Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Skog som vern mot klima og naturskader

Flersjiktet vernskog

Skog fungerer som beskyttelse mot naturskader og den gir vern mot vær og vind for annen skog, dyrket mark og bebyggelse. Opp mot fjellet, ut mot havet eller langt mot nord vokser skogen saktere og forynger seg ikke så lett, og her er skogen viktig for å opprettholde seg selv.

  • Innledning

    Historikk

    Vernskogreglene har røtter tilbake til Lov om Værnskogens Bevarelse og mod Skogenes Ødeleggelse og senere Lov om skogvern av 1932. Utgangspunktet for datidens vernskogpolitikk var en situasjon med meget sterk nedbygging av skogressursene gjennom hogst, omfattende utmarksbeite, stort uttak av ulike produkter fra skogen (ved, gjerdefang, hesjestaur med videre) og lite utviklet gjenvekst og gjenvekstpleie.I 1992 ble det igangsatt arbeid med revisjon av vernskoggrensene. Grensene ble i 2012 digitalisert og samlet i en nasjonal database, se NIBIO - Vernskog.

    Skogens vern-funksjon

    Skog har en vernende funksjon i klimasammenheng. Normalt vil ordinær skogsdrift utført etter de normene og kravene som gjelder i Norge i dag, være tilstrekkelig for å opprettholde skogens vern-funksjon.

    Vernskog

    Skogbruksmyndighetene kan benytte vernskogbestemmelsen i skogbrukslovens § 12 som et verktøy til å regulere  og ha kontroll med skogbruksaktiviteten i et område der det er spesielt viktig å sikre at skogen opprettholder vern-funksjonen. Dette formaliseres ved at Fylkesmannen fastsetter en lokal forskrift om vernskog.

    Skogvern

    Vernskog er ikke det samme som skogvern (skog vernet av hensyn til naturmangfold).

  • Nærmere om utsatte områder og skogbehandling

    Skogsdrift og skjøtsel sett i lys av skogens vern-funksjon

    Bruk og stell av skogen utført på riktig måte vil ofte kunne gi bedre vern-effekt enn å ikke gjøre noe i skogen. Spesielt kan dette gjelde ras- og flomutsatte områder hvor en fleraldret, sjiktet skog vil kunne gi optimal effekt. Slik skog krever imidlertid aktivt stell. Det kan være motstridende interesser mellom det som ideelt sett ville være det beste for å utnytte skogens vern-funksjon fullt ut og de økonomiske interessene til skogeieren. Det er ofte små marginer mellom overskudd og underskudd av en skogsdrift.

    Det er viktig å vurdere tiltakene samlet. Dersom en ser på bare ett tiltak isolert, vil en kunne overse andre viktige tiltak og konsekvensene av dette. Et eksempel på dette er stabilitet i gjenstående bestand som alltid må tas med i vurderingene. Flere tiltak som er rettet mot å unngå ras og flom, vil kunne medføre ustabilitet i gjenstående skog hvis disse blir utført feil. I ytterste konsekvens vil ustabilitet kunne føre til vindfall og økt fare for naturskade.

    Bruk av kart

    Som grunnlag for å vurdere vernskog mot ras og skred er det NVEs aktsomhhets- og faresonekart som er aktuelt å benytte.

    Aksomhetskart viser områder som, basert på en GIS-analyse, kan være skredutsatte. Det er varierende kvalitet når det gjelder de forskjellige skredtypene. Kartene er først og fremst et hjelpemiddel for videre vurdering av skredfare.

    Faresonekart omfatter faresonekart for kvikkleire, flom og skred i bratt terreng. Disse kartene har bedre kvalitet enn aksomhetskartene, men omfatter ikke alle kommuner. Ved å legge på kartlag for skog og bebyggelse (AR50 fra NIBIO) samt nettanlegg, vil en kunne få et utgangspunkt for videre vurdering av potensiell vernskog.

    Som grunnlag for vernskog mot fjellet, havet og mot nord benyttes Kilden (NIBIO).

    Beskrivelser av utsatte områder og skogens vernfunksjon

    Nedenfor er det beskrevet kriterier for hva vi mener med utsatte områder. Det er også beskrevet hva som kjennetegner skog som vil gi best mulig vern-funksjon, samt forslag og råd til hvordan hogstmetoder og skjøtsel kan legges opp. Generelt og ideelt sett, ønsker vi i denne sammenhengen å opprettholde en fler-aldret og fler-sjiktet blandingsskog. For å oppnå kontinuitet i et slikt skogbilde, kan det være nødvendig å drive med skjøtsel og hogst. Skog utvikler seg i suksesjon. I enkelte faser, særlig overgang fra klimaks- til pionerfasen, vil ikke skogen oppfylle vern-funksjonen. En slik overgang kan komme av både menneskelig aktivitet (flatehogst) og naturgitte forhold (skogbrann, vindfellinger). Vern som innebærer ar skogen ikke skal røres, kan derfor vise seg å være et dårlig alternativ.

    Her er det også samlet en del litteratur som kan gi nyttige innspill og mer kunnskap. Dette er ment som en hjelp til å forstå skogens vern-funksjon bedre, hva som må til for å opprettholde denne best mulig, og forhåpentligvis være til hjelp når man planlegger skogbehandlingen både på kort og lang sikt.

