Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Jordleieundersøkelsen 2020 – store endringer i regionvise priser

Resultatene fra årets jordleieundersøkelse må tolkes i lys av endringer i kommune- og regionstrukturene. Resultatene viser til dels store endringer i enkelte regioner for enkelte jordanvendelser. På landsbasis er endringene relativt sett mindre.

Landbruksdirektoratet sender hvert år ut en forespørsel til kommunene om å rapportere jordleiepriser. Andelen av kommunene som har svart på årets undersøkelse er en del lavere enn de to foregående årene. Tallmaterialet er derfor noe svakere enn det vi har sett disse årene. Jordleieprisene er en del av det totale tallgrunnlaget for å kunne analysere forholdene for de ulike jordbruksproduksjonene i ulike deler av landet. Dette året har vært uvanlig på flere måter. Endringer i kommunestruktur kan ha påvirket muligheten til å fremskaffe et bedre tallgrunnlag, samtidig som den koronasituasjonen kan ha krevd andre prioriteringer av ressursene.

I undersøkelsen ba Landbruksdirektoratet kommunene om å opplyse om gjennomsnittlig leiepris på areal, fordelt på produksjonene grasdyrking, korndyrking, grønnsak- og bærdyrking, potetdyrking, innmarks- og utmarksbeite. For jord som blir benyttet til korn- eller grasproduksjon ba vi også om at det skulle skilles mellom «god» og «dårlig» jord. Med «dårlig» jord menes jord som er dårlig grøftet eller i dårlig hevd. Det kan også være bratt jord, jord som er dårlig arrondert, vanskelig tilgjengelig, eller som har lite nyttig inndeling.

Resultatene fra undersøkelsen er basert på prisene kommunene har rapportert i kroner per dekar per år, uten merverdiavgift. Prisene kommunene oppgir vektes sammen til gjennomsnittlige priser i de respektive regionene, basert på leid areal i hver enkelt kommune. Landbruksdirektoratet har også utarbeidet en prisindeks med år 2000 som basisår. Resultatet fra undersøkelsen blir også rapportert til internasjonale statistikkorganer.

 Lav svarprosent og endringer i kommune- og regionstruktur

Andelen kommuner som har svart på årets undersøkelse er lavere enn på flere år. Det kan være flere årsaker til dette, men det må kunne antas at for en del kommuner har endringene i kommunestruktur medført utfordringer i arbeidet med å kartlegge leiepriser i kommunene.

Resultatene fra årets undersøkelse må tolkes i lys av endringene i kommune- og fylkesstrukturene. Flere kommuner har i flere år pekt på utfordringen med å finne en pris for kommunen, da forhold og betalingsvillighet kan variere til dels mye i kommunen. Det må derfor kunne antas at noen nye kommuner vil måtte trenge litt tid for å finne fram til representative priser for den nye kommunen. Regionene i undersøkelsen er uendret med ett unntak. Vestfold var tidligere en del av region Østlandet i jordleieundersøkelsen, men disse kommunene er nå lagt til region Vestfold og Telemark/Agder sammen med øvrige kommuner i det nye fylket Vestfold og Telemark. Dette vil påvirke prisene i begge de to involverte regionene, da de tidligere vestfoldkommunene hadde et samlet leid areal i 2018 som utgjør mer enn en tredjedel av det leide arealet i den nye jordleieregionen. 

Som tidligere år viser resultatet av årets jordleieundersøkelse at det er ulik utvikling i prisene for leie av jord til de ulike produksjonene. Historisk har det vært en del svingninger i prisene fra år til år. Flere forhold kan påvirke prisutviklingen fra et år til det neste. Hvilke kommuner som svarer på undersøkelsen kan variere noe fra år til år. Videre viser årets undersøkelse at enkelte kommuner som har svart, ikke har oppgitt leiepriser for alle jordanvendelser de tidligere har oppgitt priser for. Etterspørselen etter og betalingsvilligheten for jord til ulike formål kan også variere innenfor en kommune fra et år til det neste. Flere kommuner oppgir at det er vanskelig å oppgi priser, da prisene kan variere til dels mye mellom ulike deler av kommunen. Denne utfordringen er forsterket i enkelte av de nye kommunene ved at prisene som tidligere har vært rapportert i hver av de «gamle» kommunene, til dels har variert mye. Prisene hver enkelt kommune oppgir vektes etter det totale leiearealet i kommunen. Figuren nedenfor viser de årlige endringene i priser for landet fra 2015. Mens endringene har vært relativt små for gras- og korndyrking, har det vært til dels store endringer for grønnsak-/bærareal og potetareal.

