Til hovedinnhold

Rundskriv 2022/2

Forskrift om tilskudd til veterinærreiser – kommentarer til regelverk 2022

§ 5 Beregning av reisetilskudd

§ 5

Som hovedregel skal faktisk utgangspunkt og endepunkt for reisen legges til grunn ved beregningen av tilskuddet. Hvis reisen ikke er foretatt som ledd i den veterinære vakttjenesten, skal avstanden fra nærmeste tilgjengelige veterinærforetak legges til grunn ved beregning av tilskudd. 

Beregningen skal ta utgangspunkt i at reisen skal foretas på den mest hensiktsmessige måten. 

Reisetilskudd beregnes for rekvirentbesøk oppgitt i søknad. Det skal gjøres fradrag for tilskudd tilsvarende 40 km reise med egen bil per omsøkte rekvirentbesøk. 
 

Kilde: Forskrift om tilskudd til veterinærreiser (lovdata)

Første ledd: Utgangs- og endepunkt for reisen

Regelen for hvordan reisetilskuddet skal beregnes er formulert litt ulikt for reiser foretatt innenfor og utenfor kommunal veterinærvakttjeneste.

Første punktum – reiser som ledd i vakttjeneste

Som hovedregel er det faktisk utgangs- og endepunkt for reisen som skal føres opp i søknaden, og som skal legges til grunn ved beregningen av reisetilskuddet. Dette er også mest hensiktsmessig fordi den elektroniske søknadsløsningen legger opp til at veterinæren skal legge inn reisen ved å registrere geografisk posisjon for utgangspunktet, alle besøkspunktene og endepunktet for reisen. 

For reiser som er foretatt som ledd i den veterinære vakttjenesten, som kommunen har plikt til å organisere i henhold til dyrehelsepersonelloven § 3 andre ledd, vil det alltid være faktisk utgangs- og endepunkt for reisen som skal føres opp i søknaden. Med reise foretatt som ledd i den veterinære vakttjenesten menes følgende:

  1. Reisen er foretatt utenom ordinær arbeidstid. Dette punktet er oppfylt hvis reisen inneholder minst ett besøk som er foretatt utenfor ordinær arbeidstid. Det stilles ikke krav om at dette er besøk som inngår i reiseruta det blir gitt tilskudd for. Det kan altså også være besøk som er nærmere utgangspunktet enn 40 km. 
  2. Reisen må være foretatt av veterinær som
  1. har avtale med en eller flere kommuner om å delta i den kommunale, kliniske veterinærvakten, og som
  2. har slik vakt på det tidspunktet minst ett av besøkene på reisen er foretatt, og
  3. dette besøket er til rekvirent innenfor det geografiske ansvarsområdet for den kommunale vakttjenesten.  

Andre punktum – reiser utenom vakttjenesten 

For reiser som er foretatt utenom vakttjenesten, gjelder ikke hovedregelen fullt ut. Prinsippet om at reiseutgiftene må være nødvendige gjelder fortsatt. For slike reiser skal derfor avstanden fra det nærmeste tilgjengelige veterinærforetaket legges til grunn ved beregningen av tilskuddet hvis dette klart gir et lavere tilskuddsbeløp enn det faktiske utgangs- eller endepunktet for reisen. I så fall skal forretningsadressen til det nærmest beliggende veterinærforetaket som hadde tilgjengelig veterinær for oppdraget, legges til grunn som utgangs- og endepunkt for reisen, også hvis det er forretningsadressen til foretaket som veterinæren utfører oppdraget på vegne av.

Som forretningsadresse regnes vanligvis adressen foretaket er registrert med i Brønnøysundregisteret. For at veterinærforetaket skal anses tilgjengelig, må veterinæren/-e som jobber for foretaket ha hatt anledning til å utføre det konkrete oppdraget og vanligvis tilby den typen tjenester rekvirenten har behov for. Rene smådyrklinikker kan man derfor se bort fra i denne sammenhengen.

Regelen i andre ledd andre punktum om at avstanden fra nærmeste tilgjengelige veterinærforetak skal legges til grunn, har som formål å hindre misbruk av tilskuddsordningen. Det er ikke hensikten at veterinærene eller forvaltningen skal måtte finregne eller -måle for å være sikre på om et veterinærforetak har fast kontorsted nærmere rekvirenten enn det faktiske utgangspunktet for reisen eller ikke. Der forskjellen er liten, kan faktisk utgangs- og endepunkt uansett legges til grunn ved beregningen av tilskuddet.

