Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Seks nye jordbruksutredninger er klare

Styret for Forskningsmidler over jordbruksavtalen presenterte i dag seks rapporter som skal bidra til økt kunnskap foran årets jordbruksoppgjør. Fire av dem har tema miljø og klima.

Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri_480 x 264


Utredningene ble presentert under et seminar i Landbruksdirektoratet i dag. De ble bestilt i fjorårets jordbruksoppgjør, og Styret for Forskningsmidler over jordbruksavtalen fikk i oppdrag å framskaffe utredningene. Midler til dette ble lyst ut i fjor sommer, og nå foreligger det til sammen seks utredninger, to på hvert av følgende tema:

Økonomiske og miljømessige gevinster med presisjonsjordbruk
Eng er den arealmessig største veksten i Norge. Presisjonsgjødsling på eng vil kunne gi store miljøgevinster ifølge utredningen som NIBIO (Norsk Institutt for bioøkonomi) har levert. Her framheves det at mulighetene for presisjonsjordbruk kan bli vesentlig større i nær framtid. Utredningen trekker fram at det økonomiske potensialet ved bruk av presisjonsteknologi er størst innen grønt og hagebruk.
I en spørreundersøkelse som presenteres i utredningen fra NLR (Norsk Landbruksrådgiving) kommer det fram at norske  bønder er interesserte i presisjonslandbruk, men mange vet for lite for å komme i gang. I følge undersøkelsen oppgir en av tre at de bruker presisjonsutstyr. De som har kommet i gang oppgir at de sparer tid og penger på å drive med presisjonsjordbruk, og mest utbredt er presisjonsjordbruk blant dem som driver med potet, grønnsaker og korn.

Muligheter for økt binding av karbon i jord
Rapporten som er levert av NIBIO vurderer ti ulike metoder som kan være aktuelle for at norske bønder kan bidra til å øke karbonbinding i jorda. Ambisjonen er å påvirke jordas klima de neste hundre årene. De ti ulike metodene krever god kompetanse hos bonden, men utredningen peker på at temaene jordbiologi, jordkarbon og dekkvekster er mer eller mindre fraværende i dagens landbruksskoleutdanning. Bruk av dekkvekster i kornåker er trolig den sikreste og letteste måten for å øke karbonlagringen i norsk landbruksjord på kort sikt, mens på lengre sikt er biokull det tiltaket som har størst potensial, ifølge rapporten.

Utredningen fra AgriAnalyse trekker blant annet fram at en rekke studier i Europa tyder på at beitebruk fører til økt karbonlagring i beitemarka, og at omfattende beitebruk kan være et mulig klimatiltak. En annen studie viser at karbon lagres mye dypere i jorda enn tidligere antatt. 45 prosent av arealet i Norge kan brukes til beite, og det er et stort behov for mer kunnskap om i hvilken grad studer fra andre europeiske land kan overføres til de ulike jordtypene og klimasonene i Norge.

Hvordan varierer tilbudet fra ulike husdyrproduksjoner med endringer i priser og tilskudd?
To prosjekter presenteres sammen i utredningen om husdyrproduksjoner fra NIBIO. Her pekes det blant annet på at tilskudd og pris påvirker produksjonene i landbruket i ulik grad. For eksempel vil en prisendring på en krone per kilo bety mer i svineholdet enn i saueholdet. Prosjektene konkluderer at det er krevende å styre den kortsiktige produksjonstilpasningen ved å endre tilskuddene. Analysene som er foretatt i forbindelse med prosjektene tyder på at bonden svarer raskest på prisendringer. Samtidig er det en rekke andre forhold som påvirker produksjonen, slik som for eksempel ny teknologi, drift, risikohåndtering, familiære forhold og politiske signaler.

Kontaktperson

Mer om temaet