Prisen for jord til grønnsak- og bærdyrking økte i årene fra 2014 og fram til 2019, men med en markant svakere vekst i 2019 enn de foregående årene. I årets undersøkelse har imidlertid prisen gått noe ned. De fleste kommunene rapporterer om uendrede priser for leie av jord til grønnsak-/bærdyrking, men noen rapporterer om økte eller reduserte priser. Nedgangen i prisen på landsbasis kan derfor se ut til å være forårsaket av en kombinasjon av endrede priser i noen kommuner og sammensetningen av svarkommuner. Prisen på leie av potetareal stiger også i 2020, og middelprisen for landet har passert 700 kroner per dekar. Prisene for korn og gras er på om lag henholdsvis 370 kroner per dekar og 280 kroner per dekar.

Normalt er det større endringer i prisene regionvis enn på landsbasis. I årets undersøkelse har også endringene i kommune- og fylkesstruktur hatt en innvirkning på prisene. Den største endringen med betydning for jordleieundersøkelsen er sammenslåingen av Vestfold og Telemark til ett fylke. Kommune i det som tidligere var Vestfold fylke er flyttet fra region Østlandet til region Vestfold og Telemark og Agder. Kommunene i tidligere Vestfold fylke har et svært stort leieareal i forhold til leiearealet i kommunene i tidligere Telemark fylke og Agder. Dette medfører at prisene for jordleie i vestfoldkommunene vil ha stor innvirkning på resultatet av beregningene for denne regionen.

I Rogaland har prisene gått ned for leie til alle formål med unntak av grønnsaker/bær og innmarksbeite. Prisene i Rogaland er likevel fortsatt blant de høyeste i landet, men også andre steder i landet er det høye leiepriser. Dette gjelder særlig enkelte steder på Østlandet og i Trøndelag, samt enkelte deler av Agder og Vestfold og Telemark for utleie av jord til grønnsaker/bær og poteter.

I andre deler av landet, særlig der det er liten konkurranse om arealene, blir jorda ofte leid ut vederlagsfritt eller mot betaling i form av motytelser/naturalia. Dette er vanligst for leie av grasareal og innmarksbeite. Betaling i form av naturalia forekommer oftest i Nord-Norge, på Vestlandet og i Telemark/Agder, men også på deler av Østlandet.

Indeksutvikling 2014-2020

Tabellen og figuren under viser den indekserte utviklingen i jordleieprisene i perioden 2014 til 2020. Indeksen er regnet ut med utgangspunkt i middelverdiene for god jord, og basisåret er 2000 (dvs. 2000 = 100).

Prisene økte for alle produksjoner i både 2015 og 2016, før prisene for gras og korn gikk ned i 2017. Prisen for korn økte deretter, før den igjen hadde en svak nedgang i år. Prisen for jord til grasdyrking øker i årets undersøkelse etter marginale endringer i både 2018 og 2019. 

Den indekserte utviklingen viser at det var prisen for jord til grasdyrking som hadde størst prosentvis økning fra 2019 til 2020, etter at den indekserte prisen til dette formålet hadde vært uendret de foregående årene. Fra og med 2014 er prisene vektet med leid areal i de respektive kommunene.

Priser for de enkelte produksjonene

Tabellen under viser gjennomsnittlige jordleiepriser for god jord over hele landet, fordelt på ulike produksjoner. Prisene, i kroner per dekar per år, er vektet etter leid areal i kommunene.

Det var til dels store variasjoner i utviklingen fra 2019 for de ulike anvendelsene. Som de foregående årene var det små endringer i prisen for leie av areal til kornproduksjon og innmarksbeite, mens det var større endringer for poteter, grønnsaker/bær og grasproduksjon. Nedgangen for utmarksbeite på 10 kroner er nær halvering av prisen fra 2019. Den beregnede prisen i 2020 er på nivå med prisene i årene 2016 til 2018, og det må derfor kunne legges til grunn at årets pris er mer representativ enn fjorårets. Landbruksdirektoratet mottar langt færre priser for leie av jord til dyrking av potet og grønsaker/bær, samt beite, enn for arealer til dyrking av gras og korn. Dette medfører at sammensetningen av svarkommuner vil kunne gi større utslag for prisene på leie av jord til andre anvendelser enn korn og gras. Det samme vil gjelde endringer som følge av kommunesammenslåinger.

Figuren under viser prisene for hele landet de fem siste årene.

De regionvise tallene viser større variasjon i prisutviklingen. Tabellene nedenfor viser priser per produksjon i ulike geografiske områder i 2020. Alle priser er vektet med leid areal i de respektive kommunene.

Grasdyrking

Tabellen under viser priser på leie av jord til grasdyrking i kroner per dekar i 2020, fordelt på seks regioner.