Veterinærer som søker om tilskudd for reiser som er foretatt utenfor den veterinære vakttjenesten, er selv ansvarlige for å overholde bestemmelsene om nærmeste tilgjengelige veterinærforetak når de fører opp utgangs- og endepunkt for reisene i søknaden.

Både nærmeste og ikke nærmeste veterinær for besøk på reiseruta 

Hvis det, for en reise, inngår mer enn ett besøk i ruta det blir gitt tilskudd til, kan nærmeste tilgjengelige veterinærforetak være ulikt for disse besøkene. Spørsmålet blir da hvilket utgangs- og endepunkt som skal velges for slike reiser. Hvis veterinæren som har foretatt reisen, er nærmeste tilgjengelige veterinær for ett av besøkene på reisen, kan faktisk utgangs- og endepunkt brukes i tilskuddsberegningen hvis dette ikke fører til at tilskuddet blir betydelig høyere enn om kontorstedet til nærmeste tilgjengelige veterinær for de andre besøkene blir brukt som utgangs- og endepunkt. I tvilstilfeller er det statsforvalter som bestemmer hvilket utgangs- og endepunkt som skal legges til grunn ved beregningen av reisetilskudd for slike reiser.

Dispensasjon fra regelen om nærmeste tilgjengelige veterinærforetak

Selv om det finnes tilgjengelig veterinær med relevant kompetanse som har fast kontorsted klart nærmere enn det faktiske utgangspunktet for reisen, er det likevel mulig for statsforvalter å dispensere fra regelen i andre ledd andre punktum. En forutsetning for slik dispensasjon må være at det er omstendigheter som gjør det plausibelt at nærmeste veterinær ikke ble benyttet, eller som tilsier at det uansett bør gis tilskudd beregnet på grunnlag av det faktiske utgangs- og endepunktet for reisen, jf. § 7 andre ledd. Dette kan være tilfellet hvis geografien og infrastrukturen gjør at en noe lengre reisevei gir lavere tilskuddsutbetaling. Hvis nærmeste veterinær for eksempel må bruke ferje på vei til rekvirent, mens veterinæren som bor lenger unna, kan komme seg til rekvirenten uten bruk av ferje, kan det å benytte seg av veterinæren som bor lengre unna gi lavest tilskuddsutbetaling. Statsforvalteren kan også vurdere å gi dispensasjon hvis nærmeste tilgjengelige veterinær hadde en god grunn for ikke å påta seg oppdraget.

Vanligvis skal det ikke gis dispensasjon hvis det er rekvirent som «er skyld» i at en annen veterinær enn den nærmeste veterinæren blir tilkalt. Dette gjelder f.eks. hvis rekvirent av en eller annen grunn ønsker å benytte seg av annen veterinær enn den nærmeste veterinæren. Hvis statsforvalter gir dispensasjon fra regelen om nærmeste, tilgjengelige veterinær, skal tilskuddet beregnes ut fra faktisk utgangs- og endepunkt for reisen.

Andre ledd: Reisen skal foretas på den mest hensiktsmessige måten

Beregningen skal ta utgangspunkt i at reisen skal foretas på den mest hensiktsmessige måten. Hva som er den mest hensiktsmessige måten å utføre en reise på, vil kunne variere. Om dette kriteriet er oppfylt for den aktuelle reisen, må baseres på en helhetsvurdering av oppdragets art, veterinærtilbudet i området og kostnadene over tilskuddsordningen. Ofte vil den raskeste reisemåten være den mest hensiktsmessige, men hvis kostnadene ved den raskeste reisemåten er svært høye, vil det ikke nødvendigvis være slik. 

I vurderingen av hva som er den mest hensiktsmessige reisemåten, må det bl.a. tas hensyn til kostnadene med at veterinær ikke er tilgjengelig for nye oppdrag så lenge vedkommende er på reise. I tillegg må det tas hensyn til at reisemåten skal være forenlig med hvor akutt oppdraget er. Det raskeste reisealternativet vil i størst grad være forenlig med disse hensynene, og i mange tilfeller også være det korteste reisealternativet. Karttjenesten som er integrert i søknadsløsningen er derfor programmert til å ta utgangspunkt i at det er raskeste reisemåte som legges til grunn ved beregning av reisetilskudd. Tilskuddet beregnes etter raskeste rute fra oppgitt utgangspunkt til oppgitt endepunkt for reisen, via besøkene som karttjenesten har plukket ut til å inngå i beregningen, og i den rekkefølgen disse besøkene er oppgitt.  

