Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Spørsmål og svar om skogfond

Her kan du finne svar på de oftest stilte spørsmålene om skogfond

  • Bruk av skogfond

    Her finner du spørsmål med svar knyttet til regelverket om bruk av skogfond. SLF vil legge inn flere spørsmål etter hvert som aktuelle temaer dukker opp.

    Skogkultur
    Skogsvei
    Skogbruksplan
    Juletreproduksjon
    Kurs, grensemerking, forsikring o.a.
    Miljøtiltak
    Bioenergi
    Ekstra innbetaling av skogfond

     

    SKOGKULTUR

    Kan kostnader ved tynning dekkes av skogfond?
    Bare dersom tynningen går med underskudd kan underskuddet dekkes av skogfond med skattefordel. Det må dokumenteres at kostnadene ved tynning er større enn inntektene. Eventuelle tilskudd til tynningen skal regnes som inntekt. Avsetning til skogfond kan ikke regnes som kostnad. Eventuelle kostnader til forhåndsrydding og stubbebehandling regnes ikke som tynningskostnad, men dette kan dekkes av skogfond med skattefordel som egne tiltak.

    Kan kostnader til inngjerding dekkes av skogfond?
    Det er mulig, men bare når hensikten er å unngå skader fra husdyr eller vilt på spesielt verdifulle skogkulturfelt. Gjerdet må ha til hensikt å holde husdyr ute, det kan ikke brukes skogfond til gjerde når hensikten er å holde husdyr inne.

    Kan kostnader til administrasjon og planlegging av skogkultur dekkes av skogfond?
    Ja, når skogkulturarbeid settes bort til entreprenør eller skogeierandelslag så faktureres arbeidet ofte med tarifferte lønnskostnader med tillegg for administrative kostnader, som skal dekke befaring i skogen med skogeier og skogsarbeidere, samt kostnader til avlønning og fakturering. Slike kostnader kan dekkes med skogfond innenfor grenser som kommunen bestemmer, vanligvis 15-20 % av gjennomføringskostnadene. Dersom skogeier selv utfører de administrative oppgavene, og tiltaket utføres av egne ansatte, kan tilsvarende påslag inkluderes. Ordinær skogforvaltning som aktivitetsplanlegging, kontroll av skogtilstanden og etterkontroll av utførte aktiviteter kan ikke dekkes med skogfond.

    Kan skogfond brukes til kjøp av plantebor, ryddesag, motorsag og lignende?
    Nei. Skogfond kan ikke brukes til kjøp av teknisk utstyr. Men når utstyret brukes til formål som kan dekkes med skogfond, eksempelvis ungskogpleie, så kan kommunen godkjenne et visst påslag for utstyrskostnader i timepris eller dekarkostnad.

    Kan skogfond brukes til å forebygge skader på skog?
    Ja. Kostnader som har til hensikt å redusere risiko for skogskader kan dekkes. Det kan gjelde stubbebehandling for å hindre skogsråte, bekjempelse av barkbiller og andre skadeinsekter, bekjempelse av soppskader, tiltak for å begrense hjortevilt- og smågnagerskader. Det er en forutsetning at det benyttes midler og metoder som har nødvendige godkjenninger fra Mattilsynet, og at det dreier seg om kommersielle og anbefalte metoder som har praktisk effekt.

    Kan skogfond brukes til opprydding i vindfelt skog?

    Som en midlertidig ordning fram til 1. juli 2012 kan skogfond brukes til opprydding i spredte grupper av vindfall etter stormen Dagmar. Med uttak av spredte grupper av vindfall menes areal mindre enn 2 dekar med et uttak på mer enn 2 m3. Et brev fra SLF til fylkene om dette ligger på hjemmesiden til SLF, under ’Eiendom og skog’ / ’Skogbruk’ / ’Skogfond’ / ’Regelverk’.

    Kan kostnader til flaterydding dekkes med skogfond?
    Ja, når flaterydding er nødvendig for å få opp tilfredsstillende foryngelse etter hogst. Ryddingen skal være utført på faglig forsvarlig måte, noe som innebærer å bevare livsløpstrær, kantsoner og sumpskog, og sikre et variert innslag av minst 10 % lauv i framtidig foryngelse.

    SKOGSVEI

    Hva slags skogsveier kan dekkes med skogfond?
    Alle nybygde og ombygde skogsbil- og traktorveier, inkludert velteplasser, som inngår i det permanente veinettet og som er godkjent etter Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier (landbruksveiforskriften), kan dekkes av skogfond med skattefordel. Enkle, midlertidige driftsveier kan ikke dekkes, uansett om de krever godkjenning etter landbruksveiforskriften eller ikke.

    Kan kjøp av andel i eksisterende vei dekkes med skogfond?
    Ja, skogeier som har skog innenfor veiens dekningsområde og kjøper seg inn som medeier med fullverdig interessentandel, kan dekke innkjøpet med skogfond.

    Skogfond med skattefordel kan brukes til vedlikehold av skogsbilveier, men hva med traktorveier?
    Skogfond kan ikke brukes til vedlikehold av traktorveier, verken med eller uten skattefordel. Det må ses på som en driftskostnad. Men dersom istandsetting av traktorvei resulterer i standardheving, det vil si at veien blir klassifisert i en bedre veiklasse enn tidligere, da ses dette på som opprusting og det kan dekkes av skogfond med skattefordel. Slik opprustning skal godkjennes av kommunen etter Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål.

