Til hovedinnhold

Forskrift om tilskudd ved frakt av rein i forbindelse med slakting – kommentarer til regelverk 

§ 8. Avkorting mv.

§ 8 

Dersom tilskuddsmottaker uaktsomt eller forsettlig har gitt feil eller mangelfulle opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet, kan hele eller deler av tilskuddet avkortes. 

Dersom tilskuddsmottaker i henhold til Reindriftsmyndighetenes vedtak driver eller har drevet sin virksomhet i strid med lover eller forskrifter for reindriftsnæringen, og det er utvist uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er det ved overtredelsen av slikt regelverk utvist grov uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av tilskuddet avkortes. 

Kilde: Forskrift om tilskudd ved frakt av rein i forbindelse med slakting (Lovdata)  

Kommentarer til bestemmelsene 

Bestemmelsen i § 8 er todelt og omfatter hhv. tilfeller der søker har gitt feil eller mangelfulle opplysninger, og der søker har drevet sin virksomhet i strid med lover eller forskrifter for reindriftsnæringen.  

Hva er avkortning og hva er formålet med den? 

Bestemmelsen i § 8 regulerer avkortning av tilskudd. Avkortning innebærer at Landbruksdirektoratet foretar en reduksjon i tilskuddet som søker i utgangspunktet oppfylte vilkårene for å motta. Hvis søker ikke oppfyller vilkårene for å motta tilskudd til kjønns- og aldersfastsetting, skal tilskuddet avslås. Dette er ikke en avkortning. 

Et overordnet mål med avkortning er å sikre forsvarlig forvaltning av fellesskapets midler. Risikoen for avkortning ved feilopplysninger skal skjerpe søkerens aktsomhet ved utfylling og innlevering av søknaden, samt bidra til at tilskuddsmottakerne opptrer innenfor det fastsatte regelverket. Avkortning har ikke et pønalt formål og anses derfor ikke som straff.  

Landbruksdirektoratet «kan» avkorte tilskudd, men skal alltid vurdere avkortning 

Hvis forhold ved tilskuddsmottakeren omfattes av § 8 første eller andre ledd, «kan» tilskuddet avkortes. Det betyr at det hører under forvaltningens frie skjønn om avkortningen skal foretas. Selv om bestemmelsen er utformet som en «kan»-bestemmelse, er det klare utgangspunktet at det skal foretas avkortning hvis søker har drevet i strid med nevnt regelverk.  

Avkortning ved feilopplysninger 

Etter § 8 første ledd kan tilskuddet avkortes hvis tilskuddsmottaker uaktsomt eller forsettlig har gitt feil eller mangelfulle opplysninger i søknaden, og disse opplysningene har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskudd.  

Der Landbruksdirektoratet oppdager at søker har gitt feilopplysninger i søknaden, skal det alltid vurderes avkortning etter § 8 første ledd. Avgjørelse om å avkorte tilskudd er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2, og kan påklages av søkeren.  

For at Landbruksdirektoratet skal kunne fatte vedtak om avkortning etter bestemmelsen, må enkelte vilkår være oppfylt. 

Feil eller mangelfulle opplysninger som grunnlag for en urettmessig utbetaling 

En feilopplysning foreligger når det som er ført opp i søknaden ikke er i samsvar med de faktiske forhold. Hovedregelen er at søkeren må føre korrekte søknadsopplysninger inn i rett felt i søknaden for å være berettiget tilskudd.  

Hvis søker har presisert eller forklart de reelle forhold i kommentarfeltet eller på annen måte, må det vurderes konkret i hver enkelt sak om søker anses å ha gitt feil opplysning eller ikke. Hvis opplysninger som er gitt i søknaden gjør at saksbehandler kan behandle søknaden på korrekt grunnlag, er det mye som taler for at søker ikke har gitt feil eller mangelfull opplysning som ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskudd. 

