Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Jordbruks- og matforskning

Ny FFL/JA logo, mars 2015 (Copyright: Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri)

Landbruksdirektoratet er sekretariat for to forskningsstyrer: Styret for fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA). Styrene har ansvaret for "Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri" som utgjør ca. 220 mill. kroner pr. år.

Styrene utlyser midler til jordbruks- og matforskning i mars hvert år. Søknad om midler til utredninger og forprosjekt sendes til direktoratet, mens søknad om midler til Forskerprosjekt og IPN sendes til Norges Forskningsråd.

Information in English

  • Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL)

    Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) er opprettet i henhold til lov av 26. juni 1970 om forskningsavgift på visse landbruksprodukter. For 2018 er det budsjettert med inntekter på ca. 165 mill. kroner.

    FFL skal sikre økonomisk grunnlag for forskning knyttet til landbruksprodukter som nyttes til å fremstille nærings- og nytelsesmidler, samt fôrkorn til husdyr.

    Midlene kommer inn til FFL gjennom en forskningsavgift på landbruksprodukter, både nasjonal produksjon og importerte råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer. Avgiften er i dag 0,35 prosent av brutto fakturagrunnlag for råvarer og 0,25 prosent av importverdien på importerte halvfabrikata/ferdigvarer. Det påløper en avgift på den nasjonale produksjonen når varene mottas fra produsent.

    Landbruksdirektoratet krever inn avgiften på kjøtt, egg, melk, korn, vegetabiler og honning. På importerte varer kreves avgiften inn av Skattedirektoratet.

    Fordeling av midlene
    Fondsmidlene brukes til finansiering av prosjekter etter åpen utlysning. I tillegg gis en andel til forskninginstituttet Nofima. Ot.prp.nr. 6 (2000-2001) legger til grunn at landbruksforskning ved Nofima skal sikres gjennom avgiftsmidlene. Nofima mottar midlene gjennom basisbevilgning og støtte til enkeltprosjekter i åpne konkurranser med andre forskningsinstitusjoner.

    Midlene betraktes som brukerfinansiering av kollektiv art, og skal først og fremst finansiere forskning av felles karakter for en bransje eller produksjon. Resultatene skal være åpne for alle. I Ot.prp.nr 6 (2000-2001) er det lagt til grunn at de ulike sektorer i matvarekjeden som betaler forskningsavgift, skal komme rimelig ut med hensyn på fordeling av avgiftsmidlene.

    Om fondet
    Fondet forvaltes av et styre på sju personer oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet, med Landbruksdirektoratet som sekretariat. Nåværende styre er oppnevnt for perioden 01.01.2017 - 31.12.2020. Styreleder er oppnevnt for to år til 31.12.2019.

    Styret for FFL har felles møter med Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA). Se protokoller og regelverk.

    Det legges vekt på å få til en effektiv administrering av ordningen, både når det gjelder innkreving av avgiften og disponering av midlene. Samarbeidet med Norges forskningsråd om utlysning, søknadsbehandling og prosjektoppfølging er viktig i denne sammenheng.

    Utlysningsrutiner
    Midlene til forskning fordeles etter åpen utlysning, enten som egen utlysning eller som fellesutlysning med program i Forskningsrådet. Når midlene lyses ut i egen utlysning, brukes Forskningsrådets e-søknadssystem. Det innebærer at alle søknader følger Forskningsrådets rutiner for prosjektvurdering, herunder fagekspertvurdering. Vedtak om tildeling av midler fra FFL gjøres av styret. Utlysningene kunngjøres både på Forskningsrådets og Landbruksdirektoratets hjemmesider.

  • Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA)

    Over jordbruksavtalen avsettes årlig midler øremerket forskning. For 2018 utgjør dette 55 mill. kroner. Formålet med midlene er å bidra til å dekke opp avtalepartenes behov for forskning og utvikling med hovedvekt på anvendt kunnskap. Avtalepartene er Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag, Norsk bonde- og småbrukarlag.

