Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Skal knekke utdatert kunnskap om klimagassutslipp

En forskergruppe på Ås mener utdatert kunnskap preger mye av debatten om norske husdyr og deres bidrag til klimagassutslipp. Det skaper forvirring både blant bønder, rådgivere og i forvaltningen. Nå har forskerne fått penger for å gå gjennom relevante funn i vitenskapen.

Beitende-kyr-foran-innsjø_sak (Copyright: colourbox)

Forskere på Ås skal blant annet gi råd om hvordan man best beregner klimagassutslipp fra husdyr. Foto: Colourbox.com


Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen har nettopp delt ut 6,5 mill. kroner til utredninger som skal øke kunnskapen om hvordan man redusere klimagassutslipp fra jordbruket. Laila Aass er husdyrforsker på NMBU, og er blant de sju som fikk tilslag. Sammen med to andre forskere skal hun gå grundig gjennom vitenskapelig litteratur innenfor klima og matproduksjon. De skal særlig ta for seg beregningsmodeller som sier noe om alle miljøpåvirkninger gjennom hele livsløpet. Karbonlagring og klimatiltak er andre viktige stikkord. Målet er å komme med en lettfattelig rapport som skal være nyttig for hele landbruket.

Nyttig verktøy
Utdatert kunnskap om klima og utslipp lever dessverre i beste velgående i vår digitale verden. Det bidrar til stor forvirring rundt klimaspørsmål. Vi ønsker å gå gjennom og samle både norsk og internasjonal forskning med tanke på det som er relevant for norsk landbruk, skriver Aass i søknaden.

Gjennom arbeidet som nå starter ved Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap på NMBU håper forskerne at de kan tilby et nyttig verktøy når jobben er gjort. Rapporten vil gi råd om hvordan man best beregner klimagassutslipp fra husdyr, karbonlagring i jord og helhetlige klimatiltak i matproduksjonen. Forskerne ønsker blant annet å kunne gi en mer helhetlig kunnskap slik at man ikke kun fokuserer på utslipp av CO2 pr. dyr eller pr. kilo biff.

Redusere utslipp og øke produksjonen
Med de globale utfordringene vi står overfor kreves det ikke bare at vi skal redusere utslippene. Vi skal samtidig øke produksjonen av mat basert på de mulighetene vi har i vårt eget land, argumenter Laila Aass i søknaden som overbeviste Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen.

Husdyrforskerne på NMBU skal være ferdige med rapporten i 2019.

 

BAKGRUNN:
Hvert år settes det av penger over jordbruksavtalen som er øremerket forskning. Hensikten er å utvikle ny kunnskap om norsk jordbruk og matproduksjon. Sammen med penger som kommer fra forskningsavgiften på landbruksprodukter har det for 2017 blitt delt ut nærmere 38 millioner kroner til 25 ulike forskningsprosjekter. Det er Landbruksdirektoratet, i nært samarbeid med Norges Forskningsråd, som administrerer forskningsmidlene. To styrer bevilger penger til prosjekter. I år ble det i tillegg øremerket 6,5 mill. kroner til utredninger om klimagassutslipp i jordbruket.

 

Foto på forsiden: Reidar Tveiten

Kontaktperson

Mer om temaet