Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Jordbruks- og matforskning

Ny FFL/JA logo, mars 2015 (Copyright: Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri)

Landbruksdirektoratet er sekretariat for to forskningsstyrer: Styret for fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA). Til sammen utgjør disse "Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri". De to finansieringskildene utgjør til sammen ca. 210 mill. kroner pr. år til jordbruks- og matforskning.

  • Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL)

    Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) er opprettet i henhold til lov av 26. juni 1970 om forskningsavgift på visse landbruksprodukter. For 2017 er det budsjettert med inntekter på ca. 163 mill. kroner.

    FFL skal sikre økonomisk grunnlag for forskning knyttet til landbruksprodukter som nyttes til å fremstille nærings- og nytelsesmidler, samt fôrkorn til husdyr.

    Midlene kommer inn til FFL gjennom en forskningsavgift på landbruksprodukter, både nasjonal produksjon og importerte råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer. Avgiften er i dag 0,35 prosent av brutto fakturagrunnlag for råvarer og 0,25 prosent av importverdien på importerte halvfabrikata/ferdigvarer. Det påløper en avgift på den nasjonale produksjonen når varene mottas fra produsent.

    Landbruksdirektoratet krever inn avgiften på kjøtt, egg, melk, korn, vegetabiler og honning. På importerte varer kreves avgiften inn av Skattedirektoratet.

    Fordeling av midlene
    Fondsmidlene brukes til finansiering av prosjekter etter åpen utlysning. I tillegg gis en andel til forskninginstituttet Nofima. Ot.prp.nr. 6 (2000-2001) legger til grunn at landbruksforskning ved Nofima skal sikres gjennom avgiftsmidlene. Nofima mottar midlene gjennom basisbevilgning og støtte til enkeltprosjekter i åpne konkurranser med andre forskningsinstitusjoner.

    Midlene betraktes som brukerfinansiering av kollektiv art, og skal først og fremst finansiere forskning av felles karakter for en bransje eller produksjon. Resultatene skal være åpne for alle. I Ot.prp.nr 6 (2000-2001) er det lagt til grunn at de ulike sektorer i matvarekjeden som betaler forskningsavgift, skal komme rimelig ut med hensyn på fordeling av avgiftsmidlene.

    Om fondet
    Fondet forvaltes av et styre på sju personer oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet, med Landbruksdirektoratet som sekretariat. Nåværende styre er oppnevnt for perioden 01.01.2015 - 31.12.2017. Styreleder er oppnevnt for to år.

    Styret for FFL har felles møter med Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA). Se protokoller og regelverk.

    Det legges vekt på å få til en effektiv administrering av ordningen, både når det gjelder innkreving av avgiften og disponering av midlene. Samarbeidet med Norges forskningsråd om utlysning, søknadsbehandling og prosjektoppfølging er viktig i denne sammenheng.

    Utlysningsrutiner
    Midlene til forskning fordeles etter åpen utlysning, enten som egen utlysning eller som fellesutlysning med program i Forskningsrådet. Når midlene lyses ut i egen utlysning, brukes Forskningsrådets e-søknadssystem. Det innebærer at alle søknader følger Forskningsrådets rutiner for prosjektvurdering, herunder fagekspertvurdering. Vedtak om tildeling av midler fra FFL gjøres av styret. Utlysningene kunngjøres både på Forskningsrådets og Landbruksdirektoratets hjemmesider.

  • Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA)

    Over jordbruksavtalen avsettes årlig midler øremerket forskning. I 2017 utgjør dette 53 mill. kroner. Formålet med midlene er å bidra til å dekke opp avtalepartenes behov for forskning og utvikling med hovedvekt på anvendt kunnskap. Avtalepartene er Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag, Norsk bonde- og småbrukarlag.

    Om avtalemidlene
    Midlene forvaltes av et eget styre, med Landbruksdirektoratet som sekretariat. Nåværende styre er oppnevnt for perioden 01.01.2015 - 31.12.2017. Styreleder er oppnevnt for to år til 31.12..2017.

    Styret har felles møter med Styret for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL). Se protokoller og regelverk.

    Landbruks- og matdepartementet har fastsatt egne retningslinjer for forvaltningen av midlene.

    Fordeling av midler
    Midlene til forskning fordeles etter åpen utlysning, enten som egen utlysning eller som fellesutlysning med program i Forskningsrådet. Det kan også gis midler til utredningsprosjekter innen midlenes prioriterte områder.