    Om avtalemidlene
    Midlene forvaltes av et eget styre, med Landbruksdirektoratet som sekretariat. Nåværende styre er oppnevnt for perioden 01.01.2018 - 31.12.2020. Styreleder er oppnevnt for to år til 31.12..2019.

    Styret har felles møter med Styret for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL). Se protokoller og regelverk.

    Landbruks- og matdepartementet har fastsatt egne retningslinjer for forvaltningen av midlene.

    Fordeling av midler
    Midlene til forskning fordeles etter åpen utlysning, enten som egen utlysning eller som fellesutlysning med program i Forskningsrådet. Det kan også gis midler til utredningsprosjekter innen midlenes prioriterte områder.

    Når midlene lyses ut i egen utlysning, nyttes Forskningsrådets e-søknadssystem. Det innebærer at alle søknader følger Forskningsrådets rutiner for prosjektvurdering, herunder fagekspertvurdering. Vedtak om tildeling av midler fra jordbruksavtalen gjøres av styret. Utlysningene kunngjøres både på Forskningsrådets og Landbruksdirektoratets hjemmesider.

  • Utlysning for 2018/19: Midler til utredning og forprosjekt

    Årets utlysning av midler for utredninger og forprosjekter
    Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri lyser ut midler til utredninger og forprosjekter for 2018/2019. Forskningsmidlene har to finansieringskilder: Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over jordbruksavtalen.

    Søknadsfrister 2018
    20. april kl. 13.00 og 1. november kl. 13.00

    Behandling av søknader
    Søknader med frist 20. april styrebehandles 30. mai 2018 og søknader med frist 1. november styrebehandles 18. desember 2018.

    Hvordan søke
    Bruk søknadsskjema LDIR-480  som ligger på Landbruksdirektoratets hjemmeside. Søknaden må sendes elektronisk til Forskning@landbruksdirektoratet.no

    Innvilgningsramme for 2018/2019
    Det er satt av 3 - 5 mill. kroner til aktuelle utredninger og forprosjekter i denne utlysningen.

    Prosjektstørrelse og omfang
    Prosjektstørrelse: inntil 500 000 kroner
    Varighet: 1-2 år

    Krav til søknaden
    Generelle krav til søknaden kommer fram i søknadsskjemaet som skal fylles ut. Det bes om at søker leser Veiledning for søker i skjemaet (s. 3) nøye. Prosjektmidlene kan ikke gå til å dekke utgifter i forbindelse med utarbeidelse av forskningsprosjektsøknader. Det er ikke krav om brukerfinansiering eller annen tilleggsfinansiering, men det kan styrke søknaden.  

    Prioriterte områder for 2018/2019
    Det er ønskelig med utredninger som belyser hvilke muligheter som finnes og hvilke utfordringer som må løses for å oppnå verdiskaping og økt konkurransekraft innen jordbruk og matindustri.

    Bioøkonomien skaper potensiale for verdiskaping framover. Deler av denne verdiskapingen ligger i samhandling med blå sektor. For utredninger og forprosjekter hvor problemstillingene involverer både blå og grønn sektor, er det et krav at næringsaktører fra den jordbruksbaserte verdikjeden er betydelig involvert i prosjektet.

    Midler til utredninger og forprosjekter skal brukes i tråd med landbrukspolitiske føringer i Meld. St. 11 (2016-2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon og innstillingen til meldingen.

    Føringer for forskningsmidler over jordbruksavtalen
    Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen skal disponere forskningsmidler som er i tråd med årlige jordbruksoppgjør.

    Prioriteringene skal være i tråd med overordnet føring, jf. Prop. 141 S (2016–2017) om Jordbruksoppgjøret 2017 m.m.:

    Midler til forskning og utvikling over jordbruksavtalen har som formål å støtte utvikling av ny kunnskap og teknologi til landbruks- og matsektoren. Forskning av høy kvalitet og med relevans for sektorens næringsliv skal bidra til økt matproduksjon, trygg mat og til bærekraft og konkurranseevne i sektoren. Avtalestyret skal ved utlysning og tildeling ta hensyn til behovet for kunnskap for reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruket og økt lagring av karbon i jord og skog. Videre skal avtalestyrets prioriteringer støtte opp under sektorens muligheter som omtales i regjeringens strategi for bioøkonomi. Styret prioriterer nærmere innenfor disse områdene.

