Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Økt omdisponering av jordbruksarealer i 2015

Omdisponeringen av jordbruksarealer til andre formål enn landbruk økte i 2015. Det viser endelige tall fra KOSTRA-rapporteringen.

Endelige tall i KOSTRA-rapporteringen viser at det ble omdisponert 6 341 dekar dyrka jord i 2015. Dette er en økning på 631 dekar, eller 11 prosent, sammenlignet med tilsvarende tall for 2014. Dette er det høyeste nivået på omdisponering av dyrka jord siden 2012. 

Omdisponering av areal 2015 Foto: Landbruksdirektoratet

Tallene rapporteres inn til SSB av kommunene. Tallene for omdisponering bygger på vedtatte reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven og enkeltsaker etter jordloven.

Mest nedbygging i pressområder
De fleste byer og tettsteder i Norge med befolkningsvekst er omkranset av god dyrka jord. Den beste jorda ligger derfor ofte der hvor også utbyggingspresset er størst, noe som igjen fører til mye nedbygging av jordbruksarealer.

I 2015 er det i kommunene i Sør-Trøndelag fylke at det er omdisponert mest dyrka jord, tett fulgt av kommunene i Rogaland. I disse fylkene er det omdisponert til sammen henholdsvis 1 426 og 1 336 dekar i 2015. Det alt vesentlige av denne omdisponeringen er vedtatt gjennom reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven (ca. 85-90 prosent). De mest benyttede arealformålene har, som tidligere år, vært bolig, nærings- og samferdselsformål. Rapporteringen på omdisponering av dyrka jord viser i tillegg høye tall for forsvarsformål i Sør-Trøndelag i 2015.

Kommuneoversikten viser at presskommuner også i 2015 har størst omdisponering. Ørland kommune, hvor det bygges ny hovedbase for kampfly, står for mest omdisponering på landsbasis. Deretter følger kommunene Trondheim, Randaberg, Lunner og Sandnes.

Kommuneoversikt - 20 "på topp"

De 20 kommunene som har omdisponert mest areal i 2015 Foto: Landbruksdirektoratet

Finn din kommune kommune- og fylkesoversikten

Stortinget har vedtatt forsterket jordvernmål
Stortinget vedtok i desember 2015 at omdisponeringen av jordbruksarealene til andre formål skal reduseres til maksimum 4 000 dekar årlig innen 2020.  Regjeringen har utarbeidet en jordvernstrategi, der betydningen av god arealplanlegging gjennom plan- og bygningsloven vektlegges. Det er kommunene som har hovedansvaret for å ta vare på jordressursene gjennom sin forvaltning etter plan- og bygningsloven og jordloven.

 «For å nå målsetningen om jordvern er det viktig at kommunene tar ansvar i sin arealplanlegging, og reduserer nedbyggingen av jordbruksarealer så mye som mulig. Da blir det viktig at utbyggingsområdene får en effektiv og kompakt utnyttelse, og at kommunene leter etter andre alternativer å bygge på enn jordbruksarealer» sier seksjonssjef Aud-Ingrid Krefting.

Jordvern er en viktik samfunnsinteresse
Etter andre verdenskrig har ca. 1,2 mill. dekar dyrka og dyrkbar jord blitt omdisponert i Norge. Dette tilsvarer rundt 10 prosent av dagens andel av jordbruksarealet i Norge. Det meste av dette har vært egnet til matkornproduksjon, som krever god kvalitet på jorda. De siste 10 årene har det i snitt blitt omdisponert rett i underkant av 7 000 dekar jordbruksareal årlig.

Den dyrka jorda er viktig både for å sikre matforsyning til en økende befolkning og fordi den er grunnlaget for en næring som bidrar til blant annet verdiskaping, bosetting og levende kulturlandskap over hele landet.

«Skal vi sikre oss forutsetninger for å produsere maten vi trenger i fremtiden, og å opprettholde grunnlaget for landbruksbasert næringsdrift rundt om i landet, er det viktig at vi tar vare på den beste matjorda vi har igjen. De matproduserende arealene vil spille en stadig viktigere rolle i det grønne skiftet og en fremtidig bioøkonomi, og er en samfunnsinteresse som må tillegges betydelig vekt» sier seksjonssjef Aud-Ingrid Krefting.

Les mer om KOSTRA-tall for omdisponering og nydyrking i 2015 under publisering av resultater

Les mer i KOSTRA-tallene hos SSB

 

Kontaktperson

Mer om temaet

Eksterne lenker