    Kan alt sommervedlikehold av skogsbilvei dekkes av skogfond?
    Ved årlig løpende vedlikehold i form av høvling, skraping, slådding, salting og krattfjerning, kan inntil 4 kr/løpemeter vei pr. år dekkes med skogfond. Når vedlikeholdet ikke utføres årlig, eller ved større vedlikeholdsprosjekter som grusing, grøfterensk, grøfteutvidelse, utskifting av stikkrenner, så kan høyere kostnader enn 4 kr/løpemeter dekkes med skogfond. Men da skal melding sendes kommunen og arbeidet forhåndsgodkjennes. I tilfeller der veien er skadet av plutselig hendelse som flom eller ras kan høyere kostnad enn 4 kr/løpemeter dekkes av skogfond uten forhåndsgodkjenning.

    Kostnader til pukking og knusing av stein og fjell som lagres for senere bruk, kan det dekkes med skogfond?
    Produksjonskostnader for oppknusing kan ikke dekkes med skogfond før massene transporteres ut og tas i bruk til godkjent veibygging eller veivedlikehold.

    Kan kostnader til veibom dekkes med skogfond?
    Ja, bom av normal og enkel standard kan dekkes.

    Kan vintervedlikehold av skogsbilvei dekkes av skogfond?
    Nei, snøbrøyting, skraping og strøing på vinterstid regnes som driftskostnad og kan ikke dekkes av skogfond. Men tiltak på våren som klart har til hensikt å hindre flomskader på veien kan dekkes av skogfond.

    Kan kostnader knyttet til reparasjon av skader på veien forårsaket av skogdrift dekkes med skogfond?
    Nei, utgifter til reparasjon av skader på veien som skyldes skogdrift er å anse som en kostnad som inngår i skogsdriften (driftskostnad).

    Kan veiavgifter til veiforening dekkes av skogfond?
    Ja, for skogeiere som er medeier i veien kan den delen av veiavgiften som går til sommervedlikehold av veien dekkes med skogfond. Det forutsettes at kommunen har innsyn i veiforeningens budsjett og regnskap, slik at de kan kontrollere fordelingen mellom kostnader til sommervedlikehold og andre kostnader. For skogeiere som ikke er medeier i veien, er veiavgiften å anse som en del av driftskostnaden, og den kan derfor ikke dekkes med skogfond.

    Skogfondforskriften § 11.3 om hva skogfond kan brukes til
    Her står en setning som sier "Dette gjelder ikke istandsetting etter store skader på vegen ved flom, ras eller andre uventa hendinger" i en sammenheng som lett kan misforsås. I LMDs Rundskriv nr 1/2007 er dette imidlertid tydeliggjort, det framkommer her at det som ikke gjelder ved en flomskade er begrensningen på 4 kr/lpm ved bruk av skogfond, og at det heller ikke stilles krav om forhåndsgodkjenning fra kommunen i slike tilfeller. Så skogfond med skattefordel kan brukes til å reparere alle flomskader på skogsbilveier, men ikke på traktorveier.

    Skogfond kan brukes til å utbedre flomskade på skogsbilveier
    Reparasjon av skogsbilvei etter at veien er skadet ved flom, ras eller annen uventa hending kan dekkes av skogfond med skattefordel. Men på samme måte som ved ordinært vedlikehold så kan reparasjon etter skade på traktorveier ikke dekkes med skogfond.

    Egenandeler på erstatnings- eller forsikringsoppgjør etter flomskader kan dekkes med skogfond
    Skader på skogsbilveier som skyldes ras og flom kan ofte erstattes fra Naturskadefondet. Den egenandelen av totalkostnad som skogeier sitter igjen med etter at erstatningsbeløpet er trukket fra, kan dekkes med skogfond.

    Mellomfinansiering med penger fra skogfondskontoen i påvente av utbetaling fra Naturskadefondet
    Når det er naturskadeerstatning inne i bildet, er det ikke anledning til å utbetale skogfondsmidler før erstatningen er endelig utbetalt.

    Hvis likviditetsproblemer, anbefaler vi at man heller benytter muligheten til å be om forskudd på erstatningsbeløpet fra Naturskadefondet. Dette kan man få etter at lensmannen har avgitt sitt skjønn, men før saken er endelig avgjort, dersom det er en åpenbar sak.

    Kan utgifter til byggeplan for skogsvei dekkes med skogfond?
    Ja, men det forutsettes at planen er i henhold til kravene som  stilles.

    Kan løpetiden for udekkede investeringer fra bygging av skogsveier forlenges slik at skogeier får bedre tid til hogst med mulighet for utnytting av skogfond?
    Løpetiden for udekkede investeringer ved bygging av skogsveier er i forskriften satt til totalt fem år (inkl. investeringsåret). I spesielle tilfeller, hvor en skogeier ikke har anledning til å gjennomføre avvirkning på noen deler av sin eiendom innen denne fristen, kan han søke kommunen om å forlenge løpetiden med inntil to år.
    Et eksempel hvor det kan være aktuelt å søke, er en skogeier som investerer i et felles veianlegg, og hvor han ikke kan benytte veien til avvirkning før det har gått fire eller flere år av anleggs- og investeringsperioden. Det er en forutsetning at skogeier ikke har annen skog som kan avvirkes i samme periode.

