Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Jordbruks- og matforskning

Ny FFL/JA logo, mars 2015 (Copyright: Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri)

Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA) finansierer forskning og innovasjon i hele verdikjeden fra primærledd til industri- og forbrukerledd. Prosjektene skal dekke viktige kunnskapsbehov og ha god brukermedvirkning.

Årlig lyses ut ca. 230 mill. kroner til jordbruks- og matforskning. Søknad om midler til utredninger og forprosjekt sendes til Landbruksdirektoratet, mens søknad om midler til Forskerprosjekt og IPN sendes til Norges Forskningsråd. Utlysningene kunngjøres både på Forskningsrådets og Landbruksdirektoratets hjemmesider.

  • Utlysning for 2020: Midler til utredninger og forprosjekt

    Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri lyser ut midler til utredninger og forprosjekter med oppstart i 2020.

    Utredninger skal belyse problemstillinger på et gitt område, skissere og vurdere mulige tiltak, samt peke på forutsetninger for og konsekvenser av utredningens anbefaling. Et forprosjekt skal ha som mål å føre til videre forskning. Søker skal angi hvilket forskningsprosjekt forprosjektet er tenkt å lede til.

    Søknadsfrist
    Fredag 20. september 2019  kl. 13.00. Det vil kun være denne fristen for å søke om midler til forprosjekter og utredninger med oppstart i 2020.

     Prosjektstørrelse og omfang

    • Tilskudd inntil 500 000 kroner per prosjekt
    • Varighet: 1-2 år

     

    Innvilgningsramme
    Det er satt av 5 - 7 mill. kroner til utredninger og forprosjekter i denne utlysningen.

    Hvem kan søke?
    Nærings- og FoU-miljøer som bidrar til å oppnå landbrukspolitikkens målsettinger for jordbruk og matindustri kan søke om midler:

    • utrednings- og forskningsvirksomheter
    • fag- eller næringsorganisasjoner
    • andre foretak

     

    Prioriterte områder for 2020
    Det er ønskelig med utredninger og forprosjekter som bidrar til

    • økt konkurransekraft
    • trygg mat
    • lønnsomme og bærekraftige verdikjeder i jordbruk og matindustri
    • klimaløsninger i hele verdikjeden for mat og drikke

     

    I tillegg er følgende områder spesielt aktuelle i årets utlysning:

    • Det er behov for kunnskap om klimatilpasning, tiltak som kan bidra til reduserte klimagassutslipp fra jordbruket og økt lagring av karbon i jord og skog.
    • Innovasjon og vekst i grøntsektoren har særlig prioritet for 2020, der økt kunnskap skal bidra til lavere klimagassutslipp, høyere produksjon og en utvidet norsk sesong. Det er ønskelig å få belyst flaskehalser for økt produksjon av frukt og bær.
    • Det ønskes prosjekter som bidrar til god dyrevelferd i norsk jordbruk, samt utredninger som ser på den økonomiske og samfunnsmessige betydningen ved utbrudd av sykdom hos husdyr og nedstengning av næringsmiddelindustri.

     

    Prosjektene skal være tilpasset norske forhold og støtte opp om følgende strategier: Bioøkonomistrategien «Kjente ressurser – uante muligheter» (2016), Nasjonal strategi for økologisk jordbruk (2018-2030) og Nasjonal pollinatorstrategi «Ein strategi for levedyktige bestandar av villbier og andre pollinerande insekt» (2018).

    Midler til utredninger og forprosjekter skal brukes i tråd med landbrukspolitiske føringer i Prop. 120 S (2018-2019), Meld. St. 11 (2016-2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon og Innst. 251 S (2016–2017) .

    Hvordan søke
    Nytt i denne søknadsomgangen er at skjema i PDF-format utgår og er erstattet av en digital løsning. Søker må logge seg inn via Altinn, og må ha fått delegert riktig rettighet i Altinn av egen organisasjon for å kunne fylle ut og sende inn søknad.

    I tillegg må søker fylle ut en prosjektbeskrivelse som lastes opp som vedlegg til den elektroniske søknaden. Bruk malen for prosjektbeskrivelse (bokmål) eller malen for prosjektomtale (nynorsk). Malene for prosjektbeskrivelse er også tilgjengelige i digital løsning.

    Merk, i Altinn kan kun én søknad opprettes per foretak om gangen
    På vegne av samme foretak er det kun én om gangen som kan opprette og sende inn søknad i Altinn. For foretak som ønsker å sende inn flere søknader, kan denne begrensingen skape problemer hvis flere venter med å sende inn søknad til siste dag før fristen går ut.  En søker fra samme foretak vil komme inn i en allerede lagret søknad, hvis den ikke er sendt inn. Vi anbefaler derfor å sende inn søknad umiddelbart etter at den er opprettet i stedet for å benytte seg av funksjonen med å lagre søknaden midlertidig, for å sende den på et senere tidspunkt.