Å sette noen eksakt grense for hvor mye lenger tid det er rimelig å kreve at veterinæren skal bruke på reise ved å velge en rimeligere reiserute, er vanskelig. Hvis kostnadene ved raskeste rute er svært høye, og det finnes en rimeligere rute som er hensiktsmessig å benytte, gitt oppdragets art og tiden veterinæren blir utilgjengelig for nye oppdrag, skal den rimeligere reisemåten benyttes. I slike tilfeller påligger det veterinæren et ansvar for å endre ruteforslaget i søknaden til den rimeligere ruten. Dette følger av § 4 femte ledd hvor det heter at reiseutgiftene må være nødvendige. 

I tvilstilfeller avgjør statsforvalter hva som er den mest hensiktsmessige reisemåten. Dette vil typisk gjelde tilfeller hvor statsforvalter mener at veterinærene bør bruke en rimeligere rute enn den som foreslås i søknaden, eller i tilfeller hvor veterinærene ønsker å bruke en annen rute enn ruteforslaget i søknaden. Sistnevnte kan for eksempel være at raskeste rute går via en meget dårlig kjørevei. I slike tilfeller bør statsforvalter inngå avtale med veterinærforetakene om hvilke alternative rutevalg som kan benyttes. Hvis det foreligger avtale med statsforvalter om rutevalg, skal veterinæren som har utført reisen oppgi det i søknaden gjennom å markere at den “stengte veien” er godkjent av statsforvalter.  

Tredje ledd: Besøk og fradrag

Etter § 5 tredje ledd skal reisetilskuddet beregnes for rekvirentbesøk oppgitt i søknad. Når en veterinær søker om reisetilskudd for en reise i Dyrehelseportalen, skal veterinæren som hovedregel oppgi alle helse- og seminbesøk på reisen. Deretter plukker karttjenesten ut det eller de besøkene som veterinæren får tilskudd for å reise til. Dette er det eller de besøkene som gir det høyest mulige tilskuddsbeløpet for reisen. Med «rekvirentbesøk oppgitt i søknad» menes derfor besøkene på reisen som karttjenesten har plukket ut og som inngår i ruta det blir gitt tilskudd til.  

Det skal gjøres fradrag med et beløp tilsvarende tilskudd for 40 km reise med egen bil for hvert omsøkte besøk, altså for hvert besøk som inngår i ruta det blir gitt tilskudd til. Satsen for reise ved bruk av eget fremkomstmiddel var 13,57 kr/km i 2021. Ordinær sats erstatter denne satsen og utgjør 14,37 kr/km i 2022. Dette betyr at:  

  • for reiser påbegynt i kalenderåret 2021 skal det gjøres et fradrag på 542,80 kroner for hvert omsøkte rekvirentbesøk. 
  • for reiser påbegynt i kalenderåret 2022 skal det gjøres et fradrag på 574,80 kroner for hvert omsøkte rekvirentbesøk.  

Reiseopplysningene som veterinærene sender inn, går både til statsforvalter for beregning av reisetilskudd og til Geno for beregning av refusjon. Det er derfor viktig at veterinærene inkluderer alle besøk de har hatt på hver reise for å være sikret å få utbetalt det tilskuddet og den refusjonen de har krav på. Geno gir i noen tilfeller refusjon for reiser som ikke er tilskuddsberettiget. Av den grunn kan søknadene som statsforvalter mottar, inneholde reiser som ikke gir rett til reisetilskudd og hvor reisetilskuddet er beregnet til 0 kroner.  

En del veterinærreiser inneholder bare besøk som verken gir reisetilskudd fra statsforvalter eller refusjon fra Geno. Dette vil typisk være reiser som bare inneholder besøk med embryoinnlegging som formål og hvor beregnet tilskudd tilsvarer 40 kilometer reise med egen bil eller mindre. Dette er reiser veterinærene ikke trenger å sende inn søknad for, men hvis de gjør det, så vil tilskuddsbeløpet de søker om være beregnet til 0 kroner.  
 

Fant du det du lette etter?