Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Utgått: Erstatning for tap av sau på beite

Rundskriv 43/2008

Rundskrivet erstatter rundskriv 25/2007

 

Erstatning for tap av sau på beite

Rundskrivet utdyper bestemmelsene i FOR 2004-07-21 nr. 1129: Forskrift om erstatning for tap av sau på beite.

Ordningen dekker ikke sau som er tapt til rovvilt, siden slike tap kan erstattes gjennom Erstatning for tap av husdyr til rovvilt, forvaltet av Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Rundskrivet beskriver hvordan søknad om erstatning for tap av sau i utmark både kan behandles etter forskrift om Erstatning for tap av sau på beite og Erstatning for tap av husdyr til fredet rovvilt (se kommentarer til § 4).  Statens landbruksforvaltning (SLF) og DN ønsker å legge til rette for at saueeiere som kan ha rett til erstatning etter begge ordninger, får prøvet sin sak i forhold til begge regelverk. 

Forskrift, rundskriv og søknadsskjema vedrørende Tap av sau på beite finnes på hjemmesidene til SLF. Elektronisk søknad kan sendes via Altinn. Se www.slf.dep.no eller ta kontakt med kommunen.

Nedenfor gjengis forskriftsteksten i kursiv. De enkelte paragrafene blir fortløpende kommentert.


§ 1 Formål

Formålet med forskriften er å yte erstatning for å redusere økonomisk tap det ikke er mulig å sikre seg mot, som oppstår ved katastrofepreget tap av sau på beite.

Formålet med forskriften er å yte erstatning ved særlig store tap av sau på beite. Med katastrofepreget tap menes store økonomiske tap, jf § 6 om egenandel og minsteutbetaling.

Tapet må være av en slik art at det ikke er mulig å sikre seg eller forsikre seg mot tapet. 
Herunder må det ikke være mulig å forsikre seg mot skaden gjennom en allment tilgjengelig forsikringsordning. Se § 3 og kommentarene knyttet til denne bestemmelsen. Sau på innmarksbeite kan forsikres mot tap, uavhengig av årsak, og dermed er det kun sau som er tapt på utmark som dekkes av denne ordningen.

Tap forårsaket av rovvilt dekkes ikke av denne ordningen.


§ 2 Virkeområde

Forskriften gjelder for foretak som har rett til produksjonstilskudd etter § 3 og § 4 i forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket.

Erstatning for tap av sau på beite er rettet mot foretak som er berettiget produksjonstilskudd etter § 3 Grunnvilkår, og § 4 Begrensninger som følge av eierforhold mv. i forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i landbruket.

Foretak kan være enkeltmannsforetak og ulike former for juridiske personer, herunder ansvarlige selskap og aksjeselskap.


§ 3 Vilkår

Det gis ikke erstatning dersom tapet kan dekkes gjennom en allment tilgjengelig forsikringsordning eller dersom foretaket får dekket tapet på annen måte.

En allment tilgjengelig forsikringsordning er en forsikringsordning som tilbys generelt til en definert målgruppe, og som ikke kun er et tilbud utarbeidet individuelt for hver forsikringstager.

Foretaket må ha opptrådt forsvarlig og ikke selv være skyld i tapet gjennom uaktsom adferd. Foretak som driver faglig uforsvarlig kan gis helt eller delvis avkortet erstatning, se § 9.


§ 4 Erstatning og søknadsfrist

Det kan gis erstatning ved katastrofepreget tap av sau på beite etter standardiserte satser fastsatt i forskrift 21. juli 2004 nr 1131 om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon § 20.

Søknad må fremmes innen 31. desember det året tapet har oppstått.

Søknader som er sendt til kommunen etter søknadsfristens utløp skal avvises.

Samordning av søknadsbehandling:

Søknad om erstatning for tap av sau på beite kan behandles samordnet med søknad om erstatning for tap av husdyr til rovvilt.
Fakta om erstatningsordninger ved tap av sau:
" SLF forvalter erstatningsordningen for tap av sau på beite, med ordinær søknadsfrist 31. desember.
" DN forvalter erstatningsordningen for tap og følgekostnader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt, med søknadsfrist 1. november.

Saueeiere som kan ha rett til erstatning etter begge ordninger får prøvet sin sak i forhold til begge regelverk. En forutsetning for behandling etter begge ordningers regelverk er at søknad om erstatning sendes innen søknadsfristen 1. november.