  • ... opp mot fjellet, ut mot havet eller langt mot nord

    Dette er skogbeltet som ligger nærmest mot de skogløse arealtypene. Vernfunksjonen her er knyttet til vanskelige klimatiske forhold. Målet er å sikre at den selv ikke blir ødelagt og/eller sikre lokalklimaet til underliggende/innenforliggende områder.

    Vurderingskriterier for vernskog mot skogløse arealtyper

    I Norge finnes skoggrense mot tre skogløse arealtyper: alpine heier (snaufjell), arktiske heier (sørarktisk sone/tundra) og kystheier. Det finnes ingen samstemt definisjon av skoggrensa. Definisjonene i tabellen nedenfor er vanlig å bruke. Det er videre vanlig å dele denne type vernskog inn i 3 soner slik det er antydet i tabellen:

     

    Snaumark

    Trebevokst

    Skog

    Produktiv skog

    Trær under 2-2,5 meter høye og som har mindre enn 25 % krone-dekning.

    Spredt-stående trær som minst har en høgde på 2 meter.

    Mindre enn 30 meter avstand mellom trær som er minst 3 meter høye.

    Trær som er minst 2,3 meter høye og har minst 24 % krone-dekning.

    Minst 6 trær per dekar som er eller kan bli 5 meter høye. Det finnes lauvskog som ikke holder dette kravet, men som likevel kan bli regnet for skog.

    Minst 0,1 m3 tilvekst per dekar per år.

    (Ikke vernskog omfatter også uproduktive skogarealer)

    Ikke skog

     

    Vernskog

    Ikke vern-skog

    Sone 1

    Sone 2

    Sone_3

    Det er ingen entydig definert grense mellom sonene i vernskogen, spesielt ikke mellom sone 1 og 2. Heller ikke er det noen entydig definisjon av grensen mellom sone 3 i vernskog og ikke-vernskog som ligger under/innenfor vernskogen. Stedfestingen av vernskogen bør likevel i all hovedsak av praktiske hensyn gjøres etter skjematiske kriterier. Det vil si at en ut i fra lokale vurderinger bestemmer seg for lengdene på de forskjellige sonene.

    Sone 1Øvre/ytre del av vernskogen. Dette er beltet av skog mot skoggrensen. Skogen i denne sonen skal tjene som varig vern for nedenfor-/innenforliggende skog samtidig som skogen i denne sonen er mest utsatt. Der den produktive skogen av topografiske eller jordbunnsmessige årsaker går helt mot de skogløse arealene inngår også i denne sonen. Bredden av denne må vurderes ut fra lokale forhold. Dette beltet bør være minst 50 meter målt etter bakken.
    Sone 2Midtre del av vernskogen. Bjørkeskogbeltet og den uproduktive barskogen nedenfor/innenfor sone 1, utgjør den midtre del av vernskogen.
    Sone 3Nedre/indre del av vernskogen. Denne sonen strekker seg fra grensen for produktiv skog og ned/inn til den fastlagte vernskoggrensen.

    Forslag til hogstmetoder og skjøtsel

    Sone 1. Øvre/ytre del av vernskogen. Det skal alltid være et urørt belte av skog mot skoggrensen. Det vil si at det ikke bør hugges i denne sonen.

    Sone 2. Midtre del av vernskogen. I denne sonen kan det i barskogen åpnes for forsiktig hogst av enkelttrær. På hogsttidspunktet bør det finnes tilstrekkelig med utviklingsdyktige trær som kan overta plass og produksjon etter de trær som hogges. For lauvtrær i denne sonen kan det gis tillatelse til tynning og foryngelse under skjerm eller på småflater i de klimatisk minst utsatt deler av sonen.

    Sone 3. Nedre/indre del av vernskogen. Det kan drives ordinært skogbruk etter følgende retningslinjer:

    • Før hogstinngrep foretas, skal det alltid vurderes hva som er den beste og sikreste foryngelsesmetoden på stedet. Dersom foryngelsen skal skje ved planting, skal tilgangen på egnet plantemateriale være sikret slik at planting kan skje innen rimelig til etter hogst.
    • I den klimatisk mest utsatte delen av sonen og der skogen har god sjiktning anbefales bruk av fjellskoghogst. Gjennomhogst kan brukes som et ledd i fjellskoghogsten der skogen har betydelig sjiktning og med noe forhåndsforyngelse. Bestandet skal etter en gjennomhogst alltid ha en kubikkmasse og en vekstkraft som sikrer framtidig produksjon slik at en ny gjennomhogst kan foretas om 30-40 år. I gjennomhogsten skal fortrinnsvis det største og mest utviklede trærne tas ut sammen med skadde og svekkede trær. Metoden gir best resultat på noe friskere marktyper. Suppleringsplanting kan være aktuelt for å sikre tilfredsstillende gjenvekst.
    • Gruppehogst brukes som et ledd i fjellskoghogsten på de steder i skogen der det er liten sjiktning og lite forhåndsforyngelse. De enkelte gruppene kan gjerne anlegges med utgangspunkt i åpninger i bestandet. Foryngelsen kan sikres ved planting der utsiktene til naturforyngelse er dårlige.

     

    Der det ikke ligger til rette for fjellskoghogst, kan flatehogst eller frøtrestillings-/skjermstillinghogst benyttes.

    I særlig klimatisk utsatte områder bør ikke flatestørrelsen overstige 5 dekar. Der klimaet er mindre hardt, kan flatestørrelsen økes, men normalt ikke overstige 30 dekar. Tilsvarende begrensninger bør legges på frøtrestillinger og skjermstillinger.