    Bioøkonomistrategi: Kjente ressurser – uante muligheter
    Strategien har tre overordnede mål som en forsterket innsats innenfor bioøkonomien skal bidra til å utløse. For å nå disse målene skal innsatsen konsentreres rundt fire innsatsområder. Hvert innsatsområde er konkretisert i to delmål.
    Les hele «Bioøkonomistrategien» på Regjeringen.no.

    • Skjemaer

      • SLF-480  Søknad om FFL/JA-midler til utredning eller forprosjekt

        Bokmål:
        PDF ikon
        Nynorsk:
        PDF ikon
  • Utlysning for 2019: Midler til Forskerprosjekt og Innovasjon...

    Det lyses ut midler til søknadstypene:

    Forskerprosjekt (med næringsmedvirkning)

    Innovasjonsprosjekt i næringslivet

    Frister for Forskerprosjekt (med næringsmedvirkning)

    • Frist obligatorisk skisse: 2. mai. kl. 13.00 Innsendte skisser behandles av styrene for Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri  (FFL-styret/JA-styret) 30. mai.
    • Søknadsfrist: 12. september kl. 13.00. Søknader styrebehandles 18. desember 2018.


    Frister for Innovasjonsprosjekt i næringslivet

    • Frist frivillig skisse: 29. august.
    • Søknadsfrist: 10. oktober kl 13.00. Søknader styrebehandles medio februar 2019.


    Framgangsmåte ved innsending av søknad og skisse
    Forskerprosjekt
    Søker som sender inn skisse sette seg inn i utlysningsteksten til forskerprosjekt før skissen utarbeides i skissemalen for forskerprosjekt. Innlevering av skisse er obligatorisk for Forskerprosjekt-søkere.

    Innovasjonsprosjekt
    Søker som sender inn skisse sette seg inn i utlysningsteksten til forskerprosjekt før skissen utarbeides i skissemalen for innovasjonsprosjekt. Innlevering av skisse er frivillig for Innovasjonsprosjekt-søkere.

    Tematiske føringer for bruk av midlene
    Forskningsprosjektene skal bidra til økt konkurransekraft, lønnsomme og bærekraftige verdikjeder i jordbruk og matindustri. Forskningsprosjektene må være innenfor ett eller flere av disse områdene:

    Økt bærekraftig matproduksjon basert på norske ressurser - over hele landet
    Det må settes søkelys på bedre og mer kostnadseffektiv utnyttelse av grovfôr fra inn- og utmark og bærekraftig agronomi, inkludert kunnskap om ulike produksjoner, jord, gjødsling, plantevern og økologisk landbruk. Forskning bør bidra til en økt forståelse av hvordan jordbrukspraksis påvirker økosystemet.

    Økt utnyttelse av biomasse
    Det er et mål å utnytte fornybar biomasse i Norge fullt ut. Forskning må bidra til å kartlegge, foredle og utnytte biomasse og restråstoff, både fra jordbruk, skogbruk og marine ressurser, som eksempelvis kan brukes som proteinkilder til kraftfôr, gjødsling og energiproduksjon i jordbruket. Vi ønsker mer kunnskap om mulighetene, og utfordringene, ved å integrere verdikjeder og utnytte alle ressurser i en sirkulær økonomi.

    Reduserte klimagassutslipp og klimatilpasset produksjon
    Forskning skal styrke kunnskap om prosesser og tiltak i jordbruket som bidrar til reduserte klimagassutslipp og til bedre karbonbalanse. Forskningen skal være tilpasset norske forhold. Vi ønsker livsløpsanalyser og forskning på klimaavtrykk av ulike verdikjeder. Det er behov for mer kunnskap om klimatilpasset produksjon, og utvikling av norske tilpasningsstrategier for matproduksjon i møte med et fremtidig, våtere klima.