Feilopplysningen må i tillegg ha eller kunne ha gitt mer tilskudd enn søker er berettiget. Bestemmelsens kjerneområde er tilfeller hvor Landbruksdirektoratet gjennom saksbehandling og kontroll (maskinell kontroll og risikobasert kontroll) oppdager feilopplysningen. Hvis søker selv sier fra om feilen uoppfordret, uten at Landbruksdirektoratet har tatt kontakt med søker, bør tilskuddet ikke avkortes.  

Søker må ha handlet «uaktsomt eller forsettlig» 

Det neste vilkåret er om søker har gitt feilopplysningen «uaktsomt eller forsettlig». Dette innebærer at det ikke kan avkortes i tilskuddet hvis søker var i aktsom god tro da feilopplysningen ble gitt. En søker er i aktsom god tro der han eller hun ikke visste og heller ikke burde visst at opplysningen i søknaden var feil.  

Tilskuddsmottakerne etter forskriften er selvstendig næringsdrivende, og det stilles strenge krav til tilskuddsmottakernes aktsomhet. Tilskuddsmottaker vil derfor sjelden kunne ha gitt feilopplysninger i aktsom god tro. Det forventes for eksempel at tilskuddsmottaker har full kunnskap om sin drift og regelverket som omfatter driften. Hvis tilskuddsmottaker har problemer med å forstå søknadsskjemaet, forventes det at han eller hun kontakter Landbruksdirektoratet i god tid før søknadsfristen. 

Et eksempel på at søker kan ha vært i god tro om en feilopplysning, er der søker har lagt til grunn opplysninger fra utførende slakteri, og det for øvrig var god grunn til å stole på disse opplysningene på søknadstidspunktet. Søker vil videre kunne ha vært i god tro hvis beløpet avviker så lite fra det som er riktig at søker ikke kan klandres for å ikke ha reagert.  

Når søker ikke har vært i god tro, foreligger enten uaktsomhet eller forsett.  

Uaktsomhet 

Bestemmelsen i § 11 første ledd omfatter tilfeller med såkalt simpel uaktsomhet. Simpel uaktsomhet forekommer når tilskuddsmottakeren har opptrådt i strid med det som en alminnelig aktsom person i samme situasjon ville ha gjort. 

Ved vurdering av aktsomhetskravet må det foretas avveining av flere hensyn, også om det var uklarheter i søknadsskjema, regelverk eller annen informasjon, og om denne uklarheten kunne skape tolkningstvil hos tilskuddsmottakeren. Det ses også hen til tidligere praksis der aktsomhetskravet er blitt vurdert. 

Forsett 

Vurderingen av forsett er en subjektiv vurdering. Det betyr at Landbruksdirektoratet i den enkelte sak må sannsynliggjøre at tilskuddsmottaker ved sin handling må ha ment å ville tilegne seg en urettmessig utbetaling av tilskudd. Det må foreligge en saklig årsakssammenheng mellom handlingen og den urettmessige utbetalingen. 

Avkortningens størrelse 

Landbruksdirektoratet kan avkorte «hele eller deler av tilskuddet». Hovedregelen er at tilskuddet skal avkortes med et beløp tilsvarende den urettmessige utbetalingen. For eksempel, hvis feilopplysningen har ført til at tilskuddsmottaker har mottatt 10 000 kroner i uberettiget tilskudd, skal tilskuddet avkortes med 10 000 kroner. 

Saksbehandler må likevel alltid vurdere om det er rimelig og forholdsmessig å avkorte et beløp tilsvarende den urettmessige utbetalingen i den enkelte sak, eller om avkortingsbeløpet bør settes høyere eller lavere. 

For eksempel bør avkortingsbeløpet settes høyere hvis søker har gitt feilopplysninger ved flere søknadsomganger. Hvis størrelsen på den urettmessige utbetalingen blir uforholdsmessig høy i forhold til feilopplysningen som er gitt, kan dette tilsi at avkortningen bør settes lavere enn merutbetalingen.  

Beløpet som avkortes kan aldri vært større enn utbetalingen av tilskuddet i den enkelte søknadsperioden. Det betyr at avkortingsbeløpet ikke kan overstige beløpet som søker får innvilget/utbetalt, slik at søker ender opp med å skylde Landbruksdirektoratet penger ut over tilskuddet han eller hun har søkt om.  