    SKOGBRUKSPLAN

    Kan skogfond brukes til kjøp av programvare for ajourhold av skogbruksplaner?
    Ja, skogfond kan brukes til kjøp av slik programvare, herunder også nødvendig oppgradering av programvaren. Men ikke til avgifter for brukerstøtte.

    Kan skogfond brukes til å dekke tilgang og ajourhold av skogbruksplaner på web?
    Ja, skogfond kan brukes til å dekke engangsavgiften for å få tilgang til web programmet og de årlige avgiftene i forbindelse med oppgradering og ajourhold av data.

    Kan skogfond brukes til å dekke ajourhold og revisjon av skogbruksplaner?
    Ja, skogfond kan brukes til å dekke fakturerte kostnader til ajourhold av eksisterende skogbruksplaner. Det forutsettes at arbeidet er gjennomført på en faglig god måte, og at arbeidet er dokumentert slik at det kan framlegges for kontroll.

    Kan man benytte skogfond for å dekke kostnader til eget arbeid med ajourhold av skogbruksplanen?
    Nei, eget arbeid ved oppdatering av skogbruksplan betraktes som ordinær skogforvaltning, og kostnadene til dette kan ikke dekkes med skogfond.
    Her inkluderer vi både arbeidet med kartlegging i felt og tilhørende kontorarbeid, og vi setter dette på linje med f.eks. aktivitetsplanlegging, kontroll av skogtilstanden og etterkontroll av utførte aktiviteter hvor kostnadene heller ikke kan dekkes med skogfond.

    Kan skogfond brukes til å dekke ajourhold og revisjon av miljøregistreringer?
    Ja, skogfond kan brukes til å dekke fakturerte kostnader til ajourhold og revisjon av miljøregistreringer når dette gjennomføres på hele eiendommen. Det forutsettes at arbeidet er gjennomført på en faglig god måte av personer med nødvendig kompetanse, og at arbeidet er dokumentert slik at det kan framlegges for kontroll. Endringer i miljøregistreringer som framkommer i revisjonen skal rapporteres inn til Skogportalen.

    Kan skogfond brukes til registrering av miljøverdier ved bruk av føre-var-rutine?
    Nei, normalt kan ikke skogfond brukes til å dekke utgifter knyttet til eiendommer som må benytte føre-var-rutine før gjennomføring av hogst, dersom det allerede har vært tilbud om MiS-registreringer i området. Slike registreringer vil behandles som ordinære driftsutgifter. Se unntak fra dette i spørsmål nedenfor.  

    Finnes det unntak fra å kunne bruke skogfond til registrering av miljøverdier ved bruk av føre-var-rutine?
    Ja, dersom eiendommen er i arealkategorien som falles utenfor krav til MiS-registreringer, jf kravpunkt 21. Nøkkelbiotoper, i Norsk PEFC-Skogstandard, vil en kunne benytte skogfond til slike registreringer.

    Kan skogfond brukes til kjøp av håndholdt datautstyr for registrering av skogbruksplandata i felt?
    Nei, skogfond kan ikke nyttes til teknisk utstyr.

    Kan skogfond brukes til kjøp av digitale skogbruksplankart til bruk i GPS?
    Dette kan i utgangspunktet dekkes på tilsvarende måte som ved kjøp av ekstra papirkart. Hvis det digitale skogbruksplankartet involverer flere skogeiere forutsettes det at eventuelle nødvendige avtaler om rettigheter til bruk av skogbruksplandata er inngått. Det må også vurderes i det enkelte tilfellet hvor stort beløp som kan dekkes på skogfond, ut fra hva som er faglig og økonomisk forsvarlig.

    Kan kostnader til utarbeidelse av landskapsplan dekkes av skogfond?
    Ja. Kostnader til å utarbeide landskapsplan som har til hensikt å synliggjøre, avveie og ivareta hensyn til biologisk mangfold, kulturminner, landskapsbilde og friluftsliv etter standardene i Levende skog, kan godkjennes.

    Kan kostnader til utarbeidelse av avvirkningsanalyser dekkes av skogfond?
    Ja, fakturerte kostnader til utarbeidelse av avvirkningsanalyser som beregner forventet eller potensielt avvirkningskvantum under ulike forutsetninger, kan dekkes med skogfond. Det forutsettes at arbeidet er gjennomført på en faglig god måte, at planen tar hensyn til lokale driftsforhold og miljøverdier, og at arbeidet er dokumentert slik at det kan framlegges for kontroll i ettertid.

    JULETREPRODUKSJON

    Kan skogfond brukes til produksjon av juletrær
    Ja, skogfond kan brukes til etablering av felt for juletre- og pyntegrøntproduksjon, men ikke til kvalitets- og produksjonsfremmende tiltak.

    Hva menes med etableringsfasen for et juletrefelt?
    Bruk av skogfond på juletrefelt er kun tillat for investeringer i forbindelse med etablering. Med etableringsfasen forstår vi kalenderåret hvor plantinga skjer, pluss det påfølgende kalenderåret.

    Merk at kostnader knyttet til etablering av et nytt juletrefelt, og kostnader i forbindelse med reetablering for et nytt omløp vurderes likt.

