Rundskriv 2021-5 UTGÅTT

Produksjonstilskudd og avløsertilskudd - kommentarer til regelverk

Første ledd: Areal- og kulturlandskapstilskudd

Formål

Formålet med areal- og kulturlandskapstilskuddet er å bidra til å skjøtte, vedlikeholde og utvikle kulturlandskapet gjennom aktiv drift, og til å holde jordbruksareal i drift i samsvar med gjeldende landbrukspolitiske mål. Tilskuddet medvirker også til å styrke og jevne ut inntektene mellom ulike produksjoner, og mellom distriktene. 

Foretaket må disponere omsøkt areal

Foretaket må disponere de omsøkte arealene i vekstsesongen for å kunne motta areal- og kulturlandskapstilskudd. Kravet til å disponere arealene må sees i sammenheng med vilkåret om at foretaket må drive arealene aktivt. Hvem som utfører eller administrerer driften av arealene, knytter seg til «disponeringskravet». Mens hvordan oppgavene utføres, knytter seg til kravet om aktiv drift, se nærmere beskrivelse under kommentarer til § 4 Foretaket må drive arealet aktivt.  

Å disponere arealet innebærer at foretaket må utføre eller administrere oppgaver som 

• jordarbeiding 
• gjødsling 
• såing 
• plantevern 
• gjerding 
• høsting/ beiting og annen skjøtsel av arealet 
• salg av planteprodukter eller foredling av planteprodukter gjennom husdyr  

Ved salg av planteprodukter er det relevant å legge vekt på hvilket foretak som mottar inntektene av salget. Det kan også legges vekt på hvem som bærer risikoen og utgiftene som skjøtsel av arealene medfører. Dersom utførelse og/eller administrasjon er fordelt mellom flere foretak, må det foretas en helhetsvurdering av hvilket foretak som står nærmest til å disponere arealene. 

Ved leieforhold  

Hvis leietakeren søker tilskudd for det leide arealet, innebærer det at leietakeren selv vil ha størst interesse i å kunne godtgjøre leieforholdet, gjennom for eksempel en skriftlig leieavtale. Skriftlige avtaler er likevel ikke et krav, for å oppfylle kravet om disponering. Hvis retten til å bruke arealet er omstridt, og det ikke foreligger en skriftlig avtale eller annen dokumentasjon, er det normalt eiendommens eier som også må regnes for å «disponere» arealet i tilskuddssammenheng.  

Ved andelslandbruk  

Hvorvidt et andelslandbruk oppfyller vilkåret om å disponere arealet, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle ut fra momentene nevnt over. Det faktum at foretaket er et andelslandbruk har ingen generell betydning for vurderingen. Det vil imidlertid være av betydning hvordan driften er organisert, da det er et vilkår etter forskriften at foretaket som søker om tilskudd må «disponere» arealet. Det er foretaket som står for produksjonen som kan søke om tilskudd, og ikke enkeltpersonene i andelslandbruket.  

Foretaket må disponere jordbruksareal

Foretaket må disponere jordbruksareal. Det gis tilskudd for «fulldyrket jord», «overflatedyrket jord» eller «innmarksbeite», jf. § 4 første ledd. Se jordbruksavtalen kapittel 7.7.2 for kriteriene for «fulldyrket jord», «overflatedyrket jord» og «innmarksbeite». Arealet måles i samsvar med nasjonale standarder for kartdata, jf. jordbruksavtalen kapittel 7.7.2. 

Foretaket må drive arealet aktivt  

Kravet om aktiv drift innebærer at det må foregå en reell produksjon, på arealene foretaket søker tilskudd for.  

Dette betyr blant annet at det må være utført: 

• nødvendig jordarbeiding 
• såing/planting 
• gjødsling  
• høsting/beiting av arealet 

Hvor ofte dette må utføres vil avhenge av vekstgruppe:  

• For ettårige vekster, må foretaket utføre jordarbeiding, såing/planting og nødvendige tiltak gjennom vekstsesongen med sikte på å omsette avlingen etter vekstsesongen.  
• For grovfôrvekster og andre flerårige planter, må nødvendig jordarbeiding og høsting eller avbeiting være utført innenfor normale intervaller. 

Veksten må være etablert så tidlig at den normalt kan høstes/beites samme år.  

