Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Utredning av forbud mot bruk av utenlandske treslag

Hensynene til naturmangfold, klima og næring kan balanseres godt gjennom fortsatt streng regulering av utsetting av utenlandske treslag.

Sitkagran (Copyright: NIBIO)

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD), har Landsbruksdirektoratet og Miljødirektoratet levert en utredning av et eventuelt forbud mot utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål.

Direktoratene ble bedt om å vurdere konsekvensene av et mulig forbud og herunder vurdere effekter for naturmangfold, klima og skogbruksformål.

Regulering gir bedre kontroll

Planting av utenlandske treslag er først og fremst aktuelt på områder hvor det allerede finnes slike treslag etter utplantingene fra 1950-tallet og fremover. De tidligere utplantingene begynner å bli hogstmodne, og aktuelle for ny tilplanting.

– Ved å tillate fortsatt bruk av utenlandske treslag på disse arealene, kan det stilles krav om å følge opp spredning, også fra tidligere utplantinger. På den måten kan vi få større kontroll med de uheldige effektene for naturmangfoldet ved regulert bruk, enn vi ville fått ved et forbud mot utenlandske treslag. Arealene er allerede påvirket av utenlandske treslag, og påvirkningen vil uansett vedvare med mindre man gjør en enorm innsats for å fjerneuønsket spredning og etablering, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

– Et forbud kan også gjøre at arealer som i dag har utenlandske treslag ikke gjenplantes etter hogst, i de tilfellene norske treslag ikke gir tilstrekkelig økonomi for grunneieren. Det kan i så fall gi arealendringer som må bokføres som avskoging i klimaregnskapet, og kan potensielt gjøre det vanskeligere å innfri Norges klimaforpliktelser, sier hun.

Strengt regulert utsetting

FNs Naturpanel (IPBES) la nylig frem en utredning som viser at fremmede arter globalt er en av de store truslene mot naturmangfoldet. Spredning av utenlandske treslag er en uønsket og negativ påvirkningsfaktor i norsk natur.

I perioden fra 1950-1990 ble det reist 2,9 millioner dekar skog i Norge. 800 000 dekar ble plantet med utenlandske treslag som sitka- og lutzgran, vrifuru og ulike lerkearter. Treslagene er i hovedsak benyttet i skogreisingsområdene langs kysten fra Agder til Troms, og noe vrifuru i høyereliggende områder på Østlandet.

Motivasjonen for å benytte utenlandske treslag er at de produserer bedre enn norske treslag og kan gi grunnlag for regningsvarende skogbruk på flere arealer.

Forskrift om utsetting av utenlandske treslag trådte i kraft i 2012 og regulerer bruken av utenlandske treslag. I dag er plantingen liten. I 2018 ble det gitt tillatelse til å plante ut 108 dekar av slike treslag, mens det i toppårene i skogreisingsperioden ble plantet opp mot 25 000 dekar i året av sitkagran alene.

Erfaringene med forskriften er at det kommer få søknader om utplanting på nye arealer, og fremtidig utplanting ventes derfor i all hovedsak at vil foregå på arealer som allerede er påvirket av utenlandske treslag.

Ikke forbud mot enkelte treslag

Flere av treslagene som er vurdert i utredningen er klassifisert med høy eller svært høy økologisk risiko i Artsdatabankens oversikt over fremmede arter.

Direktoratene har likevel ikke funnet grunnlag for å peke ut bestemte treslag med en så betydelig risiko at de mener at et forbud er nødvendig.

– Utplanting krever tillatelse, og dette kan ikke gis om det er grunn til å vente vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfoldet. Mange av utplantingene som skjedde før forskrift om utsetting av utenlandske treslag trådte i kraft i 2012, ville ikke fått tillatelse i dag. Slik sikrer dagens regelverk at planting ikke vil skje i områder hvor den kommer i konflikt med for eksempel truede naturtyper, sier Hambro.

Positivt for klima og næring

Skog og skogforvaltning er viktig for klimaet.

Alle scenarier fra FNs klimapanel (IPCC) som begrenser den menneskeskapte oppvarmingen til 1,5 grader, forutsetter bruk av tiltak som fjerner karbon fra atmosfæren. Påskoging og bruk av bioenergi med karbonfangst og -lagring er de karbonfangsttiltakene som er best utredet av FNs klimapanel.

Utenlandske treslag vokser raskere og gir større biomasse enn for eksempel norsk gran, og gir derfor større opptak av CO2, og kan produsere godt på arealer hvor norske treslag ikke vil gi tilfredsstillende tilvekst. Et forbud mot utsetting av utenlandske treslag kan potensielt gi lavere interesse for å plante skog etter avvirkning, og føre til arealendringer som må bokføres som avskoging. Det vil i så fall gjøre det vanskeligere å innfri Norges klimaforpliktelser.

For grunneiere og skogbruksnæring representerer raskere vekst, økt biomasse og mer trevirke en stor økonomisk verdi.

– Skogreisingen i forrige århundre har medført at vi i dag har et betydelig meropptak av CO2. Et forbud mot utenlandske treslag ville føre til at vi i framtida går glipp av noe av den potensielle klimagevinsten og kan få redusert karbonlagring i norske skoger. Den økonomiske konsekvensen av et forbud er heller ikke ubetydelig for skogeiere og treforedlingsindustri, sier administrerende direktør Jørn Rolfsen i Landbruksdirektoratet.

Behov for bedre kunnskapsgrunnlag

Direktoratene mener at kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av utenlandske treslag fortsatt bør bedres.

Økt oversikt over hvor det finnes verdifulle naturtyper vil bedre muligheten for å unngå konflikt med slike. Mer detaljerte kart over dagens utbredelse av utenlandske treslag, og en mer planmessig overvåkning av utviklingen knyttet til spredning, vil også gjøre forvaltningen bedre.

Tilsvarende er det behov for mer kunnskap om hvilke arealtyper som gir best grunnlag for produksjon med utenlandske treslag.

Direktoratene foreslår en gjennomgang og endring av "Forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål". Det vil være en fordel å videreutvikle forskriften og veiledningen til den, for å forenkle og forbedre praktiseringen. Dette blant annet for å sikre at det stilles krav til å gjennomføre spredningskontroll for å redusere uønsket spredning.

– Vår konklusjon er at dagens regelverk kan videreutvikles slik at det balanserer hensynene til naturmangfold, klima og næring på en god måte. Særlig viktig er det å tydeliggjøre kravene til spredningskontroll. Det vil gi oss et enda bedre verktøy for å regulere bruken av utenlandske treslag, og hindre uønskede effekter for naturmangfoldet, sier Ellen Hambro.

For å begrense påvirkningen av utenlandske treslag på økosystemene og deres funksjon mener direktoratene at det vil være formålstjenlig å jobbe sammen om en overordnet strategi for å redusere negative virkninger av utenlandske treslag.

Les saken hos Miljødirektoratet

Kontakt:

Miljødirektoratet:

Bjarte Rambjør Heide: 404 54 374

Landbruksdirektoratet

Per Gulbrand Solli: 78 60 61 93 / 909 12 713

Torleif Terum: 78 60 61 22 / 940 52 100

Kontaktperson

Mer om temaet