En søknad som skal vurderes etter begge regelverk behandles først etter forskrift om erstatning for tap og følgekostnader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt. Deretter vurderes saken etter forskrift om erstatning for tap av sau på beite. Søknaden må vedlegges den dokumentasjon mv. som kreves etter begge regelverk. Det kan være hensiktsmessig å fylle ut søknadsskjema for begge erstatningsordningene for å sikre at alle krav til opplysninger framlegges. Søknad sendes til kommunen, som sender saken videre til fylkesmannen. Søknadsfrist er 1. november dersom man ønsker å søke erstatning etter begge regelverk.
 
Søknadsskjema for tap av sau på beite har et felt der søker krysser av dersom søker ønsker at søknaden også behandles etter reglene for erstatning ved tap av sau til rovvilt. Søknadsskjema for sau drept av fredet rovvilt finnes på nettsidene til Direktoratet for naturforvaltning ( www.dirnat.no).


§ 5 Søknad og utbetaling

Søknad om erstatning skal fremsettes på skjema fastsatt av Statens landbruksforvaltning og sendes kommunen.

Krav på erstatning kan ikke overdras eller pantsettes.

Alle søknader skal sendes til kommunen, som sender dem videre til fylkesmannen. Søknaden må vedlegges dokumentasjon av tapet. Slik dokumentasjon er veterinærattest som bekrefter omfang og dødsårsak (når det er mulig), dokumentasjon av totalt dyretall i buskapen og tapte dyr, og egen fremstilling om foretakets husdyrhold og årsaken til det oppståtte tapet. Tilsynsfrekvens og tiltak i beiteområdet dokumenteres ved regelmessig ført logg eller ved attestasjon fra kommunen.

Erstatningskravet kan ikke overdras eller pantsettes. Beregnet erstatning betales til det foretaket som fremsatte søknaden.


§ 6 Egenandel og minsteutbetaling

Egenandelen for erstatning etter denne forskriften er 30 prosent av nettotapet. Beregnet erstatning på mindre enn 15.000 kroner utbetales ikke.

Egenandelen beregnes av nettotapet. Minsteutbetalingsgrensen på 15 000 kroner gjelder etter at egenandelen er trukket fra.


§ 7 Administrasjon, klage og dispensasjon

Vedtak om erstatning fattes av fylkesmannen. Kommunen skal gi en uttalelse til søknaden før saken oversendes fylkesmannen.

Vedtak fattet av fylkesmannen kan påklages til Statens landbruksforvaltning.

Statens landbruksforvaltning kan dispensere fra forskriften når særlige grunner tilsier det.

Statens landbruksforvaltning kan gi utfyllende bestemmelser til forskriften.

Kommunen ser til at søknaden er rett utfylt og at vedlagt dokumentasjon er korrekt. Kommunen skal gi en uttalelse om saken når søknaden oversendes fylkesmannen.

Vedtak om erstatning fattes av fylkesmannen, som også utbetaler erstatningen. Vedtak i medhold av forskriften grunngis, og det opplyses om klagerett. Ved eventuell klage på vedtaket gir kommunen og fylkesmannen en uttalelse om saken.

Statens landbruksforvaltning kan dispensere fra forskriften når særlige grunner tilsier det. Ordlyden "særlige grunner" indikerer at dispensasjon kun gis unntaksvis. En dispensasjon kan aldri gå ut over formålet med forskriften. Dispensasjon gis etter en konkret vurdering i den enkelte sak.

Bare de som ordningen retter seg mot, dvs. foretaket eller organisasjoner e.l. som representerer foretaket, kan søke om dispensasjon.


§ 8 Opplysningsplikt og kontroll

Kommunen, fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning kan kreve de opplysninger og den dokumentasjon som er nødvendig for å behandle søknader, utøve kontroll og forvalte ordningene på en tilfredsstillende måte. Det kan kreves at opplysningene bekreftes av revisor.

Kommunen, fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning fører kontroll med at bestemmelsene i denne forskriften blir overholdt, og kan herunder foreta stedlig kontroll hos den som søker erstatning. Foretaket plikter å yte bistand ved slik kontroll.

