Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Tynning

Skogskjøtsel

Tynning er et tiltak for å bedre vekst og kvalitet på de trærne som vil gi høyest verdi ved hogst. Ved tynning har man også den første muligheten til å få inntekter fra skogen. Tynning påvirker mange av enkelttrærnes og skogbestandets egenskaper, som produksjon, stabilitet og kvalitet.

  • Når og hvor bør man gjennomføre tynning

    Når man vurderer å tynne er det flere faktorer man bør avveie, under følger noen av de viktigeste:

    De fleste tynninger skjer når de høyeste trærne i bestandet er mellom 14-19 meter høye (overhøyde). Skogbruksplanen er et godt verktøy når du skal identifisere bestand som er aktuelle å tynne. Bestand i hogstklasse 3 (klassifisering av yngre produksjonskog) og bestand i hogstklasse 4 (eldre produksjonskog) er mest aktuelle. I en skogbruksplan vil det ofte være informasjon om tettheten i bestandet, som kan brukes til å vurdere tynningsbehov. Mangler du, eller har du en utdatert skogbruksplan, ta kontakt med landbrukskontoret i kommunen din for å få vite når neste skogbruksplanprosjekt gjennomføres.

    Lokalklimatiske forhold er viktig når man vurderer å tynne. Er bestandet utsatt for vind og mye snø kan tynningsinngrepet på kort sikt øke risiko for skader på gjenstående trær, som vindfall og toppbrekk. Forsikringsselskapet Skogbrand har laget en veileder om skogbehandling i stormutsatt skog, for tynning gjelder følgende råd:

    • Tidlig tynning øker stabiliteten på sikt.
    • De første 3-5 årene etter tynning er bestandet ustabilt.
    • Gjennomført ungskogpleie gir mer stabil skog ved tynning.
    • Skogen er ustabil ut hele omløpstiden ved sen og kraftig tynning.

    Se hele veilederen her

    I granbestand bør man unngå tynning ved temperaturer over 5 grader p.g.a risiko for spredning av råtesopper, alternativt bør stubber behandles.

    For å hindre kjøreskader og skader på trærnes rotsystem må man vurdere markas bæreevne før tynning og ev. legge tynninger til perioder med frost i bakken.

    For mer inngående informasjon om tynning og vurdering av tynningsbehov se skogkurs sin veileder for tynning.

  • Flerbrukshensyn ved tynning

    Ved tynning gjør man valg som er avgjørende for produksjon og kvalitet på fremtidsbestandet. I tillegg kan valgene du tar få konsekvenser for bruk av skogen til rekreasjonsformål og for skogen som livsmiljø for arter. Det er derfor viktig å ta hensyn til flere bruksområder og formål ved tynning.

    Treslagsfordeling

    For det biologiske mangfoldet i skog er det viktig med variasjon i treslag. I henhold til forskrift om berekraftig skogbruk skal man tilstrebe en løvskogsandel på minimum 10 prosent.

    I tillegg til krav til andel lauvskog setter skogsertifiseringen krav til at treslagssammensetningen skal tilpasses voksestedets egenskaper. Dette betyr at man må vurdere om det gjennom tynning skal legges til rette for egne løvtrebestand, løvtrær i grupper og som enkeltrær. Der forholdene ligger til rette for det skal det også tilstrebes en blanding av gran og furu.

    Innslag av spredte løvtrær i barskogen kan gi dårligere stabilitet, ved at det dannes lommer som vinden kan ta tak i. Når barskogen blir eldre kan løvskogen også fort bli utkonkurrert. Av hensyn til stabilitet i bestandet og ulik vekstrytme mellom treslag, kan det derfor være hensiktsmessig å la løvskogen stå i grupper eller egne bestand. Blanding av furu i grandominerte bestand gir bedre stabilitet enn i rene granbestand.

    Kantsoner

    Kantsonene har en viktig funksjon som skjul, og korridorer for mange arter og er derfor spesielt viktige. I etablerte kantsoner skal det normalt ikke utføres tynning, her skal kantsonen få utvikle seg mest mulig naturlig. I henhold til sertifisering og lovverk skal man ved skogbehandlingen ta vare på og/eller utvikle en flersjiktet kantsone mot myrer, vann og vassdrag og kulturlandskap. Med flersjiktet kantsone menes trær og busker i forskjellige høydesjikt. For å utvikle en flersjiktet kantsone kan man legge forholdene til rette for innslag av løvtrær.

    For informasjon om registrering og forvaltning av nøkkelbiotoper se menypunkt skog og miljøregistreringer.

    Friluftsliv – rydd opp langs stier

    Både sertifisering og lovverk tilsier at det skal ryddes langs stier og skiløyper ved skogbrukstiltak som ungskogpleie. Med stier menes de som er merket, fremgår av kartserien N 50, har tilsvarende bruk eller fremstår tydelige i terrenget.

    For mer informasjon om regelverket se aktuelle kravpunkt etter Norsk PEFC- Skogstandard og forskrift om berekraftig skogbruk .

    Hensyn til kulturminner

    Alle kulturminner fra før 1537 og alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet, jfr. kulturminneloven.

    Det er skogeiers ansvar å gjøre seg kjent med kulturminner på egen eiendom. Oversikt over registrerte kulturminner finnes på Riksantikvarens innsynsløsning Kulturminnesøk.

    Normalt kan det tas ut skog på eller ved kulturminner. Størst risiko for ødeleggelse av kulturminner er ved terrengkjøring med lastetraktor/stor skogstraktor. Slik kjøring bør ikke gjøres nærmere kjent kulturminne enn 5 meter.

  • Økonomi og finansiering av tynning

    Økonomien ved tynning kan sees i et kortsiktig- og langsiktig tidsperspektiv.

    Ved det kortsiktige tidsperspektivet er fokus på den verdien vi realiserer gjennom det volumet som tas ut i tynningen. Er det gjennomført ungskogpleie kan man få større dimensjoner og lavere driftskostnader, som vil påvirke det økonomiske resultatet av tynningen positivt.

    I et langt tidsperspektiv er tynning et tiltak for å øke kvaliteten og volumet på de beste trærne, som ved hogst kan gi lavere driftskostnader og bedre priser, som vil påvirke det økonomiske resultatet av hogsten positivt.

    Tidlige tynninger gir utgangspunkt for en stabil skog, med virke av høy kvalitet, men kan ofte gi et negativt driftsresultat.

    Bruk skogfond med skattefordel

    Du kan bruke avsatte skogfondsmidler til å dekke underskudd ved tynning. Få mer informasjon om hvordan skogfondet kan tas i bruk og gi fordeler på temasidene om skogfond.

    Sjekk om du kan få tilskudd
    Din kommune kan disponere tilskudd for å dekke underskudd ved tynning, for å stimulere til utvikling av kvalitetsskog, etter forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket § 4. for mer informasjon, se temasider om tilskudd.