Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Tømmerforordningen

Tømmerlunne og Landskap Selbu (Copyright: SLF)

EUs tømmerforordning skal stoppe ulovlig hogst av tømmer og motvirke innførsel og handel med ulovlig hogd tømmer og treprodukter fra slikt tømmer innen EU. For medlemslandene i EU trådte forordningen i kraft fra 3. mars 2013. For EØS-landene Norge, Island og Lichtenstein er forordningen innlemmet i EØS-avtalen og trådte i kraft 1. mai 2015.

  • Hvem berøres av tømmerforordningen?

    Alle som handler med tømmer- og treprodukter vil bli berørt.

    Om du er skogeier som selger eget tømmer, eller du er kjøper av stående skog som skal hogges, eller du importerer tømmer eller treprodukter som er kjøpt utenfor EUs indre marked, regnes du som virksomhetsutøver og skal oppfylle kravene i tømmerforordningen.

    Om du kjøper eller selger produkter som allerede er plassert på EUs marked regnes du som forhandler etter forordningen.

  • Hvilke produkter omfattes?

    Tømmerforordningen omfatter tømmer, treprodukter og produkter som inneholder tre. Eksempler på produkter som omfattes er rundvirke, ved til brensel, flis, sagede trevarer, finerplater, sponplater, trefiberplater, tremøbler, papirmasse og papir.

  • Ansvarlig myndighet

    Tømmerforordningen forbyr handel med tømmer og treprodukter fra ulovlig hogd tømmer på EUs indre marked, som fra 1. mai 2015 også omfatter EØS-landene. Dette gjelder både norsk tømmer, importert tømmer og treprodukter.

    Den som plasserer tømmer eller treprodukter på EUs marked for første gang, er ansvarlig for å oppfylle forordningens krav. Det innebærer at både norske skogeiere, kjøpere av stående norsk skog som skal hogges og importører av tømmer og treprodukter må følge bestemmelsene i forordningen.

    Den som kjøper eller selger tømmer eller treprodukter som allerede finnes på EUs marked er etter forordningen forhandler og må oppfylle de krav som stilles til forhandlere i forordningen.

    Landbruksdirektoratet er den myndigheten som kontrollerer at forordningens bestemmelser følges for tømmer hogd i Norge . Informasjonen på denne nettsiden gjelder salg av tømmer hogd i Norge.

    Miljødirektoratet er myndigheten som kontrollerer at forordningens bestemmelser følges ved import av tømmer og treprodukter .

  • Definisjoner

    Tømmer: Med tømmer menes trær, tredeler, stokker, stammer, stubber, greiner og topper.

    Ulovlig hogst: Med ulovlig hogst menes at hogst strider mot lover og bestemmelser i det landet der hogsten skjer. Et eksempel på ulovlig hogst er en hogst som ikke gjennomføres etter de lover og forskrifter som gjelder ved hogst i Norge. Dette kan for eksempel være at bestemmelsene om oppgaveplikt etter skogfondsforskriften ikke overholdes, eller at det ikke tas nødvendige miljøhensyn ved hogst, slik dette bl.a. går fram av kapittel 2 i ‘Forskrift om berekraftig skogbruk’.

    Bringe i omsetning: Varen skal være levert til en handelsvirksomhet, enten for videre distribusjon eller for bruk internt i virksomheten. Varen skal være tollklarert (dersom dette er relevant) og den skal finnes fysisk i EØS-området.

    Virksomhet: Virksomheten er den som bringer tømmer, trevarer eller treprodukter i omsetning på EØS- markedet. Virksomheten skal ha et system for tilbørlig aktsomhet.

    Forhandler: Forhandler er den som kjøper og selger tømmer, trevarer eller produkter som inneholder tre og som allerede er bragt i omsetning på EØS-markedet. Forhandlere skal ta vare på opplysninger om hvem de har kjøpt tømmeret, trevaren eller produktet fra og hvem de har solgt det til.