Tilbakehold av tilskudd ved brudd på regelverk 

Bestemmelsen i § 8 andre ledd første punktum gjelder tilfeller der tilskuddsmottaker i henhold til reindriftsmyndighetenes vedtak driver eller har drevet sin virksomhet i strid med lover eller forskrifter for reindriftsnæringen. I tilfeller der det er utvist uaktsomhet eller forsett, kan Landbruksdirektoratet holde tilskuddet tilbake inntil forholdet er rettet.  

For at Landbruksdirektoratet skal kunne bruke bestemmelsen i § 8 andre ledd første punktum, må enkelte vilkår være oppfylt. 

Vilkår om brudd på lover eller forskrifter for reindriftsnæringen 

Bestemmelsen nevner at brudd på lover eller forskrifter for reindriftsnæringen skal være konstatert i reindriftsmyndighetenes vedtak. Det betyr at det er fylkesmannen, Landbruksdirektoratet eller Landbruks- og matdepartementet som må ha fattet et gyldig vedtak om at søker driver i strid med lover eller forskrifter for reindriftsnæringen. Da forvaltningslovens utgangspunkt er at vedtak skal iverksettes straks, vil ulovlig forhold etter § 8 andre ledd foreligge selv om det aktuelle vedtaket er påklaget, med mindre det er gitt utsatt iverksettelse etter forvaltningsloven § 42. 

Vedtak fra andre myndigheter, for eksempel Skatteetaten, omfattes ikke av bestemmelsen. Tilfeller der det er mistanke om at søker driver i strid med lover og forskrifter for reindriftsnæringen, men der forholdet enda ikke er konstatert i et forvaltningsvedtak, omfattes heller ikke.  

Som eksempel på det som omfattes av forskriften kan nevnes tilfeller der den som søker om frakttilskudd er en siidaandelsleder som driver sin reindrift i strid med bestemmelser om øvre reintall i reindriftsloven § 60.  

Krav om utvist skyld 

I tillegg til at brudd på regelverk for reindriftsnæringen må være konstatert i et vedtak fra reindriftsmyndighetene, må tilskuddsmottaker ha utvist skyld ved brudd på dette regelverket. Bestemmelsen i § 8 andre ledd første punktum, der Landbruksdirektoratet gis adgang til å holde tilbake tilskuddet, krever at tilskuddsmottaker har utvist simpel uaktsomhet eller forsett. 

Om simpel uaktsomhet 

Simpel uaktsomhet forekommer når tilskuddsmottakeren har opptrådt i strid med det som en alminnelig aktsom person i samme situasjon ville ha gjort. 

Tilskuddsmottakerne etter forskriften er selvstendig næringsdrivende, og det stilles strenge krav til tilskuddsmottakernes aktsomhet. Tilskuddsmottaker vil derfor sjelden kunne ha brutt regelverket for sin egen drift uten å ha utvist uaktsomhet. Det forventes for eksempel at tilskuddsmottaker har full kunnskap om sin drift og regelverket som omfatter driften.  

Om forsett 

Vurdering av forsett er en subjektiv vurdering. Hva som omfattes av forsett, er beskrevet i kommentarer til § 8 - Om simpel uaktsomhet. 

Hvor mye tilskudd skal holdes tilbake? 

Landbruksdirektoratet må i den enkelte sak foreta en vurdering av hvor mye av tilskuddet skal holdes tilbake. Hovedregelen er at beløpet som holdes tilbake må være stort nok til å legge press på tilskuddsmottaker til å rette opp ulovligheter i hans eller hennes drift, men heller ikke så stort at det oppleves som grovt urimelig og forringer tilskuddsmottakerens økonomi.  

Tilbakeholdsrett bortfaller når søker har rettet opp forholdet 

Hvis søker har rettet opp forholdet og innrettet sin drift slik at den er blitt lovlig, kan Landbruksdirektoratet ikke lenger holde tilskuddet tilbake. Det betyr at pålegg fra reindriftsmyndighetene om retting av ulovlig forhold som er oppfylt på søknadstidspunktet, ikke kan tjene som grunnlag for tilbakehold.  