    Når midlene lyses ut i egen utlysning, nyttes Forskningsrådets e-søknadssystem. Det innebærer at alle søknader følger Forskningsrådets rutiner for prosjektvurdering, herunder fagekspertvurdering. Vedtak om tildeling av midler fra jordbruksavtalen gjøres av styret. Utlysningene kunngjøres både på Forskningsrådets og Landbruksdirektoratets hjemmesider.

  • Utlysning for 2017/18: Midler til utredning og forprosjekt

    Årets utlysning av midler for utredninger og forprosjekter
    Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri lyser ut midler til utredninger og forprosjekter for 2017/2018. Forskningsmidlene har to finansieringskilder: Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over jordbruksavtalen.

    Søknadsfrister 2017
    26. april og 1. november

    Hvordan søke
    Bruk søknadsskjemaet som ligger på Landbruksdirektoratets hjemmeside. Søknaden må sendes elektronisk til forskning@landbruksdirektoratet.no

    Innvilgningsramme for 2017/2018
    Det er satt av 3 - 5 mill. kroner til aktuelle utredninger og forprosjekter i denne utlysningen.

    Prosjektstørrelse og omfang
    Prosjektstørrelse: 100 000 - 500 000 kroner
    Varighet: 1 - 2 år

    Krav til søknaden
    Generelle krav til søknaden kommer fram i søknadsskjemaet som skal fylles ut. Det bes om at søker leser Veiledning for prosjektsøknad og rapportering i skjemaet (s. 5 - 6) nøye. 

    Det er ikke krav om brukerfinansiering eller annen tilleggsfinansiering, men det kan styrke søknaden.  

    Prioriterte områder for 2017/2018
    Det er ønskelig med utredninger som belyser hvilke muligheter som finnes og hvilke utfordringer som må løses for å oppnå verdiskaping og økt konkurransekraft innen jordbruk og matindustri.

    Bioøkonomien skaper potensiale for verdiskaping framover. Deler av denne verdiskapingen ligger i samhandling med blå sektor. For utredninger og forprosjekter hvor problemstillingene involverer både blå og grønn sektor, er det et krav at næringsaktører fra den jordbruksbaserte verdikjeden er betydelig involvert i prosjektet.

    Midler til utredninger og forprosjekter skal brukes i tråd med landbrukspolitiske føringer i Meld. St. 11 (2016-2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon og innstillingen til meldingen.

    Føringer for forskningsmidler over jordbruksavtalen
    Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen skal disponere forskningsmidler som er i tråd med årlige jordbruksoppgjør.

    For fristen 1. november skal prioriteringene være i tråd med overordnet føring, jf. Prop. 141 S (2016–2017) om Jordbruksoppgjøret 2017 m.m.:

    Midler til forskning og utvikling over jordbruksavtalen har som formål å støtte utvikling av ny kunnskap og teknologi til landbruks- og matsektoren. Forskning av høy kvalitet og med relevans for sektorens næringsliv skal bidra til økt matproduksjon, trygg mat og til bærekraft og konkurranseevne i sektoren. Avtalestyret skal ved utlysning og tildeling ta hensyn til behovet for kunnskap for reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruket og økt lagring av karbon i jord og skog. Videre skal avtalestyrets prioriteringer støtte opp under sektorens muligheter som omtales i regjeringens strategi for bioøkonomi. Styret prioriterer nærmere innenfor disse områdene.

    Bioøkonomistrategi: Kjente ressurser – uante muligheter
    Strategien har tre overordnede mål som en forsterket innsats innenfor bioøkonomien skal bidra til å utløse. For å nå disse målene skal innsatsen konsentreres rundt fire innsatsområder. Hvert innsatsområde er konkretisert i to delmål.
    Les hele «Bioøkonomistrategien» på Regjeringen.no. 

    Partene er enige om å øke avsetningen til forskning i 2018 med 2 mill. kroner til 55 mill. kroner. Av dette skal minst 3 mill. kroner avsettes til utredninger.