Kommunen kontrollerer at alle opplysninger som skal legges til grunn for behandling av søknaden er korrekte og fullstendige. Opplysninger om dyretall kontrolleres mot søknad om produksjonstilskudd for aktuelle dyreslag. Kommunen vil om nødvendig innhente ekstra informasjon fra foretaket ut over det som er gitt i forskriften og søknadsskjema, slik som for eksempel slakteavregninger, skinnoppgjør m.v.
Kommunen attesterer tilsynsmåte og tilsynsfrekvens i beiteområdet på grunnlag av innhentede opplysninger, der dette ikke framgår av annen dokumentasjon.

En uttalelse frå veterinær bør ligge ved når forholdene tilsier det.

Fylkesmannen kontrollerer de opplysninger som er lagt ved søknaden og vil om nødvendig foreta ekstra undersøkelser om tapet eller be kommunen om tilleggsopplysninger.

Alle ledd i forvaltningen kan med henvisning til forskriften gjennomføre stedlig kontroll og kreve opplysninger som ansees som nødvendig for å fatte vedtak i den framsatte søknad, dispensasjon eller klage.


§ 9 Avkorting
Dersom foretaket ikke har drevet på en faglig forsvarlig måte eller har gjort det som normalt kan forventes for å forebygge tap, kan hele eller deler av erstatningen som tilfaller foretaket avkortes.

Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har dannet eller vil danne grunnlag for urettmessig utbetaling av erstatning, kan hele eller deler av erstatningen som tilfaller foretaket avkortes.

Dersom foretaket driver eller har drevet sin virksomhet i strid med øvrig regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av erstatningen holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er det ved overtredelsen av slikt regelverk utvist grov uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av erstatningen som tilfaller foretaket avkortes.

For at et tap skal være erstatningsmessig etter denne forskriften må søkeren ikke ha kunnet sikre seg mot tapet. Søkeren må ha opptrådt faglig forsvarlig og ikke selv være skyld i tapet gjennom uaktsom adferd. Dersom foretaket ikke er drevet på en faglig forsvarlig måte gjennom tilsyn, omsorg og røkt, eller det ikke er ytt tilstrekkelig innsats for skadeforebygging, kan erstatningen helt eller delvis avkortes.

Det stilles høyere krav til hva som regnes som faglig forsvarlig drift i områder der det er økt fare for at sykdommer kan utvikle seg på utmarksbeite og dermed være direkte eller indirekte årsak til store tap. For eksempel kan det i områder der romeplanten finnes bli flere årlige tilfeller av alveld. Dyreeier må foreta hyppigere tilsyn enn ellers og iverksette forebyggende tiltak når de første tegn til alveld viser seg. Det samme gjelder for andre sykdommer som kan forårsake store tap dersom tiltak ikke iverksettes i tide. Her vil mangel på tilsyn og annen oppfølging fra foretakets side kunne gi grunnlag for å avslå søknader eller avkorte erstatningen.

Sau og lam som slippes på utmark bør ha en bra kondisjon og behandling mot relevante sykdommer i området. Regelmessig tilsyn og tidsmessig behandling/vaksinasjoner skal ha vært gjennomført. I forskrift om velferd for småfe av 1.3.2005 er kravet at tilsyn føres minst en gang i uken. Dersom det er fare for store tap, skal det være oftere tilsyn. Tilsynslogg må følge søknaden.

Fylkesmannen vil i vurdering av eventuell avkorting av erstatningen legge vekt på graden av avvik fra krav til tilsyn mv. Graden av avkorting vil stå i forhold til avviket. Det kan innhentes uttalelse fra fagmiljø eller lignende ved avkorting, og foretaket vil også bli gitt mulighet til å komme med en uttalelse om avviket før avkorting gjøres.

For vurdering av vilkåret i 3. ledd, om foretak som driver sin virksomhet i strid med øvrig regelverk for jordbruksvirksomhet, se SLFs rundskriv 22/2008 Kap. 12.


§ 10 Beregning og innkreving av avkortingsbeløp mv.

 Differansen mellom utbetalt beløp og redusert erstatning som følge av vedtak om avkorting etter § 9, kan kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere erstatninger eller tilskudd, jf. forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket § 14 siste ledd. Tilsvarende gjelder der foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget.

Til avkortingsbeløpet som nevnt i første ledd kan det legges rente tilsvarende gjeldende forsinkelsesrente, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling mv. Der mottakeren ikke var i aktsom god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra det tidspunkt tilbakebetalingskravet er kommet fram til foretaket. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetaling av den urettmessige erstatningen.


§ 11 Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift 3. januar 2003 nr 52 om erstatning for katastrofetap i husdyrhold.