    System for tilbørlig aktsomhet (due diligence): System for tilbørlig aktsomhet er et system der virksomheten skal samle inn visse opplysninger om sine produkter. Systemet skal inneholde dokumenter som kan vise at tømmeret er lovlig hogd, samt en beskrivelse av hvordan risikovurdering gjennomføres og en plan for behandling av risiko.

  • Skogeier som ansvarlig

    Når du som skogeier selger tømmer som er hogd i egen skog, er det du som skogeier som er ansvarlig for at tømmerforordningens krav oppfylles.

    Hva innebærer dette for deg som skogeier?

    Du må ta vare på opplysninger om hogsten i fem år.

    Følgende opplysninger skal dokumenteres og tas vare på:

    • Volum

    • Sortiment

    • Treslag

    • Navn og adresse på den du selger tømmeret til

    • Risikovurdering

    Mange av opplysningene tømmerforordningen krever skal dokumenteres og tas vare på, finnes i måledokumentet fra Norsk Virkesmåling. Gjennom oppgaveplikten til skogfond vil disse opplysningene bli registrert på eiendommens skogfondskonto og blir tatt vare på der. Overhold derfor § 9 Oppgaveplikt i Forskrift om skogfond o.a.

    Hva er du ansvarlig for?

    Du som hogger og/eller selger tømmer fra egen skog er ansvarlig for at reglene i tømmerforordningen følges. Som skogeier må du dokumentere at du har gjennomført en risikovurdering før hogsten gjennomføres. I risikovurderingen skal det beskrives hvilke risikomomenter for brudd på lover og forskrifter som kan være aktuelle ved hogsten, (for eksempel miljøverdier det må tas hensyn til eller muligheter for at det kan oppstå kjøreskader,) og hvordan du forholder deg til disse risikomomentene ved gjennomføring av hogsten. Du er ansvarlig for at opplysninger om hogsten registreres i skogfondssystemet.

    Er skogeiendommen din sertifisert eller del av en gruppesertifisering?

    Hvis skogeiendommen din er sertifisert, eller den er del av en gruppesertifisering, for eksempel PEFC eller FSC, bør du kontrollere at det systemet du har oppfyller kravene i tømmerforordningen. Ved behov må du komplettere systemet eller be om at din sertifikatholder kompletterer systemet.

    Hvem kontrollerer?

    Landbruksdirektoratet vil kontrollere at bestemmelsene i tømmerforordningen følges.

  • Kjøper som ansvarlig

    Når du som kjøper av stående skog på rot (rotkjøp), hogger og selger det tømmeret, er det du som kjøper som er ansvarlig for at tømmerforordningens krav oppfylles.

    Hva innebærer de nye reglene for deg som kjøper av stående skog?

    At du som kjøper stående skog som skal hogges (rotkjøp) må ha et system der du samler og tar vare på opplysninger om hogsten i fem år.

    Følgende opplysninger skal dokumenteres og tas vare på:

    • Volum

    • Sortiment/kvalitet

    • Treslag

    • Navn og adresse på den du har kjøpt den stående skogen av og den du selger tømmeret til

    • Risikovurdering

    Mange av opplysningene som tømmerforordningen krever skal dokumenteres og tas vare på, finnes i måledokumentet fra Norsk Virkesmåling. Gjennom oppgaveplikten til skogfond skal disse opplysningene registreres på skogfondskontoen til den eiendommen hvor du har kjøpt den stående skogen, og opplysningene blir tatt vare på der. Overhold derfor § 9 Oppgaveplikt i Forskrift om skogfond o.a.

    Hva er du ansvarlig for?

    Du som kjøper av stående skog må dokumentere at du har gjennomført en risikovurdering før gjennomføring av hogsten. I risikovurderingen skal det gjøres en vurdering av om den innsamlede informasjonen er riktig og beskrives hvilke risikomomenter for brudd på lover og forskrifter som kan være aktuelle ved hogsten, for eksempel miljøverdier det må tas hensyn til eller muligheter for at det kan oppstå kjøreskader, og hvordan du forholder deg til disse risikomomentene ved gjennomføring av hogsten. Om opplysningene er ufullstendige skal du be om mer informasjon fra den du har kjøpt den stående skogen fra. All informasjon skal tas vare på i fem år.

