Jordleieundersøkelsen 2023

Landbruksdirektoratet sender hvert år ut en forespørsel til kommunene om å rapportere jordleiepriser. Jordleieprisene er en del av det totale tallgrunnlaget for å kunne analysere forholdene for de ulike jordbruksproduksjonene i ulike deler av landet. I undersøkelsen ber Landbruksdirektoratet kommunene om å opplyse om gjennomsnittlig leiepris på areal, fordelt på produksjonene grasdyrking, korndyrking, grønnsak- og bærdyrking, potetdyrking og innmarks- og utmarksbeite. For jord som blir benyttet til korn- eller grasproduksjon ber vi også om at det skilles mellom «god» og «dårlig» jord. Med «dårlig» jord mener vi jord som er dårlig grøftet eller i dårlig hevd. Det kan også være bratt jord eller jord som er dårlig arrondert, vanskelig tilgjengelig eller har lite nyttig inndeling.

Resultatene fra undersøkelsen er basert på prisene kommunene har rapportert i kroner per dekar per år, uten merverdiavgift. Prisene kommunene oppgir vektes sammen til gjennomsnittlige priser i de respektive regionene, basert på leid areal i hver enkelt kommune. Landbruksdirektoratet har også utarbeidet en prisindeks med år 2000 som basisår. Resultatet fra undersøkelsen blir også rapportert til internasjonale statistikkorganer.

Årlige endringer kan tolkes som endringer i betalingsvilje for jord, og indirekte som en indikator på endringer i lønnsomheten i jordbruket. Man bør imidlertid være forsiktig med slike tolkninger ettersom resultatene kan være sterkt påvirket av kvaliteten på datamaterialet. Dette gjelder i størst grad for grønnsaks- og potetjord.

Betydelig forbedret svarprosent

Svarprosenten er i 2023 på 82 prosent, en økning på 15 prosentpoeng fra 2022. Landbruksdirektoratet har forsøkt å minimere «hull» i datagrunnlaget, altså kommuner som svarte i fjor men ikke i år. Det er imidlertid noen tilfeller av det motsatte, nemlig kommuner som ikke har svart tidligere men som har gjort det i år. Dette gir et rikere datagrunnlag og riktigere resultater både på nasjonalt og regionalt nivå, men kan også forårsake endringer som ikke nødvendigvis skyldes at betalingsviljen er endret. Generelt øker faren for at fraværet eller tilstedeværelsen av en kommune påvirker resultatet jo mer leid jordbruksareal kommunen har.