Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Vernskog

Flersjiktet vernskog

Vernskog er skog som tjener til vern mot naturskader, vern for annen skog eller skog som er særlig utsatt på grunn av klimatiske forhold og som derfor er sårbar og kan bli ødelagt ved feil skogbehandling.

Skogbruksmyndighetene kan benytte vernskogbestemmelsen i skogbruksloven som et verktøy for å regulere skogbruksaktiviteten i et bestemt område. Dette formaliseres ved at Fylkesmannen fastsetter en lokal forskrift om dette.

  • Hva er vernskog?

    Vernskog er skog som fungerer som beskyttelse mot skred og ras, elvebrudd, skadeflom, sandflukt eller lignende, eller til særlig vern for annen skog, dyrket jord eller bebyggelse. Det samme gjelder skog som på grunn av sin beliggenhet opp mot fjellet, ut mot havet eller høyt mot nord har så vanskelige foryngelsesforhold eller så liten veksterlighet at den kan ødelegges ved feilaktig skogbehandling.


    Vernskog er ikke det samme som skogvern (skog vernet av hensyn til naturmangfold).

  • Saksgang ved revisjon av vernskoggrenser

    Veilederen for forvaltning av vernskog fra 1992¹ er under revisjon. Inntil dette er gjort, kan den sakskgangen som er skissert nedenfor benyttes ved oppretting av nye vernskoggrenser eller revidering av eksisterende grenser. Den tar utgangspunkt i veilederen og bygger på skogbruksloven , naturmangfoldsloven, skogsertifisering og dagens offentlige forvaltning og digitale kartløsninger.

    Saksgang

    • Fylkesmannen har ansvar for å vurdere om det er behov for å justere eller fastsette vernskoggrenser i den enkelte kommune, og skal eventuelt ta initiativ til at kommunene starter arbeidet med dette. Kommunene kan også selv ta initiativ til og legge fram forslag overfor fylkesmannen om at dette blir igangsatt. Det er fylkesmannen som beslutter om arbeidet med å revidere vernskoggrensene skal starte opp.
    • Skogbruksansvarlig i kommunen utarbeider et utkast til vernskogregler. Disse skal inneholde:
      • Kartfestet vernskoggrense.
      • Beskrivelse av hva vernskogen skal verne mot.
      • Prinisppielle retningslinjer for skogskjøtsel og skogsdrift som skal gjelde i vernskogen.
      • Det må tas stilling til om om det skal være meldeplikt³ eller ikke. Skogbruksloven gir ikke hjemmel til å innføre søknadsplikt.
      • Naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i §§ 8-12 skal være innarbeidet..

    Arbeidet bør skje i samråd med andre kommunale instanser og andre offentlige myndigheter som er berørt av forslaget eller sitter på relevant kompetanse og informasjon.² Saken bør også drøftes i kontaktutvalget for skogbruket der dette finnes eller i møter med skogeierlag og eventuelle andre aktuelle grunneierfora.

    • Utkastet legges fram for den nemnda i kommunen som behandler landbrukssaker og gir sin uttalelse. Utkastet med nemdas uttalelser sendes til fylkesmannen.
    • Fylkesmannen behandler forslaget og utarbeider forslag til lokal forskrift eller innpasser endringene i eksisterende forskrift. Forskriften skal være hjemlet i skogbrukslovens § 12. Dette bør drøftes med andre myndigheter på fylkesplanet og regionalt som kan være berørte eller sitter på kompetanse.² Saken bør også behandles i kontaktutvalget i fylket der dette finnes. Hvis det kommer vesentlige innvendinger fra berørte grunneiere, bør det legges opp til drøftinger med disse.
    • Fylkesmannen sender forslaget til kommunestyret i den/de kommunene som omfattes av dette.
    • Kommunestyret gir sin uttalelse, og kommunen legger forslaget ut til ettersyn på den måten som er vanlig for kommunale saker. Kommunen sender deretter forslaget med kommunestyrets uttalelse tilbake til fylkesmannen.
    • Fylkesmannen ferdigbehandler forskriften og dermed fastsetter vernskoggrenser etter skogbrukslovens § 12.

    Videre oppfølging

    • Forskriften publiseres hos LovData.
    • Kartdatabasen hos NIBIO skal oppdateres med de nye vernskoggrensene.

     

    ¹ Veilederen er delvis utdatert fordi den henviser til gammelt lovverk og vi har derfor valgt å ikke publisere den på våre hjemmesider.
    ² Hva som er relevante andre myndigheter vil være avhengig av type vernskog. Det er derfor vanskelig å gi noen eksakt utfyllende liste. Miljøvernmyndighetene vil alltid være aktuelle. Der det er snakk om flom og skred, er det aktuelt å trekke inn NVE, mens teknisk etat i kommunen, Bane NOR og Veivesenet med flere kan være berørte.
    ³ Eksempler på typer meldeplikt: 1) Meldeplikt for all hogst i vernskogen, unntatt hogst av ved til husbehov. 2) Meldeplikt for flatehogst utover en viss flatestørrelse. 3) Meldeplikt for hogst som ikke skjer i henhold til skogbruksplan med MiS.
  • Meldeplikt og hogst i vernskog

    Det er Fylkesmannen som gir forskrift om at skog skal være vernskog. Her vil grensene for vernskogen være beskrevet samt regler for skogbehandling i vernskogen. Alle fylker, unntatt Akershus og Oslo, har vernskog. I Nordland, Troms og Finnmark er all skog vernskog.

