Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Avlingssvikt - klimabetingede tap

Tørkerammet åker i Buskerud (Copyright: Torbjørn Tandberg)

Jordbruksføretak med vesentleg avlingssvikt kan søke om erstatning. Avlingssvikten må ha ei klimatisk årsak som det ikkje er mogleg å sikre seg mot. Erstatning føresett at det er godt dokumentert at det er ein klimatisk skade som er årsak til avlingssvikten.

Presiseringer av regelverkstolkning knyttet til tørke og avlingssvikt – søknadsåret 2018

Det er iverksatt ulike tiltak for deg som søker erstatning i 2018. All informasjon om disse finner du samlet på en egen side under menypunktet i venstre marg: Viktig for søkere i 2018

Der det er spesielle tilpasninger knyttet til årets søknad, vil du også i teksten under her finne henvisning til informasjonssiden for søkere i 2018. Dette er markert i teksten med en varseltrekant. Klikk på symbolet for å komme til informasjonssiden.

Gul varseltrekant med svart utropstegn og rød ramme_lavoppløst Foto: Colourbox.com

 

  • Dokumenter klimaskaden og gi melding om mulig avlingssvikt

    Gul varseltrekant med svart utropstegn og rød ramme_lavoppløst Foto: Colourbox.comKlikk for spesialregler 2018

    I søknaden er det svært viktig at foretaket kan dokumentere årsakssammenheng mellom skaden og klimatiske forhold. I tillegg til å framlegge god dokumentasjon skal foretaket gi melding til kommunen om skaden, slik at kommunen har mulighet til å kontrollere arealet på et tidspunkt der klimaskaden kan påvises. Kommunens feltkontroll vil også kunne avdekke andre skadeårsaker, som f.eks. ugras eller plantesykdommer.

    Foretaket skal vurdere om hele avlingssvikten skyldes klimaskade eller om hele eller en andel av avlingssvikten skyldes dyrkningstekniske forhold. Søknaden skal inneholde en god beskrivelse av skaden samt god dokumentasjon.Vilkåret i forskriften «melding uten ugrunnet opphold» understreker foretakets ansvar for at skaden dokumenteres.

    God dokumentasjon kan være en bekreftelse på klimautfordringer fra kommunen eller et profesjonelt fagmiljø. Annen god dokumentasjon vil f.eks. være skadeomfang i hele områder eller meteorologiske data. Bilder kan gi god tilleggsinformasjon.

    Kommunens feltkontroll gir godt grunnlag for kommunens vurdering og beskrivelse av skaden i søknadsskjemaet. Fylkesmannen har ikke samme lokalkunnskap som kommunen og er avhengig av kommunens og søkers vurdering av skadeårsak. I de tilfellene der kommunen ikke har vært på feltkontroll, er god dokumentasjon avgjørende for retten til erstatning. .

  • Korleis søke?

    Gul varseltrekant med svart utropstegn og rød ramme_lavoppløst Foto: Colourbox.com Klikk for spesialregler 2018

    Fristen for å søke om erstatning for avlingssvikt er 31. oktober det året skaden oppsto.

    Søk elektronisk via innlogging i Altinn: Gå til søknadsskjema

    Bruk MinID eller BankID for å logge deg på.

    Når du søker elektronisk er ein del av opplysningane dine fylt inn på førehand, og du får rettleiing i utfyllinga i høgre marg i det elektroniske søknadsskjemaet. Etter du har fylt ut søknaden klikkar du på «Send inn» og søknaden blir automatisk sendt til kommunen.  Du får moglegheit til å få tilsendt kvittering til e‑postadressa di. Kvitteringa gjev deg tryggleik for at du kan dokumentere at søknaden er sendt innafor fristen.

    Du kan når som helst gå til «Mitt landbruksforetak» i Altinn for å sjå statusen for søknaden. Sjå også landbrukserstatning - veiledning for pålogging. Kontakt kommunen om du har spørsmål eller treng hjelp med å fylle ut søknaden.