    For fristen 26. april skal prioriteringene være i tråd med overordnet føring, jf. Prop. 133 S (2015–2016) om Jordbruksoppgjøret 2016 m.m.:

    Forskningsmidler over jordbruksavtalen skal bringe fram kunnskap som bygger opp under de landbruks- og matpolitiske målene. Midlene skal særlig bidra til økt produksjon av mat, til at maten er trygg og til å bedre bondens økonomi. Hensynet til miljø og klima skal gjennomgående ivaretas ved avtalestyrets disponering av midlene.
    For 2017 skal kunnskapsutvikling i tråd med behov som fremgår av rapporten «Landbruk og klimaendringer» fra januar 2016 prioriteres, særskilt forskning rettet mot opptak og utslipp av klimagasser. Videre skal forskning som øker verdiskapingen i produksjonen av korn, storfekjøtt, frukt og grønt prioriteres. I dette ligger bl.a. områder som bedre agronomi, sortsutvikling, fôrkvalitet og teknologiutvikling. Andre områder det er aktuelt å vektlegge er utredninger som bidrar til å øke kunnskaps-grunnlaget innen andre landbruksbaserte næringer for eksempel knyttet til lønnsomhet og sysselsetting for disse næringene, samt studier av produksjonsutfordringer innen økologisk landbruk.

    Partene er enige om at avsetning på 53 mill. kroner til forskning videreføres i 2017. Inntil 3,0 mill. kroner kan nyttes til utredninger.

  • Utlysning for 2018: Midler til Forskerprosjekt og IPN

    Det lyses ut midler til søknadstypene:

    Forskerprosjekt (med næringsmedvirkning)

    Innovasjonsprosjekt i næringslivet

    Skisse- og søknadsfrist for forskerprosjekt

    • Frist obligatorisk skisse for forskerprosjekt: 3. mai
    • Søknadsfrist for forskerprosjekt: 6. september.

    Skisse- og søknadsfrist for IPN

    • Frist frivillig skisse for IPN-prosjekt: 30. august.
    • Søknadsfrist for IPN-prosjekt: 11. oktober

    Framgangsmåte ved innsending av søknad og skisse
    Forskerprosjekt
    Søker som sender inn skisse lese og sette seg inn i utlysningsteksten til forskerprosjekt før skissen utarbeides i en egen skissemal for forskerprosjekt. Skissemalen ligger også på Forskningsrådets hjemmeside. Søknader kan opprettes på Forskningsrådets hjemmeside fra 26. juli 2017.

    IPN
    Utlysningsteksten ligger på Forskningsrådets hjemmeside. Framgangsmåte ved innsending av frivillig skisse og søknad er beskrevet i utlysningen. Søknader kan opprettes på Forskningsrådets hjemmeside fra 2. september 2017.

    Tematiske føringer for begge søknadstyper i utlysningen

    Årets hovedprioriteringer er forskning innen:

    Økt bærekraftig matproduksjon basert på norske ressurser - over hele landet
    Det trengs forskning som styrker den gode plante- og dyrehelsen i Norge. Det må fokuseres på bedre og mer kostnadseffektiv utnyttelse av grovfôr fra inn- og utmark, bærekraftig agronomi, inkludert kunnskap om gjødsling, plantevern og økologisk landbruk, og forståelse for hvordan jordbrukspraksis påvirker økosystemet. Det ønskes mer kunnskap om hvordan man kan redusere matsvinn i hele verdikjeden.

    Økt  og alternativ råstoffutnyttelse av biomasse
    Det er et mål å utnytte fornybar biomasse i Norge fullt ut. Forskning må bidra til å kartlegge, foredle og utnytte biomasse, både fra jordbruk, skogbruk og marine ressurser, som eksempelvis kan brukes som alternative proteinkilder til kraftfôr, gjødsling og energiproduksjon i jordbruket. For prosjekter hvor problemstillingene involverer både blå og grønn sektor, er det et krav at næringsaktører fra den jordbruksbaserte verdikjeden er betydelig involvert i prosjektet.

    Reduserte klimagassutslipp og klimatilpasset produksjon
    Forskning skal styrke kunnskap om prosesser og tiltak i  jordbruket som bidrar til reduserte klimagassutslipp og til bedre karbonbalanse. Forskningen skal være basert på norske forhold. Det er ønskelig med mer forskning på klimaeffekter knyttet til myrdyrking, og det ønskes livsløpsanalyser og forskning på klimaavtrykk av ulike verdikjeder. Det er behov for mer kunnskap om klimatilpasset produksjon, og utvikling av norske tilpasningsstrategier for matproduksjon i møte med et fremtidig, våtere klima.

    Teknologisk utvikling og innovasjon
    Det er ønskelig med prosjekter som skaper ny kunnskap og utvikler teknologi som automatiserer ressurskrevende arbeidsoppgaver i matproduksjonen, som gir økt produksjon og mindre belastning på miljøet. Effektive og miljøvennlige automatiserte produksjonslinjer fra råstoff til konsum må etterstrebes.

