Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Rester fra biogassproduksjon kan være løsningen for husdyrløse økologiske korngårder

Det kan være god økonomi for økologiske korngårder uten tilgang på husdyrgjødsel å bruke biorest fra storsamfunnet som gjødselkilde.

Biogassanlegg-på Tingvoll gård

Biogassanlegg. Foto: Bioforsk

 

Næringsforsyning i økologisk kornproduksjon uten husdyrgjødsel er en utfordring og avlingene er ofte lave og svært ustabile. Det er dessuten et udekket behov for norsk, økologisk korn til fôr og mat.  Samtidig har fokuset på resirkulering av næringsstoffer fra storsamfunnet blitt mer aktualisert de senere årene gjennom den grønne bioøkonomien. Dette har vært viktige motivasjonsfaktorer for forskningsprosjektet «Effektiv kornproduksjon på husdyrløse økobruk gjennom bedre næringsforsyning og plantevern».

I prosjektet, som er finansiert av «Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri», har forskerne undersøkt effekten av ulike avfallsstrømmer fra storsamfunnet som alternative gjødselkilder. «Biorest» er restprodukter etter biogassproduksjon, og forsøkene viser at flytende biorest basert på husholdningsavfall gir best resultat med hensyn til kvalitet og avlingsmengde i økologisk kornproduksjon. Gjødseleffekten av andre mulige gjødselkilder, som fiskeslam og tørket reststoff fra matavfall m.m. var mer variabel, og mindre egnet til korn. Lønnsomheten i å ta i bruk flytende biorest vil være avhengig av prisen - høy pris vil gjøre det uinteressant å benytte slik gjødsel. Det forutsettes også godkjenning av Mattilsynet.

 

Ny, banebrytende kunnskap

Minst mulig miljømessig fotavtrykk har vært et mantra for prosjektet, i regi av Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO). Det har derfor vært essensielt å se næringsforsyning og plantevern i sammenheng, med mål om å sikre fremgang på begge områder. På den måten ville forskerne unngå at tiltak innen ett av områdene kunne ha negative konsekvenser for det andre.

Planteverndelen av prosjektet hadde flere målsettinger:

  • Finne effektive ikke-kjemiske ugrasstrategier, metoder som i stor grad kan tas i bruk umiddelbart av praktikere.
  • Utvikle nytt utstyr og metodikk, hvor rotugress bekjempes med mindre intensiv jordarbeiding
  • Fremskaffe ny biologisk kunnskap hos viktige ugrasarter, med hovedfokus på åkertistel, som basis for effektive tiltak.
  • Kunnskap om sykdomsutvikling i relasjon til gjødseltype og mengde, men også med hensyn til dyrkingspraksis.

Prosjektet har tilført forskningsfeltet ny og banebrytende kunnskap om biologien hos ulike typer ugress. Som følge av dette har en funnet nye effektive metoder for å bekjempe ugress, også under forhold med mye og variert ugress, inkludert rotugress. Prosjektet antas å ha stor nytteverdi både på kort og lang sikt, hvor målsettingen er redusert jordarbeiding uten bruk av kjemiske midler. Resultatene fra prosjektet er formidlet til rådgivere og bønder og vil ha stor nytteverdi innen økologisk produksjon, men resultatene har også i stor grad relevans for det konvensjonelle jordbruket.