Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Jordbruks- og matforskning

Ny FFL/JA logo, mars 2015 (Copyright: Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri)

Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA) finansierer forskning og innovasjon i hele verdikjeden fra primærledd til industri- og forbrukerledd. Prosjektene skal dekke viktige kunnskapsbehov og ha god brukermedvirkning.

Årlig lyses ut ca. 230 mill. kroner til jordbruks- og matforskning. Søknad om midler til utredninger og forprosjekt sendes til Landbruksdirektoratet, mens søknad om midler til Forskerprosjekt og IPN sendes til Norges Forskningsråd. Utlysningene kunngjøres både på Forskningsrådets og Landbruksdirektoratets hjemmesider.

  • Innspel til prioritering av forskingsområde for 2021

    Styra for Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri skal våren 2020 lyse ut forskingsmiddel til prosjekt med oppstart i 2021, og ynskjer å kartlegge forskingsbehov innan jordbruks- og matområdet.

    Vi inviterer med dette næringsaktørar, forskingsinstitusjonar og avtalepartane til å kome med innspel til kva for tema/område som bør vere med i vår neste utlysing av forskingsmiddel. Vi ber om at de koordinerer innspela internt i eigen organisasjon og sender til oss som eitt felles innspel.

    Frist for å sende skriftlege innspel er 1. oktober 2019. Innspela skal vere konkrete og på maks. to sider. Send innspela til forskning@landbruksdirektoratet.no

    Sekretariatet for Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri deltek gjennom året på ulike fora for å fange opp muntlege innspel frå næring og FoU-miljø på forskingsbehov. Det vil variere litt frå år til år kva for møteplassar vi deltek på.

    Er det møteplassar de meiner vi bør vere tilstades på? Vi mottek gjerne tips og invitasjonar! 

  • Utlysning for 2020: Utredninger til jordbruksoppgjøret 2020

    Med bakgrunn i Jordbruksavtale 2019-2020 lyses det ut inntil 2,5 mill. kroner til utredninger innen følgende temaer:

    1. Enklere teknologier for karbonfangst og -lagring og jordbrukspraksis som fører til bedre karbonbinding i jord
    2. Utprøving av grønnsakssorter tilpasset norske dyrkingsforhold
    3. Muligheter for videreutvikling av bærekraftige produksjonssystemer for norske forhold, med utgangspunkt i endrede forbruksmønstre og etterspørsel
    4. Er dagens utdanningstilbud på alle nivå tilpasset kompetansebehovet i landbrukets verdikjede?

     

    Søknadsfrist
    Mandag 2. september 2019 kl. 13.00  

     

    Leveringsfrist

    • Tema 1, 2 og 3: 1. mars 2020
    • Tema 4 : 1. november 2020, med delrapportering 1. mars 2020

     

    Prosjektstørrelse

    • Tema 1, 2 og 3: 300 000 – 500 000 kroner
    • Tema 4 : inntil 1 mill. kroner

     

    Målgruppe for utlysningen
    Alle som arbeider med kunnskapsutvikling kan søke, eksempelvis utrednings- og forskningsinstitusjoner, fag- eller næringsorganisasjoner. 

    Hvordan søke
    Bruk søknadsskjema LDIR-480, med mal for prosjektbeskrivelse i Word-format.

    Send søknaden til forskning@landbruksdirektoratet.no

    Krav til søknaden
    Generelle krav til søknaden kommer fram i søknadsskjemaet. Det er ikke krav om næringsdeltakelse eller annen tilleggsfinansiering, men det anbefales samarbeid mellom to eller flere aktører og god kontakt med næringa.

    Behandling av søknader
    Søknadene behandles av Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen i medio september og søkerne vil få svar umiddelbart etter dette. Det er ønskelig at prosjektene har rask oppstart.

    Informasjon om hva som ønskes kartlagt i utredningene
    Nedenfor følger mer informasjon om hva som ønskes kartlagt innenfor hvert av temaene 1-4.

    1. Enklere teknologier for karbonfangst og –lagring og jordbrukspraksis som fører til bedre karbonbinding i jord
    Norge har forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030. I tillegg har staten og jordbruket nylig inngått en klimaavtale der partene forplikter seg til å redusere jordbrukets samla klimagassutslipp med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra 2021-2030. For landbruket er det spørsmål om hvordan man kan bidra til å redusere utslippene, eller kompensere for utslippene ved å øke karbonbinding i landbruksjord, for eksempel ved bruk av biokull.

