Til hovedinnhold

Virkemidler for økt norsk fôrproduksjon

Landbruksdirektoratet har utredet hvordan endringer i virkemidlene kan øke produksjon og bruk av norske fôrressurser. Vi har anbefalt virkemidler for å øke norskandelen i kraftfôr, produsere mer og bedre grovfôr og øke beitingen.

Rapporten «Bruk av norske fôrressurser. Utredning av forbedring av virkemidler med sikte på økt produksjon og bruk av norsk fôr» ble overlevert partene i jordbruksforhandlingene 15. mars.

Rapporten er utarbeidet etter at partene i jordbruksoppgjøret i 2020 ba oss om å vurdere hvilke endringer som kan gjøres med virkemidlene for å øke norsk fôrproduksjon. Utredningen skulle vurdere:

  • Virkemidler for bedre grovfôrkvalitet og mer klimavennlig fôring, jf. bl.a. prosjektet Grovfôr 2020.
  • Virkemidler for økt norsk produksjon av proteinvekster og avveining mot bruk av arealer egnet for korn og plantevekster til mat.
  • Virkemidler for produksjonsmåter som baserer seg på norske ressurser, beiting og utmark.

Relevante fagmiljøer har vært involvert på ulike måter i prosjektet, og det har vært en referansegruppe med deltakere fra avtalepartene.

Rapporten skal være grunnlag for jordbruksforhandlingene i 2021.

Utviklingen i fôrforbruk

Over flere år har det vært en nedadgående trend i mengden hjemmeprodusert fôr, og en økende trend i mengden innkjøpt kraftfôr. I 2020 utgjorde de norske råvarene 61 prosent av råvareforbruket i kraftfôret.

Hjemmeprodusert-og-innkjøpt-kraftfôr.jpg
Utviklingen i samlet fôrtilgang 2000–2019 for hjemmeprodusert fôr og kraftfôr.
I 1 000 Fôrenheter melk (FEm). (Kilde: NIBIO, Totalkalkylen)

Økningen i kraftfôrforbruk er i stor grad knyttet til den økte produksjonen av kylling og egg, og noe til svin. Men det har også vært en betydelig økning i kraftfôrforbruk til drøvtyggere, hvor produserte mengder i nokså liten grad har endret seg.

Kraftfôrsalg.jpg
Kraftfôrsalg fordelt på de tre hovedtypene kraftfôr, 2005–2020. (Kilde: Landbruksdirektoratet)

Hvordan øke produksjon og bruk av norsk fôr?

Utredningen peker på to hovedstrategier for å øke produksjonen og bruk av norsk fôr:

  1. Øke norskandelen i kraftfôret
  2. Mer og bedre grovfôr

For å øke norskandelen i kraftfôret anbefaler Landbruksdirektoratet:

  • Økt innsats på rådgivning
  • Økt innsats på forskning
  • For å stimulere til økt korndyrking kan en bruke målpris og arealtilskudd på kort sikt.
  • På lengre sikt anbefaler Landbruksdirektoratet å gjennomføre en evaluering av virkningen av omleggingen i markedsordningen som ble sluttført i 2001, med sikte på å finne mekanismer som kan bidra til å formidle kraftfôrindustriens behov til kornprodusentene.
  • En større satsing på proteinproduksjon bør komme i en senere fase, men det er viktig med en viss stimulans. Proteinvekster vil være nyttige i vekstskifte, og det er et voksende marked for planteproteiner til mat. Vi anbefaler styrket utprøving av arter, sorter og dyrkingsteknikk. Det kan også være nyttig å gjennomføre en verdikjedeanalyse, som et bidrag til å optimalisere fremtidig vekst.
  • Alkalisering øker nitrogen-utnyttelsen slik at det kan brukes mer norsk korn til drøvtyggere. På sikt kan dette være et tiltak for å øke norskandelen i fôret, men eventuell innfasing bør skje over noe tid.

For mer og bedre grovfôr anbefaler vi:

  • Grovfôr av god kvalitet kan erstatte importert protein i kraftfôret.
  • God, faglig basert rådgivning som bevisstgjør og motiverer bøndene til å forbedre grovfôrdyrkinga er er viktig. Landbruksdirektoratet anbefaler å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere hvordan rådgivningen kan forbedres og videreutvikles for å få en bedre kobling mellom dyrkingssida og fôringssida. En del av arbeidsgruppas mandat bør også være å vurdere it-baserte løsninger og tjenester som verktøy for driftsoppfølging og beslutningsstøtte.
  • Riktig høstetidspunkt er viktig for avling og kvalitet på grovfôret. Landbruksdirektoratet anbefaler at tjenesten med grovfôrprognoser forbedres ved at det avsettes 4 mill. kroner til Norsk Landbruksrådgiving (NLR) for å etablere 40 nye klimastasjoner i grovfôrområdene. Vi anbefaler også at det vurderes nærmere behov for midler til videreutvikling av grovfôrmodellen, slik at denne kan gi bedre prognoser for andre- og tredje-slått av enga.

For økt beiting anbefaler vi:

  • For at økt beting skal gi økt norskandel, bør beite komme til erstatning for importert protein i kraftfôr. Mulighetene for dette ligger først og fremst i mer intensivt beite av storfe på innmark.
  • Vi har de siste årene hatt en betydelig økning i stimulansen for bruk av utmarksbeite. Dette har gjort det mer fordelaktig å ha dyrene på utmarksbeite framfor beiting på innmark. I melkeproduksjon har det bidratt til driftstilpasninger som gir utfordringer med melkeforsyninga om sommeren. Et grep kan derfor være å gjøre det mer fordelaktig å utnytte beitet på innmarka på en bedre måte. Grep for å styrke utnyttelsen av beite på innmark av melkekyr og kjøttfe kan være å øke det generelle beitetilskuddet for storfe, kombinert med reduksjon i tilskuddet for utmarksbeite. Et annet grep kan være å øke arealtilskuddet for grovfôrareal.

Vurderingene bak disse anbefalingene ligger i rapporten, som kan leses her.

Kontakt

Grete Hage Hansen

Telefon: 55_56_54_48_54_49_53_49