Unntak fra dette gjelder 

• vekster/driftsmåter som ikke innebærer høsting/beiting, som økologiske arealer som er brakklagt for å bekjempe ugress og grønngjødslingsarealer som er økologiske eller i 2. års karens 
• arealer med vekster som normalt ikke gir avling første år eller de første årene, slik som nyplanta frukt- eller bærfelt 

Aktiv drift må ses sammen med disponeringskravet 

Kravet om aktiv drift må sees i sammenheng med disponeringskravet. Hvis foretaket søker om tilskudd for et areal som i praksis drives av noen andre, vil dette være et brudd på bestemmelsen i § 4 første ledd.  

Kravet om aktiv drift er en presisering av kravet om «vanlig jordbruksproduksjon», og disse må ses i sammenheng. Dersom enkeltskifter ikke drives i tråd med vanlig god agronomi, vil det kunne stride med kravet om å drive aktivt, men foretaket kan likevel totalt sett drive «vanlig jordbruksproduksjon».  

Eksempler:  

• Hvis hele produksjonen drives for ekstensivt, skal det vurderes om vilkåret om vanlig jordbruksproduksjon er oppfylt.  
• Hvis deler av produksjonen drives for ekstensivt, kan denne delen av produksjonen vurderes å ikke oppfylle vilkåret om aktiv drift.  

Foretaket får ikke areal- og kulturlandskapstilskudd for de arealene dette gjelder, og kommunen må også vurdere om det er inngitt feilopplysninger jf. § 12. 

Ved tørke og flom e.l.  

I tilfeller der avlingen er ødelagt av tørke, flom eller lignende kan vilkåret om «aktiv drift» være oppfylt hvis foretaket 

• har utført de normale arbeidsoppgavene, og  
• gjør det som objektivt sett kan oppfattes som en forsvarlig og god drift ut fra et landbruksfaglig ståsted.  

Der foretaket har gjort det som kan forventes i løpet av vekstsesongen, vil det kunne få tilskudd for veksten det har sådd, til tross for at avlingen er ødelagt eller skadet. Hvis et skifte stadig er utsatt for flom, tørke eller lignende må det vurderes om det er en forsvarlig og god drift ut fra et landbruksfaglig ståsted. 

Der flere driver arealene aktivt i vekstsesongen 

Hvis flere foretak har drevet det samme arealet aktivt i vekstsesongen, gis tilskuddet til det foretaket som disponerte arealet 1. august, jf. Jordbruksavtalen. 

Spesielt om grovfôrsalg    

Det følger av jordbruksavtalen at: 

• grovfôr for salg må være gjort lagringsdyktig, noe som betyr at foretaket ikke kan selge fôret «på rot».  
• fôret må selges til markedspris.  

Ved brudd på disse kravene skal salget av grovfôr regnes som bortleie. Det er unntak for gras til brikettering.  

Skjønnsmessig fastsetting av tilskuddsberettiget grovfôrareal

Det følger av jordbruksavtalen at tilskuddsgrunnlaget for tilskudd for grovfôrareal skal fastsettes på bakgrunn av antall dyr foretaket disponerer og foretakets grovfôrsalg. Se jordbruksavtalen og beregningsveileder for informasjon om hvordan dette fastsettes, blant annet hvilke telledatoer som gjelder for de ulike dyreslagene.

Jordbruksavtalen åpner for at kommunen, i enkelte tilfeller som ikke er dekket av den ordinære beregningen av tilskuddsberettiget grovfôrareal, kan fastsette foretakets tilskuddsberettigede grovfôrareal.

Dette gjelder følgende tilfeller:

• Ved oppstart eller utvidelse av grovfôrbasert husdyrproduksjon med kjøp av dyr etter telledato
• Ved oppstart eller utvidelse av grovfôrproduksjon for salg
• Der flom, tørke eller andre forhold utenfor foretakets kontroll har forhindret foretaket fra å høste vanlig avling av omsettelig kvalitet foregående år
• Der foretak ikke har levert del 1 av søknad om produksjonstilskudd
• For andre dyregrupper enn de som framgår av jordbruksavtalen

Se nærmere forklaring av de ulike tilfellene under:

Ved oppstart eller utvidelse av grovfôrbasert husdyrproduksjon med kjøp av dyr etter telledato

Ved oppstart eller utvidelse av grovfôrbasert husdyrproduksjon med kjøp av dyr etter telledato, kan kommunen ta hensyn til dette ved fastsetting av foretakets tilskuddsberettigede grovfôrareal, jf. jordbruksavtalen. Kommunen fastsetter skjønnsmessig det faktiske arealbehovet.  

