Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Om klimabetingede skader

Korn og jordbær

Jordbruksforetak kan gis erstatning for å redusere økonomiske tap ved klimabetinget svikt i plante- eller honningproduksjon, som det ikke er mulig å sikre seg mot.

To ordninger er omfattet av forskriften:
erstatning ved avlingssvikt
erstatning ved svikt i honningproduksjon

Ordningen gjelder bare skader som er  forårsaket av klimatiske forhold (været), og som det ikke er mulig å tegne privat forsikring mot. Foretaket må drive faglig forsvarlig, og forebygge og begrense skadene. Ordningene tilskudd etter vinterskader på eng og erstatning ved tap av bikuber ble avviklet i 2015 med virkning fra 2016.

  • Dokumenter klimaskaden og meld umiddelbart fra om skade

    I søknaden er det svært viktig at du kan dokumentere årsakssammenheng mellom skaden og klimatiske forhold. I tillegg til å framlegge god dokumentasjon skal du gi melding til kommunen om skaden, slik at kommunen har mulighet til å kontrollere arealet på et tidspunkt der klimaskaden kan påvises. Kommunens feltkontroll vil også kunne avdekke andre skadeårsaker, som f.eks. ugras eller plantesykdommer.

    Du skal vurdere om hele avlingssvikten skyldes klimaskade eller om hele eller en andel av avlingssvikten skyldes dyrkningstekniske forhold. Søknaden skal inneholde en god beskrivelse av skaden samt god dokumentasjon. I de tilfellene der kommunen ikke har vært på feltkontroll, er god dokumentasjon avgjørende for retten til erstatning.

    Ved svikt i honningproduksjon må du melde fra før slynging og senest innen 15. september.

    Kravet om å melde ifra til kommunen gjelder uavhengig av søknadsfristen 31. oktober. Du må overholde søknadsfristen, meldeplikten  og sørge for god dokumentasjon av klimaskaden, for å kunne ha rett til erstatning. Landbruksdirektoratet gir bare dispensasjon fra søknadsfrist og vilkår i helt spesielle tilfeller.

  • Hvordan søke?

    Fristen for å søke om erstatning ved klimabetingede skader er 31. oktober.

    Søk elektronisk via innlogging i Altinn:Gå til søknadsskjema

    Søker du elektronisk blir mange av opplysningene dine fylt inn automatisk, og du kan være sikker på at søknaden kommer fram til riktig instans. Du får også veiledning underveis når du fyller ut søknaden. Du kan søke selv om du ikke kjenner omfanget av skadene ved søknadsfristen 31. oktober.

    Du kan også levere søknad om erstatning på papir. Søknadsskjemaet finner du her, eller det kan fås ved henvendelse til kommune.

    Foretaket som søker om erstatning må oppfylle vilkårene for å motta produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket.

  • Hva er klimabetingede skader?

    Svikt i produksjonen utover 30 prosent av gjennomsnittsproduksjonen (per vekstgruppe eller i honningsproduksjon) som skyldes værforhold kan gi rett på erstatning. Eksempler på klimabetinget produksjonssvikt (herunder vanskelige vekst- og innhøstingsforhold) er:

    • tørke
    • store nedbørsmengder
    • flom
    • frost 
    • dårlig blomstring for honningproduksjon

    Normalt regnes avlingssvikten ut fra produsert mengde uavhengig av kvalitet. Unntaket er frukt og bær, der kvalitetsforringelse forårsaket av haglskade, store nedbørsmengder eller frost kan tas hensyn til.

    Skader forårsaket av sykdommer, skadedyr og ugras dekkes ikke.

  • Satser for erstatning

    Landbruksdirektoratet fastsatte nye satser for beregning av avlingssvikt i forskrift 15. september 2015 nr. 1054 om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon. Les hele forskriften på Lovdata.

    Fastsettelsebrevet finner du i venstremenyen under regelverk.