    Mattrygghet, helse og samfunn
    Det bør fokuseres på å finne løsninger på de viktigste mattrygghetsutfordringene i hele verdikjeden. Prosjekter knyttet til kostholdrelatert helse er ønskelig. Det er ønskelig med undersøkelse av forbrukeratferd  for å få markedstilpasset produksjon og produkter, og forskning på politiske, økonomiske og samfunnsmessige forhold knyttet til jordbruk og matindustri.

    Overordnede politiske føringer går fram av Meld. St. 11 (2016-2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon og innstillingen til meldingen.

    Føringer for forskningsmidler over jordbruksavtalen
    Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen skal disponere forskningsmidler som er i tråd med årlige jordbruksoppgjør. For utlysningen i 2017 skal prioriteringene være i tråd med overordnet føring, jf. Prop. 133 S (2015–2016) om Jordbruksoppgjøret 2016 m.m.:

    Forskningsmidler over jordbruksavtalen skal bringe fram kunnskap som bygger opp under de landbruks- og matpolitiske målene. Midlene skal særlig bidra til økt produksjon av mat, til at maten er trygg og til å bedre bondens økonomi. Hensynet til miljø og klima skal gjennomgående ivaretas ved avtalestyrets disponering av midlene.

    For 2017 skal kunnskapsutvikling i tråd med behov som fremgår av rapporten «Landbruk og klimaendringer» fra januar 2016 prioriteres, særskilt forskning rettet mot opptak og utslipp av klimagasser. Videre skal forskning som øker verdiskapingen i produksjonen av korn, storfekjøtt, frukt og grønt prioriteres. I dette ligger bl.a. områder som bedre agronomi, sortsutvikling, fôrkvalitet og teknologiutvikling. Andre områder det er aktuelt å vektlegge er utredninger som bidrar til å øke kunnskaps-grunnlaget innen andre landbruksbaserte næringer for eksempel knyttet til lønnsomhet og sysselsetting for disse næringene, samt studier av produksjonsutfordringer innen økologisk landbruk. Partene er enige om at avsetning på 53 mill. kroner til forskning videreføres i 2017. Inntil 3,0 mill. kroner kan nyttes til utredninger.

    Behandling av skisser og søknader
    Forskerprosjekt:
    Skisser til forskerprosjekt styrebehandles av styrene for Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri  (FFL-styret/JA-styret) 18. mai.
    Søknader til forskerprosjekt styrebehandles i slutten av desember 2017.

     IPN:
    Søknader til IPN-prosjekt planlegges styrebehandlet i slutten av januar/ i begynnelsen av februar 2018.

  • Innvilgede forskningsprosjekter (IPN og KPN)

    Oversikt over pågående og avluttede prosjekter finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri finner du i prosjektdatabasen.

  • Innvilgede utredninger og forprosjekter

    Prosjekttittel

    Søker

    Innvilget i mai 2017:

     

    Samfunnsøkonomisk verdsetting av landbrukets bidrag til kulturlandskap og økosystemtjenester

     Menon Economics

     Et mer presist rammeverk for å verdsette nytteverdien av landbrukets forsyningsevne

     Menon Economics

     VELKU/GOKU - Dyrevelferdsindeks for melkeku

     TINE SA v/TINE Rådgiving

     Blå-Grønn Biogass Helgeland

     Søndre Helgeland Miljøverk  IKS (SHMIL)

     X-NIR, Integrert fôranalyse på gården

     TINE SA

     Rådyrkje i gresseng

     Trondheim Innovation AS

     Kartlegging av nematoder i bærfelt

     NIBIO

    Innvilget i desember 2016:

     

    Bokprosjekt: «Makt og styring ved matfatet. Fra Mosebøkene til Mattilsynet»

    Mattilsynet

    Bruken av alkalisk korn for å øke andelen norsk korn i kraftfôr til drøvtyggere

    Norgesfôr AS

    Bladsjukdommer i norsk hvete

    NIBIO

    EUs klima- og energipolitikk mot 2030. Mulige konsekvenser av Europakommiasjonens forslag for landsektoren. En forstudie.

