Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Vernskog

hogst i fjellskog - sollia (Copyright: Jo Øvergaard)

Vernskog er skog som tjener til vern mot naturskader, vern for annen skog eller skog som er særlig utsatt på grunn av klimatiske forhold og som derfor er sårbar og kan bli ødelagt ved feil skogbehandling.

For å hindre feil skogbehandling i vernskog er det i mange områder fastsatt meldeplikt for hogst.

  • Hva er vernskog?

    Vernskog er skog som fungerer som beskyttelse mot skred og ras, elvebrudd, skadeflom, sandflukt eller lignende, eller til særlig vern for annen skog, dyrket jord eller bebyggelse. Det samme gjelder skog som på grunn av sin beliggenhet opp mot fjellet, ut mot havet eller høyt mot nord har så vanskelige foryngelsesforhold eller så liten veksterlighet at den kan ødelegges ved feilaktig skogbehandling.


    Vernskog er ikke det samme som skogvern (skog vernet av hensyn til naturmangfold).

  • Meldeplikt og hogst i vernskog

    Det er Fylkesmannen som gir forskrift om at skog skal være vernskog. Her vil grensene for vernskogen være beskrevet samt regler for skogbehandling i vernskogen. Alle fylker, unntatt Akershus og Oslo, har vernskog. I Nordland, Troms og Finnmark er all skog vernskog.

    Det er hovedsakelig de regionale forskriftene fastsatt av de tidligere fylkeslandbruksstyrene, som angir gjeldende forvaltningsregime for vernskoggrenser og forvaltning av vernskogen. I mange områder er det også fastsatt regler om meldeplikt. Mange fylker har egne skjema for meldeplikt. Meldingen skal sendes til kommunen som tar stilling til meldingen, og kommunen kan treffe vedtak om hogstnekt eller kan sette vilkår for hvordan hogsten skal utføres. Dersom skogeier ikke hører noe fra kommunen innen et visst antall uker, kan han/hun gå i gang med hogsten.

    Meldepliktig hogst fastsatt i vernskogforskriftene pålegger forvaltningen (her kommunen) plikt til å ta stilling til meldingen. Når kommunen tar stilling til meldingen, og eksempelvis treffer vedtak om hogstnekt eller setter vilkår for hvordan hogsten skal utføres, jf. skogbruksloven § 12, innebærer dette offentlig myndighetsutøving. De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven skal dermed vurderes. Kommunens vurderinger etter nml. §§ 8 – 12 skal gå frem av saksfremstilling og vedtak

    Den generelle aktsomhetsplikten etter Naturmangfoldloven § 6 gjelder uansett, og denne omfatter alle; både private, foretak og det offentlige.

  • Vernskoggrenser

    Dagens vernskoggrenser ble i sin tid vedtatt av kommunestyrene og  de tidligere fylkeslandbruksstyrene, ofte basert på verbale beskrivelser. Det er disse beskrivelsene som senere har dannet grunnlaget for det digitale kartlaget, se NIBIO - Vernskog. Dette har medført at grensene kan variere noe mellom kommuner og fylker i tilgrensende områder fordi man har vurdert behovene forskjellig. Dette kan for eksempel medføre at et sammenhengende skogområde kan være underlagt meldeplikt i en kommune, mens det på den andre siden av kommunegrensen ikke er underlagt meldeplikt.

    I kartbladet kan avgrensingen av verskogen mot annet areal som snaufjell, myr, vann og hav være forskjellig mellom fylkene. Vernskogreglene gjelder kun der det er skog. Vernskoglovgivingens oppgave er å sikre kontroll med hogstaktiviteten i vernskogen. Til dette formålet er dagens grenser gode nok.

  • Historikk

    Vernskogreglene har røtter tilbake til den første skogvernloven av 1893 og senere skogvernloven av 1932. Utgangspunktet for datidens vernskogpolitikk var en situasjon med meget sterk nedbygging av skogressursene gjennom hogst, omfattende utmarksbeite, stort uttak av ulike produkter fra skogen (ved, gjerdefang, hesjestaur med videre) og lite utviklet gjenvekst og gjenvekstpleie.I 1992 ble det igangsatt arbeid med revisjon av vernskoggrensene. Grensene ble i 2012 digitalisert og samlet i en nasjonal database, se NIBIO - Vernskog.

Kontakt

Elektroniske tjenester

    Lenker