    Ny teknologi
    Utvikling av teknologi som automatiserer ressurskrevende arbeidsoppgaver i matproduksjonen og som gir økt produksjon og mindre belastning på miljøet er ønskelig. Effektive og miljøvennlige automatiserte produksjonslinjer fra råstoff til konsum må etterstrebes. Det trengs mer forskning og utvikling innen bioteknologi, sensorteknologi og digitalisering, samt innsamling, analyse og bruk av store datamengder (stordata).

    Mattrygghet og helse
    Det er en økende bevissthet om mattrygghet, redusert matsvinn, kostholdsrelatert helse og forbrukeratferd. Det er behov for mer kunnskap på disse områdene. Videre trengs det forskning som bidrar til å styrke plantehelse og dyrevelferd og gir økt kunnskap om sammenhengene mellom folkehelse, dyrehelse og økosystem.

    Næringens samfunnsøkonomiske betydning
    Styrene ønsker forskning på hvilken betydning norsk jordbruk og matindustri har for økonomiske og samfunnsmessige forhold.

    Politiske føringer for bruk av forskningsmidlene
    Overordnede politiske føringer går fram av Meld. St. 11 (2016-2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon og innstillingen til meldingen.

    Forskningsmidlene skal også disponeres i tråd med årlige jordbruksoppgjør. For årets utlysing gjelder de overordnede føringene i jordbruksoppgjøret for 2017-2018, jf. Prop. 141 S (2016–2017):

    Midler til forskning og utvikling over jordbruksavtalen har som formål å støtte utvikling av ny kunnskap og teknologi til landbruks- og matsektoren. Forskning av høy kvalitet og med relevans for sektorens næringsliv skal bidra til økt matproduksjon, trygg mat og til bærekraft og konkurranseevne i sektoren. Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen skal ved utlysning og tildeling ta hensyn til behovet for kunnskap for reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruket og økt lagring av karbon i jord og skog. Videre skal avtalestyrets prioriteringer støtte opp under sektorens muligheter som omtales i regjeringens strategi for bioøkonomi.

  • Rapportering og formidling – utredninger og forprosjekt

    Landbruksdirektoratet er tilskuddsforvalter for Styrene når de bevilger midler til utredninger og forprosjekt. Ved bevilgning av midler til større prosjekter som IPN, KPN og Forskerprosjekt administrerer Norges forskningsråd utlysning, søknadsvurdering og prosjektoppfølging.

    Underveis
    Prosjekteier skal raskt melde forsinkelser eller endringer i prosjekt- eller finansieringsplan til Landbruksdirektoratet. Begrunnelse og oppdatert plan må legges fram samtidig. Landbruksdirektoratet skal godkjenne endringen. Dersom prosjekteier avbryter prosjektet eller ikke gjennomfører det etter planen, kan Styrene trekke tilbake eller redusere tilskuddet.

    Sluttrapportering
    Sluttrapporten skal være ferdig og sendt til Styrene ved sekretariatet senest 3 måneder etter fastsatt sluttdato for prosjektet. Gjøres ikke dette regnes prosjektet som avbrutt og tilsagnet faller bort. Rapporten skal inneholde beskrivelse av aktiviteter og en vurdering av resultater oppnådd for de mål og problemstillinger som er beskrevet i søknaden. Styrene ønsker en særlig vurdering av hvordan kunnskapen har nådd ut til målgruppene i formidlingsplanen. En økonomisk oversikt som viser budsjett og faktiske utgifter, som uten videre kan sammenlignes med godkjent budsjett og finansieringsplan, skal legges ved. Forklar vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap.

    Informasjon og formidling
    Styrene legger stor vekt på god formidling av resultatene. Sluttrapporten skal  inneholde en populærvitenskaplig oppsummering av prosjektet (maks. 1 500 tegn, uten tittel). Sammendraget vil bli publisert på Landbruksdirektoratets hjemmeside sammen med henvisning (lenke) til mer informasjon om prosjektet. Deltagerne i prosjektet har ansvar for å informere alle målgrupper i henhold til formidlingsplanen.Tilsagnet dekker ikke vitenskapelig publisering.

