Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Jordleieundersøkelsen 2019

Årets jordleieundersøkelse viser at på landsbasis har prisene økt for alle utleieformål fra 2018, men det er til dels store regionale forskjeller. Målt i kroner er det størst økning for grønsaker/bær og potetdyrking, mens endringen for gras bare er marginal.

Som tidligere år viser resultatet av Landbruksdirektoratets prisundersøkelse på leiejord at det er ulik utvikling i prisene for leie av jord til de ulike produksjonene.

Figuren nedenfor viser at mens endringene har vært relativt små for grasdyrking, har det vært til dels store endringer for grønnsak-/bærareal og potetareal de siste fem årene.

Jordleiepriser – Årlige endringer 2014–2019 Foto: Landbruksdirektoratet

Prisene økte for alle produksjoner i både 2015 og 2016, før prisene for gras og korn gikk ned i 2017. Prisen for korn har økt de seinere årene, mens prisen på gras har gått ned eller vært stabil.


Dyrere for alle produksjoner
På grunn av behovet for vekstskifte økte prisen for jord til grønnsak- og potetproduksjon jevnt i årene fram mot 2018, da prisen flatet ut på landsbasis. I år har imidlertid prisene igjen økt merkbart, og middelprisen for jord til grønnsak- og bærdyrking passerte 1 000 kr per dekar. For potetareal ligger middelprisen på nesten 680 kroner per dekar, mens prisene for henholdsvis korn og gras er på i overkant av 370 kroner per dekar og 260 kroner per dekar.

Som tidligere år er det større endringer i prisene regionvis enn på landsbasis, noe som går fram av oversiktene for de enkelte produksjonene nedenfor.

I Rogaland er prisene høye for leie til alle produksjoner, men også andre steder i landet er det høye leiepriser. Dette gjelder særlig enkelte steder på Østlandet og i Trøndelag, samt enkelte deler av Agder/Telemark for utleie av jord til grønnsaker/bær og poteter.

I andre deler av landet, særlig der det er liten konkurranse om arealene, blir jorda ofte leid ut vederlagsfritt eller mot betaling i form av motytelser/naturalia. Dette er vanligst for leie av grasareal og innmarksbeite. Betaling i form av naturalia forekommer oftest i Nord-Norge, på Vestlandet og i Telemark/Agder, men også på deler av Østlandet.

Indeksert utvikling 2013–2019
Tabellen og figuren under viser den indekserte utviklingen i jordleieprisene i perioden 2013 til 2019. Indeksen er regnet ut med utgangspunkt i middelverdiene for god jord, og basisåret er 2000 (dvs. 2000 = 100).

Indeks 2000 = 100

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

Endring i % siste år

Grasdyrking

101

117

121

128

125

124

124

0,0

Korndyrking

118

125

130

138

133

141

143

1,4

Grønnsak-/bærdyrking

118

142

149

157

171

172

178

3,5

Potetdyrking

114

147

149

152

166

166

170

2,4

Innmarksbeite

79

83

91

93

97

86

92

7,0

 

Jordleie – Indeks 2009–2019 Foto: Landbruksdirektoratet

Den indekserte utviklingen viser at det var prisen for jord til innmarksbeite som hadde størst prosentvis økning fra 2018 til 2019. Denne prisen hadde størst prosentvis nedgang i fjorårets undersøkelse. Fra og med 2014 er prisene vektet med leid areal i de respektive kommunene.


Priser for de enkelte produksjonene
Tabellen under viser gjennomsnittlige jordleiepriser for god jord over hele landet, fordelt på ulike produksjoner. Prisene, i kroner per dekar per år, er vektet etter leid areal i kommunene.

 

Vekta priser, kr per daa

 

2015

2016

2017

2018

2019

Endring
siste år

Grasdyrking

257

273

266

263

264

1

Korndyrking

340

361

348

369

374

5

Potetdyrking

594

606

662

661

678

18

Grønnsak-/bærdyrking

854

901

982

985

1020

35

Innmarksbeite

70

72

75

66

71

5

Utmarksbeite

5

8

8

10

19

10

Prisene for leie av jord økte for alle anvendelser fra 2018. Mens det var små endringer for gras, korn og innmarksbeite, økte prisene for leie av jord til dyrking av grønnsaker/bær og poteter med henholdsvis 18 og 35 kroner. Prisen for leie av utmarksbeite ble nær doblet, men siden det er mottatt langt færre priser fra kommunene for utmarksbeite enn de andre anvendelsene, vil det også kunne bli større utslag som følge av sammensetningen av svarkommuner.