    Ved vurdering av flatestørrelsen skal det legges avgjørende vekt på lokale vekst- og klimaforhold. Videre må det tas hensyn til forholdene på den enkelte eiendom slik at uheldige flatestørrelser og hogstføringer ikke oppstår som følge av senere hogster på naboeiendommer.

    For å unngå å skape kaldluftselver bør hogstflatene i størst mulig grad legges parallelt med høydekotene

    På arealer mellom flater eller frøtrestillinger skal det fortrinnsvis nyttes gjennomhogstereller videre hogst må utsettes inntil gjenveksten på flatene er tilfredsstillende og at ny levirkning fra gjenveksten er oppnådd

    Fjellskoghogst i Trøndelag:

    fjellskoghogst Foto: Næsbø Skog

  • ... sandflukt

    Dette er skog som har en klimatisk funksjon der målet er å skjerme dyrket mark mot sandflukt, tap av matjord og forørkning. Ulemper ved leskog er skyggevirkning og nærings- og vannopptak fra jorden.

    Vurderingskriterier for om skog har effekt mot sandflukt.

    Risikoområder er der jordsmonnet består av sandig jordsmonn med grusinnhold mindre enn 40 volum % (Arenosols). Matjordlaget har vanligvis lavt innhold av organisk materiale. Jordstrukturen er lite utviklet og består som oftest av enkeltkornstruktur. Arenosols er selvdrenert jord med svært liten vannlagringsevne og dermed tørkeutsatt og kan være utsatt for vinderosjon (sandflukt).

    Forslag til hogst og skjøtsel

    Erfaringer fra leplanting kan benyttes som utgangspunkt for skogbehandlingen.

    I vindutsatte områder vil en skjermende leskog, sammen med redusert jordbearbeiding, redusere risikoen for sandflukt. Vindbremsingen er best med 40–50 % åpninger, og tettheten bør være størst nærmest bakken. Er skjermen tett, blir det vindvirvler omkring. Én trerekke er ofte nok, men i særlig værharde strøk bør skjermen bestå av flere rekker til innbyrdes beskyttelse, eventuelt en lav buskrekke i tillegg til en trerekke. Over et større område er flere, smale områder med leskog bedre enn få og bredere. Lengden av en leskogen bør være minst 10 ganger høyden. Virkningen kan spores i avstand helt opptil 40 ganger lehøyden og tydelig inntil 25 ganger høyden. Løvtrær har mindre virkning om vinteren.

    I mangel av skog: Skigar mot sandflukt på innmark på Lesja:

    Fra Lesja - Skigarer mot sandflukt på innmark Foto: Norsk Skogmuseum

  • ... snøskred

    Snø- eller sørpeskred oppstår i områder der det er nok snø og terrenget ligger til rette for dette. Dette utgjør om lag 7 % av landet og er mest hyppig i fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og i kyst- og fjellstrøkene i Vest-Finnmark.

    Utløsningsfaktorer snøskred - kart Foto: NGL

    Snøskred blir utløst av et komplekst samspill mellom snø, vær og terreng. De to hovedgruppene av snøskred er flakskred og løssnøskred.

    Hovedtyper snøskred

    Løssnøskred oppstår i snø med liten sammenheng mellom snøkrystallene, og forekommer oftest i bratte fjellsider. Skredet starter ofte med en liten utglidning, som når denne raser nedover fjellsiden, trekker med seg større masser, slik at skredet blir pæreformet. Flakskred representerer større skred enn løssnøskred, og karakteriseres ved en markert bruddkant i bakkant. Når skredet er satt i bevegelse, brytes strukturen i snødekket ned, og snøen beveger seg som et granulært materiale nedover skråningen. Flakskred oppstår i hardpakket snø, og er vanligvis større og tyngre enn løssnøskred.

    Skog i potensielle løsneområder for snøskred reduserer i mange tilfeller faren for skred. Skog har også en bremsende effekt i skredbanen og kan redusere skredutløp. For store snøskred er bremseeffekten begrenset og vanskelig å kvantifisere. Et belte nederst i felt har ingen effekt dersom et snøskred først er i gang. For løs-snøskred er det viktig å fokusere på skog i løsneområder.

    Vurderingskriterier for om skog har effekt mot snøskred

    Risikovurdering

    Er området avmerket på NVEs aktsomhetskart for snøskred?

     

    Ja □

    Nei □

    Er det tidligere registrert snøras i regionen?

     

    Ja □

    Nei □

    Kan det komme sterke snøfall, det vil si mer enn om lag 20 cm pr. døgn?

    Ja □

    Nei □

    Er det områder som er brattere enn 60% (ca 30o)?

     

    Ja □

    Nei □

    Størrelsen på arealet

     

     

    da

    Er det bygninger, veier og/eller annen infrastruktur på nedsiden av skogen som ligger innenfor utløpsområdet?

    Ja □

    Nei □

    Er vurderingen gjort i samarbeid med NVE/NGI?

     

    Ja □

    Nei □

    Skogens tilstand

    Fordeling (% i intervallene 10 %, 20% osv) barskog/lauvskog

    __________

    Barskog

    Lauvskog

    Er kronedekning større enn 50 % (bar) / 80 % (bjørk)?

     

    Ja □

    Nei □

    Er trehøyden (gran) over 5 m og/eller DBH over 7 cm?

     

    Ja □

    Nei □

    Er det åpne områder i potensielle løsneområder som er lengre enn 40 m?