    Du kan også levere søknad om erstatning på papir. Søknadsskjemaet finner du her, eller det kan fås ved henvendelse til kommune.

  • Krav til å forebygge tap

    Heile eller delar av erstatninga kan bli avkorta dersom føretaket ikkje har dreve på ein fagleg forsvarleg måte og gjort det som ein normalt kan rekne med for å forebygge tap. Sjølv om avlingsskaden er klimabetinga kan erstatningen bli redusert dersom arealet for eksempel er dårleg drenert eller om det er mykje ugras.

    Faglig forsvarlig = god agronomi
    :

    • Art og sort skal vere tilpassa normale klimatiske forhold
    • Arealet skal vere godt drenert
    • Avlinga må bli hausta

    Punktlisten er ikke uttømmende.

    Krav til å hauste arealet – unntak fra hausteplikta
    Konsekvensen av ikkje å hauste arealet er at retten til erstatning fell bort. Kommunen eller fylkesmannen kan gje deg unntak frå hausteplikta i særlege tilfelle. Du må i slike tilfelle innhente ei stadfesting (bekreftelse) frå kommunen eller fylkesmannen på at det er gjeve unntak frå hausteplikta. Dei vil i slike tilfelle gjennomføre ei befaring og estimere kor mykje uhausta avling som skal inngå i erstatningsutrekninga.

    Det  kan unntaksvis bli gjeve erstatning for uhausta areal:

    • ved ekstraordinære vanskelege hausteforhold
    • der haustekostnadane overstig verdien av avlinga
    • dersom avlinga blir rekna for å vere for lita eller av for dårlig kvalitet

    Moglegheitene for innhausting må nyttast i den grad det går også ved vanskelege innhaustingsforhold. Det er berre mengdetap som blir erstatta. Kvalitetstap blir berre dekka ved spesielle skader i frukt- og bærproduksjon.

  • Utrekning av avlingssvikt

    Berre skader som skuldas klimatiske forhold blir erstatta. Avlinga i skadeåret må vere mindre enn 70% av gjennomsnittsavlinga for vekstgruppa for å utløyse grunnlag for erstatning. Det er med andre ord ein egenrisiko på 30%.

    Gjennomsnittsavlinga blir som hovudregel rekna ut frå avling per dekar fra dei fem siste åra. Unntaket er ved avlingssvikt i grovfôrproduksjon til egne husdyr. Grovfôravlinga blir i slike høve målt opp mot den fastsette normavlingen i kommunen. Du kan finne normavlinga for din kommune i § 14 i forskriften.

    I salgsproduksjonar blir erstatninga per vekst rekna ut etter skadeårets areal i dekar multiplisert med gjennomsnittsavlinga for veksten i kg pr. dekar. Deretter trekkjast 30 % egenrisiko, avling i kg i skadeåret og andel avlingssvikt som ikkje er klimabetinga. Denne summen multipliseres med fastsatt sats for veksten i kr/kg. Sparte høstekostnader trekkes ifra til slutt.

    Maksimal utbetaling per vekstgruppe er 750 000 kroner. Utrekna erstatning under 5000 kroner blir ikkje utbetalt.

    Vekstgruppene under ordningen er:

    • Grovfôr
    • Korn
    • Frukt
    • Bær
    • Poteter
    • Grønnsaker
  • Spesielle reglar for grovfôrerstatning

    Gul varseltrekant med svart utropstegn og rød ramme_lavoppløst Foto: Colourbox.com

    Fôranalyser for å dokumentere lave fôrverdier
    Erstatningen skal gis for tapte fôrenheter, jf. sats- og beregningsforskriften § 8. Grovfôrets fôrverdi er avgjørende for mengde fôr som må til for å dekke dyrenes fôrbehov.  

    Muligheten for å korrigere normen for fôrenheter pr kg ved dokumentert lave fôrverdier og lavt tørrstoffinnhold videreføres, også for tap i vekståret 2018, jf. sats- og beregningsforskriften § 9 "Fôrverdiene i § 15 i denne forskriften kan fravikes dersom det fremlegges representative fôranalyser som viser at det aktuelle fôrmiddelet avviker mer enn 15 % fra fôrnormen ved normalt tørrstoffinnhold."

