Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Ofte stilte spørsmål

Med PC i friluft (Copyright: Colourbox.com)

Her finn du vanlege spørsmål og svar om landbrukserstatning.

Om du ikkje finn spørsmålet og svaret du leitar etter, kan det hende at det er omtalt under ordninga, eller i rundskriv 2015-39.

  • Kva for vilkår gjeld for å få erstatning?

    1. Du må melde tidleg i frå om skade eller mistanke om skade
    2. Søk innan fristen 31. oktober
    3. Sørg for å begrense tapet mest mogleg
    4. Du må ha meir enn 30 % svikt i honningproduksjonen eller i den enkelte vekstgruppa i planteproduksjon
    5. Det er ikkje mogleg å forsikre seg mot tapet gjennom td. allment tilgjengeleg forsikringsordning
    6. Produksjonssvikten skuldast klimatiske forhold
    7. Føretaket må drive fagleg forsvarleg
  • Kva er meldeplikt?

    Du må melde fra til kommunen så raskt du forstår at du kan få eller har fått en svikt i produksjonen, pga. klimatiske forhold. Om du ikkje melder i frå om skaden utan ugrunna opphald blir ikkje søknaden din behandla. Ved høg risiko for avlingssvikt, til dømes ved særleg vanskelege innhaustingsforhold nær søknadsfristen må føretaket melde i frå til kommunen og søke innafor fristen på grunnlag av høg risiko for avlingssvikt.

  • Kven kan søkje om erstatning?

    Du må oppfylle vilkåra for å motta produksjonstilskot i jordbruket for å søke om erstatning ved klimabetinga skader i plante- og honningproduksjon.

  • Når er søknadsfristen?

    Søknad om erstatning skal sendes kommunen innen 31. oktober. Søknadsfristen må overholdes, selv om du ikke har oversikt over avlingstapet på dette tidspunktet. Vanligvis vil du ha gitt melding om skaden til kommunen på et tidligere tidspunkt.

  • Hva kan dekkes av tap ved klimabetinget avlingssvikt?

    Erstatning kan gis ved betydelig svikt (over 30% svikt i forhold til gjennomsnittsproduksjon i den enkelte vekstgruppen) forårsaket av klimatiske forhold og som det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom ordinær/privat forsikring.

  • Får eg dekka heile tapet gjennom ordninga?

    Nei, tapet blir dekka etter ei utrekning der ein fyrst finn gjennomsnittsavlinga dei siste fem år (normavling ved grovfôrproduksjon til egne husdyr) eller gjennomsnittsproduksjonen dei siste tre år i honningproduksjon. Avlingstapet som blir dekka er gjennomsnittsproduksjonen/gjennomsnittsavlinga fråtrukke 30 % egenrisiko og produsert mengde i aktuell vekstsesong.

  • Hva skal jeg gjøre om avlingen ikke er skadet, men værforhol...

    Meld fra til kommunen om innhøstingsforholdene er vanskelige, og søk om erstatning innen fristen på grunnlag av den høye risikoen for avlingsvikt selv om det kan finnes en mulighet for å få berget avlingen etter fristen. Dersom du likevel får høstet en god avling (70 % av gjennomsnittsmengde eller mer) etter fristen, får du avslag på søknaden om erstatning. Husk at du har plikt til å begrense avlingstapet.

  • Hva betyr det at et foretak har plikt til å begrense avlings...

    Bare skade på ”avling på rot” som kan gi rett til erstatning. Foretak som får avlingsskade har plikt til å gjennomføre tiltak slik at tapet blir minst mulig. I praksis kan det innebære at det såes andre vekster. På arealer der det er gjennomført våronn, og mye nedbør eller flom gjør det nødvendig med "nysåing",  er det et vilkår for erstatning at arealene blir tilsådd på nytt med en vekst som er tilpasset en kortere vekstsesong.

    Avlingssvikt som oppstår etter at alternativ vekst har blitt sådd, omfattes av ordningen for erstatning ved avlingssvikt. Den ”alternative” avlingen som en da får tas med i beregningen og vil redusere avlingstapet.

  • Kan utgifter til "nysåing" bli dekka?

    Der ei naturulykke har forårsaka skade på avlinga og det er behov for "nysåing" for å oppfylle vilkåret om tapsbegrensning, kan utgiftene til slik ”nysåing” bli sett på erstatningsberettiga og desse utgiftene kan da bli dekka av den statlege naturskadeordninga. Det er leigetakar av jorda som har rett på erstatning etter naturskadeordninga der skaden kun gjeld nysåing. Er det òg skade på grunnen, er det grunneigar som har rett på erstatning. Du finn meir informasjon om naturskadeordninga under fanen naturskade på våre nettsider.

Elektroniske tjenester

Frister

    Siste nyheter