    I NIBIOs rapport Muligheter og utfordringer for økt karbonbinding i jordbruksjord (nr. 36, 2019) er det vurdert ti metoder for økt karbonbinding. Rapporten trekker fram bruk av dekkvekster og biokull som metoder med stort potensiale. Bruk av tilskudd og kompetanseheving rettet mot bønder og/eller biokullprodusenter, og incentivprogram for dekkvekster blir nevnt som mulige virkemidler i denne sammenhengen.

    For å sette i gang tiltakene som skisseres i NIBIOs rapport, er det behov for å se nærmere på aktuelle tiltak og virkemidler som kan stimulere til videre teknologiutvikling, og til at kunnskap og teknologi tas i bruk på gårdsnivå.

    2. Utprøving av grønnsakssorter tilpasset norske dyrkingsforhold
    Økt etterspørsel etter norskproduserte grønnsaker skaper nye muligheter for grønnsaks-produksjon over hele landet. I årets jordbruksavtale er avtalepartene enige om at det skal satses særskilt på grøntsektoren med mål om å øke andelen av norskprodusert vare.

    Tilgang på frø og plantemateriale av sorter tilpasset norske forhold er avgjørende for å lykkes med en slik satsing. Tilgjengelige utenlandske grønnsakssorter kan gi særlige utfordringer for produksjonen nord i landet og i fjellområdene som følge av kortere vekstsesong, lavere temperaturer og mye lys. For å kunne sikre produsentene tilgang til sorter tilpasset varierende dyrkingsforhold og endret klima i ulike deler av landet, er det derfor ønskelig å kartlegge behov og muligheter for økt utprøving og utvikling av eksisterende og nye grønnsakssorter for norske forhold.

    3. Muligheter for videreutvikling av bærekraftige produksjonssystemer for norske forhold, med utgangspunkt i endrede forbruksmønstre og etterspørsel
    Nordmenns forbruksmønster er i endring. Stadig flere er opptatt av dyrevelferd, sunnhet og helse, miljø- og klimahensyn når de skal velge i matveien, og mange ønsker større innsyn i hvordan maten er produsert. I tillegg er det en økende interesse for og etterspørsel etter frukt, grønt og vegetariske matvarer. Det ønskes mer kunnskap om mulighetene for å utvikle mer bærekraftige produksjonssystemer innen norsk jordbruk og matindustri for å møte forbrukernes endrede krav.

    4. Er dagens utdanningstilbud på alle nivå tilpasset kompetansebehovet i landbrukets verdikjede?
    Landbruksutdanning og kompetansebehov i sektoren er høyt oppe på den politiske agendaen. I ulike sammenhenger omtales utfordringer knyttet til rekruttering og betydningen av kompetanse. I rapporten Økt rekruttering til landbruket fra 2016, avgitt av en arbeidsgruppe nedsatt av Landbruks- og matdepartementet, ble det blant annet pekt på at et godt opplærings- og utdanningssystem vil bidra til å sikre rekruttering av dyktige næringsutøvere. Samtidig blir det i ulike sammenhenger pekt på utfordringene med at relativt få søker seg til landbruksfag i høyere utdanning, og at det vil få konsekvenser for rådgivningsapparatet, undervisning og forskning.

    Vi har imidlertid ikke tilstrekkelig kunnskap om sammenhengen mellom hvilken utdanning som tilbys, hvilken kompetanse landbrukssektoren etterspør, hvilket arbeidsmarked som venter elever og studenter, og hva som er deres motivasjon for å velge utdanning. Det ønskes en analyse som fortrinnsvis er både kvalitativ og kvantitativ. Aktuelle temaer og problemstillinger er:

    1. Skaffe oversikt over kompetansebehov i primærnæringen, matindustrien og annet landbruksrelatert arbeidsliv, inkludert forskningsinstitusjonene. Hva slags kompetanse etterspør de ulike aktører gjennom verdikjeden for mat?
    2. Hvordan samsvarer dette med elevers, studenters og fremtidige ansatte/næringsutøveres karriereønsker og behov?
    3. Hvilke sammenhenger er det mellom dagens utdanningstilbud på ulike nivå, behov i arbeidsmarkedet, rekruttering til næringa og antall kandidater med relevant utdanning fra videregående skole, fagskole eller høgskoler og universitet? Hvilke tiltak kan hhv landbrukssektoren og utdanningssektoren gjøre for å rekruttere rett kompetanse?

    Nasjonale myndigheter etterspør denne type sammenhenger for alle sektorer i Norge, og regjeringen har av den grunn blant annet nedsatt Kompetansebehovsutvalget. Deres arbeid og rapporter kan gi nyttig bakgrunnsinformasjon.