    Arealet og beregningen
    Arealet i utrekninga er avgrensa til grovfôrarealet i produksjonskodane 210 fulldyrka eng, 211 overflatedyrka eng og 213 andre grovfôrvekster i søknad om produksjonstilskot. Innmarksbeite blir ikkje rekna med som grovfôrareal under denne ordninga.

    Dersom du produserar grovfôr til egne husdyr blir erstatninga rekna ut på grunnlag av føretaket sitt grovfôrareal multiplisert med fastsatt normavling per dekar. Det blir trukke ifrå 30% egenrisiko og deretter avlinga i skadeåret. Summen blir multiplisert med fastsett erstatningssats i § 13 i sats- og beregningsforskriften.

    Denne måten å rekne på var ny i 2014 og gjev ei enklare, meir forutsigbar og brukarvennleg erstatningsordning. Kravet til dokumentasjon og datagrunnlag er redusert. Tidligere blei gjennomsnittsavlinga utrekna ut frå føretaket sitt fôrbehov.

    Produserar du grovfôr for salg blir erstatninga rekna ut som i andre salsproduksjonar.

  • Nysåing der opprinnelig vekst er ødelagt

    Gul varseltrekant med svart utropstegn og rød ramme_lavoppløst Foto: Colourbox.comKlikk for spesialregler 2018

    Produsenter som på grunn av tørke, mye nedbør e.l. har fått ødelagt f.eks. kornåker og kan dokumentere dette, har rett til erstatning for avlingssvikt i opprinnelig kultur, og de vil også kunne få arealtilskudd for denne kulturen.

    Gjennom produksjonstilskuddsøknaden kan foretak søke arealtilskudd for de arealene som det disponerer og driver aktivt på. For å motta produksjonstilskudd må foretaket drive «vanlig jordbruksproduksjon». I en situasjon med flom eller ekstreme værforhold vil det avgjørende være hvorvidt produsenten «driver vanlig», altså utfører de normale arbeidsoppgavene og gjør det som objektivt sett kan oppfattes som en forsvarlig og god drift. Dette innebærer at der foretaket gjør det som kan forventes i løpet av vekstsesongen, vil de kunne få tilskudd for veksten de har sådd, til tross at avlingene er skadet av tørke e.l. eller foretaket eksempelvis har høstet korn som grovfôr.

    Foretaket kan selv velge
    Dersom det er etablert en ny kultur i løpet av vekstsesongen kan foretaket velge hvilken kultur de skal søke tilskudd for så fremt begge kulturene oppfyller kravet til vanlig jordbruksproduksjon. Les mer om hvilke valg foretaket har på side 27 i Jordbruksavtalen 2017 - 2018. Det vil ikke være nødvendig å søke dispensasjon fra kravet om «vanlig jordbruksproduksjon» grunnet klimabetingede forhold, så lenge foretaket har utført de normale arbeidsoppgavene og hatt en forsvarlig og god drift.

    Når kornavlingen vurderes å være tapt – krav til dokumentasjon og tapsbegrensning
    Når det vurderes at kornavlingen er ødelagt pga. tørke eller andre værforhold, er det svært viktig at foretaket dokumenterer dette godt, for eksempel med bilder og inntegning på kart. I tillegg må landbrukskontoret, eventuelt landbruksrådgivningen, engasjeres for å dokumentere at avlingsmulighetene er tapt. Ved befaringen skal landbrukskontoret / landbruksrådgivningen bekrefte at det faktisk er klimatiske forhold som er årsaken til tapet, og vurdere og beskrive om det fremdeles er muligheter for å få en lønnsom avling, eller om det er klart at det vil lønne seg å så korn på nytt eller så en annen vekst på arealet / skiftet. Når tapet er dokumentert og bekreftet, har bonden både en rett og en plikt etter erstatningsreglene til å gjøre det som er mulig og rimelig for å begrense det økonomiske tapet. Dette kan gjøres gjennom ny såing av korn eller å så en annen vekst. 