Foretaket må i slike tilfeller 

• så snart som mulig informere kommunen om antall innkjøpte dyr, og 
• kunne dokumentere innkjøp av dyr dersom kommunen ber om det. 

Kommunen må sette individuelle frister for å levere dokumentasjon, der dette er nødvendig.

Ved oppstart eller utvidelse av grovfôrproduksjon for salg

Søkere som starter opp eller utvider grovfôrproduksjon for salg, kan få lagt til grunn grovfôrsalg i perioden 1. juli - 31. mars for beregning av tilskudd.  

Foretaket må i slike tilfeller 

• så snart som mulig informere kommunen om mengde solgt grovfôr, og 
• kunne dokumentere mengde solgt grovfôr dersom kommunen ber om det.  

Kommunen må sette individuelle frister for å levere dokumentasjon, der dette er nødvendig.

Ved tørke og flom og andre forhold utenfor foretakets kontroll   

Hvis foretaket, på grunn av flom, tørke eller andre forhold utenfor foretakets kontroll, var forhindret fra å høste vanlig avling av omsettelig kvalitet foregående år, kan kommunen fastsette maksimalt tilskuddsberettiget areal fra grovfôrsalg for foretaket uten at det er solgt grovfôr, jf. jordbruksavtalen. Kommunen må foreta en skjønnsmessig helhetsvurdering i slike saker.

Der foretak ikke har levert del 1 av søknad om produksjonstilskudd

Der foretaket ikke har levert del 1 av søknaden (med søknadsfrist 15. mars), og dermed ikke har registrert dyr per 1. mars, kan kommunen ta hensyn til dette ved fastsettingen av foretakets tilskuddsberettigede grovfôrareal.

For andre dyregrupper enn de som framgår av jordbruksavtalen

Kommunen kan fastsette tilskuddsberetttiget grovfôrareal på grunnlag av andre dyregrupper enn de som framgår av jordbruksavtalen, herunder lam og kje når foretaket ikke har mordyr av samme dyreslag, men unntatt rein (gjelder bare grovfôrareal, ikke innmarksbeiteareal).

Andre ledd: Tilskudd til økologisk landbruk 

Formål  

Formålet med arealtilskudd til økologisk landbruk er å stimulere til at en større del av jordbruksproduksjonen skjer i form av økologisk produksjon. 

Vilkår for tilskudd til økologisk landbruk  

For å motta tilskudd til økologisk landbruk må foretaket 

• oppfylle alle øvrige vilkår som gjelder for å motta produksjonstilskudd 
• være tilknyttet Debios kontrollordning 

Produksjonen må være sertifisert etter forskrift 4. oktober 2005 nr. 1103 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler (økologiforskriften), og være klassifisert som «karens» (under omlegging) eller «økologisk». Produksjonen må være godkjent av Debio før tilskudd til økologisk produksjon kan utbetales.  

Revisjon samme år 

Det er Debios revisjon samme år som er avgjørende for om driften av arealene oppfyller vilkårene for økologisk areal eller karensareal i vekstsesongen, som vil si den status arealene har ved høsting. I enkelte tilfeller kan Debios revisjon være etter søknadsfristen for produksjonstilskudd.  

Det er en forutsetning for å føre opp økologisk arealproduksjon i søknaden, at foretaket er tilknyttet eller har søkt om tilknytning til Debios kontrollordning når søknaden om produksjonstilskudd sendes.  

Foretaket kan føre opp arealer som var i karens eller økologisk drift i samsvar med økologiforskriften.  

Produksjoner som blir underkjent av Debio 

Hvis en eller flere produksjoner som søkeren har ført opp som økologiske blir underkjent av Debio, må søkeren melde fra om dette så snart som mulig til kommunen. Dette fordi foretaket ikke oppfyller kravet i forskriften om at produksjonen må drives i samsvar med økologiforskriften dersom produksjonen blir underkjent. 

Tredje ledd: Inngrep som forringer kulturlandskap 

Som omtalt innledningsvis i rundskrivet, har Landbruks- og matdepartementet foreslått endringer i miljøkravene, for å bidra til bedre oppfølging og forvaltning av miljøkravene i forskriften. De foreslåtte endringene har vært sendt på høring og er nå under behandling. Søkeveiledningen og rundskriv vil oppdateres etter at nye regler har blitt fastsatt. Informasjon om høringen finner du på Landbruks- og matdepartementets nettside.