    Kan forberedelseskostnader før planting, slik som ugrasbekjempelse og jordbearbeiding dekkes med skogfond?
    Ja, denne typen kostnader kan dekkes med skogfond. Som jordarbeiding i denne sammenheng regner vi tiltak som er nødvendig for å sikre god etablering. Her skiller vi mellom kostnader til tiltak som er nødvendig for etableringen (ugrasbekjempelse, torvflekking, ordinær markberedning), og mer omfattende tiltak (f.eks. fjerning av stubber) som utføres for å legge til rette for rasjonell drift i produksjonsfasen. Kostnader for tiltak i den første kategorien kan dekkes med skogfond, mens tiltakene knyttet til rasjonell drift ikke kan dekkes.

    Kan kostnader knyttet til drenering av juletrefelt dekkes med skogfond?
    Ja, kostnader til drenering kan dekkes med skogfond når dette skjer i forbindelse med etablering.

    Kan opparbeidelse av veier i juletrefelt dekkes med skogfond?
    Produksjonene på et juletrefelt er å betrakte som skogproduksjon, og bruk av skogfond følger derfor de generelle retningslinjer i forhold til bygging og vedlikehold av skogsveier. Det er viktig å huske at det er andelen av kostnaden som tilsvarer nytteverdien for skogproduksjonen som kan dekkes med skogfond.

    Kan kostnader til inngjerding mot vilt dekkes med skogfond?
    Ja, kostnader til inngjerding som har som formål å stenge viltet ute fra feltet kan dekkes med skogfond. Dette gjelder også dersom man finner at løsninger for elektronisk viltavverging er mest hensiktsmessig.

    Kan ugrasbekjempelse dekkes med skogfond gjennom hele etableringsfasen?
    Ja, kostnader til ugrasbekjempning som gjennomføres i etableringsfasen kan dekkes med skogfond.

    Ved etablering kan lus og sopp være en utfordring. Vil kostnader til bekjempelse av disse kunne dekkes med skogfond?
    Ja, hvis dette skjer i etableringsfasen (senest året etter planting), kan kostnadene dekkes med skogfond.

    Ved etablering vil det normalt være nødvendig med gjødsling. Vil dette kunne dekkes med skogfond?
    Ja, hvis dette skjer i etableringsfasen (senest året etter planting), er det også her mulig å dekke kostnadene med skogfond.

    I produksjonstiden er det nødvendig å gjøre kvalitetsfremmende tiltak som forming og toppskuddreduksjon. Vil dette kunne dekkes med skogfond?
    Nei, kostnader til slike tiltak kan ikke dekkes med skogfond.

    Hva menes med bruttoverdi i forbindelse med innbetaling av skogfond?
    Forskriften sier at avsetting til skogfond skal baseres på virkets bruttoverdi. For juletrær betyr dette verdien ved salg til grossist, men uten eventuelle kostnader til transport, emballasje eller lignende.

     

    KURS, GRENSEMERKING, FORSIKRING O.A.

    Kan tid medgått til kurs dekkes med skogfond?
    Kostnader til kursavgift og kursmateriell ved kurs knyttet til skogens drift kan dekkes av skogfond med skattefordel, men ikke timer for egen tid brukt på kurset.

    Kan man benytte skogfond for å dekke kostnader til kurs for midlertidig ansatte?
    Ja, dokumenterte utgifter til kurs for midlertidig ansatte kan dekkes med skogfond. Det er en forutsetning at kostnaden står i rimelig forhold til kostnaden for skogsarbeidet som utføres av den aktuelle arbeidstageren.

    Kan skogfond benyttes til autorisasjonskurs i sprøyting?
    Kurs som er vinklet mot skogsprøyting, for eksempel Aktivt Skogbruk kurs, kan godkjennes for bruk av skogfond. Ordinære sprøytekurs der hensikten er å bli autorisert med sprøytesertifikat for jordbruksformål kan ikke dekkes av skogfond med skattefordel.

    Kan skogfond benyttes til å dekke serviceavgiften fra skogeierandelslagene?
    Nei

    Kan kostnader til oppmerking av eiendomsgrenser dekkes bare i forbindelse med at det skjer et jordskifte?
    Ja

    Kan saksomkostninger ved selve jordskiftesaken dekkes av skogfond?
    Nei, bare kostnader til grensemerking og håndlangerutgifter for å få utført merking kan dekkes. Bruk av håndlanger ved grensemerking er ikke lenger like relevant, så det er i praksis den delen av jordskiftekostnadene som omfatter grensemerking som kan dekkes med skogfond. Denne kostnaden inngår ofte som en andel av et gebyr på faktura fra jordskifteretten, og kommunen bør så langt det er mulig innhente informasjon derfra for å bestemme hvor stor andel av det nevnte gebyret som er knyttet til den praktiske jobben med å merke grensene.
    I en spesifisert  faktura fra jordskifteretten kan et utgangspunkt være at kostnader som inngår i postene grensemerker, målhjelp og grenselengdegebyr (i hvert fall den delen av dette som angår arbeidet ute i skogen) kan dekkes med skogfond. Eksempel på poster som vi mener at ikke bør dekkes med skogfond, er grunngebyr, partsgebyr, meddommer og advokater.
    Skogeiers eventuelle utgifter i forbindelse med egeninnsats ved merking av eiendomsgrenser ved jordskifte dekkes ikke av skogfond.

    MILJØTILTAK

    Kan skogfond benyttes til investering i alternative transportmetoder i områder der det er påkrevd å unngå veibygging?
    Ja, skogfond kan fortsatt benyttes til enkle driftsveier, vinterdrifttraseer, fløtningsinnretninger og andre avvirkningsfremmende investeringer i områder der det er restriksjoner på veibygging.