    De nye satsene er fastsatt med utgangspunkt i noteringspriser fra 2012 til 2015, avhengig av vekstgruppe. 

    Satsene blir gjennomgått ved behov og baserer seg på gjennomsnittspriser over en lengre periode. Ordningen skal være til hjelp ved økonomiske tap som oppstår som følge av klimatiske forhold, men er ikke en inntektsgaranti. Prissvingninger i enkelte år eller særskilte pristillegg påvirker ikke satsene.

    Endringer i forskriften - satser
    Endringene gjelder i hovedsak § 13 om standardsatser for erstatning ved avlingssvikt. Spesialpotet-gruppen er utvidet til også å omfatte ferskpotet og settepotet. Engfrø, som tidligere hadde én sats, er splittet i tre engfrøtyper med egen sats. Hageblåbær har fått egen sats, slik at også bær med høy salgspris kan få en rimelig erstatning. Honning har også fått en høyere sats da prisen på direktesalget er tatt inn i beregningen av satsen. 

    Landbruksdirektoratet har i tillegg gjort språklige endringer i enkelte av bestemmelsene i den nye forskriften, for at reglene skulle bli tydeligere. 

  • Mer om erstatning ved klimabetingede skader

    Erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon er hjemlet i forskrift 17. januar 2012 nr. 56 om erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon (ofte kalt erstatningsforskriften).

    Formålet med forskriften er å redusere økonomiske tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske forhold det ikke er mulig å sikre seg mot.

    Satsene for erstatning er fastsatt i forskrift 15. september 2015 nr. 1054 om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon (ofte kalt sats- og beregningsforskriften).

    Erstatningsordningene i plante- og honningproduksjon finansieres over jordbruksavtalen gjennom en overslagsbevilgning. Overslagsbevilgningen baserer seg på et gjennomsnittsår i skadeomfang. År med stort skadeomfang må legges frem for Stortinget som gir tilleggsbevilgning.

    Omfanget av ordningen har blitt endret flere ganger etter at den ble etablert i 1973. I 2015 ble det besluttet å avvikle de to ordningene tilskudd etter vinterskader på eng og erstatning ved tap av bikuber med virkning fra 2016.

    Historikk for ordningen

    ”Avlingsskadetrygd i jordbruket” ble iverksatt 1. juli 1973, som et resultat av at myndighetene og organisasjonene på 1960–tallet så et behov for å etablere økonomisk kompensasjon ved avlingsskade. Først ble det etablert som en prøveordning i fem år som ble forlenget, til den ble permanet i 1987 og reglene ble fastsatt i forskrift 3.november 1987.

    Forskriften har blitt endret flere ganger siden 1987. Erstatning for svikt i honningproduksjon ble for eksempel overført fra Tiltaksfondet for Småfe og Fjørfe til Avlingsskadefondet 01.01.1990.

    Forvaltning/ Administrasjon

    Da ordningen ble etablert i 1973, ble sekretariatet lagt til Landbruksdepartementet. Fylkeslandbruksstyrene var førsteinstans ved behandling av erstatningssaker. Et oppnevnt fondsstyre sentralt fungerte som klageinstans.

    Fra 1996 ble sekretariatet flyttet til Statens Kornforretning. Statens landbruksforvaltning (SLF) ble opprettet i 2000 og tok over sekretariatsfunksjonen for erstatningsordningene. I 2014 ble SLF til Landbruksdirektoratet.

    Det er i dag fylkesmannen som behandler erstatningssøknader i førsteinstans. Fondsstyret ble avviklet 1. september 2001, og i dag er Landbruksdirektoratet klageinstans.

    Statistikk 
    Landbruksdirektoratet utarbeider statistikk over erstatningsutbetalingene. På grunn av at ordningen har blitt endret flere ganger, inneholder ikke statistikken alltid sammenlignbare tall.  

Kontakt

Elektroniske tjenester

Frister

    Siste nyheter

    Lenker