Til hovedinnhold

Rundskriv 2022/2

Forskrift om tilskudd til veterinærreiser – kommentarer til regelverk 2022

Oversikt over endringer

Endringer i kraft fra 1. januar 2022

Endringer i tabell 8.2 Satser – Tilskudd til veterinærreiser i Teknisk Jordbruksavtale 2021-2022

Det er innført en ny sats ved bruk av båt som veterinæren disponerer. Bakgrunnen for dette er at departementet anerkjenner at kostnadene ved bruk av båt vanligvis er langt høyere enn kostnadene ved bruk av bil. I tillegg er ordlyden som angir de øvrige satsene for tilskudd til veterinærreiser, endret noe:  

  • Satsen «Tilskudd ved bruk av eget fremkomstmiddel» er byttet ut med «Reisetilskudd per km ordinær sats». Denne satsen gjelder alle tilfeller hvor de andre satsene i tabell 8.2 ikke kommer til anvendelse. 
     
  • Satsen «Tilskudd for reise og ventetid ved bruk av leid skyss og rutegående transportmiddel» er byttet ut med en sats for «Reise- og ventetidstilskudd per time ved bruk av kommersiell transporttjeneste». 
     
  • «Tilskuddstak ved bruk av leid skyssbåt» er byttet ut med «Tilskuddstak per km ved bruk av kommersiell transporttjeneste».
     
  • «Tilskuddstak for andre kostnader ved bruk av leid skyssbåt» er byttet ut med «Tilskuddstak for fakturerte oppstarts- og ventetidskostnader per reise ved bruk av kommersiell transporttjeneste». 

Endringer i forskriften

Den 27. desember 2021 fastsatte Landbruks- og matdepartementet endringer i forskriften som trådte i kraft 1. januar 2022 og som dermed vil få effekt for tilskudd til reiser som er utført fra og med 1. januar 2022. Endringene kom dels som følge av ny begrepsbruk for satsene i Teknisk Jordbruksavtale 2021-2022 og et ønske om en tydeliggjøring og begrensning av når de høyere satsene ved bruk av «kjøpt transporttjeneste» skal komme til anvendelse. I tillegg var endringene begrunnet i at departementet ønsket en tydeligere og mer presis ordlyd i tråd med forvaltningspraksis og en mer oversiktlig og logisk strukturering av reglene i forskriften.

Endringene og bakgrunnen for dem er omtalt utførlig i forarbeidene: 

Kort om de konkrete endringene i forskriften:

  • Grunnvilkårene er samlet i ett ledd i § 2. I tillegg er presiseringen av hva som regnes som «husdyr» nå plassert i § 2 i stedet for i § 3. Bestemmelsene om hva det ikke kan gis tilskudd til, som tidligere sto i § 2 fjerde ledd, er flyttet til § 4. 
     
  • Definisjonene av begrepene «eget fremkomstmiddel», «leid skyss» og «rutegående fremkomstmiddel» er ikke videreført. I stedet har man, i § 4, definert hva som ligger i bruken av «kommersiell transporttjeneste», som er en forutsetning for å kunne få tilskudd etter satsen for kommersiell transporttjeneste. 
     
  • Paragraf 3 er som følge av det som er nevnt i de foregående kulepunktene uten innhold og er derfor opphevet.
     
  • Første ledd i ny § 4 er en videreføring av regelen i det som tidligere var andre ledd i paragrafen. 
     
  • Reglene for beregning av tilskudd ved bruk av kommersiell transporttjeneste:

    Andre ledd i ny § 4 er en videreføring av regelen i det som tidligere var tredje ledd i § 4. Ordlyden som er brukt til å formulere reglene er imidlertid litt forandret. Uttrykket «kommersiell transporttjeneste» er innført for å signalisere tydeligere i hvilke tilfeller lovgiver mener å åpne for høyere tilskuddsutbetaling enn etter den ordinære satsen.

    Tredje ledd i ny § 4 inneholder nærmere krav som må være oppfylt for at noe skal regnes som kommersiell transporttjeneste. Fjerde ledd i ny § 4 inneholder en regel om at tilskuddet likevel ikke kan beregnes på grunnlag av reglene for kommersiell transporttjeneste hvis veterinæren eller noen av veterinærens nærstående har eierinteresser i foretaket som har utført den kommersielle transporttjenesten. Reglene om når det kan og ikke kan gis tilskudd på grunnlag av satsen som gjelder ved bruk av kommersiell transporttjeneste er det som er de største endringene i forskriften. Bakgrunnen for disse endringene er at det har vært tilfeller der det kan tyde på at enkelte veterinærer har innrettet seg med tanke på tilskuddsmaksimering i strid med formålet med tilskuddsordningen. Formålet med tilskuddsordningen er å utjevne ulikheter i husdyrprodusentenes kostnader til veterinærtjenester som følge av forskjeller i veterinærens reisekostnader. Tilskuddet er ikke ment å være et driftstilskudd som skal bidra til veterinærdekningen eller ha til hensikt å bidra til større overskudd for veterinærene eller deres nærstående.
     
  • Regelen som tidligere sto i § 5 første ledd om at tilskuddet beregnes på grunnlag av satser innenfor tilskuddstak i jordbruksavtalen er flyttet til § 4 fjerde ledd. Regelen om tilskudd for rekvirentskyss er ikke lenger aktuell fordi slik skyss ikke regnes som kommersiell transporttjeneste. Ved bruk av rekvirentskyss kan det beregnes tilskudd etter den ordinære satsen for reisetilskudd per km. Tidligere første ledd i § 5 derfor er opphevet og det som før var andre og tredje ledd osv. er nå blitt henholdsvis første og andre ledd osv. 
     
  • I § 7 andre ledd er det åpnet for å dispensere fra regelen i § 4 andre ledd, jf. tredje og fjerde ledd. Denne dispensasjonsadgangen innebærer at det i helt særlige tilfeller likevel kan gis tilskudd etter reglene for kommersiell transporttjeneste – selv om transportøren ikke kan sies å drive kommersielt og/eller veterinæren eller noen av veterinærens nærstående har eierinteresser i foretaket som har fakturert transporten.

Fant du det du lette etter?