    Det er hovedsakelig de regionale forskriftene fastsatt av de tidligere fylkeslandbruksstyrene, som angir gjeldende forvaltningsregime for vernskoggrenser og forvaltning av vernskogen. I mange områder er det også fastsatt regler om meldeplikt. Mange fylker har egne skjema for meldeplikt. Meldingen skal sendes til kommunen som tar stilling til meldingen, og kommunen kan treffe vedtak om hogstnekt eller kan sette vilkår for hvordan hogsten skal utføres. Dersom skogeier ikke hører noe fra kommunen innen et visst antall uker, kan han/hun gå i gang med hogsten.

    Meldepliktig hogst fastsatt i vernskogforskriftene pålegger forvaltningen (her kommunen) plikt til å ta stilling til meldingen. Når kommunen tar stilling til meldingen, og eksempelvis treffer vedtak om hogstnekt eller setter vilkår for hvordan hogsten skal utføres, jf. skogbruksloven § 12, innebærer dette offentlig myndighetsutøving. De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven skal dermed vurderes. Kommunens vurderinger etter nml. §§ 8 – 12 skal gå frem av saksfremstilling og vedtak

    Den generelle aktsomhetsplikten etter Naturmangfoldloven § 6 gjelder uansett, og denne omfatter alle; både private, foretak og det offentlige.

  • Ingen økonomisk kompensasjon

    Påbud og begrensninger som eventuelt blir pålagt skogeieren, kan føre til at det økonomiske overskuddet ved en drift blir mindre. I verste fall kan dette medføre underskudd.

    Vernskogbestemmelsen er ikke en erstatningsbestemmelse. Det betyr at skogeier ikke har krav på kompensasjon for slikt eventuelt tap.

  • Vernskoggrenser

    Dagens vernskoggrenser ble i sin tid vedtatt av kommunestyrene og  de tidligere fylkeslandbruksstyrene, ofte basert på verbale beskrivelser. Det er disse beskrivelsene som senere har dannet grunnlaget for det digitale kartlaget, se NIBIO - Vernskog. Dette har medført at grensene kan variere noe mellom kommuner og fylker i tilgrensende områder fordi man har vurdert behovene forskjellig. Dette kan for eksempel medføre at et sammenhengende skogområde kan være underlagt meldeplikt i en kommune, mens det på den andre siden av kommunegrensen ikke er underlagt meldeplikt.

    I kartbladet kan avgrensingen av verskogen mot annet areal som snaufjell, myr, vann og hav være forskjellig mellom fylkene. Vernskogreglene gjelder kun der det er skog. Vernskoglovgivingens oppgave er å sikre kontroll med hogstaktiviteten i vernskogen. Til dette formålet er dagens grenser gode nok.

  • Skogskjøtsel og skogsdrift i vernskogen

    Tiltakene kan være alt fra at man a) på den ene siden tar visse hensyn slik at skogsdriften ikke blir en medvirkende utløser til skade til b) på den andre siden tilrettelegger for å utnytte skogens egenskaper til å verne via aktiv skogkultur og andre tiltak.

    Bruk og stell av skogen utført på riktig måte vil kunne gi bedre vern-effekt enn å ikke gjøre noe i skogen. Spesielt kan dette gjelde ras- og flomutsatte områder hvor en fleraldret, sjiktet skog vil kunne gi optimat effekt. Slik skog krever imidlertid aktivt stell. Det kan være motstridende interesser mellom det som ideelt sett ville være det beste for å utnytte skogens vern-funksjon fullt ut og de økonomiske interessene til skogeieren. Det er ofte små marginer mellom overskudd og underskudd av en skogsdrift.

    Nedenfor er det samlet en del litteratur som kan gi nyttige innspill og kunnskap.

  • Historikk

    Vernskogreglene har røtter tilbake til den første skogvernloven av 1893 og senere skogvernloven av 1932. Utgangspunktet for datidens vernskogpolitikk var en situasjon med meget sterk nedbygging av skogressursene gjennom hogst, omfattende utmarksbeite, stort uttak av ulike produkter fra skogen (ved, gjerdefang, hesjestaur med videre) og lite utviklet gjenvekst og gjenvekstpleie.I 1992 ble det igangsatt arbeid med revisjon av vernskoggrensene. Grensene ble i 2012 digitalisert og samlet i en nasjonal database, se NIBIO - Vernskog.

Kontakt

Elektroniske tjenester

    Lenker