    Kan skogfond brukes til å tilrettelegge for allmenn ferdsel på eiendommen?
    Ja, dersom man ved skogbrukstiltak tar ekstra kostnader for å legge til rette for ferdsel og framkommelighet. Eller hvis man for å unngå konflikt ved framtidig drift gjør investeringer for å tilrettelegge for ferdsel. Generelle ferdselstiltak som ikke har noen sammenheng med skogens drift kan ikke dekkes med skogfond.

    Kan skogfond brukes til å reparere skader etter drift?
    Nei, utbedring av midlertidige driftsveier, terrengskader og hjulspor, eller opprydding av kvist i stier og løyper, ses på som driftskostnad. Normale hensyn under skogsdrift, som er pålagt etter skogbruksloven, kan ikke dekkes av skogfond.

    Kan kostnader til etablering av midlertidige bruer dekkes med skogfond?
    Med midlertidige bruer forstår vi her enklere konstruksjoner som etableres i sammenheng med skogsdrifter for å unngå skader ved kryssing av bekker eller små elver.
    En midlertidige bru skal etableres slik at vannet renner fritt under brua i bruksperioden, og en slik bru benyttes der hvor ordinær kavlelegging  ikke ivaretar hensyn til miljøverdier i vassdraget på tilstrekkelig måte. Nødvendighet av et slikt tiltak vurderes ut fra forekomst av miljøverdier nedstrøms i vassdraget, samt eventuell erosjonsfare.
    Det er kun entreprenørens ekstra arbeidstimer til å legge på plass og fjerne brua ute i terrenget som kan dekkes med skogfond. Eventuelle kostnader til tømmer, lemmer, matter eller annet materiell som benyttes for å bygge den midlertidige brua, dekkes ikke av skogfond. For å kunne dekke kostnadene med skogfond, er det også en forutsetning at hele brukonstruksjonen fjernes etter bruk, og at bekkebunn og banker ikke skades av tiltaket.
    Merkostnaden som kan dekkes med skogfond bør ikke overstige kr. 5 000 pr. bru, og det forutsettes at den faktiske kostnaden for etablering av brua framgår på faktura fra entreprenør.

    Kan skogfond brukes til å dekke tapte inntekter ved å sette igjen trær, kantsoner og biologisk verdifulle biotoper?
    Nei, skogfond kan ikke brukes som erstatning for å la være å hogge. Det må være tatt en konkret kostnad eller investering for å kunne få refundert skogfond.

    Kan skogfond brukes til å dekke skjøtsel av kantsoner, kulturminner og biologisk verdifulle biotoper?
    Ja, dersom bevaring av kantsoner, kulturminner og biotoper fordrer spesiell skjøtsel så kan kostnadene til dette dekkes med skogfond.

    Kan skogfond dekke kostnader ved frivillig vern?
    Nei, slike kostnader må sees på som del av en forhandlingsprosess som må dekkes av erstatningsutmålingen.

    Kan kostnader til utarbeidelse av landskapsplan dekkes av skogfond?
    Ja. Kostnader til å utarbeide landskapsplan som har til hensikt å synliggjøre, avveie og ivareta hensyn til biologisk mangfold, kulturminner, landskapsbilde og friluftsliv etter standardene i Levende skog, kan godkjennes.

    BIOENERGI

    Hvilke bioenergitiltak kan dekkes av skogfond?
    Varige investeringer for produksjon av varme kan dekkes, slik som fyrhus, fyrkjele, flisinnmating, bygg for tørking/lagring av flis. Driftskostnader eller løst utstyr til hogst, transport og flishogging kan ikke dekkes. Heller ikke kostnader til ledningsnett eller installasjoner hos varmekjøper.

    Skal det trekkes skogfond på energiflisvirke?
    Ja. Avsetning skal være fra 4 – 40 % av virkets bruttoverdi. Det skal ikke trekkes skogfond på energivirke til eget bruk.

    Kan man overta eksisterende anlegg med skogfond?
    Nei, skogfond kan bare benyttes ved nyinvesteringer og etablering av ny varmeproduksjon. Hvis varmeproduksjonen i et eksisterende anlegg utvides kan skogfond benyttes til utvidelsen.

    Kan skogfond benyttes til investeringer for produksjon av ved, pellets eller annet brensel?
    Nei. Produksjon av ved, flis og pellets for levering regnes ikke som produksjon av ferdig varme.

    Må man bare benytte råstoff fra egen skog ved varmeproduksjon?
    Nei, men produksjonen skal hovedsakelig være basert på råstoff som kommer fra egen skog eller andre skogeiendommer i nærområdet. Man kan benytte andre energikilder som tilleggsfyring, for eksempel strøm, olje, innkjøpt pellets og råstoff fra jordbruket, men bare som supplement i visse perioder.

    Må bioenergianlegg være lokalisert på eiendommen?
    Nei, det er nok at anlegget er plassert i skogeiendommens nærområde, optimalt i forhold til varmekjøperen. Kommunen må avgjøre hva som naturlig hører til eiendommens nærområde, noe som også kan variere med type prosjekt. Beveger man seg over kommunegrensen vil man som oftest være utenfor nærområdet.

