Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Gjødsling av skog som klimatiltak

Helikoptergjødsling  (Copyright: Anne Mæhlum)

Gjødsling av skog vil gjennom økt tilvekst gi økt CO2-fangst. Dette er et av tiltakene som er foreslått i rapporten Klimakur 2020, og som har virkning også i et kortsiktig perspektiv innenfor 10 år.

I stortingsmelding om Norsk klimapolitikk og det etterfølgende Klimaforliket vil regjeringen bidra til økt karbonopptak gjennom målrettet gjødsling av skog.

Gjødsling av skog vil øke den årlige produksjonen på arealet med omlag 0,15 m3/dekar. Gjødsling er et effektivt tiltak for å øke produksjonen på arealet og gir umiddelbar respons i form av økt tilvekst. Verditilveksten etter gjødsling gir god lønnsomhet i tiltaket. Aktuelt årlig areal ligger på 50-100 000 dekar. Årlig CO2-opptak som følge av gjødsling i et slikt omfang over en tiårsperiode kan anslås til 0,2 mill. tonn CO2. Dette sammenholdt med at Norge har et totalt årlig klimagassutslipp på 50-60 mill. tonn.

For mer informasjon om Gjødsling av skog som klimatiltak se skogkurs sitt Faktaark om gjødsling

  • Tilskudd og søknad

    Søknad om tilskudd sendes til kommunen så snart som mulig etter at tiltaket er avsluttet. Det kan gis inntil 40 prosent tilskudd til gjødsling. Det må foreligge regning/faktura som dokumenterer utført gjødsling. Areal, bonitet, gjødselmengde og vegetasjonstype pr felt må oppgis, sammen med kartutsnitt som viser beliggenhet av det aktuelle feltet.

     Frist for å levere søknad til kommunen er 15. september.

  • Hvordan utføre gjødsling

    Direktoratsrapporten om «Målrettet gjødsling av skog som klimatiltak» legges til grunn som føringer for tiltaket. Det er utarbeidet miljøkriterier for gjødslingen som beskrives i rapporten. Det fremgår også av rapporten at det finnes betydelige arealer der det vil gi god produksjonsøkning å gjødsle.

    Det kan gjødsles på egnede arealer på vegetasjonstypene blokkebærskog, bærlyngskog, blåbærskog, småbregneskog, storbregneskog og på torvmark med etablert foryngelse. Gjødsling utføres i produksjonsskog med mindre enn 20 prosent lauv på furudominerte arealer med bonitet F8 til F17 og grandominerte arealer på bonitet G8 til G20. Bestandet bør ha optimal tetthet og ikke være flersjiktet. Lavarter  bør utgjøre < 50 prosent av marksjiktet. Hogstklasse fire prioriteres. Veksterlige bestand av furu i tidlig hogstklasse fem kan gjødsles dersom de ikke planlegges hogd før om lag 10 år. Sein hogstklasse tre kan gjødsles noen år etter at eventuelle tynninger er avsluttet.

    Gjødslede arealer skal kartfestes for senere kontroll, oppfølging og eventuell evaluering.

     

  • Miljøkrav

    • Miljøverdier omtalt i rapporten om «Målrettet gjødsling av skog som klimatiltak» skal på forhånd sjekkes ut mot offentlige miljødatabaser og hensyntas når gjødslingen utføres.
    • Det skal gjødsles med kalkholdig gjødsel.
    • Gjødslingen må utføres slik at den ikke påvirker verdifulle miljøforekomster i nærheten av de gjødslede arealene. Det avsettes en gjødselfri sone på 10-15 meter.
    • Det avsettes en gjødselfri sone på minst 25 meter i nedstrøms retning mot innsjøer, elver og bekker med helårs vannføring.
    • Gjødsling med nitrogen skal ikke skje før snøsmeltingen er ferdig. For øvrig tilpasses gjødseltidspunktet slik at risiko for næringslekkasje blir minst mulig.
    • Det skal normalt gjødsles med inntil 15 kg nitrogen per dekar.
    • På gjødslede arealer vil tilveksten øke i en periode på 6 til 10 år og hogst skal normalt utsettes i om lag 10 år til gjødselvirkningen er avsluttet
  • Gjødsling i områder med restriksjoner i 2019

    Basert på en vurdering i den omforente rapporten fra Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), er det satt et tak for gjødsling av skog på 25.000 dekar over en femårsperiode for områder med direkte avrenning til Oslofjorden/Skagerak. Dette utgjør kommunene i det markerte området på kartet.

     I løpet av siste tre årene er det til sammen gjødslet 25 000 daa innenfor de kommunene som er pålagt restriksjoner. Dermed har vi ikke ledig arealkvote for gjødsling i dette området i 2019. Arealene som er vurdert som aktuelle for gjødsling for dette områder er redusert som følge av miljøkriteriene som skal følges.  De skogeierne som ønsker å gjødsle på egnede arealer i dette områder kan fremdeles gjøre det, men da får ikke lenger statlig tilskudd

     

     

     

     

  • Forvaltning av tilskuddet

    Tilskudd til gjødsling er et produksjons- og kvalitetsfremmende tiltak som hjemles i gjeldende forskrift for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket § 4, og tilskuddsordningen skal forvaltes i samsvar med dette. Det betyr at vedtaksmyndighet for tildeling av tilskudd ligger hos kommunen.

    Feltene skal kartfestes digitalt i fagsystemet ØKS. Det legges opptil at karfesting hentes inn fra aktørene som gjennomføre gjødsling.

     

    Kontroll

    Kartfesting av arealene er en forutsetning for utbetaling av tilskudd. Kommunene skal gjennomføre en risikobasert feltkontroll på gjødselfeltene.

    Dersom det avdekkes at tiltak er gjennomført i strid med disse retningslinjene kan det medføre hel eller delvis avkorting av tilskudd, eventuelt krav om tilbakebetaling av tilskudd. Alvorlige misligheter kan medføre straff eller tvangsmulkt i henhold til skogbrukslovens bestemmelser.

  • Rutinebeskrivelse for tilskudd til gjødsling

    Landbruksdirektoratet har laget retinebeskrivelse for kommunens registrering, godkjenning og utbetaling til tilskudd til gjødsling  i fagsystemet (ØKS).

    Dette notatet beskriver hvordan man gjennomfører registrering av søknad og refusjonskrav, godkjenning av søknad og utbetaling av skogfond og tilskudd.

    Notat- praktisk beskrivelse av rutiner for kommunens registrering, godkjenning og utbetaling til tilskudd til gjødsling 

Kontakt

Siste nyheter