     

    Ja □

    Nei □

     

     

     

    Forslag til hogstmetoder og skjøtsel

    Det er viktig å identifisere utløsområdet og beholde et vernskogbelte her for å forankre snøen For å sikre høy og stabil kronedekning, må bestanden tynnes og skjøttes. Normal tynning i barskog påvirker ikke kronedekningen så mye i negativ retning at skogen ikke lenger innfrir kronedekningskriteriene for vernskog for utløsningsområder for snøskred. Når selve bestandstettheten for tynningsfelt er ivaretatt er det størrelsen på åpne flater eller striper som er av betydning for skredfaren. Kritisk lengde for hogstfelt er 40 m ved 60% (ca 300) helning og kortere enn 30 m ved 80% (ca 400).

    Tretype er en svært viktig faktor. Det er særlig skogens påvirkning på mikroklimaet som er grunnen til reduksjon i skredfaren, i tillegg har stammene i skogen en forankringseffekt. Den positive strålingsbalansen i skogen reduserer sannsynligheten for oppbyggende omvandling i snødekket samt utviklingen av overflaterim. Mye av nedbøren stanser opp på greinene, og faller ned som smeltevann eller som snøklumper ved for eksempel vind. Dette kan ødelegge overflaterim og annen lagdeling og gjør også at det ofte ligger mindre snø i skogen enn på åpne flater. 

    Vindtransportert snø (fokksnø) utgjør ofte det viktigste bidraget til oppbyggingen av det snødekket som går til brudd i et utløsningsområde. Skogen beskytter mot vind og reduserer dermed mengden av fokksnø i skogen. 

    Trærnes størrelse, type og tetthet avgjør hvor mye skogen påvirker snødekket og hvor effektivt skogen hindrer snøskredutløsning. 3 faktorer er spesielt viktige:

    Kronedekning. Barskog har en tettere krone gjennom hele året enn det løvtrær har, og effektene av barskog er mer studert enn effekten av løvtrær. Det antas at kronedekningen i barskog bør være større enn 50 % for å ha effekt som. Bjørk har som ung mindre kronediameter enn furu og gran. Verneffekten av bjørk er omdiskutert. Det bør uansett legges opp til en kronedekning på minst 80 %.

    Størrelse på åpne flater. Ved konstant terrenghelning vil et tørt flakskred ha nådd 90 % av maksimalhastigheten etter å ha tilbakelagt en strekning ca 40 ganger skredets bruddkanthøyde. Skredhastigheten stiger raskere i bratt terreng, derfor er kritisk størrelse på åpne områder ulik ved ulik terrenghelning. Innenfor anbefalt lengde (i fallretning) av åpne felter, kan en i prinsippet ha uendelig bredde på hogstfelt uten at dette påvirker skredfaren. Om det ønskes lengre (i fallretningen) hogstfelt anbefales det å gjøre de åpne feltene så smale som mulig, dvs hogst i smale gater. Et utløst snøskred akselererer, fortsetter og river med seg snø i lavere helning enn 30 grader. Lengden på hogstfeltet bør derfor ikke økes selv om det blir noe slakere rett i nedkant av et utløsningsområde.

    Minimum høyde/diameter på trær. Trær må ha en høyde større enn dybden av snødekket dersom de skal ha en forankrende effekt. Trekroner smalner kraftig av på unge trær og trærne må ha overhøyde i forhold til snødekket. I tillegg blir kronedekningen mindre dersom mange av greinene er nedsnødd, slik at effekten på mikroklimaet og lagdelingen endres. Minimum trehøyde må være 1.5 til 2 ganger den maksimale snøhøyden for at trærne skal ha tilstrekkelig forankringseffekt. Nedsnødde trær kan påvirke skredfaren i både negativ og positiv retning. Nedsnødde greiner kan gjøre lagdelingen mindre sammenhengende, men hulrom rundt greinene gir også større mulighet for oppbyggende omvandling i kaldt vær. For at skogen skal ha tilstekkelig reduserende effekt på skredfare foreslår vi å bruke 5 m høyde eller DBH lik 7 cm som minimum størrelse ved vurdering av granskog.

  • ... steinsprang

    Potensiell vernskog mot steinsprang er skog hvor det finnes kildeområder for steinsprang i eller ovenfor skogen, og det er objekter nedenfor skogen som kan bli truffet av blokker. Vernfunksjonen er å redusere risikoen for at nedenforliggende objekter kan bli truffet av steinblokker.

    Det er allmenn oppfatning at steinblokker kan starte å rulle i terreng brattere enn 60% (ca 300) helning.  Skog vil aldri kunne gi 100 prosent vern mot steinsprang, men kan redusere årlig sannsynlighet for at steinsprang skal nå ned til objektet som ligger nedenfor skogen. Dette skjer ved at enkeltblokker kolliderer med trestammer og dermed taper energi pga rotering av rotsystemet, deformering av stammen og lokal penetrering i stammen. Tap av energi fører til demping av både spranghøyder og fart og gir kortere utløp av blokkene. I noen tilfeller er blokkene imidlertid så store at de valser uhindret gjennom skogen.

    Vurderingskriterier for om skog har effekt mot steinsprang

     

     

     

     

     

    Risikovurdering

    Er området avmerket på NVEs aktsomhetskart for steinsprang?

    Ja □

    Nei □

    Er det tidligere registrert steinsprang i området?