    NIBIO

    Strategier for overvåkning og redusering av sykdomsepidemier i honningbie- og villbiepopulasjoner i Norge

    NMBU

    Innvilget i mai 2016:

     

    Bioreaktivt filter - Forprosjekt for utprøving av tiltak for å redusere forurensning av grunnvann og overflatevann fra punktkilder i landbruket

    NIBIO

    Utvikling av beregningsmodell for klimagasser i norsk landbruk

    Norges Bondelag

    Kartlegging av frittlevende nematoder i potet, grønnsaker, jordbær og korn

    NIBIO

    Samfunnsøkonomisk verdsetting av nytteverdi i matproduksjon

    Menon Enomics AS

    Avl for effektivitet hos sau, i et biologisk, ressursøkonomisk og bedriftsøkonomisk perspektiv

    NMBU

    Budsjettstøtte og vurdering av oppnåelse av politiske mål for landbruket

    Norsk senter for bygdeforskning

    Kortison som velferdsindikator

    Norsøk

    Reduksjon av vitamin A i norsk svinefôr

    Animalia

    Innvilget i oktober 2015: 

     

    Barn i landbruket - et forprosjekt

    Høgskulen for landbruk og bygdeutviklng

    Plattform for informasjon om og kunnskap fra jordbruksforskning - en brukerorinetert utredning

    Midt-Norsk samarbeidsråd

    Biologisk optimalisert biavl

    Calluna honning

    Løsdrift i dag og i 2024 - Når alle fram i tide?

    AgriAnalyse

    Kuldetolerante grønnsaker kan bidra til landbruksproduksjon over hele landet og gi økt verdiskapning

    NIBIO

    Sammenlignende studier

    NIBIO

    Innvilget i desember 2014:

     

    Utnyttelse av fornybar energikilder på norske gårdsbruk, utredning av plan for implementering

    Institutt for Energiteknikk

    Forebyggende tiltak mot alveld

    Bioforsk økologisk

    Kartlegging av "tuppråte" og andre årsaker til lagersvinn i gulrot

    Bioforsk plantehelse

    Løkflue

    Bioforsk plantehelse

    Gulrust i norsk hvete

    Bioforsk plantehelse

    Innvilget i mai 2014:

     

    Fossilfritt norsk landbruk innen 2030: Overgang mot bioøkonomi, i samspill med industri og energi

    AgriAnalyse og SINTEF

    Muligheter for økt konkurransekraft innen grøntsektoren gjennom automatisering av manuelle, ressurskrevende oppgaver

    Bama, Gartnerhallen

    Forprosjekt - Geitemelk med preg av utmark og geografi

    Bioforsk

    Norsk settepotetavl – flaskehalser og tiltak for bedre kvalitet og økonomi i norsk potetproduksjon

    Bioforsk/ Norsk Potetforum

    Økt storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag

    Nortura SA

    Kompetanseløft for økt arktisk bærproduksjon

    Norsk Landbruksrådgiving Helgeland

     Innvilget før 2014:

     

    Feltforsøk Biokull: Avdekking av agronomiske og økonomiske parametre ved introduksjon av biokull: Avlingsøkning og redusert kunstgjørselforbruk.

    Våler kommune

    Konsekvenser av mulige reguleringer av gjødselvareforskrift i Rogaland

    NILF

    Reduksjon av N20-utslipp og CO2-fangst i landbruk ved bruk av olivin

    UMB, IHA

    Grunnlag for prioritering av områder for nydyrking

    Institutt for Skog og Landskap

    Kjøttproduksjon på geit og landskapspleie

    Bioforsk Øst, Løken

    Strukturert livdyrtilbud i kjøttproduksjon på storfe

    Nortura SA

    Kjøttbransjens fremtid og muligheter

    Nofima

    Smittsomme sykdommer i en utvidet samfunnskontekst

    Animalia

    Test av kommersiell teknologi for presisjonssprøyting av glyfosat i kornproduksjon

    Bioforsk

    KornFuth – Fra utredning til handling

    Bioforsk

    Alternative distribusjonssystemer for ferske meierivarer i et miljø- og klimaperspektiv.

    NILF

    Fremtiden for norsk melkeproduksjon

    Landbrukets utredningskontor

    Grønn forskning i Midt-Norge

    Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

    CAP 2013: Hva betyr det for norsk matsektor?