Figuren under viser prisene for hele landet de fem siste årene.

Jordleiepriser – 2015–2019 Foto: Landbruksdirektoratet

De regionvise tallene viser større variasjon i prisutviklingen. Tabellene nedenfor viser priser per produksjon i ulike geografiske områder i 2019. Alle priser er vektet med leid areal i de respektive kommunene.

Grasdyrking
Tabellen under viser priser på leie av jord til grasdyrking i kroner per dekar i 2019, fordelt på seks regioner.

Grasdyrking

Dårlig jord

God jord

Kr/daa

Lavest
pris

Middel-
 pris

Høyest
 pris

Lavest
 pris

Middel-
pris

Høyest
 pris

Endring i middelpris fra 2018

Østlandet

0

145

350

50

306

500

5

Telemark/Agder

0

39

168

10

213

350

2

Rogaland

0

196

385

0

450

750

8

Vestlandet

0

46

200

0

132

350

-28

Trøndelag

0

85

300

0

207

700

-34

Nord-Norge

0

25

100

0

97

465

18


På landsbasis har prisen endret seg marginalt fra 2018 med en økning på 1 krone per dekar. Mens middelprisene på Vestlandet og i Trøndelag har gått ned med henholdsvis 28 og 34 kroner per dekar, har prisen i Nord-Norge økt med 18 kroner per dekar.

Stor variasjon i etterspørselen etter grasareal i landet reflekteres i leieprisene. De varierer fra godt over 700 kroner i enkelte kommuner til at jorda leies ut vederlagsfritt i andre kommuner. I deler av landet er utfordringen å finne tilstrekkelig areal, mens utfordringen i andre deler av landet er å holde jorda i hevd. I det siste tilfellet leies jorda ut vederlagsfritt i en del kommuner. I deler av landet er det vanlig med motytelser i stedet for betaling, og noen steder i tillegg til en lav betaling. Motytelser kan være knyttet til vedlikehold av arealet, som drenering/grøfting og gjerdehold. Andre motytelser kan være brøyting, kjøtt eller ved.

Korndyrking
Tabellen under viser priser på leie av jord til korndyrking i kroner per dekar i 2019, fordelt på geografiske områder.

Korndyrking

Dårlig jord

God jord

Kr/daa

Lavest pris

Middel-pris

Høyest pris

Lavest pris

Middel-pris

Høyest pris

Endring i middelpris fra 2018

Østlandet

0

226

350

150

390

600

13

Telemark/Agder

0

111

300

100

263

350

10

Rogaland

350

350

350

475

591

700

1

Trøndelag

50

177

300

150

286

650

-48

Middelprisene for leie av jord til korndyrking økte på Østlandet og i Telemark/Agder, mens prisen gikk en del ned i Trøndelag.

Grønnsak-/ bærdyrking
Tabellen under viser priser på leie av jord til grønnsak-/bærdyrking i kroner per dekar i 2019, fordelt på geografiske områder.

Grønnsak-/bærdyrking

 

God jord

Kr/daa

Lavest pris

Middelpris

Høyest pris

Endring i middelpris fra 2018

Østlandet

300

1 103

1 800

-22

Telemark/Agder

350

699

1 500

203

Rogaland

975

1 045

1 375

-6

Vestlandet

200

487

500

58

Trøndelag

600

862

1 200

-129

Nord-Norge

120

234

500

1

Prisene på jord til grønnsak- og bærdyrking varierer mellom ulike kulturer, og med jordkvalitet, plassering og tilgang til vann. Middelprisen økte klart mest i Telemark/Agder fra 2018, mens prisen gikk mest ned i Trøndelag. I begge disse fylkene er store endringer i en enkeltkommune en sterkt medvirkende årsak til det store utslaget fra fjoråret.

Potetdyrking
Tabellen under viser priser på leie av jord til potetdyrking i kroner per dekar i 2019, fordelt på geografiske områder.

Potetdyrking

God jord

Kr/daa

Lavest pris

Middelpris

Høyest pris

Endring i middelpris fra 2018

Østlandet

251

712

1 200

-3

Telemark/Agder

300

534

1 500

-19

Rogaland

620

757

1 175

79

Vestlandet

200

436

551

60

Trøndelag

300

645

1 100

61

Nord-Norge

100

216

400

8

I likhet med for grønnsaker og bær, endres prisene for leie av jord til potetproduksjon til dels mye fra år til år. På Vestlandet økte imidlertid prisen for leie av jord til potetproduksjon for fjerde året på rad. Prisen økte mest i Rogaland, Trøndelag og på Vestlandet.