    Du som kjøper stående skog som hogges er etter tømmerforordningen ansvarlig for at lover og forskrifter følges ved hogsten.

    Er du sertifisert eller del av en gruppesertifisering?

    Er du sertifisert eller del av en gruppesertifisering, for eksempel PEFC eller FSC, bør du kontrollere at det systemet du har oppfyller kravene i tømmerforordningen og ved behov må du komplettere systemet eller be om at din sertifikatholder kompletterer systemet.

    Hvem kontrollerer?

    Landbruksdirektoratet vil kontrollere at bestemmelsene i tømmerforordningen følges.

  • System for tilbørlig aktsomhet

    Alle virksomheter skal ha et system for tilbørlig aktsomhet. Legg merke til at som forhandler behøver du ikke ha et slikt system. Du som er forhandler skal ha en informasjon som viser hvem du kjøpte fra og hvem du solgte til.

    Hvilken informasjon skal finnes i systemet?

    For hver leveranse må du som virksomhet ha informasjon om følgende og informasjonen skal tas vare på i fem år:

    Produkt

    1. Produktets handelsnavn

    2. Type produkt, for eksempel ved til brensel, sagtømmer, sponplater, finèrplater, paller, hagemøbler, trerammer, A4-papir, papirmasse.

    3. Treslag som produktet består av, for eksempel gran, furu, bjørk, osp, sitka, lerk, eukalyptus, teak.

    Det er tilstrekkelig å ha en liste over alle treslag som brukes i produktet. Du må altså ikke vise i eksakt hvilke deler av produktet ulike treslag brukes.

    Om det vanlige navnet på treslaget er tvetydig skal også det vitenskapelige (latinske) navnet oppgis. Det kan for eksempel være viss det finnes beslektede navn på arten på norsk eller på engelsk eller om treslaget er definert som en art som omfattes av CITES-reglene.

    4. Om du vil kan du angi varekode, det vil si den koden som anvendes for produktet når det klareres i tollen, for eksempel 44 01 10 ved til brensel eller 94 03 30 kontormøbler.

    Avvirkningsland: Landet eller landene der tømmeret, som produktet er laget av, er hogd.

    Kvantitet: Den totale kvantiteten skal oppgis, selv om produktet også består av annet materiale enn trevarer. Kvantiteten kan oppgis i volum, vekt eller i antall enheter, for eksempel kubikkmeter, tonn eller antall produkter.

    Leverandør: Navn og adresse på leverandør, dvs. den du har kjøpt produktene av eller skogeier ved leveranse fra egen skog.

    Forhandler: Navn og adresse på den forhandleren tømmeret eller produktene leveres til, dvs. den du har solgte produktene til.

    Dokument I tillegg til ovenfor omtalte informasjon må du ha prosedyrer som viser at håndteringen av produktene har skjedd i samsvar med lovgivningen som gjelder i avvirkningslandet. Følgende fem punkter gir eksempler på lovgiving og andre rettslige forpliktelser som skal oppfylles og hvilke type av handlinger som kan kreves.

    1. Eier- og brukerrettigheter

    For å oppfylle dette kan det trengs et dokument som viser eierskapet eller retten til å hogge på et bestemt område gjennom avtale med skogeieren eller en form for tillatelse til å hogge inne et område. Norske skogeiere som leverer tømmer fra egen skog har dette dokumentet ved skjøte på eiendommen.

    2. Avgifter og betaling for retten til hogst og for tømmeret

    Dokumentet som viser at dette oppfylles kan for eksempel være kontrakt, formularer som viser økonomiske transaksjoner (kontoutdrag), momsdokumenter, offentlige skjema og kvitteringer på betalinger. For norske skogeiere som leverer tømmer fra egen skog er dette punktet ikke relevant.

    3. Skogbrukslovgivningen i avvirkningslandet

    Her kan det handle om myndighetstillatelse til å få hogge, dokumentasjon fra gjennomført myndighetskontroll, miljøsertifikat, godkjente avvirkningsplaner, ISO-sertifikat, tømmersporingssystem m.m. For norske skogeiere gjelder dette dokumentasjon på overholdelse av lover, forskrifter og sertifiseringsordninger i Norge.