I brev datert 22. januar 2021 ber Landbruks- og matdepartementet landbruksforvaltningen om å avvente praktiseringen av § 4 tredje og fjerde ledd i påvente av at departementet reviderer bestemmelsen. Forringelse av kulturlandskap, jf. tredje ledd, og brudd på krav om vegetasjonssone, jf. fjerde ledd, er i mange tilfeller også regulert av annet regelverk. Ved slike forringelser, og forutsatt at annet regelverk er brutt, skal tilskuddet vurderes avkortet etter § 11 i perioden frem til revidert § 4 har trådt i kraft. Se retningslinjene for avkorting etter § 11.

På bakgrunn av dette, skal veiledning gitt under om § 4 tredje ledd inntil videre ikke anvendes.

Formål  

Bestemmelsen om inngrep i kulturlandskapet er et miljøkrav. Formålet med kravet er å bidra til en mer miljøvennlig jordbruksproduksjon ved å ivareta miljøverdier i landbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket. 

Absolutt vilkår 

Miljøkravet er et absolutt vilkår for å være berettiget areal- og kulturlandskapstilskudd.  

Første punktum: Inngrep som forringer kulturlandskapet  

I begrepet «forringer kulturlandskapet», ligger tiltak som griper inn i og forandrer det særegne jordbrukslandskapet. Med kulturlandskapet menes både landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier.  

Eksempler på inngrep kan være 

• oppdyrking av skogbryn 
• kantsoner og andre restarealer mot innmark 
• fjerning av åkerholmer, steingjerder og gamle rydningsrøyser 
• oppdyrking eller fjerning av ferdselsårer 
• tiltak i utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven som ikke er i tråd med godkjent tiltaksplan 
• planering av jordbruksarealer under 1 daa 
• kanalisering og lukking av elver, bekker og grøfter 
• sprøyting av kantvegetasjon og åkerholmer, med mindre dette er et ledd i skjøtselen av kulturlandskapet.  

Normal skjøtsel regnes ikke som inngrep 

Normal skjøtsel av eiendommen regnes ikke som et inngrep som forringer kulturlandskapet.  

Normal skjøtsel kan blant annet være 

• regelmessig bunn- og siderensking av elver, bekker og grøfter 
• skjøtsel av trær og busker (hogst, tynning, skjæring med videre) 
• tiltak for nødvendig kryssing med redskap  

Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse på inngrep som er regulert av annet regelverk 

En rekke regelverk regulerer inngrep i kulturlandskapet. For eksempel har både vannressursloven, plan- og bygningsloven, kulturminneloven, naturmangfoldloven og forurensningsloven bestemmelser som begrenser adgangen til å gjøre slike inngrep. 

Ordlyden i § 4 tredje ledd første punktum skal tolkes innskrenkende i tilfeller der det er foretatt inngrep som er regulert av annet særregelverk. Dette fordi bestemmelsen kun kommer til anvendelse hvis det aktuelle inngrepet ikke er regulert av annet særregelverk. Det betyr at dersom det er foretatt inngrep som er regulert av annet særregelverk, kan ikke foretakets avslås etter § 4 tredje ledd. Dersom det aktuelle inngrepet er regulert av annet regelverk, og inngrepet kan karakteriseres som grovt/alvorlig, kan det være aktuelt å avkorte i foretakets tilskudd som følge av brudd på annet regelverk etter § 11 første ledd.   

Søker er ansvarlig for at det ikke foretas inngrep på arealet 

Det er foretaket som disponerer arealene, enten som eier eller leier, og søker om tilskudd, som er ansvarlig for at det ikke foretas inngrep i kulturlandskapet, som igjen kan føre til bortfall av areal- og kulturlandskapstilskudd.  

Når andre er ansvarlig for inngrepet  

Foretaket oppfyller likevel vilkårene der andre, som foretaket ikke er ansvarlig for, gjennomfører inngrepet i kulturlandskapet.  

Regelverket kan ikke omgås ved at foretaket eksempelvis leier inn andre til å foreta inngrepet. I slike tilfeller vil foretaket stå ansvarlig for inngrepet og dermed ikke oppfylle vilkårene for å motta areal- og kulturlanskapstilskudd.  

