Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Skal løfte sunn og bærekraftig norsk mat til nye høyder

Gjennom fire forskningsprogrammer har Nofima satt seg ambisiøse mål for å bringe norsk matproduksjon et godt skritt videre med henblikk på sunnhet, bærekraft, trygghet og kvalitet.

Matstreif_2014-09-12 (Copyright: Landbruksdirektoratet)

Illustrasjonsfoto: Henrik Levinsen, Landbruksdirektoratet

 

Økt forbrukerkunnskap, bruk av ny teknologi og nye analytiske metoder er stikkord for hvordan Nofimas strategiske programmer for perioden 2017-2020 skal bidra til økt verdiskaping og progresjon i norsk næringsmiddelindustri. Til sammen er forskningsprogrammene bevilget 300 mill. kroner fra fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL).

 

FoodSMaCK

Det tverrfaglige forskningsprogrammet FoodSMaCK har tre strategier for å oppnå lønnsom produksjon av bærekraftig, sunn norsk mat som appellerer til forbrukerne.

• Etablere ny forskningsbasert kunnskap om hvordan sensoriske egenskaper i sunn mat opprettholdes eller forbedres. Finne ut hvilke faktorer som driver en spiseopplevelse, eksempelvis informasjon om forbrukernes sensitivitet, personlige egenskaper og holdninger til mat, med det ultimate mål å få forbrukere til å velge sunnere matalternativer.

• Utvikle nye måleteknikker som kan brukes til automatisk overvåking og styring av produksjonsprosesser. Teknologien skal gjøre det mulig å sortere råstoff til hovedprodukter og biprodukter, samt å sørge for optimal prosessering og verdiøkning.

• Utvikle metoder for analyse av store og komplekse data for å øke verdiskapingen og progresjonen i norsk næringsmiddelindustri.

 

InnoFood

Trusselen fra økt import må møtes med økt innovasjon og bærekraftig verdiskaping gjennom utnytting av norske fortrinn, mener forskerne som er ansvarlige for programmet InnoFood.

De hevder videre at endringer fra produktsentrert til tjenesteorientert økonomi i stor grad vil påvirke matnæringen. Det er derfor om å gjøre å forstå hvordan mer aktiv forbrukermedvirkning kan bidra til mer treffsikker innovasjon.

 

Må forstå nye medier

Informasjon og kommunikasjon på matområdet skjer i større grad enn før på nett og i sosiale medier. Derfor er det økt behov for å se og forstå disse sammenhengene og ta dem i bruk i kartlegging, ideevaluering og - generering. Dette innebærer bl.a. utvikling av nye metoder for bruk av «big data» og «crowd sourced»-informasjon i matnæringen.

Norsk matnæring er i stor grad preget av små bedrifter. Deres evne til økt innovasjon krever mer samarbeid innenfor og utenfor egen sektor med kompetanseleverandører og myndigheter som kan fylle kompetansehull og åpne mulighetsrom, påpeker forskerne. De understreker at forskningen skal bidra til å forstå hvilke egenskaper ved nettverkene som fremmer eller hemmer suksess.

Forskningen skal gjennomføres på praktiske problemstillinger sammen med næringsaktører og andre forskningsinstitutter. Kunnskap skal overføres til næringen gjennom workshops, bransjerettete publikasjoner og vitenskapelig publisering.

 

FoodMicro-Pack

Kontroll med mikroorganismer i mat og matproduksjon er en kontinuerlig utfordring for matindustrien. Samtidig er det økende fokus på å gjenvinne emballasje samt bruk av biobasert plast i matemballasje. Disse problemstillingene vil forskningsprogrammet FoodMicro-Pack se nærmere på, blant annet med henblikk på å redusere matsvinn.

Programmet skal bygge kunnskap som videreformidles og bidrar til forbedret teknologi, kontrollstrategier og emballeringsløsninger for produksjon av trygg mat med stabil kvalitet. Dette vil bidra til økt verdiskaping i matproduserende næringer, ifølge programansvarlige.

 

SunnMat

Det strategiske forskningsprogrammet SunnMat har som målsetting å bidra til økt innovasjon og bærekraftig vekst i norsk matindustri gjennom optimal utnyttelse av råvarer med vekt på helsefortrinn, generell kvalitet og nye anvendelser. Det sentrale spørsmålet forskerne ønsker å finne svar på er: Har norske matråvarer unike innholdsstoffer med helsefortrinn og /eller spesifikke funksjonelle egenskaper?

Resultatet av programmet kan gi økt innovasjon og konkurransekraft i matindustrien gjennom nye og sunne produkter, forbedrete prosesser og økt utnyttelse av restråstoff.

Foto på forsiden: Henrik Levinsen