     

    Ja □

    Nei □

    Er det potensielle kildeområder for steinsprang i eller ovenfor skogen? (Befaring i terrenget)

    Ja □

    Nei □

    Er det områder som er brattere enn 60% (ca 300)?

     

    Ja □

    Nei □

    Dimensjonerende blokkstørrelse

     

     

    M3

    Er det bygninger, veier og/eller annen infrastruktur på nedsiden av skogen som ligger innenfor utløpsområdet?

    Ja □

    Nei □

    Er vurderingen gjort i samarbeid med NVE/NGI?

     

    Ja □

    Nei □

    Skogens tilstand

    Registrer innenfor repre­sentative områder på 50 m2 (sirkel 4 m radius)

    Tetthet (antall trær) per dimensjonsklasser (DBH)

     

     

      

    12-24 cm

    24-36 cm

    >36 cm

    Ca trehøyde

     

     

    Meter

    Fordeling (% i intervallene 10 %, 20% osv) barskog/lauvskog

    ___________

    Barskog

    Lauvskog

    Åpne områder i skogen som er lengre enn 40 meter i fallretning

    Ja □

    Nei □

    Helning

     

     

    Grader

    Skogens totale lengde i fallretning

     

     

    Meter

    Sannsynlig dempingseffekt gjort med beregnings­program som Rockfornet eller Rockyfor3D

     

    ?

     

     

     

     

    Forslag til hogstmetoder og skjøtsel

    Målet med skjøtselen er å opprettholde tilstrekkelig tetthet av store nok trær over tid. Alternative metoder kan være gjennomhogst som fornyer seg selv og har trær i alle årsklasse og/eller gruppehogst der en bygger opp et systematisk sjakkbrettmønster. Kritisk lengde for hogstflater er 40 m ved 60% (ca 300) helning og kortere enn 30 m ved 80% (ca 400). Høye stubber og liggende stammer er positivt når det gjelder å redusere fare for steinsprang. Omdisponeres hogstfelt til beitemark etter hogst kan føre til økt skredfare.

    Skog virker både drivende og bremsende når det gjelder steinsprang:

    • Trær i løsneområdet for steinsprang virker i stor grad drivende i løsneprosessen grunnet røtter som trenger inn i sprekker. Røtter kan også i noen tilfeller bevege seg når høye trær svaier. Rotvelt er en vanlig årsak til at blokker blir revet opp av underlaget og løsner. Røtter vil likevel i en del tilfeller også kunne forankre løse blokker. Disse faktorene må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
    • I en steinsprangbane vil trær, både liggende og stående trær, virke som barrierer for steinsprangblokker og bremse blokkene avhengig av blokkenes og trestammenes størrelse, samt skogens tetthet. Terrengets helning og steinsprangblokkas energi er også av svært stor betydning for om skogen kan bremse blokka effektivt.

    Flere faktorer er avgjørende for å vurdere effekten av vernskogen, og disse må ses i sammenheng.

    Blokkstørrelse og energi (utfallshøyde og helning) gir blokkenergi. Det er vanlig å anta at blokker opp til 2 m3 kan stoppes av skog. Over 100% (ca 450)  helning anser vi ikke skog å ha tilstrekkelig bremsende effekt.

    Trediameter. Jo større steinsprangblokkene er, jo større må DBH være for effektivt å kunne bremse blokkene. Midlere DBH (bare trær > 12 cm telles med)  i en skogbestand bør være minst en tredjedel av blokkdiameteren for at skogen skal være effektiv som vernskog mot steinsprang. Dette avhenger også av treslag. Løvtrær er generelt sterkere enn bartrær, mens gråor er et eksempel på en art som kan ha lavere styrke.

    Tetthet av trær per arealenhet. Tette bestander gjør at sannsynligheten for treff øker. Jo høyere tetthet, jo mer effektiv er skogen. Særlig når det gjelder små steinsprangblokker er skogens tetthet viktig.

    Lengde av område dekket med skog sett i fallretningen. Blokka taper noe energi hver gang den treffer et tre. Jo flere trær den treffer, jo større er sannsynligheten for at blokka stanser. 100 m anses som minimum skoglengde som vurderes som vernskog for steinsprang. En kan likevel tenke seg at et smalere skogsbelte (kortere i fallretning) kan ha stor bremsende effekt dersom skogen er systematisk plantet i et sjakkbrettmønster som gir stor treffprosent.

    Andre forhold. Utfallssannsynlighet og terrengets helning eller ruhet kan ha dempende effekt på steinsprang. Slike forhold må vurderes separat.

    Steinsprang ved Hopsstranda, Gloppen:

    Steinsprang Foto: Firda Tidend

  • ... jordskred og flom

    Hogst reduserer stabiliteten av løsmassedekket i kildeområdene, men kan også føre til at skred får lengre utløp fordi skredmassene i mindre grad blir bremset opp nedover i skredbanen. Hogst i seg selv gir ikke skred, men arealene er mer utsatt for skred når ekstreme nedbørepisoder inntreffer.

    Flomskred følger etablerte drensveier og opptrer ved ekstreme hendelser. Hvordan hydrologiske egenskaper endrer seg ved inngrep er derfor viktig. Med løsneområder for flomskred, menes vanligvis direkte kildeområder for sedimenter. Dette er både i sideskråninger og bunnen i selve bekkeleiene. I tillegg til sedimentkilder må tilhørende nedbørfelt vurderes, dvs. kilden til akkumulasjon av vann. Skog og annen vegetasjon i hele nedbørfeltet påvirker avrenningen i et nedbørfelt.

