Tilskudd ved produksjonssvikt

Du kan søke tilskudd for

• produksjonssvikt bær
• produksjonssvikt frukt
• produksjonssvikt grønnsaker
• produksjonssvikt korn
• produksjonssvikt poteter
• produksjonssvikt grovfôr i foretak med husdyr
• produksjonssvikt grovfôr salgsproduksjon
• produksjonssviktt forårsaket av mangel på arbeidskraft som følge av koronapandemien (2020 og 2021)

Det gis ikke erstatning for

• produksjonssvikt som er forårsaket av sykdommer, skadedyr og ugras, selv om forekomsten kan knyttes til klimatiske forhold
• produksjonssvikt som skyldes en driftsform som ikke er faglig forsvarlig
• produksjonssvikt som skyldes forhold som kan kontrolleres ved aktiv bruk av forebyggende tiltak
• indirekte klimatisk skade, f.eks. dårlig pollinering som gir lave avlinger eller sterk vind som gir mye nedfallsfrukt. Jordskred ansees i utgangspunktet ikke som direkte klimatisk skade  

• Bare skader som skyldes klimatiske forhold gis det tilskudd for. (Unntak for tap forårsaket av mangel på arbeidskraft for vekstsesongen 2020 og 2021)
• Avlingen i skadeåret må være mindre enn 70 prosent av gjennomsnittsavlingen for vekstgruppen for å utløse grunnlaget for tilskudd. Det vil si at det er en egen risiko på 30 prosent.
• Produksjonssvikten må ha en klimatisk årsak det ikke er mulig å sikre seg mot.
• Tilskudd forutsetter at det er godt dokumentert at det er en klimatisk skade som er årsak til produksjonssvikten.
• Tilskudd forutsetter at foretaket har drevet på en faglig forsvarlig måte og gjort det som en normalt kan regne med for å forebygge tap. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til, at art og sort skal være tilpasset normale klimatiske forhold, at arealet skal være godt drenert og at avlingen må bli høstet.
• Tilskudd kan gis til foretak som  
  • har hatt svikt i plante- eller honningproduksjon forårsaket av klimatiske forhold 
  • på skadetidspunktet oppfyller vilkårene for å kunne motta produksjonstilskudd
  • ikke kan få dekket tapet gjennom en allment tilgjengelig forsikringsordning eller på annen måte
  • uten ugrunnet opphold har gitt melding til kommunen om at skade har oppstått, eller vil kunne oppstå

Som vedlegg til søknaden skal du legge ved dokumentasjon over årsakssammenheng mellom skaden og klimatiske forhold, og en vurdering av om hele produksjonssvikten skyldes klimaskade eller om hele eller en andel av produksjonssvikten skyldes dyrkningstekniske forhold. Vi anbefaler at du har dette klart i god tid før søknadsfristen.

Før du søker må du gi kommunen beskjed om skaden, slik at de har mulighet til å kontrollere arealet på et tidspunkt der klimaskaden kan påvises. Kommunens feltkontroll vil også kunne avdekke andre skadeårsaker, som f.eks. ugras eller plantesykdommer.     

Ved store tap og likviditetsproblemer kan du søke om forskuddsutbetaling. For å gjøre dette, sender du en foreløpig søknad på tilsvarende måte som en vanlig søknad, men det er da mindre krav til dokumentasjon på søknadstidspunktet. I etterkant må du legge inn opplysningene som ikke ble med i denne søknaden. Ta kontakt med kommunen hvis dette er aktuelt for deg.

Gå til Erstatningsordningene i landbruket via Altinn, for å søke. Her blir du bedt om å logge inn. Du finner informasjon om hvordan du logger inn, på nettsidene til Altinn.  

Du kan også levere søknad om tilskudd på papir.    

Husk søknadsfristen 31. oktober det året produksjonssvikten har oppstått.   

• grunnopplysninger med informasjon om søker, kontonummer og driftssenter
• skadeårsak og skadebilde
• opplysninger om produktet du søker tilskudd for, blant annet areal og totalavling for flere år

Til søknaden skal du legge ved beskrivelse og dokumentasjon av

• årsakssammenheng mellom skaden og klimatiske forhold
• vurdering av om hele produksjonssvikten skyldes klimaskade eller om hele eller en andel av produksjonssvikten skyldes dyrkningstekniske forhold

God dokumentasjon kan være en bekreftelse på klimautfordringer fra kommunen eller et profesjonelt fagmiljø. Annen god dokumentasjon vil f.eks. være skadeomfang i hele områder eller meteorologiske data. Bilder kan gi god tilleggsinformasjon.