    NILF

    Utvikling av en modell for innsamling av prisdata, vertikal pris- og pristansmisjonsstudie for dagligvarer

    NILF

    Arbeidsinnvandring til landbruket - arbeidskraftbehov, legitimitet og normalisering

    Norsk senter for bygdeforskning

    Driftsledelse i landbruket

    NILF

    Støtte til å prøve ugrasmiddel for sikker bruk i integrert plantevern i grønnsaker på friland

    Bioforsk Plantehelse

    Verifisering av tiltrekkende planteluktfelle for rognebærmøll

    Bioforsk Økologisk, Tingvoll gard

    Arktisk bærproduksjon

    Norsk Landbruksrådgiving Helgeland

    Kunnsksapsgrunnlag for strategisk val i spesialisert frukt- og bærproduksjon i nye marknader (Fruktstrategi)

    Vestlandsforskning

    Videreføring og ajourføring av Holos modellen for beregning av klimagasser

    UMB, IHA

    Økonomi i melkeproduksjon - hvilken kunnskap gir eksisterende data

    Trøndelag forskning og utvikling

    Husdyrutredningen

    Norges forskningsråd

  • Information in english

     Norwegian Research Funding for Agriculture and Food Industry – How to apply.

    • Norwegian Levy on Agricultural Products (FFL) and funding from the Agricultural Agreement Research Fund of Norway (JA) have a combined budget of approximately NOK 210 million annually, to be used for research in the fields of agriculture and food.
    • Both the Food and Agri-industries are well represented on the Trust Fund Boards, and the Norwegian Agriculture Agency administrates the two boards.

    Norwegian Levy on Agricultural Products (FFL)

    The Fund is available for research projects annually through an open invitation. Part of the Fund is set aside for basic funding of Nofima, the government-run Applied Research Institute.

    Origin of funding: Levies on Agriproducts

    Amount Available: Approx. NOK 163 million annually

    Board Members: The Ministry of Agriculture and Food, The Norwegian Farmers’ Union, Norwegian Farmers and Smallholders Union, Confederation of Norwegian Enterprise (NHO), The Federation of Norwegian Agricultural Cooperatives, Enterprise Federation of Norway (Virke) and Norwegian Food and Allied Workers’ Union (NNN). The Norwegian Research Council (NRC) participates as an Observer.

     How the Funds are used

    • Commercial long-term Research Projects (Strategic programs) at Nofima
    • National Research Projects involving industry by open invitation for proposals
    • NRC’s Environmental Research Program
    • Pilot projects

    Agricultural Agreement Research Fund of Norway (JA)

    Annual Funds earmarked for research are agreed by the parties; the Ministry of Agriculture and Food, Norwegian Farmers’ Union, and Norwegian Farmers and Smallholders Union when forming the Agricultural Agreement. The Fund helps cover their need for research and development with an emphasis on applied knowledge.

    Origin of funding: Stipulated in the Agricultural Agreement

    Amount available: Agreed in agricultural negotiations.    It is now app. NOK 53 million

    Board Members: Ministry of Agriculture and Food, Norwegian Farmers’ Union and Norwegian Farmers and Smallholders’ Union. The Norwegian Research Council is an Observer.

    How the Funds are used

    • National Research Projects involving industry by open invitation for proposals
    • Research in plant breeding
    • NRC’s Environmental Research Program
    • Norwegian/Swedish collaboration in Equine Research
    • Pilot Projects

    Norwegian Research Funding for Agriculture and Food Industry – when and how to apply.

    The application process consists of four main steps:

    1)      Input from industry and research institutions

    Agricultural industries and research institutions are invited to submit written proposals stating their priorities by mid-February. The Boards also invite to open discussion meetings in January and February.

    2)   Open invitation

    Announcements are published in late March and applicants are asked to submit a brief summary of their project.

    3)      Rating

    The deadline for submitting the summary is beginning of May. The Board will then evaluate the applications for relevance and industry participation. In June, you will be informed of  their decision,  and if your summary is accepted you will then be invited to write a complete application.

    4)      Application Processing

    Deadline for applications is September/October, and all applications must be submitted electronically to the Research Council’s website. The Boards place great emphasis on the industrial aspect of the project.

    During December and January, after the scientific evaluation and Board Resolution, you will receive a reply. RCN will, on behalf of the Board, administrate the contract and project plan.

    Effective Research and Management

    The Summary Process is intended to save you time and effort when applying. You are invited to write a complete application if/and when your Summary is accepted. It also contributes to an easier application process and a higher percentage of funds (now over 50).

    The Norwegian Research Council (NRC) and the Boards forthe Norwegian Research Funding for Agriculture and Food Industry cooperate by placing their money into a common pot to provide a higher percentage of funds targeted at innovation projects (IPN). The industry also contributes 50 per cent of the funds.