    Erstatningsberegning
    Landbruksdirektoratet vil beregne erstatning etter klimabetinget avlingssvikt etter søknad på vanlig måte. Foretak som har kornarealer som er bekreftet totaltapt på grunn av tørken, og har sådd korn på nytt eller sådd en annen vekst, kan søke om erstatning for avlingssvikt i kornproduksjon. God egen dokumentasjon og bekreftelse fra kommunen eller landbruksrådgivningen, må legges ved søknaden. Erstatningen beregnes på grunnlag av opplysninger om areal og avling, og foretakets gjennomsnittsavling. I beregningen trekkes en egenandel på 30%. Oppnådd avling på ny vekst trekkes også fra. 

  • Avlingssvikt eller naturskade?

    Fakta om erstatningsordningar for landbruksføretak

    Det offentlege kan dekke delar av tap som det ikkje er mogleg å teikne forsikring for. To ulike erstatningsordningar er aktuelle i slike situasjoner, det er erstatning etter naturskade og erstatning etter avlingssvikt. Landbruksdirektoratet forvalter begge ordningane.

    Kva lurer du på?

    Erstatning frå Statens naturskadefond

    Erstatning frå avlingssviktordninga (klimabetinget skade)

    Meldefrist

    Kontakt forsikringsselskapet for å registrere skade – og sjekke kva dei dekker.
    Meldefrist for den offentlige naturskadeordningen er som søknadsfristen

    Dokumenter skaden. Meld frå til kommunen så raskt som mogleg (utan ugrunna opphold) ved fare for avlingssvikt.
    Kommunen skal ha moglegheit til å kontrollere årsaken til skaden (klimabetinget årsak).Kommunens kontroll er den beste form for dokumentasjon. Kommunen plikter bare å kontrollere 10 % av innmeldte skader. I de tilfellene kommunen ikke har vært på feltkontroll, er god dokumentasjon avgjørende for retten til erstatning

    Søknadsfrist

    Tre (3) månader etter skaden har skjedd

    31. oktober

    Kva kan du søke om å få erstatta gjennom offentlig ordning

    Skade på blant annet produksjonsareal, jord og skog (ikkje stormskog).
    Skade på vegar (gardsveg, skogsbilveg osv.).

    Tapt avling.

    Kva må du gjere sjølv

    Du må dokumentere skada i form av bl.a. bilder, beskrivelser og kostnadsoverslag fra entreprenør. Naturskadeordningen

    Du har ei tapsavgrensningsplikt etter erstatningsreglane. Avhengig av når på året skada har oppstått kan det f.eks. være å så på nytt og/eller hauste avlingen.

    Egenandel

    30% av de første 100 000 kroner, pluss 15% av beløpet som overstiger 100 000 kroner.

    30% av normalt avlingsnivå for denne veksten hos deg.

    Kven behandlar saka

    Statens naturskadeordning (Landbruksdirektoratet) behandler søknaden og fastsetter erstatning på grunnlag av dokumentasjon i saken.

    Fylkesmannen fattar vedtak om erstatning for avlingssvikt. Landbruksdirektoratet er klageinstans.

    Søk elektronisk på www.landbruksdirektoratet.no.

    Når får du utbetaling

    Hovudregelen er at vedtak er fatta og skaden skal vere utbedra før utbetaling av erstatninga.
    Du kan søke om forskudd og delutbetaling.

    Så snart vedtak er fattet får du utbetalt erstatninga.

    Følg med på www.landbruksdirektoratet.no

    Landbruksdirektoratet vil løpende oppdatere spørsmål og svar på våre nettsider når nye problemstillinger oppstår både for naturskader og avlingsskader.

    Les mer om erstatningsordningen ved avlingssvikt og korleis du søker

    Her finn du mer informasjon om erstatning etter naturskadeordningen