    Finansieringskilden «Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri» skal nevnes i all formidling. Logoen til forskningsmidlene kan lastes her.

    forskningmidlene logo_rgb

    Logo som png-fil
    Logo som eps-fil

  • Utbetaling – tilskudd til utredninger og forprosjekt

    Landbruksdirektoratet er tilskuddsforvalter for Styrene når de bevilger midler til utredninger og forprosjekt. Ved bevilgning av midler til større prosjekter som IPN, KPN og Forskerprosjekt administrerer Norges forskningsråd utlysning, søknadsvurdering og prosjektoppfølging.

    Oppgi tilsagnsnr., organisasjonsnr. og bankkontonr. i utbetalingsanmodningen. Ved delutbetaling, legg ved dokumentasjon på faktiske utgifter i henhold til budsjett. Ved sluttutbetaling, legg ved regnskap. Tilskuddet dekker ikke virksomhetens ordinære drifts- og administrasjonskostnader. MVA skal ikke legges til tilsagnsbeløpet. IKKE send anmodning om utbetaling som faktura til Landbruksdirektoratets fakturaadresse.

    Utbetalingsanmodning sendes til: Landbruksdirektoratet, Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo eller postmottak@landbruksdirektoratet.no  Att. Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.

    Delutbetaling
    Landbruksdirektoratet kan utbetale tilskudd inntil to ganger per år, basert på påløpte og betalte utgifter (prosjektregnskap) i tråd med budsjett. Tilskuddet utbetales etterskuddsvis og på anmodning. Det kan gis delutbetaling på inntil 75 prosent av tilskuddet når en tilsvarende andel av prosjektet er gjennomført. Ved behov kan vi be om ytterligere dokumentasjon i form av kopi av fakturaer, utskrift av hovedbok, reskontro og bankutskrifter.

    Sluttutbetaling
    Sluttutbetaling skjer på anmodning når sluttrapport foreligger. Hvis kostnadene er mindre enn budsjettert, kan Styrene redusere tilskuddet. Anmodning om sluttutbetaling må sendes Landbruksdirektoratet innen 3 måneder etter at tilsagnsperioden utgår, dvs. samme frist som for levering av sluttrapport. Sluttutbetaling skjer først etter at Styrene har godkjent sluttrapporten. Sluttrapporten må være sendt til sekretariatet senest 14 dager før neste styremøte.

    Planlagte styremøter (med forbehold om endringer):
    2018:14. februar, 8. mars, 30. mai, 12. september, 25. oktober og 18. desember

  • Innvilgede forskningsprosjekter (Forskerprosjekt, IPN og KPN...

    Oversikt over pågående og avsluttede prosjekter finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri finner du i prosjektdatabasen.

  • Innvilgede utredninger og forprosjekter 2013-2017

    Prosjekttittel

    Søker

    Innvilget i desember 2017:

     

    Bruk av insektsmel produsert på lokal kornavrens og grønnsaksavskjær i fór til enmaga dyr

     Norgesfôr AS

    Hvem er ammekuprodusenten, og går også ammekuproduksjonen mot overproduksjon?

     AgriAnalyse AS

    Kan Enterococcus hirae være ny årsak til spedgrisdiaré i Norge?

     Veterinærinstituttet

    Seleksjon for tillitsfullhet og effekter på sosial toleranse hos husdyr: mink som modelldyr

     NMBU

    Samling og studier av norske kulturer for å sikre framtidig nasjonal "Tjukkmjølk"-produksjon

     NMBU

    ASD-metoden - Forprosjekt for utprøving av tiltak mot vekststagnasjon ved nyplanting i høgverdiproduksjonar

     Njøs Næringsutvikling AS

     Biokull i fôr til sau, vil de spise det?