    4. Tredjeparters rettigheter

    For å oppfylle dette kan det være behov for eksempel miljøkonsekvensbeskrivelse, miljøskjøtselplaner, miljørevisjonsrapport, tiltak rundt sosialt ansvar eller rapporter som beskriver besittelses- og rettighetskrav og konflikter som berører området.

    5. Handel og toll

    Dokumenter som viser at dette oppfylles kan for eksempel være kontrakt, banktransaksjon, handelsdokument, import- eller eksportlisenser samt kvittering eller offentlig skjema på utførselsskatt, innførselsskatt eller toll.

    Tømmer hogd i Norge

    For tømmer hogd i Norge vil kravet til informasjon som skal finnes i et system for tilbørlig aktsomhet være oppfylt med de opplysningene som ligger i skogfond. Overhold derfor oppgaveplikten til skogfond.

    Normalt er kjøper ansvarlig for at oppgaveplikten til skogfond overholdes og for tømmer som måles av Norsk Virkesmåling vil opplysningene bli rapportert til skogfond. Tømmer som selges uten måling av Norsk Virkesmåling må skogeier sørge blir rapportert til skogfond ved bruk av den elektroniske tjenesten Skogsvirke - registrere tømmeromsetning og trukket skogfond.

    I tillegg skal et system for tilbørlig aktsomhet inneholde en dokumentasjon på at hogsten er vurdert i forhold til gjeldende skoglovgivning i Norge. Momenter som bør være med i en dokumentasjon av en slik risikovurdering av hogst kan være:

    Skogeier/kjøper

    • Tømmeret er hogd hos
    • Gnr./bnr.
    • Bestandsnummer/Kartreferanse/Område
    • Skogeier
    • Kjøper
    • Kontraktsnummer
    • Sertifisering: PEFC, FSC, COC

      Hogstform

    • Foryngelseshogst
    • Plukkhogst
    • Tynning
    • Annet

    Meldeplikt

    • Meldepliktig hogst (vernskog)
    • Søknadspliktig hogst (Oslomarka)
    • Annen meldepliktig hogst etter skogloven eller naturmangfoldloven
    • Miljøregistreringer i skog er gjennomført på eiendommen
    • Hogsten krever søknadspliktig skogsveibygging som det er gitt tillatelse til

      Miljøhensyn tatt ved hogsten

    • Livsløpstrær
    • Kantsoner
    • MiS-figur
    • Naturtype
    • Tiurleik
    • Rovfuglreir
    • Annen artsforekomst
    • Naturtype
    • Kulturminne
    • Friluftsliv
    • Landskapshensyn

      Opprydding

    • Eventuelle kjøreskader utbedres snarest råd
    • Hogstavfall ryddes bort fra bekker, elver, vann, stier m. m.
    • Avfall fjernes etter hogsten er avsluttet

    Foryngelsesplikten

    • Planting
    • Tilrettelegging for naturlig foryngelse
    • Arealet omdisponeres til annen bruk

    Utkjøring av tømmeret

    • Tømmeret transporteres vekk innen de frister som er satt i forhold til fare for oppformering av insekter

      Salget består av

    • Treslag
    • Mengde/kbm
    • Oppgaveplikten til skogfond er overholdt

      Skogeiers/kjøpers underskrift

    • Skogeier/kjøper bekrefter at tømmeret er hogd i samsvar med gjeldende lov- og regelverk i Norge. Jeg har identifisert mulige risikofaktorer og gjennomført tiltak for å minimere risiko og har ingen grunn for å tro at det er flere risikofaktorer for at tømmeret er ulovlig hogd.
    • Dato
    • Navn

    I et system for tilbørlig aktsomhet skal det også finnes prosedyrer som beskriver hvordan informasjonen om tømmeret framskaffes, hvordan risikovurderingen gjennomføres og hvilke risikoreduserende tiltak som vil bli satt i verk hvis det er nødvendig.