    Hva menes med at 75 % av varmeproduksjonen må være egnet til å leveres til andre?
    For å kunne benytte skogfond forutsettes det at prosjektet kan vise til realistiske planer om at 75 - 100 % av ferdig produsert varme skal selges til andre. Grensen på 75 % er satt for at prosjekter skal kunne realiseres med skogfond selv om noe av varmen går til eget bruk. Men dersom mer enn 25 % går til eget bruk så kan ingen av investeringene dekkes av skogfond. Varme levert til boliger som benyttes av skogeier eller skogeiers husly til boformål eller kårbolig, eller varme levert til driftsbygninger som inngår i eiendommens ordinære landbruksproduksjon, regnes som varme til eget bruk. Varme levert til boliger og driftsbygninger som leies ut til andre i ordinært leieforhold regnes som varmelevering til andre. Levering av varme til foretak organisert som AS, ANS eller DA, som skogeier har eierandeler i, kan regnes som levering til andre når virksomheten ikke inngår i eiendommens ordinære landbruksproduksjon. Med ordinær landbruksproduksjon menes her husdyrproduksjon og planteproduksjon med tilhørende lagerrom som normalt ikke skilles ut fra eiendommens virksomhet som egne AS. Eksempler på virksomhet som kan dekkes med skogfond, når virksomheten er organisert som AS, ANS eller DA, er verksteddrift, turistbedrifter, småindustri, omsorgstilbud og lignende.

    Hvorfor skal kommunen forhåndsgodkjenne bioenergitiltak som skal finansieres med skogfond?
    Skogfondet skal primært sikre et bærekraftig skogbruk der skogen blir forynget og skjøttet etter hogst. En bioenergiinvestering kan være omfattende i forhold til skogens størrelse og skogfondsreserve. Dersom det er klare behov for foryngelsestiltak eller ungskogpleie, kan kommunen avgrense utbetalinger fra skogfondet til andre formål og sette vilkår om at nødvendige skogkulturinvesteringer blir gjennomført før investeringer i bioenergitiltak med skogfond godkjennes.

    Kan skogfond brukes i prosjekter der man produserer varme i et felles eid anlegg?
    Nei, varmeanlegg med flere eiere faller utenfor skogfondsordningen, uavhengig av hvordan eierskapet er organisert. Skogfond kan ikke brukes til å kjøpe aksjer og andeler i et varmeanlegg. En investering i teknisk utstyr i et felles varmeanlegg som er eid av flere vil i prinsippet være det samme som å kjøpe eierandeler. Dersom skogeieren har eierskapet til hele varmeanlegget, kan skogfond brukes til de varige tekniske investeringene (se også spm: Hvilke bioenergitiltak kan dekkes av skogfond?).

    EKSTRA INNBETALING AV SKOGFOND

    Er det mulig å innbetale mer til skogfond enn det som er trukket i tømmeroppgjøret?
    Ja. På grunnlag av registrert virkesomsetning innenfor et kalenderår kan skogeier avsette inntil 40 % av virkets bruttoverdi (inklusivt eventuelle etterbetalte bonuser). Dersom det er trukket mindre enn 40 % kan differansen innbetales. Frist for å registrere denne innbetalingen er 6. februar det påfølgende året.
    (Dersom du ønsker at den ekstra innbetalingen skal kunne bokføres på samme regnskapsår som avvirkningen er foretatt, må ønsket om ekstra innbetaling være registrert elektronisk seinest 5. januar. Ved bruk av papirskjema (se nedenfor), må skjemaet være levert til kommunen så tidlig at dette er praktisk mulig.)

    Hvordan innbetales ekstra skogfondsmidler?
    Skogeier kan fylle ut og sende skjema SLF-918 til kommunen, eller han kan rapportere dette elektronisk via skogfond på nett. Det vil bli kontrollert at total avsetning til skogfond ikke overstiger 40 % av virkets bruttoverdi.
    På skjemaet registreres ønsket tilleggsinnbetaling, men ikke bruttoverdi eller kvantum, og skogeier skal registreres på skjemaet både som "kjøper" og "selger". 
    I den elektroniske løsningen går skogeier inn på menypunktet 'Kontoutskrift', og velger deretter 'Ekstra innbetaling'. Her er det kun beløpet som ønskes innbetalt som skal registreres.
    I begge tilfeller vil skogeier motta en e-post eller et brev med informasjon om selve innbetalingen ("faktura"). Dette sendes ut en gang i måneden, normalt rundt den 11.-12.

    Skal det trekkes skogfond ved utbetaling av bonuser?
    Utbetaling av bonuser som er knyttet til omsetning og avvirkning av tømmer skal rapporteres inn til virkesdatabasen. Rapporteringen skal, hvis det er praktisk mulig, knyttes til riktig kontrakt og sortiment, men kan alternativt innrapporteres samlet som bonus. Det finnes i alt 10 forskjellige sortimenskoder knyttet til virkeskategorien bonus (9998) som kan benyttes.
    Rapporteringen kan skje sammen med ordinær rapportering av virkesomsetning, eller det kan meldes inn eksplisitt via Landbruksdirektoratets nettbaserte tjeneste ‘Skogsvirke - registrere tømmeromsetning og trukket skogfond.’ Det skal trekkes skogfond av disse utbetalingene.
    Merk: Andelsutbytte som utbetales som følge av at skogeier er andelseier i et skogeierandelslag skal ikke rapporteres til virkesdatabasen, og det skal heller ikke trekkes skogfond av dette.