     NIBIO

    Innvilget i mai 2017:

     

    Samfunnsøkonomisk verdsetting av landbrukets bidrag til kulturlandskap og økosystemtjenester

     Menon Economics

     Et mer presist rammeverk for å verdsette nytteverdien av landbrukets forsyningsevne

     Menon Economics

     VELKU/GOKU - Dyrevelferdsindeks for melkeku

     TINE SA v/TINE Rådgiving

     Blå-Grønn Biogass Helgeland

     Søndre Helgeland Miljøverk  IKS (SHMIL)

     X-NIR, Integrert fôranalyse på gården

     TINE SA

     Rådyrkje i gresseng

     Trondheim Innovation AS

     Kartlegging av nematoder i bærfelt

     NIBIO

    Innvilget i desember 2016:

     

    Bokprosjekt: «Makt og styring ved matfatet. Fra Mosebøkene til Mattilsynet»

    Mattilsynet

    Bruken av alkalisk korn for å øke andelen norsk korn i kraftfôr til drøvtyggere

    Norgesfôr AS

    Bladsjukdommer i norsk hvete

    NIBIO

    EUs klima- og energipolitikk mot 2030. Mulige konsekvenser av Europakommiasjonens forslag for landsektoren. En forstudie.

    NIBIO

    Strategier for overvåkning og redusering av sykdomsepidemier i honningbie- og villbiepopulasjoner i Norge

    NMBU

    Innvilget i mai 2016:

     

    Bioreaktivt filter - Forprosjekt for utprøving av tiltak for å redusere forurensning av grunnvann og overflatevann fra punktkilder i landbruket

    NIBIO

    Utvikling av beregningsmodell for klimagasser i norsk landbruk

    Norges Bondelag

    Kartlegging av frittlevende nematoder i potet, grønnsaker, jordbær og korn

    NIBIO

    Samfunnsøkonomisk verdsetting av nytteverdi i matproduksjon

    Menon Enomics AS

    Avl for effektivitet hos sau, i et biologisk, ressursøkonomisk og bedriftsøkonomisk perspektiv

    NMBU

    Budsjettstøtte og vurdering av oppnåelse av politiske mål for landbruket

    Norsk senter for bygdeforskning

    Kortison som velferdsindikator

    Norsøk

    Reduksjon av vitamin A i norsk svinefôr

    Animalia

    Innvilget i oktober 2015: 

     

    Barn i landbruket - et forprosjekt

    Høgskulen for landbruk og bygdeutviklng

    Plattform for informasjon om og kunnskap fra jordbruksforskning - en brukerorinetert utredning

    Midt-Norsk samarbeidsråd

    Biologisk optimalisert biavl

    Calluna honning

    Løsdrift i dag og i 2024 - Når alle fram i tide?

    AgriAnalyse

    Kuldetolerante grønnsaker kan bidra til landbruksproduksjon over hele landet og gi økt verdiskapning

    NIBIO

    Sammenlignende studier

    NIBIO

    Innvilget i desember 2014:

     

    Utnyttelse av fornybar energikilder på norske gårdsbruk, utredning av plan for implementering

    Institutt for Energiteknikk

    Forebyggende tiltak mot alveld

    Bioforsk økologisk

    Kartlegging av "tuppråte" og andre årsaker til lagersvinn i gulrot

    Bioforsk plantehelse

    Løkflue

    Bioforsk plantehelse

    Gulrust i norsk hvete

    Bioforsk plantehelse

    Innvilget i mai 2014:

     

    Fossilfritt norsk landbruk innen 2030: Overgang mot bioøkonomi, i samspill med industri og energi

    AgriAnalyse og SINTEF

    Muligheter for økt konkurransekraft innen grøntsektoren gjennom automatisering av manuelle, ressurskrevende oppgaver

    Bama, Gartnerhallen

    Forprosjekt - Geitemelk med preg av utmark og geografi

    Bioforsk

    Norsk settepotetavl – flaskehalser og tiltak for bedre kvalitet og økonomi i norsk potetproduksjon

    Bioforsk/ Norsk Potetforum

    Økt storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag

    Nortura SA

    Kompetanseløft for økt arktisk bærproduksjon

    Norsk Landbruksrådgiving Helgeland

     Innvilget før 2014:

     

    Feltforsøk Biokull: Avdekking av agronomiske og økonomiske parametre ved introduksjon av biokull: Avlingsøkning og redusert kunstgjørselforbruk.

