Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Foryngelse av skog

Granplanter

Foryngelse av skog er prosessen med å få opp ny skog etter en hogst (foryngelseshogst). Skog kan forynges ved planting, såing eller naturlig foryngelse. Dette er et av de viktigste tiltakene skogeier gjør i skogen. Forsømmer man foryngelsen kan man tape produksjon, kvalitet og inntekter.

Det er viktig å planlegge foryngelsen allerede før hogst. Hvordan man skal forynge et areal bestemmes i stor grad av voksestedets naturgitte forhold og valg av hogstform. Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) har laget en veileder om hogstformer og foryngelsesmetoder  som du kan bruke når du planlegger hogst og foryngelse i din skog. Under finner mer informasjon om ulike foryngelsestiltak og hvilke krav som stilles til deg som skogeier.

  • Hvilke krav stilles til deg som skogeier

    Som skogeier skal du sørge for tilfredsstillende foryngelse innen tre år etter hogst, og se til at det er samsvar mellom hogstform og foryngelsesmetode. Dersom foryngelsen skal skje ved planting er det normalt et krav om å utføre plantingen innen tre år. Dette ansvaret følger av skogbrukslovens § 6 og forskrift om berekraftig skogbruk, §§ 6 - 8.

    Foryngelse av skog er et viktig ledd i å sikre en bærekraftig forvaltning av skogressursene. I forskrift om berekraftig skogbruk § 8 angis anbefalt plantetall- og minste lovlig plantetall per daa, etter bonitet, i henholdsvis gran- og furudominert skog. Tabellen gjelder naturlig foryngelse og planting, og er gjengitt under.

    Bonitet er et mål på skogsmarkas produksjonsevne for et gitt treslag. Lurer du på  hvordan du skal finne boniteten i din skog,  se i skogbruksplanen eller bruk Skog og Landskap sin kalkulator for å beregne bonitet.

    Ved etablering av ny skog etter hogst skal tallene i tabellen nedenfor legges til grunn. Tabellen gjelder både naturlig foryngelse og planting.

    Gran- og/eller lauvdominert skog

    Furudominert skog

    Bonitet

    G26-G20

    G17-G14

    G11-G6

    F20-F17

    F14-F11

    F8-F6

    Anbefalt plantetall per dekar

    300-180

    230-130

    140-60

    340-190

    240-120

    130-80

    Minste lovlige plantetall per dekar

    150

    100

    50

    150

    100

    50

     

  • Planting

    Ved å plante ny skog etter hogst, tar man raskt i bruk skogens produksjonsevne (bonitet). Ut i fra et økonomisk perspektiv vil det ofte lønne seg å plante på gode boniteter. De fleste plantene som selges i dag er foredlet fram for å gi bedre kvalitet og økt produksjon. Du kan få ca. 15 prosent bedre vekst om du velger foredlet plantemateriale. Vegetasjonstype og bonitet vil gi en god pekepinn på hvilket treslag du skal velge. Hvor tett du bør plante for å sikre tilfredsstillende foryngelse er også avhengig av bonitet. I mange tilfeller vil det være økonomisk lønnsomt for deg som skogeier å plante tettere enn det lovpålagte kravet.

    Skogkurs har laget en veileder om planting, som kan hjelpe deg å ta de riktige avgjørelsene i din skog. Markbereder du feltene først, vil du få flere gode planteplasser og dermed mindre avgang/tap, les mer om markberedning i fane under.

  • Planting av utenlandske treslag

    Ønsker du å plante utenlandske treslag må du søke Fylkesmannen om tillatelse. I 2012 kom det en ny forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål, inkludert juletre- og pyntegrøntproduksjon. Formålet med forskriften er å hindre at utsetting av utenlandske treslag kan medføre uheldige følger for naturmangfoldet.

    Du søker ved å fylle ut dette Søknadsskjemaet, som sendes til Fylkesmannen, minst to måneder før planlagt utsetting. Se også veileder for utfylling av søknadsskjema.

    Miljødirektoratet er klageinstans for enkeltvedtak fattet etter denne forskriften. les mer på Miljødirektoratets sider.