Det er tilskuddsmottaker som har bevisbyrden for at det ulovlige forholdet er rettet. Det betyr at tilskuddsmottaker må fremskaffe opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for å sannsynliggjøre at det ulovlige forholdet er blitt rettet. For eksempel, kan tilskuddsmottaker sende inn vedtak om at hans eller hennes drift er brakt i lovlige former. 

Avkortning av tilskudd ved brudd på regelverk 

Etter § 8 andre ledd andre punktum kan Landbruksdirektoratet avkorte heler eller deler av tilskudd hvis tilskuddsmottaker i henhold til reindriftsmyndighetenes vedtak driver eller har drevet sin virksomhet i strid med lover og forskrifter for reindriftsnæringen, og det er utvist grov uaktsomhet eller forsett. 

Bestemmelsen har samme vurderingstema som § 8 andre ledd første punktum, men er forbeholdt de grovere tilfeller av regelverksbrudd. Til forskjell fra § 8 andre ledd første punktum om tilbakehold av tilskudd, kan avkortning etter § 8 andre ledd andre punktum foretas også der det ulovlige forholdet har blitt rettet, hvis tilfellet er grovt nok.  

For vurderingen av vilkårene om brudd på regelverk som er konstatert ved reindriftsmyndighetenes vedtak og krav om utvist skyld, vises til kommentarer til § 8 - Vilkår om brudd på lover eller forskrifter for reindriftsnæringen og Krav om utvist skyld. 

Om grov uaktsomhet og forsett 

Ved grov uaktsomhet dreier det seg om et markert avvik fra alminnelig handlemåte for an alminnelig aktsom person i samme stilling og situasjon. Dette er en objektiv vurdering. Vurderingen er den samme som for simpel uaktsomhet, men i tilfellet med grov uaktsomhet må tilskuddsmottakerens handlinger utløse sterk bebreidelse.  

Vurderingen av forsett er en subjektiv vurdering. Det betyr at Landbruksdirektoratet i den enkelte sak må sannsynliggjøre at tilskuddsmottaker har driver eller har drevet sin drift i strid med lover eller forskrifter for reindriftsnæringen. I enkelte tilfeller er dette konstatert i reindriftsmyndighetenes vedtak om regelverksbrudd. I andre tilfeller kan det være vanskelig å avgjøre om forsett foreligger. Det er derfor bedre at saksbehandleren vurderer forholdet etter krav om grov uaktsomhet, da dette er en objektiv vurdering. 

Landbruksdirektoratet skal foreta en konkret vurdering i hver enkelt sak 

Selv om utgangspunktet er at det skal foretas avkortning ved brudd på regelverk som er nevnt i § 8 andre ledd, må Landbruksdirektoratet likevel foreta en konkret vurdering i hver enkelt sak av om det bør reageres med avkortning i tilskudd eller ikke. I tillegg må Landbruksdirektoratet vurdere hvor mye av tilskuddet som skal avkortes. 

Vurderingen skal gjøres på bakgrunn av avveining av relevante momenter. I norsk rett stilles det et skjerpet aktsomhetskrav til næringsdrivende, slik at det forventes at lover og forskrifter som har direkte betydning for hans eller hennes næring, blir overholdt.  

Graden av eventuell avkortning bør stige proporsjonelt med alvorligheten av handlingen som førte til brudd for relevant regelverk, i tillegg til vurderingen av driftsøkonomiske konsekvenser for den aktuelle tilskuddsmottakeren. For å ivareta likebehandlingsprinsippet bør det ses hen til tidligere behandling av lignende saker. Vurdering av avkortning i saker med samme faktum skal være lik uavhengig av hvor i Norge søker har sin drift.  

Beløpet som avkortes kan aldri være større enn utbetalingen av tilskuddet i den enkelte søknadsperioden. Det betyr at avkortingsbeløpet ikke kan overstige beløpet som søker får innvilget/utbetalt, slik at søker ender opp med å skylde Landbruksdirektoratet penger ut over tilskuddet han eller hun har søkt om.

Fant du det du lette etter?