Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Miljøregistreringer i skog

Hagemark

Miljøregistrering i skog (MiS) er skogbrukssektorens kartleggingsmetodikk for å registrere miljøverdier i tilknytning til skogbruksplanleggingen. Hovedmålet for metodikken er å bedre kunnskapsgrunnlaget og forvaltningen av biologisk mangfold i skog gjennom å registrere viktige livsmiljøer for rødlistede arter.

  • Om miljøregistrering i skog

    Miljøregistreringer i skog (MiS) er et vitenskapelig basert registreringsopplegg. Metodikken er utviklet med bakgrunn i et prosjekt der målsettingen var å finne områder i skognaturen, spesielt viktig for rødlista arter i skog.  På bakgrunn av resultatene ble det utviklet et registreringsopplegg for registrering av miljøverdier i skog i tilknytning til skogbruksplanleggingen.

    Mange personer fra en rekke forskjellige forskningsinstitusjoner har bidratt i prosjektet, og det er publisert nærmere 100 vitenskapelige publikasjoner.

    Det er Landbruks- og matdepartementet som har finansiert utviklingen av metoden, og Norsk institutt for skog og landskap har både ledet forsknings- og utviklingsarbeidet, samt implementert metoden som en operativ del av skogbruksplanleggingen.

    MiS-registreringene startet som en integrert del av skogbruksplanleggingen i 2001. Fra 2004 har det vært en forutsetning for at skogeier kan få tilskudd til kartleggingen at data fra registreringene skal sendes til Norsk institutt for skog og landskap og forvaltes i en nasjonal database. Det er også et krav at miljøverdiene som framkommer gjennom skogbruksplanleggingen skal være offentlig tilgjengelige.

    MiS-registreringene er basert på feltregistreringer etter egen instruks der kriterier for utforming og innhold er spesifisert. Registreringselementene er standardisert nasjonalt, men inngangsverdier og prioritering er basert på regional og lokal tilpasning.

    Registreringene foregår primært i eldre skog, og fortrinnsvis i områder der det er aktivt skogbruk. Metodikken skal sørge for tilstrekkelig omfang av registrerte livsmiljøer slik at det kan foretas en rangering som gir grunnlag for å velge ut de viktigste lokalitetene.

    Registreringene blir rangert og prioritert etter verdi i en egen prosess der flere parter er involvert, og der landskapsmessige hensyn ivaretas. Prosessen er lagt opp med tanke på involvering av skogeier, og de utvalgte enhetene går inn i skogeiers plan for forvaltning av eiendommen. Det er skogeier som velger hvilke tiltak som skal prioriteres på egen eiendom. Kommunale og regionale myndigheter kan bruke informasjonen i sin planvirksomhet.

    De utvalgte MiS-registreringene er hovedgrunnlaget for å etablere nøkkelbiotopene som skal forvaltes i henhold til retningslinjene i skognæringens sertifiseringssystem Norsk PEFC- Skogstandard og bestemmelsene i forskrift om bærekraftig skogbruk. I tillegg til MiS-data suppleres det også med informasjon fra Naturbase (Miljødirektoratet) og Artskart (Artsdatabanken).

     

  • Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplan

    Det er stor oppmerksomhet om bevaring av det biologiske mangfoldet i skog, noe som har ført til økt kartlegging og formidling av informasjon om miljøverdier. Den store mengden av informasjon som nå er tilgjengelig er viktig når det skal tas beslutning om bruk og vern av natur.

    Skogbrann

     

    Det har i det senere vært oppmerksomhet rundt kartlegging av miljøverdier i skog etter forskjellige kartleggingssystemer med statlig støtte og finansiering. Oppmerksomheten har vært knyttet til at kartleggingene gir ulike resultater. Dette gjør at det også stilles spørsmål om skogbruket ivaretar de miljøverdiene man har intensjoner om å forvalte etter offentlig regelverk og skognæringens sertifisering.

    Det er gode grunner til at resultatene blir forskjellige. Landbruksdirektoratet ønsker derfor, som nasjonal fagmyndighet, å bidra til en bedre forståelse av sammenhengen mellom miljøinformasjonen fra henholdsvis Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Videre forskning, analyser og formidling av informasjon fra disse datasettene vil også bidra til at kunnskapsgrunnlaget øker, og gjennom dette sikre tillit til informasjonen og dermed også økt nytteverdi. 

    Les hele fagartikkelen om miljøinformasjon fra Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen her.