  • WebSkas

    Her finner du en oversikt over vanlige spørsmål fra de som benytter 'Skogfond på nett' (WebSkas). landbruksdirektoratet vil legge inn flere spørsmål og svar etter hvert som aktuelle temaer dukker opp.

     

    (Sist oppdatert: 11.03.2010)Last ned PDF for utskrift

    Saldoliste utskrift
    Anvisningsbilag - utskriftsbildet kommer ikke opp
    Anvisningsbilag - utskrift mangler
    Udekka investeringer
    Overføring mellom konti
    Innbetalinger på konti
    Løpetid for udekka investeringer
    Rapporter i Web-Skas
    Oppdatering av beregningsfelt under registrering
    Utskrift av innholdet i innboks
    Sletting av betalingsmottakere
    Timeout når Web-Skas står urørt
    Hvordan skrive ut i flere eksemplarer
    KID-nummer med modulus kontroll
    Bruk av spesialtegn i Web

     

    Saldoliste utskrift
    Hvordan få saldolista skrevet ut på liggende ark?
    Først må man generere saldolista. Når lista kommer opp på skjermen er det en link øverst til høyre i rapporten som heter Skriv ut. Velg denne og sett opp skriveren til å skrive på liggende ark.

    Anvisningsbilag - utskriftsbildet kommer ikke opp
    Når knappen "Send til SKAS" er trykket skal det automatisk komme opp et eget vindu, hvorfra man kan skrive ut anvisningen. Det kan skje at dette vinduet ikke kommer opp, og at man kommer direkte til skjermbildet der det står at anvisningen er sendt.
    Det skyldes som oftest at nettleseren som benyttes lokalt på PC'en er satt opp til å sperre for "POPUP" vinduer. Denne utskriften benytter en slik funksjonalitet. For at utskriftsvinduet skal komme opp må oppsettet for nettleseren endres. For "Internett Explorer" gjøres dette under menyvalget : Verktøy / Popup-Blokkering, eller eventuelt fra et ikon på oppgavelinjen.

    Anvisningsbilag – utskrift mangler
    Hvordan få skrevet ut anvisningsbilag i ettertid?
    Da går man til innboks. Velg ”Godkjent for utbetaling siste mnd” i den høyre boksen. Velg aktuell anvisning fra lista som kommer opp. I bildet med refusjonskravet er det nå en Skriv ut link oppe til høyre – velg denne for utskrift av anvisningen.

    Udekka investeringer
    Menyvalget benyttes når skogeier skal ha utbetalt tidligere registrerte investeringer, der det nå er kommet inn skogfondsmidler på konto, slik at det er dekning. Eventuelle endringer i selve udekka tabellen må gjøres på fylket.

    Overføring mellom konti
    Overføring av skogfondsmidler mellom konti kan kun gjøres på fylket. Årsaken er at i de aller fleste kommuner er det få slike bevegelser i året og erfaringer har vist at det blir diverse etterarbeid dersom anvisningene ikke blir utført korrekt.

    Innbetalinger på konti
    Web-Skas har ingen funksjoner for innbetaling på skogfonds- eller rentemiddelkonti. Begrunnelsen er at dette kan gjøres mest rasjonelt på fylket. Systemet er derfor designet for å være en applikasjon der kommunen anviser skogfond og rentemidler ut og fylket posterer (dvs. regnskapet ligger hos fylkesmannen).

    Løpetid for udekka investeringer
    Systemet setter automatisk løpetid til 2 år, dvs. at registrerte investeringer som ikke har dekning for investeringen kan dekkes med skogfondsmidler som kommer inn på konto innværende pluss neste kalenderår. I de tilfellene der løpetiden skal være noe annet enn to år må dette endres av fylket etter henstilling fra kommunen. Det vil på et senere tidspunkt bli tatt stilling til hvorvidt denne funksjonaliteten skal legges inn i Web-Skas.

    Rapporter i Web-Skas
    Ut over de rapportene som ligger i systemet i dag er det ikke planer om å utvide dette. Det er meningen at LIB – systemet (Landbrukets Informasjonsbase) skal benyttes for rapporter angående skogfond. Fylkesmannen kan gi videre informasjon og tilgang til LIB.

    Oppdatering av beregningsfelt under registrering
    Mange forventer at beregningsfelt blir oppdatert straks man har registrert noe i skjermbildet og flytter seg til neste felt, f.eks opplysningen "Totalt til utbetaling" og ”Maksimalt tilskudd” i skjermbildet der man registrerer skogfond til utbetaling. Men slike felt oppdateres først når man trykker på en funksjonsknapp eller skifter skjermbilde. I eksemplet med registrering av skogfond vil "Totalt til utbetaling" bli oppdatert dersom man trykker på knappen "Lagre" før man trykker "Send til Skas". Det kan være lurt å gjøre dette til en vane, for å kontrollere beløpene. Årsaken til at det virker slik er mulighetene og begrensningene i Web-teknologien.

    Utskrift av innholdet i Innboks
    Noen ønsker utskrift på papir av innholdet i Innboks, særlig oversikten ”Godkjent for utbetaling siste måned”. Web-Skas har ikke utskriftsfunksjonalitet her.
    Men de som ønsker det kan ta utskrift av dette via Excel.
    Når lista er tatt opp i Web-Skas, merker du så langt ned i lista du ønsker med musa. Deretter kopierer du dette ved hjelp av høyre musetast, tar opp et blankt excel-ark og limer inn her ved hjelp av høyre musetast. Deretter kan det kopierte området skrives ut i Excel-format.