Prisøkningen i Trøndelag er likevel bare drøyt halvparten så stor som prisnedgangen året før, og middelprisen på 645 kroner per dekar er lavere enn prisene i henholdsvis 2016 og 2017. I denne regionen har prisen gått en del opp i en kommune, men effekten av dette er dempet noe ved at to nye kommuner med relativt lave priser er kommet til. Prisøkningen i Rogaland, som er mer enn tre ganger så stor som prisnedgangen i fjor, skyldes i all hovedsak en kraftig prisøkning i en kommune.

Beite
Tabellen under viser priser på jord til beite i kroner per dekar i 2019, fordelt på geografiske områder.

Beite

Innmarksbeite

Utmarksbeite

Kr/daa

Lavest
pris

Middel-
pris

Høyest
pris

Endring i middelpris fra 2018

Lavest
pris

Middel-
pris

Høyest
pris

Endring i middelpris fra 2018

Østlandet

0

81

200

6

0

34

100

23

Telemark/Agder

0

24

75

-4

0

2

30

0

Rogaland

50

132

280

24

2

21

95

2

Vestlandet

0

30

150

0

0

9

50

4

Trøndelag

0

64

180

-18

0

6

50

-11

Nord-Norge

0

32

100

8

0

2

30

-3

Prisene på jord til beite er generelt lave. Etter en prisnedgang på innmarksbeite i alle regioner utenom Østlandet i fjor, har prisene på beite økt i flere regioner. Økningen er størst i Rogaland, der prisen har økt med 24 kr til 132 kroner per dekar. Prisene i Telemark/Agder og Trøndelag går ned også i år. For utmarksbeite er det relativt små endringer for de fleste regionene, noe som også var tilfellet i 2018. Østlandet hadde imidlertid en relativt stor prisøkning, men dette kan ha sammenheng med sammensetningen av kommuner som har svart.

I Trøndelag gikk prisen ned med 11 kroner per dekar etter at den økte med 10 kroner året før. I tillegg til utleie til grasproduksjon er utleie til innmarksbeite det vanligste utleieformålet i mange kommuner. I mange områder er det ikke vanlig å ta betalt for utmarksbeite, men i enkelte områder rapporteres det om betaling i form av motytelser.

Om jordleieundersøkelsen
Landbruksdirektoratet sender hvert år ut en forespørsel til kommunene om å rapportere jordleiepriser. Med svar fra mer enn 290 kommuner over hele landet, foreligger det et godt tallgrunnlag for resultatene som presenteres nedenfor. Resultatet fra undersøkelsen blir også rapportert til internasjonale statistikkorganer.

I undersøkelsene ba Landbruksdirektoratet kommunene om å opplyse om gjennomsnittlig leiepris på areal, fordelt på produksjonene grasdyrking, korndyrking, grønnsak- og bærdyrking, potetdyrking, innmarks- og utmarksbeite. For jord som blir benyttet til korn- eller grasproduksjon ba vi også om at det skulle skilles mellom «god» og «dårlig» jord. Med «dårlig» jord menes jord som er dårlig grøftet eller i dårlig hevd. Det kan også være bratt jord, jord som er dårlig arrondert, vanskelig tilgjengelig, eller som har lite nyttig inndeling.

Resultatene fra undersøkelsen er basert på prisene kommunene har rapportert i kroner per dekar per år. Prisene er uten merverdiavgift. Prisene kommunene oppgir vektes sammen til gjennomsnittlige priser i de respektive regionene, basert på leid areal i hver enkelt kommune. Landbruksdirektoratet har også utarbeidet en prisindeks med år 2000 som basisår.

Varierende priser fra år til år
Historisk har det vært en del svingninger i prisene fra år til år. Flere forhold kan påvirke prisutviklingen fra et år til det neste. Hvilke kommuner som svarer på undersøkelsen kan variere noe fra år til år. Etterspørselen etter og betalingsvilligheten for jord til ulike formål kan også variere innenfor en kommune fra et år til det neste. Flere kommuner oppgir at det er vanskelig å oppgi priser, da prisene kan variere til dels mye mellom ulike deler av kommunen.