§ 5. Tilskudd til grønt- og potetproduksjon
§ 5
«Det kan gis distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker og salat på friland.
Det kan gis distriktstilskudd for matpotet dyrket i Nord-Norge.
For å motta tilskudd må foretaket ha disponert arealet produksjonen av varene har foregått på, og ha omsatt varene i den perioden som framgår av jordbruksavtalen. Det gis kun tilskudd for førstegangsomsetning av varer. Det gis ikke tilskudd for kassabel vare.
Foretak som selger bearbeidede varer må kunne legge fram produksjonslogg eller resept. Produksjonsloggen skal inneholde antall kg råvare som ble bearbeidet og hvilken mengde ferdigvare dette ga. Resepten skal angi antall kg råvare som inngår i produksjonen av en angitt mengde ferdigvare.
Foretaket må kunne legge frem salgsbilag der omsatt mengde er spesifisert i kg, unntatt for:
- Varer som har omregningsfaktor fra én mengdeenhet til en annen i medhold av jordbruksavtalen eller forskrift. I disse tilfellene kan begge mengdeenhetene benyttes i salgsbilaget.
- Bearbeidede varer. I disse tilfellene skal det være samme mengdeenhet i salgsbilaget og i resepten eller produksjonsloggen.»
Kilde: Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket (Lovdata)
Oversikt over tilskudd til grønt- og potetproduksjon
Formål
Formålet med tilskudd til grønt- og potetproduksjon, er å bedre inntekten for yrkesprodusentene innen grøntsektoren og sikre en geografisk spredt produksjon.
Første og andre ledd: Distriktstilskudd til frukt, bær, grønt og potet
Bestemmelsen omhandler følgende tilskuddsordninger:
- Distriktstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker, og salat på friland.
- Distriktstilskudd for matpotet dyrket i Nord-Norge.
Tredje ledd: Vilkår for å motta tilskudd
Følgende vilkår må være oppfylt for at foretaket skal være berettiget tilskudd til grønt- og potetproduksjon:
Foretaket må ha disponert arealet produksjonen av varene har foregått på
For at foretaket skal være tilskuddsberettiget etter bestemmelsen, må foretaket for det første ha disponert arealet produksjonen av varene har foregått på. Vilkåret stiller ikke krav til at foretaket må ha disponert arealet i søknadsåret, så lenge varene er solgt i søknadsåret. Det avgjørende er at foretaket må ha disponert arealet i den perioden varene ble produsert. For en redegjørelse av disponeringskravet for arealer, se kommentarer til § 4.
Foretaket må ha omsatt varene i søknadsåret
Foretaket må ha omsatt varene i søknadsåret, det vil si i perioden 1. januar til 31. desember året før utbetalingsåret. Med omsatt vare menes levering av vare mot vederlag. Ordlyden «varene» omfatter både råvarer (frukt, bær, grønt eller potet som ikke er bearbeidet) og bearbeidede varer (som for eksempel saft eller syltetøy).
Det gis kun tilskudd for førstegangsomsetning av varer, ikke for kassabel vare
Det gis kun tilskudd for varene første gang de omsettes. Det gis ikke tilskudd for kassabel vare.
Definisjon kassabel vare
En kassabel vare er en vare som ikke er av god nok kvalitet på omsetningstidspunktet, slik at den ikke kan benyttes til konsum eller videreforedling. Produkter som går til dyrefôr og frasorterte poteter som omsettes gjennom avrensordningen regnes i denne sammenheng som kassabel vare.
Vilkåret underbygger at omsetningen må være reell, og avgrenser mot fiktivt salg av varer med dårlig kvalitet. Vilkåret må også ses i sammenheng med presiseringen i jordbruksavtalen om at det kun gis tilskudd for varer som omsettes som menneskeføde.
Fjerde og femte ledd: Dokumentasjonskrav
Foretaket må kunne fremlegge dokumentasjon på salget
Bestemmelsens fjerde og femte ledd stiller spesifikke krav til hva slags dokumentasjon foretaket må kunne legge frem for å være tilskuddsberettiget. Hvis foretaket ikke kan legge frem denne dokumentasjonen, vil ikke foretaket oppfylle vilkårene for å motta tilskudd.
Krav til dokumentasjon
Det følger av bestemmelsens femte ledd første punktum at foretaket må kunne legge frem salgsbilag der omsatt mengde er spesifisert i kg, unntatt for foretak som selger bearbeidede varer (jf. femte ledd bokstav b) og for varer som har omregningsfaktor (jf. femte ledd bokstav a).
For foretak som selger råvare
Etter femte ledd første punktum må foretaket kunne legge frem salgsbilag der omsatt mengde er spesifisert i kilo.
Foretak som selger råvarer, må altså kunne legge frem salgsbilag som viser antall kilo råvare foretaket har solgt i søknadsåret.
For foretak som selger bearbeidet vare
For foretak som selger bearbeidere varer må mengdeenheten i salgsbilaget samsvare med mengdeenheten i resepten eller produksjonsloggen, jf. § 5 femte ledd bokstav b. Kravet må ses i sammenheng med bestemmelsens fjerde ledd, der det stilles krav til at foretak som selger bearbeidede varer må kunne legge frem produksjonslogg eller resept.
Eksempel:
Hvis produksjonsloggen viser antall kilo epler som ble brukt for å fremstille et visst antall liter eplejuice, må salgsbilaget vise mengden eplejuice som er solgt i liter.
For varer som har omregningsfaktor
For varer som har omregningsfaktor gjelder regelen i bestemmelsens femte ledd bokstav a. Her fremgår det at for varer som har omregningsfaktor fra en mengdeenhet til en annen (slangeagurk og salat), kan begge mengdeenhetene benyttes i salgsbilaget. Se jordbruksavtalen for omregningsfaktorer for slangeagurk og salat.