    Med noen endringer vil trolig eksisterende sertifiseringssystemer innen norsk skogbruk kunne tilpasses kravet til dokumentasjon og prosedyrer i EUs tømmerforordning.

  • Risikovurdering og risikoredusering

    Det første steget i systemet for tilbørlig aktsomhet er å samle informasjon. Når informasjonen er innsamlet skal du gjøre en risikovurdering av informasjonen. I risikovurderingen skal du bedømme om opplysningene er riktige. Du skal dokumentere risikovurderingen og ta vare på den i fem år, slik at du ved eventuell kontroll kan vise hvordan den er gjennomført.

    Risikovurdering

    Hva er det man skal vurdere risiko for?

    Du skal vurdere risikoen for at informasjonen ikke er troverdig og om den gir noen indikasjoner på at det handler om ulovlig hogd tømmer.

    Informasjonen som du har samlet inn om dine produkter fra ulike leverandører skal utgjøre grunnlag og støtte for å vurdere risikonivå. Finnes det for eksempel indikasjoner på at det fra dette området har vært solgt tømmer hogd på ulovlig vis? Slik informasjon betyr at det finnes en ganske høg risiko og den må tas med i vurderingen.

    Om du allerede når du samler informasjon om dine produkter fra ulike leverandører får mistanke om at det finnes en risiko for at tømmeret er ulovlig hogd må du være ekstra grundig når du vurderer risikoelementene.

    Om treproduktet kommer fra flere ulike leverandører er det nødvendig å vurdere risikoen for hver leverandør og hvert treslag.

    Tømmer hogd i Norge

    Noen av punktene under vil i mange tilfelle ikke være like relevante for tømmer hogd i Norge. Norsk skogbruk er regulert av Landbruks- og matdepartementet gjennom skogbruksloven med forskrifter. Også andre lover med forskrifter, blant annet naturmangfoldloven, gir reguleringer for norsk skogbruk, men forekomsten av ulovlig hogst er lav.

    Likevel er det viktig at kravet til risikovurdering av informasjonen om hogsten gjennomføres og dokumenteres. Hogsten skal risikovurderes i forhold til gjeldende lovgivning i Norge. Ingen treslag er ulovlig å hogge i Norge og det er heller ingen sanksjoner mot eksport av norsk tømmer. Som regel er det heller ikke en kompleks leveransekjede for tømmer hogd i Norge som bringes ut i EØS-markedet. Men Norge har en omfattende lovgivning for skogbruket som må overholdes. Derfor er det viktig at det gjennomføres en risikovurdering av den enkelte hogst for å unngå at ulovlig hogd tømmer blir bragt ut i EØS-markedet.

    Dokumentasjon på hvordan risikovurderingen gjennomføres skal beskrives i prosedyrer og at en slik vurdering er gjennomført kan for eksempel beskrives i et dokument som inneholder momentene nevnt under fanen System for tilbørlig aktsomhet i Risikovurdering av tømmer hogd i Norge eller tilsvarende dokumentasjon fra et sertifiseringssystem.

    Dette bør du tenke på når du gjør risikovurdering

    • Om håndteringen av produktene har skjedd i samsvar med den lovgivningen som finnes i hogstlandet.

    • Finnes sertifisering eller andre system kontrollert av tredjepart?

    • Om det er vanlig at treslagene som dine produkter består av, hogges ulovlig.

    • Om det er vanlig med ulovlig hogst i hogstlandet.

    • Om FN eller EU har innført sanksjoner mot import eller eksport av tømmer eller trevarer i hogstlandet

    • Om leveransekjeden er kompleks.

    Overensstemmelse med lovgivningen i hogstlandet

    Du skal avklare at tømmeret ikke kommer fra ulovlig hogst. Du skal ved hjelp av den informasjonen du samler inn vurdere fra tilfelle til tilfelle om dette kravet er oppfylt. Ved import er det vanskelig å peke ut eksakt hvilke dokumenter som kreves, ettersom det er forskjellig mellom og innen ulike områder eller hogstland. Du kan få hjelp av bransjeorganisasjoner, sertifiseringsorgan, miljøorganisasjoner og andre aktører som kan ha informasjon om hvilke dokumenter som kreves i ulike områder eller hogstland.