    Vurderingskriterier for om skog har effekt mot jord- og flomskred

    Risikovurdering

     

     

     

    Er området avmerket på NVEs aktsomhetskart for jord- og flomskred?

    Ja □

    Nei □

    Er det tidligere registrert jordskred i regionen?

     

    Ja □

    Nei □

    Er terrenghelningen større enn 36% (ca 200)? (Dette kan gi potensiale for jordskred.)

    Ja □

    Nei □

    Finnes det løsmasser som gir potensiale for jordskred i eller nedenfor skogen? Beskriv.

     

    Er det bygninger, veier og/eller annen infrastruktur på nedsiden av skogen som ligger innenfor utløpsområdet?

    Ja □

    Nei □

    Er regionen (basert på erfaring) flomutsatt?

     

    Ja □

    Nei □

    Hva er hellingen på bekker/renner i området?

     

     

    Grader

    Finnes det geomorfologiske former som stammer fra tidligere flom- eller sørpeskred?

    Ja □

    Nei □

    Identifiser/beskriv nedbørfeltet.

     

     

    Beskriv medrivningspotensialet ved et eventuelt flom- eller sørpeskred?

     

    Er vurderingen gjort i samarbeid med NVE/NGI?

     

    Ja □

    Nei □

    Skogens tilstand

    Har skogen langs renna en effekt på utløpslengde/størrelse på flomskred? Positive og negative effekter på grunn av blokkering med trær?

    Positiv □

    Negativ □

    Vil trær føre til uønsket eller ønsket oppdemming/friksjon av skredmasser?

    Ønsket □

    Uønsket □

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Forslag til hogstmetoder og skjøtsel

    Erfaringsmessig er blandingsskog et godt vern mot erosjon. Dette gir lysere skogbunn, og undervegetasjon (gress og urter) som binder selve overflaten. Skjøtsel er viktig for å beholde blandingsskogen slik at det ikke utvikles ensidige klimakssamfunn. 

    Vurder rydding i kantsoner mot bekker og renner for å hindre oppdemming. 

    Stabiliserende effekt av vegetasjon:

    • Dype røtter øker stabiliteten og reduserer fare for grunne skred.
    • Feltsjiktet (gress og urter) binder jordpartikler
    • Røtter øker infiltrasjonskapasiteten til jorda slik at overflateavrenningen reduseres (svært viktig i jordarter med høyt leirinnhold)
    • Vanninnholdet i jorda reduseres ved plantenes opptak
    • Røtter påvirker vanninnholdet og sugtilstanden også under nedre rothorisont.
    • Avrenningshastighet og avrenningsmengde reduseres ved plantenes opptak av vann
    • Intersepsjonen er større jo tettere skogen er. Intersepsjonen er over 50 % i tett skog og omkring 30 % i åpnere områder med busk og feltsjikt.
    • Alle hindringer eller ruheter i vannveien reduserer strømningshastigheten for overflateavrenning

    Destabiliserende effekt av vegetasjon: Rotvelt gir sår som øker eksponeringen for erosjon, kan forårsake steinsprang som kan rive med seg jordmasser og representerer i bratt terreng et brudd i forankringen for potensielt grunne skred. 

    Infiltrasjon og avregning: I skog gjør greiner, bar og lauvverk at en større del av nedbøren fordunster fra kronedekket. Dette reduserer både infiltrasjonen i grunnen og overflateavrenninga. I tillegg kommer vannopptak hos vegetasjonen. For lokal stabilitet spiller rotegenskaper og vanninnhold i jord og særlig i rotsonen en vesentlig rolle. Vann følger sprekker, kanaler og røtter. I blandingsskog utvikler f.eks granrøtter bedre rotsystem ved å følge andres røtter, og vanligvis vil blandingsskog være den skogtypen som gir størst infiltrasjon. 

    Rotforankring: I hogstfelt avtar rotstyrken trolig til omtrent 20 % av opprinnelig styrke etter ca 10 år for deretter å øke igjen som funksjon av ny tilvekst. Noen år etter snauhogst, vil en forvente at hogstfeltet er mest sårbart for løsmasseskred. 

    Kritisk nedbørsmengde er avhengig av tilstand/vanninnhold i jorda, og en som beskriver forventet nedbør. 

    Reduksjon av vannhastighet og stopp av masse: Alle hindringer og økt ruhet i en vannvei, også grassvegetasjon, reduserer vannhastigheten, noe som har stor betydning for erosjonspotensialet og utvikling av flom og skredhendelser. Når skredet først går utgjør trær og røtter ofte en stor del av skredmassene. Dette øker sannsynligheten for oppstuving og oppbremsing av skredmasser og kan dermed forkorte skredets utløp.

    Jordskred i Gudbrandsdalen 2011:

    Jordskred Gudbrandsdalen 2011 Foto: NTB SCANPIX

  • Vernskog etter skogbruksloven

    Vernskog etter skogbruksloven

    Skogbruksmyndighetene kan benytte vernskogbestemmelsen i skogbrukslovens § 12 som et verktøy til å regulere  og ha kontroll med skogbruksaktiviteten i et område der det er spesielt viktig å sikre at skogen opprettholder vern-funksjonen. Dette formaliseres ved at Fylkesmannen fastsetter en lokal forskrift om vernskog.