Hvis du søker digitalt kan du liste opp vedlegg også etter at søknaden er sendt inn. 

Hvis du ikke har mulighet til å søke digitalt kan du bruke ett av disse skjemaene:

• Søknad om erstatning ved avlingssvikt - vekstgruppe potet (LDIR-271)
• Søknad om erstatning ved avlingssvikt - vekstgruppe korn (LDIR-272)
• Søknad om erstatning ved avlingssvikt - vekstgruppe grønnsaker (LDIR-273) 
• Søknad om erstatning ved avlingssvikt - vekstgruppe grovfôr i foretak med husdyr (LDIR-274)
• Søknad om erstatning ved avlingssvikt - vekstgruppe grovfôr (salgsproduksjon) (LRID-275)
• Søknad om erstatning ved avlingssvikt - vekstgruppe bær (LDIR-276)
• Søknad om erstatning ved avlingssvikt - vekstgruppe frukt (LDIR-277)

Når du trykker “Send skjema” sendes søknaden automatisk til kommunen. Når du søker digitalt får du bekreftelse i «Mitt landbruksforetak» i Altinn.

Hvis du bruker papirskjema, send søknaden til kommunen på e-post eller i vanlig post. Om du får bekreftelse på søknaden du har sendt inn på e-post/post, avhenger av rutiner hos den enkelte kommune. 

Når kommunen har mottatt søknaden sjekker de opplysningene du har sendt inn. Kommunen skal ha mulighet til å kontrollere årsaken til skaden (klimabetinget årsak). Hvis de har behov for mer informasjon kan de be om dette.       

Det er Statsforvalteren som behandler søknaden og fatter vedtak.

Søknaden kan bli tatt ut i kontroll. Du plikter å godta kontroll, gi nødvendige opplysninger og hjelpe til med å gjennomføre kontrollen. Kontroller kan gjøre at saksbehandlingen tar lenger tid.  

Du får svar på søknaden i “Mitt landbruksforetak” i Altinn. Hvis du har sendt papirsøknad, får du svar i e-post eller i vanlig post.

Får du tilskudd, blir pengene automatisk overført til konto så fort vedtaket er fattet. Det er Landbruksdirektoratet som utbetaler pengene.    

Det utbetales ikke tilskudd under 5 000 kroner og over 750 000 kroner.

For skadeårene 2020 og 2021 kan det utbetales tilskudd inntil 2 millioner kroner for vekstgruppene frukt, bær, grønnsaker og potet.   

Ved store tap og likviditetsproblemer kan det utbetales et forskudd på inntil 50 prosent av forventet tilskudd. 

Du kan klage på vedtaket. Klagen sendes til kommunen. Kommunen uttaler seg om klagen og videresender den til statsforvalteren. Statsforvalteren skal foreta de undersøkelser klagen gir grunn til, og vurdere innholdet i vedtaket på nytt, i lys av klagegrunnene. 

Hvis statsforvalteren finner at klagen er berettiget, skal den oppheve eller endre vedtaket og sende det nye vedtaket til foretaket uten å varsle Landbruksdirektoratet. Hvis statsforvalteren finner at vilkårene for å behandle klagen foreligger, men ikke finner klagen berettiget, skal klagen med sakens dokumenter sendes Landbruksdirektoratet for klagebehandling.    

Klagefrist: 3 uker.  

Beregnet tid for klagebehandling: 3 måneder.  

Hvis det er gjort feil i utbetalinger, ved regelbrudd eller du har gitt feil opplysninger, kan Landbruksdirektoratet kreve tilbakebetaling og/eller avkorte tilskuddet.    

Hele eller deler av tilskuddet kan også bli avkortet hvis foretaket ikke har drevet på en faglig forsvarlig måte og gjort det som en normalt kan regne med for å forebygge tap. Selv om avlingsskaden er klimabetinget kan tilskuddet bli redusert hvis arealet for eksempel er dårlig drenert eller om det er mye ugress.