Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Omdisponering og deling

Gårdsbruk Akershus (Copyright: SLF)

Jordlova har regler om omdisponering av dyrka jord og om deling av landbrukseiendom.

Det er et landbrukspolitisk mål å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og fremtidige eiere. Dette har sammenheng med et politisk ønske om å styrke ressursgrunnlaget på de enkelte driftsenhetene i landbruket slik at de kan opprettholdes som aktive bruk også i framtida. Bakgrunnen er blant annet en målsetting om mer effektiv volumproduksjon av norske landbruksprodukter.

  • Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord

    Dyrka og dyrkbar jord er en grunnleggende ressurs for å sikre matforsyningen på kort og lang sikt. Dersom eieren av en landbrukseiendom ønsker å bruke dyrket jord til annet enn jordbruksproduksjon, må det derfor søkes om tillatelse til dette.

    Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark skjer ved at kommunen vedtar planer etter plan- og bygningsloven om at arealet skal brukes til annet enn landbruk. Det kan også skje ved at enkeltpersoner etter reglene i jordloven søker om å bruke hele eller deler av eiendommen til noe annet enn landbruksproduksjon. I tettstedsnære områder skal bruken av arealene som hovedregel reguleres av plan- og bygningsloven.

    Uttak av torv fra myr som er dyrkbar, krever samtykke til omdisponering etter jordloven § 9. Se brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet om kommunal behandling av torvuttak under publikasjoner.

    Skogplanting på dyrka jord krever samtykke til omdisponering etter jordloven § 9, mens skogplanting på dyrkbar jord ikke krever en slik tillatelse. Det sistnevnte er på grunn av at skogarealet kan tilbakeføres til jordbruksproduksjon jf. rundskriv M-1/2013.

    Begrepet dyrka og dyrka jord i jordloven § 9 må forstås i henhold til gjeldende terminologi som fremgår av AR5 og datasettet Dyrkbar Jord. Det følger av rundskriv M-1/2013 punkt 6.2. som ble revidert i august 2015.

    Rundskrivet viser også en kortversjon av innholdet i begrepene dyrka jord, overflatedyrka jord, innmarksbeite, og dyrkbar jord mv.

  • Regler om uttak av torv fra myr

    Uttak av torv krever som regel behandling etter plan- og bygningsloven (pbl). Torvuttak til produksjonsformål er ikke tillatt utenfor områder som er avsatt til råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel, jf. pbl. § 11-7. Bare uttak av torv til husbehov i landbruk er tillatt i LNF(R) – områder uten tillatelse etter plan- og bygningsloven. Kommunen må konkret vurdere om uttak av torv til produksjonsformål krever reguleringsplan. Videre må kommunen i alle tilfeller vurdere om tiltaket er et vesentlig terrenginngrep og dermed et søknadspliktig tiltak etter pbl. § 20-1.

    Det er nødvendig med samtykke til omdisponering etter jordloven § 9 ved uttak fra myr som er klassifisert som dyrkbar. Dette gjelder også for uttak av torv til husbruk. Dersom arealet er regulert til annet enn landbruk, kreves ikke samtykke etter jordloven § 9, med mindre det er bestemt at jordloven § 9 fortsatt gjelder, se jordloven § 2.

    Ved leie av myrarealer for uttak av torv i mer enn 10 år, kreves konsesjon etter konsesjonsloven § 3, med mindre arealet er regulert og kan leies konsesjonsfritt, jf. konsesjonsloven § 4.

    Torvskjæring er et av tiltakene i forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven. I brevet er det opplyst om veiledere som gir nyttig informasjon om krav om konsekvensutredning og når det kreves.

    Se brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet om kommunal behandling av torvuttak under publikasjoner.

     

  • Søknad om omdisponering

    Søknader om omdisponering etter jordloven gjelder som regel mindre arealer som for eksempel bolig- eller hyttetomter. Formålet er ofte å selge boligen eller hytta til noen i familien. Det skal en god del til for å kunne gi samtykke til omdisponering etter jordloven. Bakgrunnen for dette er blant annet et ønske om å bevare mest mulig jordbruksareal med tanke på fremtidig matproduksjon. Det er også ønskelig at omdisponeringer i størst mulig grad skjer som følge av en kommunal plan. I den forbindelse vil det da bli foretatt en bredere vurdering av kommunenes arealbehov på lang sikt.

    Søknader om omdisponering etter jordloven avgjøres av kommunen. Vedtaket kan påklages til fylkesmannen.

  • Deling av landbrukseiendom

    Dersom eieren av en landbrukseiendom ønsker å overdra deler av eiendommen til noen andre, for eksempel en tomt, er det nødvendig med samtykke fra landbruksmyndighetene.

    Søknad om tillatelse til deling av landbrukseiendommer skal sendes til kommunen der eiendommen ligger. Kommunen avgjør søknaden. Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen.

    Dersom formålet med deling gjør det nødvendig med samtykke til omdisponering etter § 9, kan delingssamtykke ikke gis uten at det er gitt samtykke til omdisponering.

    Etter jordloven § 12 sjette ledd er en eiendom bestående av flere matrikkelnumre, og også eventuelle sameieandeler, i utgangspunktet å regne for én eiendom, slik at det må søkes delingssamtykke for å kunne selge unna enkelte matrikkelnumre i driftsenheten. På spørsmål fra Landbruksdirektoratet har Landbruks- og matdepartementet i brev av 19.11.2013 videre avklart at to sameieparter ikke er å regne for én eiendom i jordlovens forstand.

    Flytting av bolighus fra landbrukseiendom krever ikke tillatelse etter jordloven § 12. Se LMD sitt brev av 30.8.2016 under "publikasjoner" nedenfor.

  • Deling – formålet med bestemmelsen

    Jordlovens formål er etter § 1 å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. Viktige nasjonale mål er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere.

  • Deling – tjenlig og variert bruksstruktur

    Det kan gis samtykke til deling når delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Det skal legges vekt på hensynet til vern av arealressursene, om delingen fører til en driftsmessig god løsning, og om delingen fører til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området.  Det kan også legges vekt på andre hensyn dersom de faller inn under formålene med jordloven.

  • Deling – bosettingshensynet

    For å sikre opprettholdelse av bosetting i distriktene kan det gis samtykke til deling selv om delingen ikke legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket.

  • Gebyr for behandling av delingssaker

    Det skal betales gebyr for behandling av delingssaker. Kommunene har etter gebyrforskriften mulighet til å vedta egne gebyrsatser. Kommunen der eiendommen ligger kan gi opplysninger om riktig gebyrsats for en konkret sak.