    Det skal leveres en delrapport for prosjektet med frist 1. mars 2020 hvor punkt 1 besvares. Endelig rapport leveres innen 1. november 2020.

  • Utlysning for 2020: Midler til utredninger og forprosjekt

    Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri lyser ut midler til utredninger og forprosjekter med oppstart i 2020.

    Utredninger skal belyse problemstillinger på et gitt område, skissere og vurdere mulige tiltak, samt peke på forutsetninger for og konsekvenser av utredningens anbefaling. Et forprosjekt skal ha som mål å føre til videre forskning. Søker skal angi hvilket forskningsprosjekt forprosjektet er tenkt å lede til.

    Søknadsfrist
    Fredag 20. september 2019  kl. 13.00. Det vil kun være denne fristen for å søke om midler til forprosjekter og utredninger med oppstart i 2020.

     Prosjektstørrelse og omfang

    • Tilskudd inntil 500 000 kroner per prosjekt
    • Varighet: 1-2 år

     

    Innvilgningsramme
    Det er satt av 5 - 7 mill. kroner til utredninger og forprosjekter i denne utlysningen.

    Hvem kan søke?
    Nærings- og FoU-miljøer som bidrar til å oppnå landbrukspolitikkens målsettinger for jordbruk og matindustri kan søke om midler:

    • utrednings- og forskningsvirksomheter
    • fag- eller næringsorganisasjoner
    • andre foretak

     

    Prioriterte områder for 2020
    Det er ønskelig med utredninger og forprosjekter som bidrar til

    • økt konkurransekraft
    • trygg mat
    • lønnsomme og bærekraftige verdikjeder i jordbruk og matindustri
    • klimaløsninger i hele verdikjeden for mat og drikke

     

    I tillegg er følgende områder spesielt aktuelle i årets utlysning:

    • Det er behov for kunnskap om klimatilpasning, tiltak som kan bidra til reduserte klimagassutslipp fra jordbruket og økt lagring av karbon i jord og skog.
    • Innovasjon og vekst i grøntsektoren har særlig prioritet for 2020, der økt kunnskap skal bidra til lavere klimagassutslipp, høyere produksjon og en utvidet norsk sesong. Det er ønskelig å få belyst flaskehalser for økt produksjon av frukt og bær.
    • Det ønskes prosjekter som bidrar til god dyrevelferd i norsk jordbruk, samt utredninger som ser på den økonomiske og samfunnsmessige betydningen ved utbrudd av sykdom hos husdyr og nedstengning av næringsmiddelindustri.

     

    Prosjektene skal være tilpasset norske forhold og støtte opp om følgende strategier: Bioøkonomistrategien «Kjente ressurser – uante muligheter» (2016), Nasjonal strategi for økologisk jordbruk (2018-2030) og Nasjonal pollinatorstrategi «Ein strategi for levedyktige bestandar av villbier og andre pollinerande insekt» (2018).

    Midler til utredninger og forprosjekter skal brukes i tråd med landbrukspolitiske føringer i Prop. 120 S (2018-2019), Meld. St. 11 (2016-2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon og Innst. 251 S (2016–2017) .

    Hvordan søke
    Nytt i denne søknadsomgangen er at skjema i PDF-format utgår og vil bli erstattet av en elektronisk løsning. Søker må logge seg inn via Altinn, og må ha fått delegert riktig rettighet i Altinn av egen organisasjon for å kunne fylle ut og sende inn søknad. Fra 20. august er det elektroniske søknadsskjemaet tilgjengelig for søker. Vi vil da legge ut mer informasjon om framgangsmåte for innsending av elektronisk søknad på nettsidene våre.

    I tillegg må søker fylle ut en prosjektbeskrivelse som lastes opp som vedlegg til den elektroniske søknaden. Bruk malen for prosjektbeskrivelse (bokmål) eller malen for prosjektomtale (nynorsk). Dette kan gjøres før elektronisk søknad er tilgjengelig.

    Krav til søknaden
    For prosjekter hvor problemstillingene involverer aktører både fra havbrukssektoren og landbruket, er det et krav at næringsaktører fra den jordbruksbaserte verdikjeden er betydelig involvert i prosjektet. Prosjektmidlene kan ikke gå til å dekke utgifter i forbindelse med utarbeidelse av forskningsprosjektsøknader. Det er ikke krav om brukerfinansiering eller annen tilleggsfinansiering, men det kan styrke søknaden. Andre krav til søknaden går fram av søknadsskjemaet.