På landsbasis har prisen endret seg marginalt fra 2018 med en nedgang på 1 krone per dekar. Mens middelprisene på Østlandet og i Rogaland har gått ned med henholdsvis 6 og 15 kroner per dekar, har prisen i Vestfold og Telemark/Agder økt med 69 kroner per dekar. Den store økningen har trolig sammenheng med at kommunene i tidligere Vestfold fylke nå er en del av denne regionen. Disse kommunene har betydelig høyere leiepriser for grasareal enn øvrige kommuner i regionen, samtidig som vestfoldkommunene samlet har et stort leieareal.

Leieprisene i de ulike kommunene reflekterer variasjonen i etterspørsel etter grasareal. I Rogaland og Trøndelag betales det helt opp til 750 kroner per daa for gode arealer, mens gode arealer leies ut vederlagsfritt i andre deler av landet. Fra en del kommuner opplyses det om at det ikke er vanlig å ta seg betalt for utleie av jord, da det er en utfordring å holde jorda i hevd. I deler av landet er det vanlig med motytelser i stedet for betaling, og noen steder i tillegg til en lav betaling. Sammen med innmarksbeite, er grasproduksjon det utleieformålet det er vanligst å «betale» utleier i form av motytelser. Dette kan være knyttet til vedlikehold av arealet, som drenering/grøfting og gjerdehold. Andre motytelser kan være brøyting, kjøtt eller ved.

Korndyrking

Tabellen under viser priser på leie av jord til korndyrking i kroner per dekar i 2020, fordelt på geografiske områder.

 

Middelprisene for leie av jord til korndyrking økte i Vestfold og Telemark/Agder og Trøndelag, mens prisen gikk en del ned i Rogaland. Prisøkningen i Trøndelag må sees i sammenheng med prisnedgangen fra 2018 til 2019. Middelprisen i 2020 er bare 9 kroner høyere enn middelprisen i 2018. Også for korn har mye av prisøkningen for Vestfold og Telemark/Agder årsak regionendringen og høye leiepriser og stort leid areal i vestfoldkommunene.

Grønsak-/ bærdyrking

Tabellen under viser priser på leie av jord til grønnsak-/bærdyrking i kroner per dekar i 2020, fordelt på geografiske områder.

Prisene på jord til grønnsak- og bærdyrking varierer mellom ulike kulturer, og med jordkvalitet, plassering og tilgang til vann. Middelprisen økte i alle regioner med unntak av Vestlandet. Økningen Vestfold og Telemark/Agder fra 2019 skyldes i hovedsak regionendringen, mens økningen i Nord-Norge er et utslag av til dels store prisendringer i enkelte kommuner.  Prisøkningen i Trøndelag følger en relativt kraftig prisnedgang i 2018, og middelprisen i 2020 er fortsatt lavere enn middelprisen to år tidligere.

Endringen i jordleieregioner er årsaken til at prisen for leie av jord til grønnsak-/bærdyrking går ned på landsbasis samtidig som den øker i alle regioner med unntak av Vestlandet. Sammenligning av beregninger med både ny og gammel regionstruktur viser at flyttingen av vestfoldkommunene fra Østlandet medfører at middelprisen for Østlandet øker. Samtidig viser flyttingen av vestfoldkommunene til region Vestfold og Telemark/Agder at prisen i denne regionen øker. Med regionstrukturen som ble brukt i fjorårets undersøkelse ville prisen i region Telemark/Agder gått markant ned.

Potetdyrking

Tabellen under viser priser på leie av jord til potetdyrking i kroner per dekar i 2020, fordelt på geografiske områder.

I likhet med for grønnsaker og bær, endres prisene for leie av jord til potetproduksjon til dels mye fra år til år.  Middelprisen for leiejord til potetproduksjon på Vestlandet økte fire år på rad før årets kraftige reduksjon, og man må tilbake til 2015 for å finne lavere pris enn årets. Middelprisen i Trøndelag gikk relativt mye ned i 2017 og 2018 før den igjen begynte å stige. Til tross for økningen er årets middelpris er lavere enn prisen i 2016.

Beite

Tabellen under viser priser på jord til beite i kroner per dekar i 2020, fordelt på geografiske områder.

Prisene på jord til beite er generelt lave, spesielt for utmarksbeite. I store deler av landet er det ikke vanlig med betaling for utmarksbeite.  Middelprisene for innmarksbeite har økt i de fleste områder med unntak av Østlandet og Vestlandet. Den lave middelprisen for innmarksbeite på Vestlandet kan ha sammenheng med hvilke kommuner det er som har svart i denne regionen, men mottatte priser de siste 6 årene viser at middelprisen har vært på vei nedover. Middelprisen for innmarksbeite i Trøndelag har variert en god del de siste seks-sju årene, og etter årets økning er prisen nesten på nivå med middelprisen i 2017.