    Vi oppfordrer foretak som skal sende inn flere søknader om å koordinere opprettelse og innsending av søknader. Prosjektbeskrivelse og andre vedlegg som skal følge søknaden, kan arbeides med utenfor Altinn, og lastes opp i den elektroniske søknaden når den skal sendes inn.

    Vær oppmerksom på at alle brev i saken vil gå til foretaket sin Altinn-innboks, med varsel på e-post/tlf. til kontaktperson for prosjektet.

    Krav til søknaden
    For prosjekter hvor problemstillingene involverer aktører både fra havbrukssektoren og landbruket, er det et krav at næringsaktører fra den jordbruksbaserte verdikjeden er betydelig involvert i prosjektet. Prosjektmidlene kan ikke gå til å dekke utgifter i forbindelse med utarbeidelse av forskningsprosjektsøknader. Det er ikke krav om brukerfinansiering eller annen tilleggsfinansiering, men det kan styrke søknaden. Andre krav til søknaden går fram av søknadsskjemaet.

    Søker er ansvarlig for å sende fullstendig søknad med relevante vedlegg innen fastsatt frist.

    Behandling av søknader
    Søknader styrebehandles 24. oktober 2019.

  • Utlysning for 2020: Midler til KSP - dyrevelferd

    Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen lyser ut 28 mill. kroner til kompetanse- og samarbeidsprosjekt for dyrevelferd og beredskap innen dyrehelse. På Forskningsrådets nettsider finner du utlysningen av midler til forskning på dyrehelse.

    Formålet med utlysningen er å bidra til at dagens lave forekomst av alvorlige sykdommer og resistens i norsk husdyrproduksjon videreføres.

    Forskningen skal gi ny kunnskap som sikrer og videreutvikler den nasjonale beredskapen mot kjente og nye helsetrusler, med særlig vekt på konkrete forebyggende tiltak i næring og forvaltning. Dette skal videreutvikle norsk husdyrproduksjons konkurransefortrinn. Forskningen skal også legge til rette for å videreutvikle bruken av helsedata i næring og forvaltning.
    Søknadene styrebehandles medio mars 2020.

    Ny søknadsfrist: 20. november 2019

  • Utlysning for 2020: Midler til Innovasjonsprosjekt i nærings...

    Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN)
    I en fellesutlysning med BIONÆR, har styrene lyst ut inntil 100 mill. kroner til IPN-prosjekt med oppstart i 2020. 40 mill. kroner er øremerket satsing på frukt, grønt og bær.
    Søknadene styrebehandles 11. desember 2019.

    Søknadsfrist: 25. september 2019

    På Forskningsrådets nettsider finner du utlysningen for innovasjonsprosjekt i næringslivet, se Aktuelle temaer: Mat og landbaserte bioressurser. 

    Tematiske føringer:
    I årets jordbruksavtale legges det opp til en styrking av forskningen innenfor grøntnæringen. Økt kunnskap skal bidra til lavere klimagassutslipp, høyere produksjon og en utvidet norsk sesong for både veksthus, tunneler og produksjon på friland. For øvrig gjelder:

    Jordbruk og mat

    • Bærekraftige og effektive produksjonssystemer og verdikjeder i konvensjonelt og økologisk jordbruk. 
    • Styrket plantehelse og dyrevelferd, og sammenhengene mellom folkehelse, dyrehelse og økosystem.
    • Kunnskap som bidrar til utvikling av teknologi som automatiserer ressurskrevende arbeidsoppgaver i matproduksjonen, gir økt produksjon, konkurransekraft og mindre belastning på miljøet. 
    • Kunnskap som bidrar til utvikling innen bioteknologi, sensorteknologi og digitalisering, samt innsamling, analyse og bruk av store datamengder. 
    • Mattrygghet og redusert matsvinn i hele verdikjeden.
    • Kunnskap om forbrukeratferd og kostholdsrelatert helse.

    Miljø og klima
    • Prosesser og tiltak i jordbruket som bidrar til reduserte klimagassutslipp og bedre karbonbalanse. Det ønskes livsløpsanalyser og kunnskap om klimaavtrykk fra ulike verdikjeder, samt hvordan jordbrukspraksis påvirker økosystemet.  
    • Klimatilpasset produksjon og utvikling av tilpasningsstrategier for økt norsk matproduksjon og matsikkerhet i møte med nye klimatiske forhold og utfordringer. 
    • Muligheter og utfordringer ved å utnytte alle fornybare ressurser i jordbruket, og gjerne i samarbeid med skogbruk eller blå sektor.

    Nærings- og samfunnsøkonomi
    • Økonomiske forhold som bidrar til å sikre konkurranse- og bærekraft i næringa. 
    • Økonomiske og samfunnsmessige perspektiver ved norsk jordbruk og matindustri, herunder produksjon av kollektive goder, sysselsetting, samfunnssikkerhet og bosetting i distriktene. 

    Forskningen skal være tilpasset norske forhold.
     