    Hvorvidt det skal opprettes vernskog-områder etter skogbruksloven eller ikke, må vurderes i det enkelte tilfelle. Konsekvensen av feilaktig eller manglende skogbehandling og hvilken skade dette eventuelt kan medføre og ikke minst mot hvem, må veies opp mot økonomi og byråkrati. Der skogen har vern-funksjon mot naturskader for bebyggelse og infrastruktur, må dette også ses i sammenheng med Lov og planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven).

    Figuren nedenfor antyder sammenhengen mellom de tre situasjonene som er listet i vernskog-bestemmelsen, spørsmål som en må ta stilling til og aktører som kan være involvert i en slik prosess. I enkelte tilfeller er det kun skogbruksnæringen selv som er berørt - i den motsatte enden av skalaen kan alle elementene være involvert.

    Hensyn vernskog

    Vernskoggrenser

    Dagens vernskoggrenser ble i sin tid vedtatt av kommunestyrene og  de tidligere fylkeslandbruksstyrene, ofte basert på verbale beskrivelser. Det er disse beskrivelsene som senere har dannet grunnlaget for det digitale kartlaget Kilden (NIBIO). Dette har medført at grensene kan variere noe mellom kommuner og fylker i tilgrensende områder fordi man har vurdert behovene forskjellig. Dette kan for eksempel medføre at et sammenhengende skogområde kan være underlagt meldeplikt i en kommune, mens det på den andre siden av kommunegrensen ikke er underlagt meldeplikt.

    I kartbladet kan avgrensingen av verskogen mot annet areal som snaufjell, myr, vann og hav være forskjellig mellom fylkene. Vernskogreglene gjelder kun der det er skog. Vernskoglovgivingens oppgave er å sikre kontroll med hogstaktiviteten i vernskogen. Til dette formålet er dagens grenser gode nok.

    Ingen økonomisk kompensasjon

    I utgangspunktet gjelder de samme reglene for tildeling av  tilskudd og andre økonomiske virkemidler til skogbrukstiltak i vernskog som i annen skog. Eventuelle begrensninger og pålegg som er gitt i lokale forskrifter for vernskog må følges ved gjennomføring av det enkelte tiltak. Her gjelder økonomireglementet på lik linje som for alle andre offentlige tilskuddsordninger. Ut over dette kan den ansvarlige myndighet utforme tilskuddsforvaltningen slik den finner det mest formålstjenlig innenfor disse rammene.

  • ... Saksgang ved etablering/revisjon av vernskogområder

    Veilederen for forvaltning av vernskog fra 1992¹ er under revisjon. Inntil dette er gjort, kan den sakskgangen som er skissert nedenfor benyttes ved oppretting av nye vernskoggrenser eller revidering av eksisterende grenser. Den tar utgangspunkt i veilederen og bygger på skogbruksloven , naturmangfoldsloven, plan- og bygningsloven og dagens offentlige forvaltning og digitale kartløsninger.

    Saksgang

    • Fylkesmannen har ansvar for å vurdere om det er behov for å justere eller fastsette vernskoggrenser i den enkelte kommune, og skal eventuelt ta initiativ til at kommunene starter arbeidet med dette. Kommunene kan også selv ta initiativ til og legge fram forslag overfor fylkesmannen om at dette blir igangsatt. Det er fylkesmannen som beslutter om arbeidet med å revidere vernskoggrensene skal starte opp.
    • Skogbruksansvarlig i kommunen utarbeider et utkast til vernskogregler. Disse skal inneholde:
      • Kartfestet vernskoggrense.
      • Beskrivelse av hva vernskogen skal verne mot.
      • Prinisppielle retningslinjer for skogskjøtsel og skogsdrift som skal gjelde i vernskogen.
      • Det må tas stilling til om om det skal være meldeplikt³ eller ikke. Skogbruksloven gir ikke hjemmel til å innføre søknadsplikt.
      • Naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i §§ 8-12 skal være innarbeidet..

    Arbeidet bør skje i samråd med andre kommunale instanser og andre offentlige myndigheter som er berørt av forslaget eller sitter på relevant kompetanse og informasjon.² Saken bør også drøftes i kontaktutvalget for skogbruket der dette finnes eller i møter med skogeierlag og eventuelle andre aktuelle grunneierfora.

    • Utkastet legges fram for den nemnda i kommunen som behandler landbrukssaker og gir sin uttalelse. Utkastet med nemdas uttalelser sendes til fylkesmannen.
    • Fylkesmannen behandler forslaget og utarbeider forslag til lokal forskrift eller innpasser endringene i eksisterende forskrift. Forskriften skal være hjemlet i skogbrukslovens § 12. Dette bør drøftes med andre myndigheter på fylkesplanet og regionalt som kan være berørte eller sitter på kompetanse.² Saken bør også behandles i kontaktutvalget i fylket der dette finnes. Hvis det kommer vesentlige innvendinger fra berørte grunneiere, bør det legges opp til drøftinger med disse.
    • Fylkesmannen sender forslaget til kommunestyret i den/de kommunene som omfattes av dette.
    • Kommunestyret gir sin uttalelse, og kommunen legger forslaget ut til ettersyn på den måten som er vanlig for kommunale saker. Kommunen sender deretter forslaget med kommunestyrets uttalelse tilbake til fylkesmannen.
    • Fylkesmannen ferdigbehandler forskriften og dermed fastsetter vernskoggrenser etter skogbrukslovens § 12.

