Til hovedinnhold

Om jordbrukets kulturlandskap

Jordbrukets kulturlandskap er viktig for menneskers identitet og tilknytning. Kulturlandskapet gir en ramme for satsing på kultur, lokal mat, friluftsliv, bosetting og turisme, og er leveområde for mange plante- og dyrearter.

Hva er kulturlandskap

Jordbrukslandskapet er skapt gjennom bosetting og bruk av landskapet gjennom flere tusen år. Her er åkrer, slåttenger, beitemarker, lyngheier og lauvingslier. Her finnes gravhauger, bygninger, steingjerder og ferdselsveier. Helheten av tun, innmark og utmark inneholder store kulturhistoriske og biologiske verdier. Setra har hatt en sentral plass i landbrukets historie. Seterbruket har vært svært omfattende, og dette har skapt særegne landskap i Norge. Gamle hus er en viktig del av kulturarven vår, og landbruket forvalter mye av denne arven.

Verdiene i kulturlandskapet er avhengig av fortsatt bruk, skjøtsel og vedlikehold for å opprettholdes. I Norge finnes det store arealer med kulturmark fra kyst til fjell. Disse deles i ulike kulturmarkstyper med stor variasjon i artsmangfold og skjøtselbehov.

Du kan lese mer om de ulike kulturmarkstypene og skjøtselmetoder på NIBIOS nettside

Hvorfor ta vare på kulturlandskapet

Jordbrukets samfunnsoppdrag er å drive lønnsom og trygg matproduksjon i tråd med forbrukernes interesser, produksjon av fellesgoder og bidrag til sysselsetting og verdiskaping. Det er et viktig landbrukspolitisk mål å sikre bærekraftig ressursforvaltning, med et sterkt vern av jordsmonnet, bevaring og vedlikehold av kulturlandskapet og sikring av det biologiske mangfoldet.

I utforming av politikk og virkemidler tas det spesielt hensyn til landskapets kulturhistoriske, biologiske, estetiske og immaterielle kvaliteter.

Jordbrukets kulturlandskap er viktig for menneskers identitet og tilknytning. Kulturlandskapet gir en ramme for satsing på kultur, lokal mat, friluftsliv, bosetting og turisme, og er leveområde for mange plante- og dyrearter. Kulturlandskap som slåttemark, beitemark og kystlynghei er blant Norges mest trua naturtyper. Over 500 arter er trua i kulturlandskapet i dag. Om vi ikke snur utviklingen vil mange av disse bli utryddet. Bygningsmassen i jordbrukslanskapet er omfattende og variert. Den gjenspeiler ulike tradisjoner og klimaforhold, og at gårdsbruk er blitt anlagt og nedlagt til ulike tider.

Jordbrukslandskapet har betydning for

  • tilhørighet og identitet
  • opplevelser av natur, kultur og historie
  • bosetting, verdiskaping og utvikling i jordbruksbygdene
  • plante- og dyreliv

Hva truer kulturlandskapet

Dagens kulturlandskap er i dramatisk forandring. Gjengroing, deling og nedbygging er en trussel mot naturmangfoldet, særlig i artsrike kulturmarker. Endringer i jordbrukslandskapet skjer som resultat av endringer i samfunnet og markedet for jordbruksprodukter, måten produksjonen foregår på og bruksstrukturen i jordbruket. Dette kan føre til at jordbrukslandskapet, og de biologiske og kulturhistoriske verdiene i landskapet, blir utsatt for negative endringer.

Endringer i kulturlandskapet er gjerne knyttet til

  • tap av natur
  • klimaendringer
  • arealendringer
  • gjengroing av verdifull kulturmark
  • forfall av bygninger i gards- og setermiljø
  • press fra by- og tettstedsvekst
  • rasjonalisering og intensivering i næringen

Hvem har ansvar

Jordbrukssektoren har et eget ansvar for å ivareta miljøhensyn og har ulike virkemidler som skal redusere miljøbelastninger og fremme miljøgoder. Internasjonale forpliktelser, FNs bærekraftsmål og   nasjonale miljømål gir føringer for de mål som landbruket setter for kulturlandskapsarbeidet.

Aktiv drift i landbruket er den viktigste forutsetningen for å ta vare på kulturlandskapet. De kommunale-, regionale- og nasjonale miljøvirkemidlene skal bidra til å forvalte og skjøtte det biologiske mangfoldet og kulturminnene i kulturlandskapet. I tillegg er det viktig at kommunene forvalter landskapsverdiene i den kommunale planleggingen og utformer planer som kan ligge til grunn for god forvaltning.

Tilskuddsordninger

Aktiv drift i landbruket er den viktigste forutsetningen for å ta vare på kulturlandskapet. Rydding, slått, beiting og brenning forhindrer oppslag av busker og trær, og holder kulturlandskapet og artsrike naturtyper i hevd. Gamle hus er en viktig del av kulturarven vår, og landbruket forvalter mye av denne arven.

Det finnes flere ordninger innenfor landbruks- og miljøforvaltningen for å ta vare på kulturlandskapet. Her presenteres en oversikt over noen av disse.

Jordbrukets ordninger

Det finnes flere ordninger i jordbruket for å få tilskudd til å ta vare på kulturlandskapet. Her presenteres en oversikt over noen av disse. Ta kontakt med kommunen om du trenger råd for hva slags tiltak du kan få støtte til, eller om du trenger hjelp med søknaden. Legg merke til at det kan variere fra år til år hvilke tiltak og prosjekter som prioriteres. Mer informasjon om de ulike ordningene får du ved å følge lenkene.

Andre tilskuddsordninger

Kulturlandskapstiltak blir ofte gjennomført og i samarbeid med og med samfinansiering fra natur- og kulturminnemyndighetene, stiftelser, fond mm. Nedenfor finner du lenker til andre ressurser og nettsider som kan være nyttige for å ivareta kulturlandskap, kulturminner, kulturmiljøer og naturmangfold.

Landbruksdirektoratet er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider.

Fant du det du lette etter?