    Politiske føringer 
    Overordnede politiske føringer for Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri går fram av Meld. St. 11 (2016-2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon og innstillingen til meldingen. Forskningsmidlene skal også disponeres i tråd med årlige jordbruksoppgjør. For årets utlysning gjelder de overordnede føringene i jordbruksoppgjøret 2019, jf. punkt 7.2.7 om forskning og utvikling i Prop. 120 S (2018–2019)
     
    "Midler til forskning og utvikling over jordbruksavtalen har som formål å støtte utvikling av ny kunnskap og teknologi til landbruks- og matsektoren. Forskning av høy kvalitet og med relevans for sektorens næringsliv skal bidra til økt matproduksjon, trygg mat og til bærekraft og konkurranseevne i sektoren. Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen skal ved utlysning og tildeling ta hensyn til behovet for kunnskap for reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruket og økt lagring av karbon i jord og skog. Videre skal styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen ved utlysning og tildeling bidra til oppfølging av regjeringens strategi for bioøkonomi."
  • Rapportering og formidling – utredninger og forprosjekt

    Landbruksdirektoratet er tilskuddsforvalter for Styrene når de bevilger midler til utredninger og forprosjekt. Ved bevilgning av midler til større prosjekter som IPN, KPN og Forskerprosjekt administrerer Norges forskningsråd utlysning, søknadsvurdering og prosjektoppfølging.

    Underveis
    Prosjekteier skal raskt melde forsinkelser eller endringer i prosjekt- eller finansieringsplan til Landbruksdirektoratet. Begrunnelse og oppdatert plan må legges fram samtidig. Landbruksdirektoratet skal godkjenne endringen. Dersom prosjekteier avbryter prosjektet eller ikke gjennomfører det etter planen, kan Styrene trekke tilbake eller redusere tilskuddet.

    Krav til sluttrapportering
    Sluttrapporten skal være ferdig og sendt til Styrene ved sekretariatet senest 3 måneder etter fastsatt sluttdato for prosjektet. Gjøres ikke dette regnes prosjektet som avbrutt og tilsagnet faller bort. Rapporten skal inneholde:

    • Beskrivelse av aktiviteter og en vurdering av resultater oppnådd for de mål og problemstillinger som er beskrevet i søknaden.
    • Styrene ønsker en særlig vurdering av hvordan kunnskapen har nådd ut til målgruppene i formidlingsplanen.
    • En økonomisk oversikt som viser budsjett og faktiske utgifter, som uten videre kan sammenlignes med godkjent budsjett og finansieringsplan. Forklar vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap.

    Informasjon og formidling
    Styrene legger stor vekt på god formidling av resultatene. Sluttrapporten skal  inneholde en populærvitenskapelig oppsummering av prosjektet (maks. 1 500 tegn, uten tittel). Sammendraget kan bli publisert på Landbruksdirektoratets hjemmeside sammen med henvisning (lenke) til mer informasjon om prosjektet. Deltagerne i prosjektet har ansvar for å informere alle målgrupper i henhold til formidlingsplanen. Tilsagnet dekker ikke vitenskapelig publisering.

    Finansieringskilden «Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri» skal nevnes i all formidling.

  • Last ned logo til Forskningsmidlene...

    Finansieringskilden «Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri» skal nevnes i all formidling. Logoen til forskningsmidlene kan lastes her.

    forskningmidlene logo_rgb

    Logo som png-fil
    Logo som eps-fil

  • Utbetaling – tilskudd til utredninger og forprosjekt

    Landbruksdirektoratet er tilskuddsforvalter for Styrene når de bevilger midler til utredninger og forprosjekt. Ved bevilgning av midler til større prosjekter som KPN, Innovasjons- og Forskerprosjekt administrerer Norges forskningsråd utlysning, søknadsvurdering og prosjektoppfølging.

    Oppgi tilsagnsnr., organisasjonsnr. og bankkontonr. i utbetalingsanmodningen. Ved delutbetaling, legg ved dokumentasjon på faktiske utgifter i henhold til budsjett. Ved sluttutbetaling, legg ved regnskap. Tilskuddet dekker ikke virksomhetens ordinære drifts- og administrasjonskostnader. MVA skal ikke legges til tilsagnsbeløpet.

    Utbetalingsanmodning sendes til: Landbruksdirektoratet, Postboks 1450 Vika, 0116 Oslo eller postmottak@landbruksdirektoratet.no  Att. Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.


    Delutbetaling
    Landbruksdirektoratet kan utbetale tilskudd inntil to ganger per år, basert på påløpte og betalte utgifter (prosjektregnskap) i tråd med budsjett. Tilskuddet utbetales etterskuddsvis og på anmodning. Det kan gis delutbetaling på inntil 75 prosent av tilskuddet når en tilsvarende andel av prosjektet er gjennomført. Ved behov kan vi be om ytterligere dokumentasjon i form av kopi av fakturaer, utskrift av hovedbok, reskontro og bankutskrifter.

    Sluttutbetaling
    Anmodning om sluttutbetaling sendes Landbruksdirektoratet sammen med sluttrapportering. Hvis kostnadene er mindre enn budsjettert, kan Styrene redusere tilskuddet.