  • Skogfond med skattefordel

    Du kan bruke skogfondsmidler til blant annet planting, markberedning og såing. Bruker du skogfond til disse foryngelsestiltakene skatter du bare av 15 prosnet av avsatte inntekter fra hogst og tømmersalg, resten er skattefritt.

    Skogkurs har utarbeidet en skogfondskalkulator som du kan bruke til å beregne hvor mye skogfondsmidler du bør avsette til foryngelse, ved hogst og tømmersalg.

    Lurer du på hvordan skogfondet fungerer eller hvilke andre tiltak som kan dekkes av skogfond, se temasider for skogfond.

  • Naturlig foryngelse

    Vil du satse på naturlig foryngelse, betyr det at du  må legge til rette for at ny skog kan etableres ved hjelp av frø fra gjensatte trær etter hogst (frøtrær) og kanter med eldre skog.

    Etablering av naturlig foryngelse krever planlegging og god kunnskap om de naturgitte forholdene. For å lykkes med naturlig foryngelse, forutsetter det at du ved hogst setter igjen et tilstrekkelig antall stormsterke frøtrær i, eller i nærheten av, feltet som skal forynges. Hogstformene småflatehogst, frøtrestillingshogst, skjermtrestillingshogst og bledningshogst kan gi gode forhold for naturlig foryngelse. For mer informasjon om hogstformer og foryngelse, se Skogkurs sin veileder

    Naturlig foryngelse kan være et rimelig foryngelsesalternativ, men det innebærer ofte at du må vente lenger på å få opp ny skog enn om du planter. Utfører du markberedning vil det gi flere spireplasser og dermed bedre forholdene for naturlig foryngelse, se under for mer om markberedning.

  • Såing

    Såing av frø er mest aktuelt der de naturgitte forhold gjør at det er vanskelig å få opp naturlig foryngelse. Det kan for eksempel være i høyereliggende strøk hvor det går lang tid mellom gode frøår. Det vil i de fleste tilfeller være nødvendig å markberede før såing.  Se under for mer om markberedning.

  • Markberedning

    Ved markberedning opparbeider man skogsjorda slik at man kan få gode spireplasser for frø eller planteplasser for småplanter. Markberedning kan på den måten være et effektivt tiltak for å oppnå tilfredsstillende foryngelse ved planting, såing og naturlig foryngelse.

    En riktig utført markberedning vil kunne bedre spireforhold og vekst hos småplantene, samt redusere risiko for frostskader, billeangrep og konkurrerende vegetasjon.

    Markberedning bør primært utføres der humuslaget er tykkere en 3 cm. Skogkurs har laget en veileder, om hvor og hvordan man skal gjennomføre markberedning, samt hvilken økonomisk betydning det kan ha for deg som skogeier.

    Miljøvennlig bekjempelse av gransnutebille

    Gransnutebillen (Hylobius abietis), som blant annet lever av å gnage bark av små furu og granplanter, har de siste årene gjort stor skade i foryngelsesfelt. Forskning viser at gransnutebillen unngår beredningsflekkene, markbredening er på den måten et effektivt og miljøvennlig alternativ til bruk av kjemiske plantevernmidler.

    Hensyn ved markberedning

    Norsk PEFC- Skogstandard setter krav til at man ved markberedning tar hensyn til biologisk viktige områder, friluftsliv, erosjonsfare og kulturminner, se kravene her.

    Vurderer du å gjennomføre markberedning, sjekk ut om det finnes kjente kulturminner på din eiendom i Riksantikvarens database - Askeladden.

  • Oppfølging av foryngelsesfelter

    Foryngelsesfeltene krever oppfølging av deg som skogeier. Småplantene er utsatt for klimatiske forhold som frost, tørke, og angrep fra dyr, innsekter og sopp. I enkelte tilfeller kan det være behov for å suppleringsplante.

    Det er viktig å merke seg at foryngelsesplikten ikke er oppfylt før foryngelse er etablert. Forskrift om berekraftig skogbruk § 8 andre ledd forklarer at foryngelse er etablert når konkurransen fra annen vegetasjon minker og konkurransen mellom ønska treslag gjør seg gjeldene.

    Kommunene gjennomfører jevnlig kontroll av foryngelse, for mer informasjon om dette, se temaside for foryngelseskontroll.