    Styresett i hogstlandet kan påvirke troverdigheten til visse dokument som viser overensstemmelse med lovgivningen. Blant annet bør graden av korrupsjon og hvor risikofylt det er å gjøre forretning tas med i betraktningen.

    Å være sertifisert innebærer ikke automatisk at man når opp til kravene i tømmerforordningen. Sertifisering kan allikevel innebære at man på mange områder har et system for tilbørlig aktsomhet.

    Det er opp til deg som virksomhet å bedømme om de sertifiseringssystem du har oppfyller kravene i tømmerforordningen. De organisasjoner som sertifiserer bør kunne gi svar på om deres system oppfyller tømmerforordningens krav.

    Ulovlig hogst

    Kontroller om det i området eller hogstlandet er vanlig med ulovlig hogst av de treslagene som dine produkter består av. Til hjelp kan du bruke IUCN og rødlista over truede arter og konvensjonen om internasjonal handel med utrydningstruede arter av ville dyr og vekster (CITES).

    ->IUCN rødlista for truede arter

    ->CITES utrydningstrua arter og dyr

    Kontroller om det er vanlig med ulovlig hogst i det landet der tømmeret er hogd. Undersøk om det pågår væpnede konflikter i området, for da øker risikoen for ulovlig hogst.

    Har leverandøren tidligere vært innblandet i tilfeller med ulovlig hogd tømmer så er det risiko for at det kan forekomme igjen.

    Sanksjoner

    Undersøk om det finnes sanksjoner som FNs sikkerhetsråd eller EUs ministerråd har innført mot import og eksport av tømmer i hogstlandet.

    Komplekse leveransekjeder

    Å spore en trevare tilbake til hogstlandet er vanskeligere når det er flere ledd i en leveringskjede. Det er ikke nødvendigvis lengden på leveransekjeden som øker risikoen, men snarere mulighetene for å spore tømmeret tilbake til hogstplassen.

    Dersom du mislykkes med å finne korrekt informasjon for ett ledd i leveringskjeden, øker sannsynligheten for at ulovlig hogd tømmer finnes i kjeden. Kompleksiteten i leveringskjeden øker med antall produksjonssteder og antall mellomledd. Kompleksiteten kan også øke når flere treslag eller leverandører brukes.

    For å bedømme kompleksiteten i leveransekjeden kan du vurdere følgende spørsmål:

    • Finnes det flere produksjonssteder og trinn i leveransekjeden?

    • Har virket eller treproduktet vært innom mer enn ett land?

    • Består tømmeret eller treproduktet av mer enn ett treslag?

    • Kommer tømmeret eller treproduktet fra flere ulike leverandører?

    Minimal risiko

    Om du i din vurdering kommer fram til at det ikke finnes risiko for at dine produkter er hogd på ulovlig vis, er det ikke nødvendig å gjennomføre tiltak for å redusere risiko. Risikonivået må bedømmes i hvert enkelt tilfelle, da faktorene som må vurderes vil være ulike.

    Risikoredusering

    Om du i din bedømming kommer fram til at det finnes risiko for at tømmeret i dine produkter er ulovlig hogd, må du gjennomføre tiltak for å redusere risikoen.

    Dette kan du for eksempel gjøre ved å innhente ytterligere informasjon fra dine leverandører eller stille krav om at en tredje part kontrollerer hogsten.

    Dersom du ikke lykkes med å få fram informasjon som viser at det er minimal risiko for at ulovlig hogd tømmer brukes i produktene dine, må du gjennomføre tiltak som fjerner risikoen (for eksempel bytte leverandør).

  • General Risk assessment

    General Risk assessment for timber produced from Norwegian forests.

    See attached document.

  • Sanksjoner (straff eller tvangsmulkt)

    Brudd på forskrifter kan sanksjoneres. Sanksjonsbestemmelsene i skogbrukslova, §§ 22 og 23, gir ansvarlig myndighet anledning til å fatte vedtak i tråd med den aktuelle sanksjonsbestemmelse.