    Våler kommune

    Konsekvenser av mulige reguleringer av gjødselvareforskrift i Rogaland

    NILF

    Reduksjon av N20-utslipp og CO2-fangst i landbruk ved bruk av olivin

    UMB, IHA

    Grunnlag for prioritering av områder for nydyrking

    Institutt for Skog og Landskap

    Kjøttproduksjon på geit og landskapspleie

    Bioforsk Øst, Løken

    Strukturert livdyrtilbud i kjøttproduksjon på storfe

    Nortura SA

    Kjøttbransjens fremtid og muligheter

    Nofima

    Smittsomme sykdommer i en utvidet samfunnskontekst

    Animalia

    Test av kommersiell teknologi for presisjonssprøyting av glyfosat i kornproduksjon

    Bioforsk

    KornFuth – Fra utredning til handling

    Bioforsk

    Alternative distribusjonssystemer for ferske meierivarer i et miljø- og klimaperspektiv.

    NILF

    Fremtiden for norsk melkeproduksjon

    Landbrukets utredningskontor

    Grønn forskning i Midt-Norge

    Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

    CAP 2013: Hva betyr det for norsk matsektor?

    NILF

    Utvikling av en modell for innsamling av prisdata, vertikal pris- og pristansmisjonsstudie for dagligvarer

    NILF

    Arbeidsinnvandring til landbruket - arbeidskraftbehov, legitimitet og normalisering

    Norsk senter for bygdeforskning

    Driftsledelse i landbruket

    NILF

    Støtte til å prøve ugrasmiddel for sikker bruk i integrert plantevern i grønnsaker på friland

    Bioforsk Plantehelse

    Verifisering av tiltrekkende planteluktfelle for rognebærmøll

    Bioforsk Økologisk, Tingvoll gard

    Arktisk bærproduksjon

    Norsk Landbruksrådgiving Helgeland

    Kunnsksapsgrunnlag for strategisk val i spesialisert frukt- og bærproduksjon i nye marknader (Fruktstrategi)

    Vestlandsforskning

    Videreføring og ajourføring av Holos modellen for beregning av klimagasser

    UMB, IHA

    Økonomi i melkeproduksjon - hvilken kunnskap gir eksisterende data

    Trøndelag forskning og utvikling

    Husdyrutredningen

    Norges forskningsråd

  • 2017: Innvilgede prosjekter - redusere jordbrukets klimagass...

    I tillegg til tidligere avsatte midler for inneværende år på forskningsområdet, ble det i Jordbruksavtalen 2017-2018 satt av 6,5 mill. kr til utredninger som bidrar med kunnskap som ledd i å redusere jordbrukets klimagassutslipp. Midlene er en del av kompensasjon for økt CO2-avgift i skog- og jordbruket.

    I styremøte 19. oktober 2017 ble syv prosjekter innvilget:

    Prosjekttittel

    Søker

    Innvilget beløp

    KLIMATILTAK I LANDBRUKET- en utredning om modeller, karbonlagring og tiltak for reduserte klimagassutslipp

    NMBU

    600 000,-

    Verktøy for å estimere tap av ammoniakk og lystgass

    NIBIO

    400 000,-

    Bruken av levende gjær i fôr for å redusere klimagassutslipp fra drøvtyggere og hest

    NMBU

    800 000,-

    KarbonVekst: Redusert klimagassutslipp og bedre agronomi med bruk av biokull ved gjødsling og kompostering

    NIBIO

    1 752 885,-

    Gjødslingsstrategier for eng som minimerer lystgassutslipp i kjølige og våte vårer

    NIBIO

    1 300 000,-

    Faste kjørespor i eng -et tiltak for å øke karbonbinding i jorda og redusere lystgassutslipp

    NLR

    648 000,-

    Effekter av virkemidler for å redusere utslipp fra nydyrking av myr

    CICERO

    999 115,-