husdyrrommet. Løsninger for innredning og utforming av golv, bla. areal av spaltegolv og gjødselrenne, har mye å si for ammoniakkfordampinga. En stor andel av husdyrrommene for storfehar åpen forbindelse til gjødsellager og utslippene bør derfor ses under ett. Mange mjølkekubesetninger står også i båsfjøs, som gir lavereutslipp ennløsdriftsfjøs.For svin antas det å være noe mer standardiserte bygningsløsninger med spaltegolv over gjødselkanal der gjødsla føres til utvendig lager. I fjørfehus kan tørking av gjødslavære effektivt,men vi mangler kunnskap om hvor mange fjøs dette kan være aktuelt for. Bedre kunnskap om vanlige løsninger for utforming og innredning av husdyrrom og løsninger for golvog utgjødsling, vil kunnegi sikreregrunnlag for å vurdere aktuelle tiltak. I eksisterende bygg vil de fleste tiltakene bli kostbare.Mestaktuelt kan være å stille krav til utslippsvennlige løsninger ved nybygging/ombygging når det gjelder løsninger forgolv inkl. typer av spaltegolv.

Utslipp fra lager for blautgjødsel kan begrenses ved at det leggestett tak overgjødsellageret. Slik utslippene beregnes,vil tett dekke over åpne lager kunne gi en reduksjon i utslippene på 300 og 70 tonn ammoniakk fra lager for henholdsvisstorfegjødsel og svinegjødsel. Manglende foretaksøkonomisk lønnsomhet gjør at tilskudd vil være etaktuelt virkemiddel. For storfegjødsel vil det ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt med tett dekke.Når det gjelder utslipp fra fjørfegjødsel, er det tiltak i husdyrrommet som er mest effektivt. Gjødsla bør imidlertid lagres tørt. Det vurderes at tørr lagring av fjørfegjødsel ikke vil væresærlig kostnadskrevende.

Om lag halvparten av ammoniakkutslippene oppstår når gjødsla spres. Mellom 2/3-og ¾ -deler av den totale utslippsreduksjon kan oppnås gjennom mer miljøvennlig spredning av husdyrgjødsla. Størstedelen av denne innsparingen, over 3000 tonnammoniakk, kan oppnås ved spredning på eng med nedlegging og vanninnblanding. Høyetransportkostnader og arronderingsmessige forhold gjør det usikkert om all gjødsel til eng kan spres på denne måten. Ved spredning på åker vil rask nedmolding etter spredning redusere utslippene. Innsparingen som kan oppnås er anslått til knapt 650 tonnammoniakk. Innenfor ordningen med regionalt miljøtilskudd gis det tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Gjeldende tilskuddssatser dekker i de fleste tilfellene merkostnadene som foretakene har.

Mer miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel vil være det viktigste og sikreste tiltaket for å redusere ammoniakkutslippene. For enkelte av de andre tiltakene er det betydelig usikkerhet om hvor store innsparinger som er mulig. Et realistisk anslag er at de totale utslippene kan reduseres med mellom seksog syvtusen tonn innen 2030.

En systematisk plan for virkemiddelbruk, gjennomføring av tiltak og resultatoppfølging jf. Gøteborgprotokollen og NEC-direktivet, vil kunne bidra til bedre overholdelse av utslippsforpliktelsen.