Andre punktum: Forhåndsgodkjente inngrep  

Kommunen kan forhåndsgodkjenne inngrep når 

• annet regelverk ikke er til hinder for det, og 
• dersom det aktuelle inngrepet avhjelper betydelige driftsmessige ulemper for foretaket.  

I begrepet «betydelig driftsmessig ulempe», ligger det at ulempen for jordbruksforetaket må være av en kvalifisert art. Kommunen må derfor foreta en konkret vurdering av om fordelen for foretaket er så stor at det allmenne hensynet til kulturlandskapet må vike.  

Andre punktum gir ikke kommunen noen mulighet til å godkjenne inngrep som går utover deres myndighet.  

Eksempel:  

Det er søknadspliktig etter forurensingsloven å planere et jordbruksareal på over 1 daa, mens planering av areal på under 1 daa må forhåndsgodkjennes av kommunen, hvis foretaket skal ha rett på areal- og kulturlandskapstilskudd.  

Konsekvensen dersom det er foretatt inngrep 

Ved brudd på bestemmelsen, bortfaller det totale areal- og kulturlandskapstilskuddet for det aktuelle søknadsåret da inngrepet i kulturlandskapet ble foretatt. Det kan ikke unntas enkelte arealer fra søknaden med den hensikt at inngrep i arealet ikke skal få konsekvenser for areal- og kulturlandskapstilskuddet.  

Fjerde ledd: Krav om vegetasjonssoner 

Som omtalt innledningsvis i rundskrivet, har Landbruks- og matdepartementet foreslått endringer i miljøkravene, for å bidra til bedre oppfølging og forvaltning av miljøkravene i forskriften. De foreslåtte endringene har vært sendt på høring og er nå under behandling. Søkeveiledningen og rundskriv vil oppdateres etter at nye regler har blitt fastsatt. Informasjon om høringen finner du på Landbruks- og matdepartementets nettside.

I brev datert 22. januar 2021 ber Landbruks- og matdepartementet landbruksforvaltningen om å avvente praktiseringen av § 4 tredje og fjerde ledd i påvente av at departementet reviderer bestemmelsen. Forringelse av kulturlandskap, jf. tredje ledd, og brudd på krav om vegetasjonssone, jf. fjerde ledd, er i mange tilfeller også regulert av annet regelverk. Ved slike forringelser, og forutsatt at annet regelverk er brutt, skal tilskuddet vurderes avkortet etter § 11 i perioden frem til revidert § 4 har trådt i kraft. Se retningslinjene for avkorting etter § 11.

På bakgrunn av dette, skal veiledning gitt under om § 4 fjerde ledd inntil videre ikke anvendes.

Formål  

Bestemmelse om vegetasjonssoner er et miljøkrav. Formålet med kravet er å bidra til en mer miljøvennlig jordbruksproduksjon ved å ivareta miljøverdier i landbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket. 

Absolutt vilkår 

Miljøkravet er et absolutt vilkår for å være berettiget areal- og kulturlandskapstilskudd.  

Vegetasjonssone mot vassdrag  

I områder med åkerdrift og årlig jordarbeiding er det nødvendig å begrense jord- og næringsstofftap til vassdragene. Krav om kantsoner til vassdrag er også berørt i annet regelverk.  

Derfor er det oppstilt et absolutt vilkår om at foretak med jordbruksarealer mot vassdrag skal ha en vegetasjonssone på minst to meter, og at denne sonen skal være tilstrekkelig bred til å motvirke avrenning, for at foretaket skal være berettiget areal- og kulturlandskapstilskudd.  

Kravet til vegetasjonssonen er nå presisert slik at sonen må være tilstrekkelig bred til å motvirke avrenning til åpent vann under normal vannføring. Der en sone på to meter ikke motvirker avrenning i tilstrekkelig grad ved normal vannføring, er ikke vilkåret oppfylt.  

Det er kommunen som må vurdere om vegetasjonssonen er tilstrekkelig bred til å motvirke avrenning etter et jordbruksfaglig skjønn.  

Høsting og beiting i vegetasjonsbeltet 

Kravet om vegetasjonssone hindrer ikke at vegetasjonsbeltet kan høstes eller beites, men det skal ikke forekomme jordarbeiding i sonen. I tillegg skal ikke vegetasjonssonen sprøytes, jf. plantevernmiddelforskriften § 19, med mindre dette er et ledd i skjøtselen av sonen, og er godkjent av Mattilsynet.