    Søker er ansvarlig for å sende fullstendig søknad med relevante vedlegg innen fastsatt frist.

    Behandling av søknader
    Søknader styrebehandles 24. oktober 2019.

  • Utlysning for 2020: Midler til forskerprosjekt - dyrevelferd

    Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen lyser ut 28 mill. kroner til forskerprosjekt for dyrevelferd og beredskap innen dyrehelse. Utlysningen publiseres på Forskningsrådets nettsider i løpet av sommeren.

    Formålet med utlysningen er å bidra til at dagens lave forekomst av alvorlige sykdommer og resistens i norsk husdyrproduksjon videreføres.

    Forskningen skal gi ny kunnskap som sikrer og videreutvikler den nasjonale beredskapen mot kjente og nye helsetrusler, med særlig vekt på konkrete forebyggende tiltak i næring og forvaltning. Dette skal videreutvikle norsk husdyrproduksjons konkurransefortrinn. Forskningen skal også legge til rette for å videreutvikle bruken av helsedata i næring og forvaltning.
    Søknadene styrebehandles 11. desember 2019.

    Søknadsfrist : 25. september 2019

  • Utlysning for 2020: Midler til Innovasjonsprosjekt i nærings...

    Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN)
    I en fellesutlysning med BIONÆR, har styrene lyst ut inntil 100 mill. kroner til IPN-prosjekt med oppstart i 2020. 40 mill. kroner er øremerket satsing på frukt, grønt og bær.
    Søknadene styrebehandles 11. desember 2019.

    Søknadsfrist: 25. september 2019

    På Forskningsrådets nettsider finner du utlysningen for innovasjonsprosjekt i næringslivet, se Aktuelle temaer: Mat og landbaserte bioressurser. 

    Tematiske føringer:
    I årets jordbruksavtale legges det opp til en styrking av forskningen innenfor grøntnæringen. Økt kunnskap skal bidra til lavere klimagassutslipp, høyere produksjon og en utvidet norsk sesong for både veksthus, tunneler og produksjon på friland. For øvrig gjelder:

    Jordbruk og mat

    • Bærekraftige og effektive produksjonssystemer og verdikjeder i konvensjonelt og økologisk jordbruk. 
    • Styrket plantehelse og dyrevelferd, og sammenhengene mellom folkehelse, dyrehelse og økosystem.
    • Kunnskap som bidrar til utvikling av teknologi som automatiserer ressurskrevende arbeidsoppgaver i matproduksjonen, gir økt produksjon, konkurransekraft og mindre belastning på miljøet. 
    • Kunnskap som bidrar til utvikling innen bioteknologi, sensorteknologi og digitalisering, samt innsamling, analyse og bruk av store datamengder. 
    • Mattrygghet og redusert matsvinn i hele verdikjeden.
    • Kunnskap om forbrukeratferd og kostholdsrelatert helse.

    Miljø og klima
    • Prosesser og tiltak i jordbruket som bidrar til reduserte klimagassutslipp og bedre karbonbalanse. Det ønskes livsløpsanalyser og kunnskap om klimaavtrykk fra ulike verdikjeder, samt hvordan jordbrukspraksis påvirker økosystemet.  
    • Klimatilpasset produksjon og utvikling av tilpasningsstrategier for økt norsk matproduksjon og matsikkerhet i møte med nye klimatiske forhold og utfordringer. 
    • Muligheter og utfordringer ved å utnytte alle fornybare ressurser i jordbruket, og gjerne i samarbeid med skogbruk eller blå sektor.

    Nærings- og samfunnsøkonomi
    • Økonomiske forhold som bidrar til å sikre konkurranse- og bærekraft i næringa. 
    • Økonomiske og samfunnsmessige perspektiver ved norsk jordbruk og matindustri, herunder produksjon av kollektive goder, sysselsetting, samfunnssikkerhet og bosetting i distriktene. 

    Forskningen skal være tilpasset norske forhold.
     