    Sletting av betalingsmottakere
    Betalingsmottagere registreres pr. distrikt og kan endres på i menyen ”Betalingsmottakere”. Men en betalingsmottaker kan ikke fysisk slettes herfra, det må gjøres i Skas på fylket. Hvis man ønsker å slette en betalingsmottaker så går man inn i denne menyen og setter ”nei” i feltet ”Vises i liste”. Da oppnår man at betalingsmottakeren ikke kommer fram i nedtrekksmenyen i skjermbildene for anvisning av skogfond og rentemidler. På senere tidspunkt kan fylket gå inn og fjerne denne betalingsmottakeren fysisk fra basen.

    Timeout når Web-Skas står urørt
    Når bruker har logget inn på Web-Skas og lar systemet stå urørt en viss tid, så vil forbindelsen til slutt bli brutt. Vanligvis vil det gå to timer før dette skjer. Man får ingen umiddelbar beskjed om at forbindelsen har løpt ut, men dersom man forsøker å bevege seg i menyene etter at dette har skjedd så vil det komme feilmeldinger, vanligvis ”Feilsituasjon – Systemfeil”. Det man da må gjøre er å lukke programmet, og logge seg helt ut av nettleseren. Deretter åpne nettleseren (Internett Explorer e.l) på nytt og logge inn igjen med brukernavn og passord.

    Hvordan skrive ut i flere eksemplarer
    Noen brukere ønsker å kunne skrive ut utskriftssider i flere eksemplarer. Når man skal skrive ut tilrettelagte utskrifter i de ulike menyene så velger man Skriv ut linken øverst til høyre. Man får da opp utskriften på skjerm i et eget utskriftsvindu. Trykker man skriversymbolet i øvre menylinje så kommer utskrift til skriver i et eksemplar. Hvis man i stedet høyreklikker på utskriftsvinduet så kommer det opp en meny der man kan velge ”Skriv ut”, og da får man opp et skriveroppsett der man blant annet kan velge antall eksemplarer. Det er ikke sikkert at alle typer nettlesere virker på samme måten her.

    KID-nummer med modulus kontroll
    Det er mulig å registrere utbetalingskrav med betalingsanvisning til et KID-nummer. Det er lagt inn en standard kontroll på at KID-nummeret registreres riktig. Denne kontrollen er ikke 100 %, for det vil kreve online kontakt med banksystemet. Enkelte feilregistreringer kan derfor slippe igjennom, særlig der det er mange nuller. Dette medfører likevel ikke feilutbetaling, anvisningen vil da stoppe når fylkesmannen overfører til bank, og må da rettes manuelt.

    Bruk av spesialtegn i Web
    Web-systemet takler ikke innregistrering av alle spesialtegn fra tastaturet. Ved bruk av ’enkeltapostrof’ vil det komme systemfeilmelding ved lagring. Unntak er gjort for feltene Ny betalingsmottager, Melding på giro og Posteringstekst, der enkeltapostrof tolereres. Bruk av ”dobbeltapostrof” i registreringsfelter gir også uønsket resultat. Her oppstår ikke systemfeil, men det som skrives med dobbeltapostrof blir usynlig ved lagring, både på utskrifter og skjermbilder. Det tryggeste er å la være å bruke spesialtegn som ’, ”, >, ol.

  • Bestemmelser om regnskap og revisjon

    Her finner du en oversikt over vanlige spørsmål vedrørende revisjon av skogfond og rentemidler som er beskrevet i Rundskriv 16/1-33. Utfyllende bestemmelser om regnskap og revisjon av skogfondsmidlene og rentene av innestående skogfond.

     

    ISRS 4400  - Avtalte kontrollhandlinger

    Hva menes med at revisor skal innhente gjeldende regler for saksprosedyrer og påse at Fylkesmannen eller kommunen følger disse?

    Revisor skal etterspørre beskrivelser og praksis for saksprosedyrer som gjelder for Fylkesmannen eller kommunen, og foreta en risikovurdering av dette.

    Hva menes med at revisor skal se om det er forhold med ØKS eller andre ting som ikke fungerer tilfredsstillende?

    Det er tilstrekkelig at revisor spør ansvarlig hos Fylkesmannen ved besøk om de vet om ting som kan fungere bedre eller forbedres.

    På hvilken måte skal revisor rapportere?

    ISA 805. Denne er relatert til regnskapet og revisor skal avgi denne som beskrevet i rundskrivet.

    ISRS 4400. Fylkesmannen og revisor blir enige seg i mellom hvordan dette rapporteres slik at dette skjer på mest mulig rasjonell og effektiv måte. Det vesentlige er at de kommunene som er besøkt og Fylkesmannen blir informert.

    Hvilket utvalg av kontrollister skal revisor innhente for å se om kommunen har behandlet eventuelle avvik?

    Revisor bør normalt ta utgangspunkt i kontrollistene for den måneden som besøket gjennomføres. Dersom det avdekkes usikkerhet rundt hvordan tidligere avvik har blitt behandlet, skal revisor vurdere om det bør gjennomføres en mer omfattende gjennomgang.