Til hovedinnhold

Utmark gir stor verdiskaping

For første gang er det kartlagt hvor store verdier Norge får fra utmarka gjennom f.eks. skogbruk, beiting, jakt og fiske. Årlig tas det ut råvarer verdt om lag 6,5 mrd. kroner før videre bearbeiding, og en ny rapport viser at det er rom for mer.

Om lag 5 prosent av landarealet i Norge er bebygd eller opparbeidet areal. De resterende 95 prosent er utmark.
Om lag 5 prosent av landarealet i Norge er bebygd eller opparbeidet areal. De resterende 95 prosent er utmark.

Verdiskaping i utmarka har lange tradisjoner i Norge. I rapporten fra NIBIO anslås det at råvarer verdt opp mot 6,5 mrd. kroner årlig hentes ut fra utmarka før videre bearbeiding. Rapporten er laget for Landbruksdirektoratet.

– Den totale årlige verdiskapingen for samfunnet mangedobles deretter gjennom verdikjeden fram mot sluttbruker, og viser hvor viktig utmarka er for Norge og vår selvforsyning, sier adm. direktør Jørn Rolfsen i Landbruksdirektoratet. Han understreker at potensialet for å utnytte utmarka framover er enda større enn nåverdien, og at dette særlig vil være bra for distriktene.

Kunnskap om ressursene og utnyttelsen av utmarka har stor nytte for politiske myndigheter, forvaltningen, bedrifter, næringsorganisasjoner og brukere.

Jørn Rolfsen pressebilde 10 (1).jpg
Jørn Rolfsen, adm. direktør i Landbruksdirektoratet.

– Med rapporten har vi for første gang et helhetlig kunnskapsgrunnlag for å anslå hvilke verdier som finnes i utmarka. Det er blant annet rom for mer utmarksbeite, økt hogst av skog og mer jakt på hjort. Vi må også håndtere konflikter mellom beitedyr og rovdyr bedre enn vi gjør i dag for å øke verdiskapingen i utmark, sier Jørn Rolfsen.

Samtidig bekrefter utredningen utmarkas betydning for klimasystemet.
– Utmarka er en alternativ karbonkilde som gir produkter som kan erstatte fossilt karbon. Den bidrar dessuten med opptak av CO2 fra atmosfæren ved at dette lagres i vegetasjon og jordsmonn. Hvert år lagrer f.eks. skogen i Norge karbon tilsvarende halvparten av de norske CO2 utslippene, sier Jørn Rolfsen. Han mener det derfor er viktig med aktiv skjøtsel av skogen. 

Om lag 5 prosent av landarealet i Norge er bebygd eller opparbeidet areal. De resterende 95 prosent er utmark. 

Fotosyntesebasert verdiskaping i utmark skjer i form av skogbruk, utmarksbeite, reindrift og en rekke former for høstingsbruk (jakt, fiske og sanking). Rapporten gir en overordnet beskrivelse av status og muligheter med hensyn til denne verdiskapingen. Det vises også til arealbruks- og målkonflikter som kan oppstå mellom ulike interesser. 

Rapporten er tema på direktoratets digitale fagkonferanse «Verdiskaping i utmark» tirsdag 9. november, hvor blant annet landbruks- og matminister Sandra Borch deltar.

Du kan laste ned rapporten Verdiskaping i utmark, NIBIO for Landbruksdirektoratet her.

Kontakt

Jørn Rolfsen

Telefon: 55_56_54_48_54_48_48_49

Mobil: 57_48_56_53_53_57_54_50

Rapporten "Verdiskaping i utmark", NIBIO for Landbruksdirektoratet