    Videre oppfølging

    • Forskriften publiseres hos LovData.
    • Kartdatabasen hos NIBIO skal oppdateres med de nye vernskoggrensene.

     

    ¹ Veilederen er delvis utdatert fordi den henviser til gammelt lovverk og vi har derfor valgt å ikke publisere den på våre hjemmesider.
    ² Hva som er relevante andre myndigheter vil være avhengig av type vernskog. Det er derfor vanskelig å gi noen eksakt utfyllende liste. Miljøvernmyndighetene vil alltid være aktuelle. Der det er snakk om flom og skred, er det aktuelt å trekke inn NVE og plan- og bygningsmyndighetene i kommunene - dessuten kan Statens vegvesen, Bane NOR og Nye Veier AS med flere være berørte.
    ³ Eksempler på typer meldeplikt: 1) Meldeplikt for all hogst i vernskogen, unntatt hogst av ved til husbehov. 2) Meldeplikt for flatehogst utover en viss flatestørrelse. 3) Meldeplikt for hogst som ikke skjer i henhold til skogbruksplan med MiS.
  • ... Meldeplikt og hogst i vernskog

    Det er Fylkesmannen som gir forskrift om at skog skal være vernskog. Her vil grensene for vernskogen være beskrevet samt regler for skogbehandling i vernskogen. Alle fylker, unntatt Akershus og Oslo, har vernskog. I Nordland, Troms og Finnmark er all skog vernskog.

    Det er hovedsakelig de regionale forskriftene fastsatt av de tidligere fylkeslandbruksstyrene, som angir gjeldende forvaltningsregime for vernskoggrenser og forvaltning av vernskogen. I mange områder er det også fastsatt regler om meldeplikt. Mange fylker har egne skjema for meldeplikt. Meldingen skal sendes til kommunen som tar stilling til meldingen, og kommunen kan treffe vedtak om hogstnekt eller kan sette vilkår for hvordan hogsten skal utføres. Dersom skogeier ikke hører noe fra kommunen innen et visst antall uker, kan han/hun gå i gang med hogsten.

    Et vedtak om vernskog gjelder også om området er vernet etter naturmangfoldloven kapittel V eller eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven § 77.  Det samme gjelder om området etter plan- og bygningsloven er lagt ut til andre formål enn landbruk. Skogbrukslovens virkeområde må eksplisitt unntas eller begrenses i planvedtak eller forskrifter knyttet til det jf. skogbruksloven § 2 andre ledd, for at vedtaket om vernskog ikke skal gjelde. Det betyr for eksempel at eventuell meldeplikt i utgangspunktet også gjelder i tilfellene nevnt ovenfor.

    Meldepliktig hogst fastsatt i vernskogforskriftene pålegger forvaltningen (her kommunen) plikt til å ta stilling til meldingen. Når kommunen tar stilling til meldingen, og eksempelvis treffer vedtak om hogstnekt eller setter vilkår for hvordan hogsten skal utføres, jf. skogbruksloven § 12, innebærer dette offentlig myndighetsutøving. De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven skal dermed vurderes. Kommunens vurderinger etter naturmangfoldloven §§ 8 – 12 skal gå frem av saksfremstilling og vedtak

    Den generelle aktsomhetsplikten etter naturmangfoldloven § 6 gjelder uansett, og denne omfatter alle; både private, foretak og det offentlige.

  • Ordforklaringer og begreper

     

    HelningSe Stigning.
    Hogstmetoder

    Hogstmetoder

    IntersepsjonDen mengden av nedbøren (dogg, regn eller snø) som ikke når bakken. Det vil si den delen av nedbøren som blir værende i vegetasjon og lignende, samt det som fordamper på vei ned.
    KronedekningsprosentDet arealet som alle trekronene innenfor registreringsenheten dekker av marken, uttrykt i prosent. Som trær regnes alle individer som er eller kan bli 5 meter høye på det aktuelle voksestedet.
    Stigning

    Stigning kan angis i grader eller i prosent.

    • Angitt i grader, beskriver stigningen vinkelen mot horisontalen.
    • Angitt i prosent, beskriver stigningen høydeforskjellen i meter per 100 meters horisontal forflytning.

    Du kan bruke denne kalkulatoren for å regne om mellom grader og prosent.

    Suksesjon

    Suksesjon er betegnelsen på endringene i artssammensetningen som skjer over tid i et område. Dette kan deles inn i ulike faser:

    • Pionerfasen er plantesamfunn som først etablerer seg på nydannet mark (pionermark). Slike områder oppstår i naturen etter skogbrann, flomaktiviteter, jordras, stormfellinger med mer. Snauhogst er en menneskeskapt pionertilstand. Plantene som etablerer seg på slike steder (pionerplanter) er gjerne konkurransesvake, og unngår konkurranse ved å komme raskt til nye voksesteder.
    • I konsolideringsfasen erstattes pionerartene av andre, mer konkurransedyktige arter. Denne fasen vil som regel være den mest artsrike.
    • Klimaksfasen er det samfunnet som en suksesjon ender opp i. Det er et relativt stabilt økologisk samfunn der sammensetningen av vegetasjonen har utviklet seg til en form for likevekt. Det er likevel sjelden at klimakssamfunnet i virkeligheten vedvarer over tid. Tilstanden kan først og fremst sees på som et abstrakt ideal.

     

Kontakt

Elektroniske tjenester

    Lenker