    Politiske føringer 
    Overordnede politiske føringer for Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri går fram av Meld. St. 11 (2016-2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon og innstillingen til meldingen. Forskningsmidlene skal også disponeres i tråd med årlige jordbruksoppgjør. For årets utlysning gjelder de overordnede føringene i jordbruksoppgjøret 2019, jf. punkt 7.2.7 om forskning og utvikling i Prop. 120 S (2018–2019)
     
    "Midler til forskning og utvikling over jordbruksavtalen har som formål å støtte utvikling av ny kunnskap og teknologi til landbruks- og matsektoren. Forskning av høy kvalitet og med relevans for sektorens næringsliv skal bidra til økt matproduksjon, trygg mat og til bærekraft og konkurranseevne i sektoren. Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen skal ved utlysning og tildeling ta hensyn til behovet for kunnskap for reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruket og økt lagring av karbon i jord og skog. Videre skal styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen ved utlysning og tildeling bidra til oppfølging av regjeringens strategi for bioøkonomi."
  • Rapportering og formidling – utredninger og forprosjekt

    Landbruksdirektoratet er tilskuddsforvalter for Styrene når de bevilger midler til utredninger og forprosjekt. Ved bevilgning av midler til større prosjekter som IPN, KPN og Forskerprosjekt administrerer Norges forskningsråd utlysning, søknadsvurdering og prosjektoppfølging.

    Underveis
    Prosjekteier skal raskt melde forsinkelser eller endringer i prosjekt- eller finansieringsplan til Landbruksdirektoratet. Begrunnelse og oppdatert plan må legges fram samtidig. Landbruksdirektoratet skal godkjenne endringen. Dersom prosjekteier avbryter prosjektet eller ikke gjennomfører det etter planen, kan Styrene trekke tilbake eller redusere tilskuddet.

    Krav til sluttrapportering
    Sluttrapporten skal være ferdig og sendt til Styrene ved sekretariatet senest 3 måneder etter fastsatt sluttdato for prosjektet. Gjøres ikke dette regnes prosjektet som avbrutt og tilsagnet faller bort. Rapporten skal inneholde:

    • Beskrivelse av aktiviteter og en vurdering av resultater oppnådd for de mål og problemstillinger som er beskrevet i søknaden.
    • Styrene ønsker en særlig vurdering av hvordan kunnskapen har nådd ut til målgruppene i formidlingsplanen.
    • En økonomisk oversikt som viser budsjett og faktiske utgifter, som uten videre kan sammenlignes med godkjent budsjett og finansieringsplan. Forklar vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap.

    Informasjon og formidling
    Styrene legger stor vekt på god formidling av resultatene. Sluttrapporten skal  inneholde en populærvitenskapelig oppsummering av prosjektet (maks. 1 500 tegn, uten tittel). Sammendraget kan bli publisert på Landbruksdirektoratets hjemmeside sammen med henvisning (lenke) til mer informasjon om prosjektet. Deltagerne i prosjektet har ansvar for å informere alle målgrupper i henhold til formidlingsplanen. Tilsagnet dekker ikke vitenskapelig publisering.

    Finansieringskilden «Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri» skal nevnes i all formidling.

  • Last ned logo til Forskningsmidlene...

    Finansieringskilden «Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri» skal nevnes i all formidling. Logoen til forskningsmidlene kan lastes her.

    forskningmidlene logo_rgb

    Logo som png-fil
    Logo som eps-fil

  • Utbetaling – tilskudd til utredninger og forprosjekt

    Landbruksdirektoratet er tilskuddsforvalter for Styrene når de bevilger midler til utredninger og forprosjekt. Ved bevilgning av midler til større prosjekter som KPN, Innovasjons- og Forskerprosjekt administrerer Norges forskningsråd utlysning, søknadsvurdering og prosjektoppfølging.

    Oppgi tilsagnsnr., organisasjonsnr. og bankkontonr. i utbetalingsanmodningen. Ved delutbetaling, legg ved dokumentasjon på faktiske utgifter i henhold til budsjett. Ved sluttutbetaling, legg ved regnskap. Tilskuddet dekker ikke virksomhetens ordinære drifts- og administrasjonskostnader. MVA skal ikke legges til tilsagnsbeløpet.

    Utbetalingsanmodning sendes til: Landbruksdirektoratet, Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo eller postmottak@landbruksdirektoratet.no  Att. Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.


    Delutbetaling
    Landbruksdirektoratet kan utbetale tilskudd inntil to ganger per år, basert på påløpte og betalte utgifter (prosjektregnskap) i tråd med budsjett. Tilskuddet utbetales etterskuddsvis og på anmodning. Det kan gis delutbetaling på inntil 75 prosent av tilskuddet når en tilsvarende andel av prosjektet er gjennomført. Ved behov kan vi be om ytterligere dokumentasjon i form av kopi av fakturaer, utskrift av hovedbok, reskontro og bankutskrifter.

    Sluttutbetaling
    Anmodning om sluttutbetaling sendes Landbruksdirektoratet sammen med sluttrapportering. Hvis kostnadene er mindre enn budsjettert, kan Styrene redusere tilskuddet.